16 Krav til risikostyring

16.1 Gjeldende rett

Verdipapirfondloven inneholder ingen uttrykkelige bestemmelser om risikostyring.

UCITS-direktivet stiller opp visse krav til risikostyring i UCITS-fond, jf. direktivet artikkel 21 nr. 1 etter endringsdirektiv 2001/108/EF. Bestemmelsen lyder som følger:

«Forvaltnings- eller investeringsselskapet skal anvende en risikostyringsmetode som gjør at det til enhver tid kan overvåke og måle risikoen knyttet til posisjonene og deres bidrag til porteføljens samlede risikoprofil; det skal anvende en metode som muliggjør en nøyaktig og uavhengig vurdering av OTC-derivatenes verdi. Det skal underrette vedkommende myndigheter regelmessig, i samsvar med de retningslinjer som disse fastsetter, om de typer derivater, underliggende risikoer, mengdebegrensninger og metoder som velges for å vurdere risikoene ved transaksjoner med derivater for hvert investeringsforetak det forvalter.»

Dette kravet er fulgt opp i derivatforskriften § 5 annet ledd. Bestemmelsen lyder som følger:

«§ 5. Krav til interne systemer og rutiner

[…]

(2) Forvaltningsselskap skal ha risikostyringssystemer som til enhver tid sikrer overvåking og måling av risikoen ved derivatposisjonene og deres bidrag til risikoen i hele fondets portefølje.»

Kravet kommer bare til anvendelse i forhold til handel med derivater.

16.2 Kredittilsynets høringsnotat

Kredittilsynet foreslår at forvaltningsselskap for spesialfond skal pålegges krav til å ha interne rutiner for risikostyring. Det foreslås imidlertid ikke å fastsette bestemte krav til type risikostyringsmodell, men et krav til at modellen må være dekkende i forhold til det enkelte fondets strategi. Kredittilsynet presiserer på side 95 i høringsnotatet at fondets strategi «blant annet vil omfatte investeringsområde og strategi for å oppnå fondets målsetting». Kredittilsynet skriver i denne sammenheng følgende, jf. høringsnotatet side 63:

««Hedgefond» er en meget sammensatt gruppe med forskjellige typer av risikoer. Noen har markedsstrategier med høy opplåning, der den største risikoen kan være likviditetsskvis. For andre kan den største risikoen være at historiske korrelasjoner mellom forskjellige finansielle instrumenter og markeder bryter sammen. Disse store forskjellene gjør at det etter Kredittilsynets vurdering ikke er hensiktsmessig å ha ens krav til modeller for styring av risiko.

Kredittilsynet er enige i den svenske vurderingen om at VaR-modeller er lite egnet til å fange opp markedssjokk og uforutsette hendelser som kan skape kriser i «hedgefond». Dog mener Kredittilsynet at slike typer av modeller ofte er til stor nytte i den daglige styringen og under normale omstendigheter.

Ekstreme hendelser opptrer hyppigere i «hedgefond» enn i vanlige verdipapirfond. For å fange opp disse må forvaltningsselskapene benytte en type av stresstester. For enkle strategier med få posisjoner kan enkle modeller for å anskueliggjøre worst-case være tilfredsstillende. For kompliserte strategier med mange posisjoner kan det være nødvendig å bruke mer kompliserte modeller.

Stresstester predikerer oftest worst-case for tap uten å ta høyde for likviditetsskvis. For selskaper med høy belåning kan det være nødvendig å ha separate tester som viser mulige resultateffekter av likviditetsskvis. Likviditetsskvis kan oppstå fordi markedet tørker ut og forsterkes av at andre aktører spekulerer mot fondets posisjoner.

Fordi spesialfondene er forskjellige, vil Kredittilsynet konkludere med at det ikke bør stilles spesifikke krav om bestemte modeller for styring av risiko. Hvilke modeller som er adekvate må vurderes ut fra det enkelte spesialfonds strategi.

Når forvaltningsselskapet har valgt modeller for styring av risiko, må rammene for styringsparametrene kvantifiseres. Dette er nødvendig for at depotmottaker løpende skal kunne kontrollere at rammene overholdes. Om depotmottakers utvidede rolle, se punkt 7.10.

