10 Personvern

10.1 Innledning

Norge er et av få land i verden som har en lovgivning, (personregisterloven) som etablerer et personvern ikke bare for fysiske personer, men også for juridiske personer, se personregisterloven § 1 2. ledd.

Opprettelsen av Oppgaveregisteret vil derfor medføre at problemstillinger som berører personvernet, blir aktualisert. I den forbindelse vil departementet bemerke at næringslivsorganisasjonene i sine høringsuttalelser bl a har bemerket at næringslivet ikke oppfatter informasjonsutveksling mellom de ulike offentlige organer som problematisk, og at fordelene er langt større enn ulempene, i dette tilfellet forholdet til personvernet.

Nedenfor vil det bli redegjort for hvilke begrensninger Datatilsynets konsesjoner setter for overføring av opplysninger mellom ulike offentlige organer. En viktig side av personvernet er den enkeltes mulighet til å finne ut hvilke offentlige organer som har hvilke opplysninger om en. Et mulig tiltak for å ivareta personvernhensynet på dette punktet, er at Oppgaveregisteret holder oversikt over hvilke offentlige organer som har samordnet opplysninger, se under punkt 10.5. Videre vil det bli vurdert om det skal sendes melding til den enkelte næringsdrivende ved samordning av opplysninger som gjelder vedkommende. Dette vil bli behandlet nedenfor under punktet om gjenpartsplikt.

De fleste registrene som kommer i befatning med Oppgaveregisteret er konsesjonspliktige. De aller fleste av etatene har en kombinasjon av lovbaserte og konsesjonspliktige registre. Lovbaserte registre vil ha egne paragrafer som regulerer opplysningsplikten og rett til innsyn i eller utveksling av informasjon. I konsesjonspliktige registre er dette som regel regulert i selve konsesjonen.

10.2 Datatilsynets konsesjoner

Nærings- og handelsdepartementet har gått igjennom typiske konsesjoner fra Datatilsynet og vil nedenfor peke på de punktene i konsesjonen som blir berørt av en samordning av opplysninger mellom ulike offentlige organer.

Utlevering av informasjon fra de ulike registrene er regulert i konsesjonene som de offentlige etatene har fått av Datatilsynet. Uten den registrertes samtykke er det vanlig at opplysninger bare kan utleveres når en slik utlevering har hjemmel i lov, og/eller taushetsplikt ikke er til hinder for utleveringen, og mottaker kan kreve opplysningene utlevert. Ordlyden i de ulike konsesjonene varierer, men de er basert på en «mal» ikke ulik det som er nevnt over. Forutsatt at det blir gjort unntak i bestemmelsene om taushetsplikt når det gjelder utveksling av informasjon via Oppgaveregisteret, gjenstår bare problemet med hjemmel for å få opplysningene utlevert.

Det er knyttet noe usikkerhet til hva som kreves av en slik hjemmel. Man er klart på den sikre siden der mottaker får hjemmel til å kreve inn opplysningene direkte fra et annet register. Da vil vilkåret om utleveringshjemmel være oppfylt. Problemet er her at man da enten må endre alle innhenterhjemlene, eller få en lovendring når man ser at en samordning/utveksling ville vært praktisk. Begge disse situasjoner må sies å være upraktiske. Det hele ville ta altfor lang tid, og det ville dessuten være usikkert hva løsningen ville bli i det enkelte tilfellet.

Løsningen departementet går inn for er en kombinasjon av at det foreligger en oppgaveplikt (for næringslivet), altså hjemmel i lov for å innhente en viss type opplysninger, og et generelt påbud i Oppgaveregisterloven som sier at samordning skal skje der dette er praktisk mulig. Denne kombinasjonen av hjemmel til å innhente opplysninger direkte hos næringslivet og den generelle hjemmel i Oppgaveregisterloven fyller Datatilsynets krav til at «mottakeren med hjemmel i lov eller forskrift gitt med hjemmel i lov, kan kreve opplysningene utlevert».

Adgangen til å utlevere opplysninger kan være regulert annerledes enn som nevnt ovenfor. Enkelte konsesjoner kan innskrenke mulighetene for informasjonsutveksling ytterligere. Man må da se på årsakene til dette og foreta en konkret vurdering opp mot Oppgaveregisterets intensjoner ved en eventuell revisjon/endring av konsesjonen.

