22 Merknader til de enkelte bestemmelsene

Merknader til endringer i lov 12. juni 1981 nr. 52 om verdipapirfond

Til § 1–1 nytt annet ledd:

Bestemmelsen angir at spesialfond er unntatt fra lovens bestemmelser i § 4–5 tredje, fjerde og femte ledd om adgang til investering av fondets midler i verdipapirfondsandeler mv., § 4–6 om krav til likvid plassering av fondets midler, § 4–8 om krav til risikospredning, § 4–11 om fondets adgang til å oppta lån mv., § 6–1 annet ledd om krav til ukentlig beregning og kunngjøring av andelsverdien samt § 6–7 om andelshavernes rett til innløsning. Disse unntakene er behandlet i kapittel 10 til 17.

Spesialfond foreslås unntatt fra verdipapirfondloven § 4–11, jf. forslaget § 1–1 nytt annet ledd nr. 4. Unntaket omfatter ikke forbudet mot å pådra fondet kausjons- eller garantiforpliktelser i § 4–11 første ledd. Det vises til nærmere omtale i punkt 13.4.

Til § 1–1 nytt tredje ledd:

Spesialfond foreslås unntatt fra verdipapirfondloven § 4–5 tredje ledd som begrenser adgangen for verdipapirfond til å plassere fondets midler i verdipapirfondsandeler (fond i fond), jf. forslaget § 1–1 nytt annet ledd nr. 1. Den foreslåtte bestemmelsen presiserer at spesialfond likevel bare kan plassere fondets midler i fond hvor fondet og forvaltningen av det er underlagt betryggende tilsyn i hjemstaten, og det er etablert tilfredsstillende tilsynssamarbeid mellom Kredittilsynet og tilsynsmyndighetene i forvaltningsselskapets hjemstat. Dette innebærer at kravet til tilsynssamarbeide ikke omfatter selve fondets hjemstat (dersom fondet er etablert i en annen stat enn forvaltningsselskapet).

Til § 1–2 første ledd nr. 1 nytt annet og tredje punktum:

Det følger av gjeldende rett at andelseiere i et verdipapirfond bare hefter for sitt innskudd. Dette vil også gjelde spesialfond, som er en særskilt gruppe verdipapirfond. Etter departementets syn er det hensiktsmessig å presisere dette begrensede ansvaret i loven, bl.a. i lys av at spesialfond etter lovforslaget vil få adgang til å påta seg låneforpliktelser og inngå derivatavtaler ut over det som følger av gjeldende regelverk. Etter omstendighetene vil denne fleksibiliteten for spesialfond i prinsippet kunne medføre at fondet pådrar seg forpliktelser som overstiger dets aktiva, noe som vil aktualisere den praktiske betydningen av andelseiernes begrensede ansvar.

Bestemmelsen er utformet etter mønster av allmennaksjeloven § 1–2 første og annet ledd. Det er imidlertid ikke inntatt en kvalifisering som i allmennaksjeloven § 1–2 annet ledd, hvoretter plikten til å gjøre ytterligere innskudd ikke kan skje «i større utstrekning enn det som følger av grunnlaget for aksjetegningen». I motsetning til hva som gjelder for allmennaksjeselskaper, er det etter departementets syn lite praktisk – og under enhver omstendighet lite ønskelig – å legge til rette for at andelseiere ved tegningen av andeler skal påta seg en forpliktelse til å tegne ytterligere andeler på et senere tidspunkt. Det foreslås å presisere at forbudet omfatter forpliktelser til å gjøre «ytterligere» innskudd ut over den initiale tegningen. Etter departementets syn vil ikke bestemmelsen være til hinder for at det inngås månedlige spareavtaler eller lignende, så lenge andelseiere har en løpende rett til å si opp avtalen. I så fall foreligger ingen «forpliktelse» til nytegning.