Etter Kredittilsynets oppfatning, bør opplysninger om et spesialfonds styring av risiko inntas i vedtektene. Kredittilsynet foreslår at gjeldende vpfl. § 3–3 nr. 4 erstattes av en ny § 3–3 nr. 4 om at et spesialfond skal ha vedtekter som angir strategi, risikorammer og retningslinjer for hvordan risikoen skal styres. Forslaget er med hensikt utformet meget generelt. Det foreslås dessuten en forskriftshjemmel som gir departementet mulighet til å fastsette nærmere krav til spesialfonds risiko og styring av risiko. Forslaget innebærer at Kredittilsynet må gjøre en konkret vurdering ved stadfestelse av vedtektene for hvert enkelt spesialfond.»

Kredittilsynet foreslår også at forvaltningsselskapet skal ha plikt til å rapportere på egnet måte til andelseierne om vesentlige brudd på strategi, risikorammer og styring av risikoen. Det foreslås at en slik regel tas inn som nytt tredje ledd i verdipapirfondloven § 6–3.

16.3 Høringsinstansenes merknader

Finansnæringens Hovedorganisasjon støtter delvis Kredittilsynets forslag, og skriver følgende i sin høringsuttalelse:

«FNH kan slutte seg til [kravet til at vedtektene skal gi opplysning om fondets risikostyring], i det vi forutsetter at det er de overordnede og viktige risikorammene og retningslinjene som skal nedfelles i vedtektene. Forvaltningsselskapet må kunne fastsette supplerende rammer og retningslinjer innenfor de overordnede rammene, bl.a. ut fra taktiske forvaltningsvurderinger, som må kunne endres eller justeres uten å måtte gå veien om vedtektsendringer.

I forslag til bestemmelsens annet punktum foreslås det å gi departementet en forskriftshjemmel til å fastsette nærmere krav til spesialfonds risiko og styring av risiko. FNH kan ikke se at det skal være behov for en slik hjemmel. Kredittilsynet vil ha nødvendig kompetanse i loven til å kunne føre tilstrekkelig kontroll med spesialfonds virksomhet, herunder risiko og styring av risiko. Dersom bestemmelsen likevel opprettholdes bør den omformuleres, da det synes som om departementet skal kunne fastsette krav til hvilken konkret risikoeksponering spesialfond skal ha. Dette kan ikke være hensiktsmessig. Noe annet og mer naturlig vil eventuelt være at departementet kan fastsette nærmere krav til hvilken informasjon forvaltningsselskapet skal gi om fondets risiko og dets styring av risiko.»

Ingen av de øvrige høringsinstansene har merknader til Kredittilsynets forslag på dette punkt.

16.4 Departementets vurdering

Kredittilsynet foreslår at det skal innføres et generelt krav til at forvaltningsselskaper for spesialfond skal ha systemer for risikostyring. Det er etter gjeldende rett krav til slike systemer i den grad et verdipapirfond driver handel med derivater. Ingen av høringsinstansene har hatt innvendinger til denne delen av Kredittilsynets forslag. Finansdepartementet slutter seg på denne bakgrunn til Kredittilsynets forslag på dette punkt, jf. forslaget § 4–9 a første ledd.

Departementet er enig i Kredittilsynets vurdering om at det vil være vanskelig å angi spesifikke krav om bruk av bestemte modeller for styring av risiko, siden dette blant annet vil være avhengig av det enkelte fonds investeringsstrategi. Det vil imidlertid kunne vurderes å gi nærmere regler om dette i forskrift, jf. lovforslaget § 4–9 a annet ledd. I den sammenheng vil det bl.a. kunne vurderes nærmere om, og i såfall hvordan, det bør fastsettes relevante kvantifiserbare risikorammer og risikoparametere som kan benyttes for ulike typer spesialfond. Økt sammenlignbarhet mellom sammenlignbare typer spesialfond vil gjøre det lettere for investorer å sammenligne produktene, noe som igjen vil bidra positivt til konkurransen. Det vises også til nærmere omtale i kapittel 9 om vedtekter, hvor departementet slutter seg til Kredittilsynets forslag om krav til at fondets vedtekter skal gi opplysning om styring av risiko for fondet, jf. forslaget § 3–3 nytt andre ledd. Det vises også til forslaget om rapportering om realisert risiko, jf. lovforslaget § 7–3 a og omtale i kapittel 15. Når det gjelder FNHs anførsel om forskriftsbestemmelsens rekkevidde, vises det til nærmere omtale i kapittel 15.