Departementets forslag til løsning for å tilfredsstille de her nevnte vilkårene i Datatilsynets konsesjoner, er akseptert av Datatilsynet.

Datatilsynets konsesjoner inneholder dessuten to bestemmelser som kan ha betydning for utveksling av opplysninger via Oppgaveregisteret. Det dreier seg for det første om en bestemmelse om at de registrerte skal varsles når opplysninger utleveres i henhold til lovhjemmel. Departementet vil bemerke at det foreslåtte varslingsforslaget vil tilfredstille dette konsesjonskravet. Dernest inneholder konsesjonen en bestemmelse om at hele registre ikke kan utleveres uten Datatilsynets forutgående godkjenning. Departementet vil bemerke at det i forbindelse med Oppgaveregisteret ikke vil være aktuelt å utlevere hele registre. Bestemmelsen vil derfor ikke være til hinder for gjennomføring av og samordning via Oppgaveregisteret.

10.3 Utvidelse av utleveringsplikten - forholdet til personregisterloven

En mulig innvending mot en utvidelse av opplysningsplikten eller utleveringsadgangen fra et register til et annet (som skissert over) i forhold til dagens ordning, er at det kan undergrave personregisterloven og hensynene bak denne. De fire hovedhensynene bak personregisterloven er diskresjon, fullstendighet, innsyn og vern om privatlivets fred.

I høringsnotatet ble de nevnte hensyn behandlet unntatt det siste. Begrunnelsen for dette var følgende: «da det kun er snakk om næringsopplysninger i dette tilfellet, forutsettes det sistnevnte hensyn ikke å ha noen betydning her. Det tas derfor ikke opp nedenfor». Det har blitt påpekt i høringsuttalelsene at dette hensynet ikke kan avvises med henvisning til at det bare skal utveksles næringsopplysninger. Det påpekes at for personlig næringsdrivende vil det f eks i selvangivelsen fremgå all formue og inntekt sammen med relevante personopplysninger. Departementet vil bemerke at opplysninger om en personlig næringsdrivende, fortsatt vil være næringsopplysninger så sant de har sammenheng med dennes næringsvirksomhet. Dette vil være tilfelle for både personlig næringsdrivende og andre. Et eksempel på dette kan være samordning av inntekt. Det er ingen grunn til å ha forskjellige regler for samordning av begrepet inntekt alt ettersom den ene inntekten er opptjent av en personlig næringsdrivende, mens den andre er opptjent av et selskap. Til det nevnte eksempel fra høringsinstansen om selvangivelsens oversikt over inntekt og personopplysninger på samme sted, vil departementet bemerke at det vil være næringsopplysninger som skal kunne samordnes. Det legges til at det offentlige organ som ønsker opplysningene utlevert, selv må ha hjemmel til å innhente samme opplysning. Etter dette finner ikke departementet grunn til å foreta en nærmere vurdering av hensynet til vern om privatlivets fred.

Hensynet til diskresjon fører til begrensninger i hva registereier kan registrere, krav til fysisk datasikkerhet (for å hindre urettmessig innsyn), og bestemmelser om hva som kan utleveres fra registeret til et annet organ som ønsker å bruke opplysningene i sin egen forvaltning.

Når det gjelder hva registereier kan registrere, reguleres dette som regel mer eller mindre spesifikt av Datatilsynets konsesjoner. Hvor presise konsesjonene er i så måte, varierer veldig. Felles er at det man får tillatelse til å registrere, ligger innenfor formålet med innhentingen av informasjonen. Når de ulike skjemaene besvares, svarer respondentene ut fra den forutsetning at opplysningene innhentes for det aktuelle formål. Der det åpnes for en adgang til å utlevere informasjon fra registeret, kan dette innebære et problem. (Som nevnt over, vil adgangen til dette også være regulert i konsesjonen.) Der Datatilsynet har gitt adgang til utlevering, må det anses å ligge innenfor de formål som svarerne (de næringsdrivende) må regne med. Mer betenkelig kan det være å åpne for en mer generell adgang til utveksling av informasjon, slik som gjennom Oppgaveregisteret. Formålet med innhentingen til mottakerregisteret kan være et helt annet enn formålet til registeret som avgir informasjon.