Det understrekes at bestemmelsen avskjærer at en andelseier pådras forpliktelser overfor fondets kreditorer i kraft av sin stilling som andelseier. Bestemmelsen utelukker ikke at en andelseier pådrar seg forpliktelser overfor fondets kreditorer på annet grunnlag, eksempelvis på særskilt avtalerettslig grunnlag. I slike tilfeller må det imidlertid kreves at den pådratte forpliktelse inngås uavhengig av ervervet av andelen, og at forpliktelsen kommersielt sett «står på egne ben» i forhold til ervervet av andelen. Dersom det foreligger en faktisk eller juridisk kobling mellom ervervet av andelen og en eventuell garantiforpliktelse, vil det etter departementets syn innebære et brudd på den lovbestemte ansvarsbegrensningen.

Bestemmelsen er også omtalt i punkt 7.4.

Til § 1–2 første ledd nytt nr. 2:

Bestemmelsen definerer begrepet spesialfond. Definisjonen gir uttrykk for at det er tale om verdipapirfond, jf. § 1–2 første ledd nr. 1, som i stadfestede vedtekter er betegnet som spesialfond. Det framgår av § 3–4 første ledd annet punktum at vedtektene skal stadfestes av Kredittilsynet.

Bestemmelsen er nærmere omtalt i punkt 7.4.

Til § 2–8 a sjette ledd:

Bestemmelsen regulerer Kredittilsynets plikt til å gi melding til tilsynsmyndigheten i annen EØS-stat melding dersom et norsk forvaltningsselskap ønsker å utøve virksomhet i denne andre EØS-staten. Dersom Kredittilsynet ikke finner å kunne gi slik melding fordi det har grunn til å betvile at forvaltningsselskapets administrative organisering eller økonomiske stilling er god nok, skal slik melding ikke oversendes. Fristen for tilsynsmyndigheten til å gi en begrunnelse for avslaget til det aktuelle forvaltningsselskapet endres fra tre til to måneder.

Endringen vil oppfylle bestemmelsen i direktiv 85/611/EØF artikkel 6a punkt 3, slik det lyder etter endringsdirektiv 2001/107/EF artikkel 1 nr. 3.

Til § 2–9 annet ledd nr. 4:

Bestemmelsen angir ett av flere alternative vilkår for tilbakekall av tillatelse for et forvaltningsselskap for verdipapirfond. Det foreslås å unnta spesialfond fra flere av lovens bestemmelser. Når det gjelder spesialfond vil derfor fondets vedtekter på flere viktige områder erstatte verdipapirfondlovens alminnelige regulering av risiko. Etter departementets vurdering er det derfor behov for å presisere Kredittilsynets kompetanse til å kunne kalle tilbake et forvaltningsselskaps tillatelse ved alvorlige eller systematiske overtredelser av vedtektsfestede rammer.

Bestemmelsen er behandlet i punkt 9.4.

Til § 2–10 annet ledd:

Forslaget går ut på en teknisk justering av bestemmelsens ordlyd som følge av ikrafttredelsen av ny verdipapirhandellov. Det vises til nærmere omtale i kapittel 20.

Til § 3–2:

Bestemmelsen foreslås endret slik at også benevnelsen spesialfond omfattes. Reglene for verdipapirfond og spesialfond gir ulikt beskyttelsesnivå for investoren. På denne bakgrunn er det viktig at spesialfond alltid fremstår som og omtales på en måte som ikke gir grunn til å forveksle det med verdipapirfond.

Bestemmelsen er behandlet i punkt 8.4.

Til § 3–3 nytt annet og tredje ledd:

Bestemmelsen stiller krav om at spesialfonds vedtekter, i tillegg til de krav til vedtektens innhold som følger av loven for øvrig, angir fondets investeringsområde, strategi, risikorammer og retningslinjer for kontroll og styring av risikoen.

Kredittilsynet skal, ved vurderingen av om vedtektene skal stadfestes, foreta en vurdering av om forelagte vedtekter er hensiktsmessig i forhold til kravene kontroll med og styring av risiko. I medhold av bestemmelsens annet ledd kan departementet fastsette nærmere krav hvorledes vedtektene skal utformes for å tilfredsstille disse kravene.