Departementet vil som tidligere nevnt legge vekt på at en viktig og nødvendig forutsetning for samordning, er at det er snakk om «samme opplysning». Dette må vurderes ut i fra opplysningens objektive karakter. Dersom man etter en slik vurdering ikke kan bestemme om det er samme opplysning, vil det være naturlig å se hen til om den ene etats formål med innhentingen av en gitt opplysning skiller seg vesentlig fra den annen etats formål. Dersom det er tilfelle, vil det være en presumsjon for at det faktisk ikke er «samme opplysning» som innhentes. Samordning skal da ikke skje, se for øvrig punkt 5.3.1.

Der samordning skjer, vil en annen kontrollmekanisme være at også mottakerregisteret som regel vil være konsesjonspliktig, og følgelig ha begrenset adgang til å registrere opplysninger. Siden man har kommet til at utveksling kan skje via Oppgaveregisteret, må de overførte opplysningene forutsettes å ligge innenfor det mottakeren kan registrere. Det er også en forutsetning at mottaker kunne krevet opplysningene direkte fra de næringsdrivende.

Etter departementets oppfatning vil hensynet til diskresjon bli tilfredsstillende ivaretatt med de her nevnte forutsetninger liggende inne.

Hensynene til innsyn og fullstendighet henger nøye sammen. Innsynsretten er viktig for at man skal kunne vite at vedtak o l er truffet på et korrekt grunnlag. Hensynet til fullstendighet går ut på at man får adgang til å rette og slette uriktig og foreldet informasjon som er registrert om en selv. Her kan det oppstå problemer i forhold til Oppgaveregisteret. Hvis det åpnes adgang for å utveksle informasjon mellom offentlige etater, vil innsynsretten fort bli gjort illusorisk hvis den registrerte ikke får beskjed om utvekslingen. Det kan da bli vanskelig å ha oversikt over hvor informasjonen befinner seg, og dermed tilsvarende vanskelig å korrigere eller slette uriktige opplysninger.

Hvordan de her nevnte hensyn er tenkt ivaretatt, vil bli behandlet under hhv punkt 10.5 om gjenpartsplikt og punkt 10.6 om plikt til å rette feil.

10.4 Samordning av tredjemannsopplysninger

Finansdepartementetuttaler at det bør vurderes om Oppgaveregisteret - av hensyn til personvernet - også bør avgrenses mot samordning av opplysninger mottatt fra den oppgavepliktige om tredjepersoner. Dette kan f eks være opplysninger om kunder som innrapporteres av den oppgavepliktige næringsdrivende til det offentlige. Av Finansdepartementets underliggende etater er det særlig Kredittilsynet som har kommentert dette temaet.

Nærings- og handelsdepartementet har i forhold til Kredittilsynet ikke foreslått endringer i kredittilsynslovens spesielle taushetspliktbestemmelse som kun omhandler tredjemannsopplysninger. Det er imidlertid noe usikkert hvilken betydning et slikt unntak vil ha, og det foreslås derfor en evaluering av dette når man har vunnet erfaringer på området.

Erfaring vil også avgjøre om og hvilket omfang samordning av tredjemannsopplysninger vil få. Om samordning skal skje i disse tilfellene, bør avgjøres utifra en konkret vurdering av om opplysningene er egnet for samordning. Dersom f eks kvaliteten på opplysningene avgitt om tredjemann ikke er god nok, vil samordning ikke finne sted.

Ingen andre etater enn Kredittilsynet har i høringsomgangen gitt uttrykk for at samordning av tredjemannsopplysninger vil være problematisk innenfor deres områder. Departementet ønsker likevel bl a av personvernhensyn å innta i loven en hjemmel som åpner for å regulere om og hvordan samordning av tredjemannsopplysninger skal skje.

10.5 Gjenpartsplikt

Flere av høringsinstansene har tatt til orde for at det bør være en form for varsling ved samordning av opplysninger.

Statskonsult viser til at en av ulempene med samordning er at den som må avgi en opplysning kan miste oversikten over hvilke organer som har oversikt over hva. Dessuten kan en slik modell gjøre at en mister den kvalitetskontroll med opplysningen som en får ved at opplysningen må hentes fra den opplysningen angår, hver gang den skal brukes. Det vises til at Oppgaveregisteret har en del tekniske funksjoner som næringslivet kan benytte for å få informasjon om bruken av opplysningene om dem som de avgir til et offentlig organ. Dette krever imidlertid at de selv kontakter Oppgaveregisteret. Høringsnotatet nevner at telefonnummeret til Brønnøysund skal oppgis ved første gangs innsamling av en opplysning, slik at næringslivet på eget initiativ kan skaffe seg kjennskap til hvor opplysningene havner og hvordan de brukes. Statskonsult er i tvil om dette er en god nok varsling når det nå innføres en oppfordring til forvaltningsorganer om i størst mulig grad å gjenbruke opplysninger som andre organer har mottatt fra næringslivet.

Finansdepartementetviser til at Nærings- og handelsdepartementet foreslår at hensynet til den oppgavepliktige skal ha kontroll og oversikt over hvor innrapportert informasjon blir brukt i det offentlige, kan ivaretas ved at det opplyses om telefonnummeret til Oppgaveregisteret på skjemaet den oppgavepliktige bruker. Etter Finansdepartementets mening kan foreliggende forslag medføre en ikke ubetydelig fare for at den oppgavepliktige får et svært passivt forhold til hvor informasjonen som innrapporteres til det offentlige blir brukt, og at en slik passivitet på sikt kan medføre at kvaliteten på opplysningene forringes. Det bør derfor utredes om det ikke bør stilles krav om at den oppgavepliktige mottar en form for underretning om hvem/hvilke etater som mottar informasjonen. Dette kan f eks gjøres ved at det inntas opplysninger om hvem som mottar opplysningene på selve skjemaet, og/eller at det gis underretning når det skjer en samordning/gjenbruk mellom etater.

Toll- og avgiftsdirektoratet fremholder at det for næringslivet er viktig med tillit til tollvesenet. Direktoratet vil her bemerke at Tollvesenets journal er unntatt offentlighet, jf forskrift av 1986-02-14 nr 351. For å bevare tillit mener direktoratet at næringslivet må tilbys en bedre mulighet til innsyn i hvilke myndighetsorganer som har hvilke opplysninger, enn at foretaket skal henvende seg telefonisk til Oppgaveregisteret. En kan tenke seg flere alternative tiltak. Et nærliggende er melding fra Oppgaveregisteret til foretaket om hvilke opplysninger som er sendt hvor. EUs direktiv for behandling av personopplysninger, som riktignok ikke omfatter juridiske personer, har i art 10 og 11 regler om varsling. Disse kan være et grunnlag for utarbeidelse av varslingsregler. En kan også tenke seg on-line adgang til basen i Brønnøysund, der foretakene kan søke på sitt område (foretaksnummer/organisasjonsnummer) for å se hvilke opplysninger som blir sendt hvor.

Datatilsynet viser til at sentralt ved utveksling av informasjon mellom ulike innsamlere står det faktum at opplysninger innsamlet for et formål vil bli benyttet til et annet formål uten at avgiver er informert eller har samtykket til den nye bruken. Informasjon og opplysthet står svært sentralt i personvernsammenheng. Datatilsynet antar at også juridiske personer vil ha interesse i opplysthet. For Datatilsynet er det i denne sammenheng derfor et sentralt poeng at de foretak/enheter det utveksles opplysninger om, må få kjennskap til hva som skjer med opplysninger de med hjemmel i oppgaveplikt gir fra seg til en annen offentlig instans.

Datatilsynet er av den oppfatning at man, i forbindelse med innhenting av opplysninger i medhold av oppgaveplikt, så langt råd er må søke å informere om mulig fremtidig bruk av opplysningene. Det bør være mulig allerede på dette tidspunktet å ha en oversikt over i hvilke sammenhenger det kan bli aktuelt å benytte opplysningene senere. Hjemmel for å pålegge oppgaveplikt, samt for eventuell etterbruk, bør også klart fremkomme på de skjemaene som benyttes.