Bestemmelsen er nærmere omtalt i punkt 9.4.

Til § 3–4 annet ledd nytt femte punktum:

Endringen innebærer en presisering av at fondet skal være åpent for innløsning ved vedtektsendringer, uansett om det foreligger vedtektsfestede begrensninger av innløsningsadgangen eller ikke. Formålet med denne regelen er å sikre andelseiernes mulighet til å tre ut av fondet dersom de ikke ser seg tjent med vedtektsendringene som er foreslått. Endringen er generell, og vil således også omfatte verdipapirfond med lukket utgang, jf. §§ 6–9 siste ledd og 7–3 annet ledd annet punktum.

Bestemmelsen er omtalt i punkt 9.4.

Til § 4–6 første ledd nr. 1:

Endringene består i endrede henvisninger som følge av gjennomføringen av verdipapirmarkedsdirektivet og ny lov om regulerte markeder.

Det vises til nærmere omtale i punkt 20.

Til ny § 4–9 a:

Bestemmelsen stiller krav om at forvaltningsselskap for spesialfond skal ha et system for risikostyring. Systemet skal gjøre det mulig å til enhver tid kunne kontrollere og bedømme risikoen knyttet til fondets posisjoner og hvordan disse posisjonene påvirker fondets risikoprofil. Det er således både de individuelle posisjonene og den totale risikoen som fortløpende skal kunne kontrolleres og vurderes.

Bestemmelsen er nærmere omtalt i punkt 16.4.

Til § 5–3 første ledd annet punktum og nytt tredje ledd:

I forslaget til § 5–3 nytt første ledd annet punktum foreslås det presisert at instrukser ikke må være i strid med bestemmelser gitt i medhold av lov.

Bestemmelsens nye tredje ledd stiller krav om at depotmottakeren skal kontrollere at fondets andelsverdier blir beregnet i samsvar med lov, bestemmelser i medhold av lov, verdipapirfondets vedtekter og forsvarlig praksis for fastsettelse av markedsverdi.

Bestemmelsene er nærmere omtalt i punkt 14.4.

Til ny § 5–4:

Bestemmelsen angir enkelte særlige plikter for depotmottakere for spesialfond. I bestemmelsens førsteledd pålegges depotmottakeren å kontrollere forvaltningsselskapets beregning av forvaltningsgodtgjørelse. Bestemmelsens annetledd gir departementet adgang til å fastsette nærmere regler om depotmottakers oppgaver.

Bestemmelsen er nærmere omtalt i punkt 14.4.

Til § 6–1 nytt tredje ledd:

Bestemmelsens første punktum og forslaget til § 1–1 nytt annet ledd nr. 5 innebærer at spesialfond underlegges noe mindre strenge krav til periodisk beregning og kunngjøring av andelsverdien enn andre verdipapirfond. I lys av at spesialfond gis adgang til å investere i mindre likvide aktiva, kan det vise seg å bli behov for å gi nærmere regler om beregning av andelsverdien i forskrift. Slik forskriftshjemmel er foreslått i bestemmelsens siste punktum.

Bestemmelsen er nærmere omtalt i punkt 15.4.

Til § 6–8:

Det foreslås en ren teknisk justering av bestemmelsen som følge av ny verdipapirhandellov. Bestemmelsen angir hvilke foretak som kan forestå salg av nyutstedte andeler i verdipapirfond. Det vises bl.a. til foretak med tillatelse til å yte tjenester som nevnt i verdipapirhandelloven § 2–1 første ledd nr. 1. Riktig henvisning skal være til verdipapirhandelloven § 2–1 første ledd nr. 2.

Bestemmelsen er nærmere omtalt i punkt 20.

Til ny § 6–9 a:

Bestemmelsen gir spesialfond adgang til å begrense andelseiernes rett til å løse inn sine andeler.

Bestemmelsen er nærmere omtalt i punkt 10.4.