I tidligere tilsendte notat om Oppgaveregisteret diskuteres et opplegg der den registrerte skal motta melding når opplysninger om ham er sendt fra et register til et annet uten at han på forhånd har samtykket. At den registrerte skal sikres adgang til nye registre opplysningene om ham overføres til, er en selvfølge i henhold til personregisterloven (pregl) § 7 om innsynsrett. For at det skal bli praktisk mulig for den registrerte å benytte innsynsretten, bør han etter Datatilsynets oppfatning få melding hver gang opplysninger om ham overføres til et nytt register. Det er derfor viktig å sørge for en effektiv «gjenpartsordning». Datatilsynet er oppmerksom på at en slik ordning med gjenpart vil kunne være ressurskrevende. De er allikevel av den oppfatning at det er viktig for de registrerte å kjenne flyten av opplysninger de har gitt fra seg, og at denne interessen i opplysthet tilsier at det sendes orientering når opplysninger utleveres uten den registrertes samtykke.

Datatilsynet har også tidligere uttrykt at et alternativ til gjenpartsplikt, er at Oppgaveregisteret holder oversikt over all utveksling av informasjon mellom etatene. Datatilsynet registrerer at departementet anbefaler en løsning der de registrerte ved henvendelse til Oppgaveregisteret vil kunne få oppgitt hvilke opplysninger som måtte være utlevert til hvem. For å muliggjøre dette skal alle skjemaer som benyttes til innsamling av opplysninger som inngår i Oppgaveregisteret, inneholde informasjon om hvor de registrerte kan henvende seg for å få informasjon om den opplysningsutveksling som har funnet sted i forhold til de opplysninger som er avgitt med hjemmel i oppgaveplikt.

Datatilsynet finner det beklagelig at departementet ikke har funnet å kunne legge seg på en linje med mer informasjon til de registrerte. Dette fordi det system høringsnotatet legger opp til krever en god del aktivitet fra de registrerte. Samtidig gjør systemet det svært vanskelig å påklage informasjonsutveksling. Dette fordi det ofte vil være tilfeldig når og om den registrerte får kjennskap til at opplysninger om ham er utvekslet mellom instanser med lovhjemmel til å innhente opplysningene.

Datatilsynet finner etter dette ikke departementets opplegg, som går ut på at de registrerte selv må skaffe seg oversikt over den utveksling av informasjon som har funnet sted, tilfredsstillende i forhold til bærende personvernprinsipper som opplysthet. Det bes om at departementet på ny vurderer muligheten for en gjenpartsordning, alternativt en ordning med forhåndsvarsel om informasjonsutvekslingen til de registrerte.

Rikstrygdeverket stiller seg positivt til departementets forslag og viser til at høringsnotatet konkluderer med at den registrertes behov for å få vite hvor opplysningene befinner seg, er tilfredsstillende ivaretatt gjennom adgangen til å kontakte registeret. Rikstrygdeverket støtter konklusjonen i høringsnotatet. Næringslivets interesse i å bli varslet ved hver utveksling vil være marginal, og hensynet til en rask og billig informasjonsutveksling mellom etatene må her kunne tillegges avgjørende vekt.

Nærings- og handelsdepartementet vil gjøre oppmerksom på at dersom det skal etableres en gjenpartsordning med varsel til de registrerte hver gang et offentlig organ utveksler opplysninger, vil det bli meget kostbart. Kostnadsoverslag som departementet har fått utarbeidet, viser at det kan dreie seg om store beløp. Ved store samordninger kan det hver gang opplysninger samordnes, være snakk om millionbeløp. Den samfunnsøkonomiske gevinsten som ligger i opprettelsen av Oppgaveregisteret, vil da bli kraftig redusert. Etter Nærings- og handelsdepartementets oppfatning må det derfor finnes et alternativ til gjenpartsplikt der hensynet til både personvern og økonomi blir ivaretatt.

Nærings- og handelsdepartementet har i samarbeid med Datatilsynet kommet frem til en løsning som ivaretar både personvern- og økonomiske hensyn. Det foreslås å trykke følgende standardformulering på de skjemaene som de næringsdrivende fyller ut:

«Med sikte på å redusere bedriftenes skjemavelde, kan opplysninger som avgis i dette skjema i medhold av lov om Oppgaveregisteret §§ 5 og 6, helt eller delvis bli benyttet også av andre offentlige organer som har hjemmel til å innhente de samme opplysningene. Opplysninger om evt samordning kan fås ved henvendelse til Oppgaveregisteret på telefon 75 00 75 00, eller hos innhenteretaten på telefon xx xx xx xx.»

For at en slik ordning skal fungere etter hensikten, er det nødvendig at Oppgaveregisteret har oversikt over hvilke offentlige organer som samordner opplysninger. Samordning vil som regel bli foreslått av Oppgaveregisteret, og på denne måten vil Oppgaveregisteret som regel ha oversikt over hvilke organer som skal samordne.

For å fange opp de tilfeller av samordning som skjer utenfor Oppgaveregisteret, vil departementet pålegge de offentlige organene en plikt til å melde fra til Oppgaveregisteret ved samordning. Dette gjelder også for samordning av eksisterende oppgaveplikter. For det offentlige organet vil det være små kostnader forbundet med en slik meldeplikt. Fordelen er at Oppgaveregisteret har en fullstendig oversikt over samordningen, og et viktig personvernhensyn blir etter departementets oppfatning ivaretatt med en slik løsning. Som nevnt under kap 9.6, gjelder denne notifiseringsplikten ikke for Statistisk Sentralbyrå.

Departementets forslag til notifiseringsplikt ved samordning av offentlige organers informasjonsinnhenting, vil være et nytt system som vil gi oversikt over all samordning av offentlige organers informasjonsinnhenting. Dette er etter Nærings- og handelsdepartementets oppfatning en positiv effekt av etableringen av Oppgaveregisteret.

10.6 Retting av feil

I høringsnotatet fra departementet var det ved en inkurie ikke tatt inn bestemmelser om plikt til å rette feil. Enkelte høringsinstanser har kommentert dette.

Departementet vil understreke at det av personvernhensyn er viktig å ha bestemmelser om plikt til å rette feil. Det vil være uheldig dersom en feilaktig registrert opplysning blir samordnet, og at det på den måten spres uriktige opplysninger. Departementet vil gjøre oppmerksom på bestemmelsen i personregisterloven § 8 om at registereier har plikt til å rette feil. Denne bestemmelsen vil ligge fast og således regulere det enkelte registerets plikt til å rette feil. For å fange opp eventuelle tilfeller som ikke er omfattet verken av rettingsbestemmelsen i personregisterloven eller av andre særbestemmelser, mener departementet det er nødvendig å ha en egen bestemmelse om det enkelte offentlige organs plikt til å rette opp feil i eget register. Departementet er imidlertid oppmerksom på at denne bestemmelsen ikke vil være tilstrekkelig til å få rettet opp feil i samordningssituasjoner. Det er i tillegg nødvendig med bestemmelser om plikt til å varsle om feilen.

Departementet tenker seg at det registeret som oppdager feilen, har plikt til å varsle både det registeret man har fått den feilaktige opplysningen fra og det/de registre man har utlevert opplysningen til. Disse registrene vil ha tilsvarende varslingsplikt. Med et slikt system vil det være mulig å finne tilbake til det registeret der feilen oppstod, samt at det blir mulig å få lokalisert og rettet opp feilen i de registrene som har samordnede opplysninger.

10.7 Erstatningsansvar

I høringsnotatet fra departementet var det ikke tatt med forslag til erstatningsbestemmelser. Departementet er oppmerksom på at det ved samordning av opplysninger vil kunne skje at feilregistrerte opplysninger kan spres til andre offentlige organer. Det er etablert en plikt til å rette feil for å forebygge mot følgefeil av slike tilfeller. Det kan likevel ikke utelukkes at feil kan skje.

Oppgaveregisterets funksjoner skiller seg vesentlig fra funksjonene til f eks Enhetsregisteret og Foretaksregisteret. Oppgaveregisteret skal ikke selv registrere opplysninger, men kun påvise muligheter for samordning. Det kan derfor ikke oppstå registreringsfeil av denne art i Oppgaveregisteret. Dersom det begås andre feil fra Oppgaveregisteret, kommer de vanlige erstatningsrettslige regler for forvaltningens feil til anvendelse.

Det kan tenkes at feil opplysninger spres via samordning fra et register til et annet. Samordning av opplysninger vil kunne ha til følge at det utveksles feil faktumopplysninger mellom offentlige organer. Det mottakende register vil basere seg på at de mottatte opplysninger er korrekte, og treffe vedtak på bakgrunn av dette.