Til § 6–12 nytt annet punktum

Bestemmelsen presiserer at det ved markedsføring av må formidles klart overfor kunden at produktet er et spesialfond.

Bestemmelsen er nærmere omtalt i punkt 18.4.

Til ny § 6–12 a:

Bestemmelsen innebærer begrensninger på markedsføring og salg av andeler i spesialfond. Dersom kjøperen ikke er en profesjonell investor som definert i verdipapirforskriften, kan salg bare skje etter forutgående råd fra en investeringsrådgiver med tillatelse etter verdipapirhandelloven, eller et forvaltningsselskap for verdipapirfond som har gitt melding til Kredittilsynet om at det utfører tilleggstjenesten investeringsrådgivning. Bestemmelsen bygger på en forutsetning om at rådgiver oppfyller de materielle krav til rådgivningsvirksomhet som følger av verdipapirhandelloven med tilhørende forskrift. Tilsvarende gjelder i hovedsak for forvaltningsselskaper for verdipapirfond, jf. verdipapirforskriften § 1–2, jf. verdipapirfondloven § 2–1 annet ledd.

Investeringsrådet kan enten gis av en uavhengig rådgiver, fra en rådgiver som distribuerer det aktuelle fondet eller fra forvaltningsselskapet selv. I tillegg åpner verdipapirhandelloven § 10–16 for bruk av tilknyttede agenter. Dersom forvaltningsselskapet selv skal drive rådgivning, må selskapet i tillegg ha konsesjon til å drive aktiv forvaltning, jf. verdipapirfondloven § 2–1 fjerde ledd. Når investeringsrådet er ytt, kan de foretak som nevnes i verdipapirfondloven § 6–8 forestå selve salget av fondsandelen. Det er altså ikke nødvendigvis slik at den som gir rådet skal være samme foretak som selger fondsandelen.

Bestemmelsen gjelder bare direkte «salg til investor», og omfatter ikke mer indirekte former for salg. For eksempel omfatter den ikke kjøp som foretas på vegne av investor som ledd i en avtale om aktiv forvaltning. Slike tilfeller er imidlertid regulert av verdipapirhandellovens alminnelige bestemmelser.

I annet ledd presiseres at plikten til å yte investeringsråd ikke gjelder profesjonelle investorer. Når det gjelder den nærmere avgrensning av hvem som skal regnes som «profesjonelle investorer» i denne sammenheng, foreslås at verdipapirforskriftens definisjoner legges til grunn. Dette innebærer for det første at investorer som oppfyller kriteriene i verdipapirforskriften § 10–2 vil anses å være profesjonelle. I tillegg legges til grunn at investorer som oppfyller de nødvendige kriterier i verdipapirforskriften 10–4 skal anses som profesjonelle i forhold til denne bestemmelsen.

I tredje ledd foreslås en forskriftshjemmel. Det vil bl.a. kunne være aktuelt med nærmere regler om hvor spesifikt det aktuelle investeringsrådet må være eller regler om hvor oppdatert investeringsrådet må være for å oppfylle lovens krav.

Bestemmelsen er nærmere omtalt i punkt 6.3.

Til § 7–3 nytt fjerde ledd:

Bestemmelsen er utformet etter mønster av verdipapirfondloven § 7–3 annet ledd, og fanger opp det forhold at spesialfond ikke behøver samtykke fra tilsynsmyndigheten i medhold av § 6–7 annet punktum og § 6–9 siste ledd for å fastsette begrensninger i fondets vedtekter med hensyn til tegning og/eller innløsning.

Behovet for og kravet til å synliggjøre slike begrensninger i fondets vedtekter og prospekt, er det samme som for alminnelige verdipapirfond, jf. bestemmelsens første til tredje punktum. Det fremgår av bestemmelsens fjerde punktum at § 7–3 tredje ledd gjelder tilsvarende for spesialfond. Slike spesialfond skal derfor betegnes som spesialfond med begrenset krets av innskytere i fondets vedtekter og prospekt.