Etter departementets mening bør vanlige forvaltningsrettslige erstatningsregler gjelde i tilfeller som dette.

10.8 Overskuddsinformasjon

Det har vært reist spørsmål om såkalt overskuddsinformasjon vil utgjøre et problem i forbindelse med Oppgaveregisteret. Med overskuddsinformasjon forstår departementet informasjon som det organ som skal motta informasjon som samordnes, selv ikke har hjemmel til å innhente. Slike opplysninger skal ikke tilflyte organet ved samordning. Det er departementets klare forutsetning at det kun skal være samme opplysning som skal samordnes, og at det ikke skal utveksles opplysninger utover dette. De elektroniske datasystemene som skal benyttes ved overføring av opplysninger fra et offentlig organ til et annet, forutsettes å være i stand til å skille ut de opplysningene som skal overføres. Dersom så ikke er tilfelle, vil det være et vesentlig hinder for å iverksette samordning via edb-systemer.

10.9 Overføring av opplysninger mellom registre - sletting

I sin høringsuttalelse skriver Datatilsynet at regler om sletting varierer meget fra register til register. Det synes ikke som om departementet har tatt hensyn til at utveksling av opplysninger mellom ulike innhenteretater vil kunne medføre at opplysninger innsamlet av et organ underlegges helt nye regler om bl a sletting og innsyn når de overføres til et nytt organ. Dette synes uheldig og lite gjennomtenkt overfor den registrerte.

Nærings- og handelsdepartementet vil igjen fremholde at det avgjørende er at mottakeretaten av opplysningene selv har hjemmel til å innhente samme opplysninger som blir utlevert fra et annet offentlig organ. Opplysningene ville da uansett bli underlagt de innsyns- og slettingsbestemmelser som gjelder for registeret til mottakeretaten. Departementet kan derfor ikke se at dette vil være et problem for den registrerte.

10.10 Forholdet til EØS-avtalen - Rådsdirektiv 95/46 EF - om behandling av personopplysninger

Statskonsult viser til at det ikke går frem av høringsnotatet om EU-direktiv 95/46 EF «om beskyttelse av fysiske personer i forbindelse med behandling av personopplysninger og om fri utveksling av slike opplysninger» er vurdert.

Det skal presiseres at rådsdirektivet ikke er en del av EØS-avtalen, men direktivet vurderes som EØS-relevant og vil etter hvert inngå som en del av EØS-avtalen. Hvordan dette rådsdirektivet skal gjennomføres i norsk rett, er foreløpig usikkert. Skauge-utvalget arbeider med en revisjon av personregisterloven, og i den forbindelse vurderes forholdet til rådsdirektivet.

Departementet har foretatt en gjennomgang av rådsdirektivet for å se om den foreslåtte lov om Oppgaveregisteret kan komme i strid med direktivet. Etter direktivet er det ikke etablert et personvern for juridiske personer, men kun for fysiske personer. Departementet vil fremheve at det i forslaget om Oppgaveregisteret ligger inne personvernhensyn som bl a er nedfelt i bestemmelsen om at Oppgaveregisteret skal ha oversikt over de offentlige organenes samordning av opplysninger. Det legges altså til grunn at norsk rett med dette rekker lengre enn rådsdirektivet på dette området.

Det er et usikkerhetsmoment om de minste juridiske enheter faktisk likevel utgjør identifiserbare enkeltpersoner som omfattes av direktivets art 2. Dersom disse omfattes av direktivet, vil det være nødvendig å inkorporere de samme minimumsbestemmelser som angis i direktivets art 10 og 11, henholdsvis opplysningsplikt ved innsamling av opplysninger hos den registrerte og opplysningsplikt når opplysningene innhentes fra tredjemann. Departementet vil anta at det varslingssystem det legges opp til, vil tilfredstille kravene i direktivet. Dersom denne løsningen ikke anses for å være tilstrekkelig, må nødvendige endringer foretas siden.

Den kunnskap Nærings- og handelsdepartementet nå har, tyder på at utkastet til lov om Oppgaveregisteret vil være overensstemmende med rådsdirektivet.