Bestemmelsen er nærmere omtalt i punkt 10.4.

Til ny § 7–3a:

Bestemmelsen pålegger forvaltningsselskapet å utarbeide en rapport som beskriver forholdet mellom fondets vedtektsfestede risikorammer og den faktiske risikoen fondet har løpt i rapporteringsperioden. Rapporten må utformes på tilsvarende måte som de vedtektsfestede risikorammene. Bestemmelsen er nærmere omtalt i punkt 15.4.

Til § 8–2 nytt femte ledd:

Forslaget står i sammenheng med forslaget om særlige krav til spesialfonds vedtekter, se forslaget til § 3–3 nytt andre ledd. Bestemmelsen pålegger forvaltningsselskapet straks å melde fra om brudd på bestemmelser i vedtektene til spesialfond det forvalter, og en plikt til innen rimelig tid å gi en skriftlig redegjørelse for forholdet til Kredittilsynet. Det vil her særlig måtte vurderes om saksbehandlingstiden er rimelig sett hen til bl.a. forholdets alvorsgrad og kompleksitet. Dersom det går noe tid, og forholdene gir grunn til det, kan Kredittilsynet også kreve opplysninger og dokumentasjon. Bestemmelsen er nærmere omtalt i punkt 19.4.

Merknader til endringer i lov 29. juni 2007 om verdipapirhandel

Til § 9–15 syvende ledd:

I henhold til bestemmelsens syvende ledd kan Kredittilsynet i forskrift eller ved enkeltvedtak frita verdipapirforetak med tillatelse til å yte investeringstjenester som nevnt i lovens § 2–1 første ledd nr. 3 og 5 fra krav til ansvarlig kapital for operasjonell risiko. Slik bestemmelsen lyder nå, er den ikke oppdatert i samsvar med nye definisjoner av investeringstjenester og omnummereringen som er gjort i forhold til tidligere lov i ny vphl. § 2–1. Det har ikke vært tilsiktet å gi Kredittilsynet hjemmel til å unnta foretak som driver tjenester som nevnt i vphl. § 2–1 første ledd nr. 3 (omsetning av finansielle instrumenter for egen regning) fra kapitalkrav for operasjonell risiko. I stedet skulle unntaket i § 9–15 syvende ledd gjelde foretak som yter tjenesten «aktiv forvaltning av investorers portefølje av finansielle instrumenter på individuell basis og etter investors fullmakt», jf. ny vphl. § 2–1 første ledd nr. 4. For å rette opp i den utilsiktede feilen, foreslås å endre vphl. § 9–15 syvende ledd, slik at det vises til lovens § 2–1 første ledd nr. 4 og 5 i stedet for § 2–1 første ledd nr. 3 og 5.

Til § 9 – 21 annet ledd nr. 2:

Bestemmelsen i verdipapirhandelloven § 9 – 21 gir regler om konsolidering av engasjementer dersom ulike foretak inngår nærmere forhold til hverandre. Ved en inkurie ble ikke Kredittilasynets adgang til å gjøre unntak fra kravet til konsolidering ved felles ledelse som et annet finansieringsforetak videreført i ny verdipapirhandellov. Det foreslås derfor å ta inn en bestemmelse om at Kredittilsynet i forskrift eller ved enkeltvedtak kan gjøre unntak fra kravet om konsolidering på dette punkt.

Til § 15–7 første ledd:

Bestemmelsen gir Kredittilsynet kompetanse til å gi verdipapirforetak pålegg om retting dersom disse opptrer i strid med lov eller forskrifter. I siste punktum er det inntatt en bestemmelse om pålegg dersom foretakets ledelse ikke oppfyller de lovbestemte krav til kvalifikasjoner og erfaring. I gjeldende lov forutsettes bl.a. at lovreglene om slike kvalifikasjoner og erfaring fremgår av lovens § 9–10. Den korrekte henvisning er imidlertid lovens § 9–9. Det foreslås å endre bestemmelsen i tråd med dette.