10.11 Om tolkingen av Datatilsynets konsesjoner

I høringsnotatet ble det skissert et opplegg der Oppgaveregisteret skulle ta stilling til hva som var samme opplysning og dermed hvilke opplysninger som kunne være gjenstand for samordning. Både Datatilsynet og Toll- og avgiftsdirektoratet har kommentert dette.

Datatilsynet tar opp i forlengelse av problematikken rundt ensartet begrepsbruk og utlevering av opplysninger registrert i medhold av konsesjoner gitt av Datatilsynet, spørsmålet om tolking av begrepene benyttet i disse konsesjonene. Av høringsnotatet fremgår det at det er Oppgaveregisteret som skal vurdere og avgjøre om innholdet i ulike begrep er sammenfallende i forbindelse med utveksling av informasjon mellom ulike etater. Det må f eks vurderes om begrepet inntekt i et register innebærer det samme som inntekt i et annet. I forbindelse med slike vurderinger, kan det også bli aktuelt å tolke begreper benyttet i Datatilsynets konsesjoner for føring av registre. Datatilsynet finner det ikke akseptabelt at Oppgaveregisteret skal ha hjemmel til å tolke ordlyden i tilsynets konsesjoner, og på den måten kunne få innflytelse over konsesjonens innhold. Hvilke begreper som benyttes i en konsesjon vil kunne avhenge av formålet med det aktuelle registeret. Det kan ikke utelukkes at Datatilsynet ville valgt en annen ordlyd i en gitt konsesjon dersom man, da konsesjonen ble utstedt, visste at opplysningene i registeret ville kunne bli benyttet til et annet formål enn det opprinnelige. Datatilsynet finner det derfor ikke tilfredsstillende at ansvar for tolking av begreper i forbindelse med utveksling av informasjon skal være overlatt Oppgaveregisteret alene. Datatilsynet stiller dessuten spørsmålstegn ved lovgrunnlaget for en slik beslutning, da det er Datatilsynet som i henhold til personregisterloven § 9 er gitt myndighet til å gi konsesjoner for føring av personregistre. At andre senere skal kunne komme inn og endre konsesjonens innhold gjennom tolking av begreper, synes uforenlig med denne bestemmelsen. De organer som eier registeret, eventuelt tilsynet som konsesjonsmyndighet, må således kontaktes i disse spørsmålene. Noe annet ville kreve en endring av bestemmelser om delegasjon av myndighet i henhold til personregisterloven.

Toll- og avgiftsdirektoratet synes det er en underlig kompetansefordeling dersom Oppgaveregisteret vil få en kompetanse til å presisere Datatilsynets konsesjoner om hva som kan sies å ligge innenfor formålet, og derved hvilke dataelementer som det mottakende organ kan innhente.

Rikstrygdeverketviser til at det i høringsnotatet legges til grunn at det skal være en nøye sammenheng mellom avgiverorganets konsesjonsadgang til utlevering og mottakerorganets rett til registrering i sine registre. I praksis er det få offentlige registre som er så systematisk og detaljert regulert gjennom konsesjonsbehandlingen at en slik sammenheng vil være klar. Rikstrygdeverket kan ikke se at det er behov for så detaljerte konsesjonsvilkår som det er lagt opp til i høringsnotatet. Det påpekes at det dreier seg om offentlige registre som er underlagt taushetsplikt etter særlov eller forvaltningslovens regler. Reglene om taushetsplikt regulerer bruk, oppbevaring og adgang til utlevering av opplysningene. Det bør være et forhold mellom Datatilsynet og den som mottar opplysningene om det foreligger nødvendig konsesjon for å registrere opplysningen. Rikstrygdeverket kan ikke se at det er behov for å pålegge Oppgaveregisteret å foreta kontroll av avgiver- og mottakerorganets konsesjoner før vedtak om samordning fattes.

Nærings- og handelsdepartementet vil bemerke at det i forbindelse med samordning av opplysninger mellom offentlige organer, vil være mottakerorganet som må ta stilling til om opplysningene kan registreres med grunnlag i egen konsesjon. Dersom det er tvil om dette, vil mottakerorganet måtte ta kontakt med Datatilsynet som utsteder av konsesjonen, for å innhente deres syn i saken. Det vil ikke være aktuelt at Oppgaveregisteret skal tolke Datatilsynets konsesjoner.