9 Generelt om endring i taushetspliktbestemmelsene

9.1 Innledning

Ved opprettelsen av Oppgaveregisteret vil det som det følger av forrige kapittel være nødvendig å endre taushetspliktbestemmelser som det enkelte offentlige organ har. Dette er nødvendig for at det skal være mulig å utveksle informasjon mellom de forskjellige offentlige organene. Nærings- og handelsdepartementetvil peke på at store deler av den informasjon som er egnet for samordning, vil være standardisert informasjon som ikke er underlagt taushetsplikt. Det vil imidlertid også kunne være et behov for å samordne taushetsbelagt informasjon. For at samordning skal kunne skje i disse tilfellene, er det nødvendig med endringer i taushetspliktbestemmelsene for offentlige organer.

I dette kapitlet vil det bli redegjort for hvilket behov det er for å endre taushetspliktbestemmelsene ved opprettelsen av Oppgaveregisteret. Det vil bli vurdert om en endring av taushetspliktbestemmelsene for å åpne for samordning av opplysninger via Oppgaveregisteret, vil være i strid med de hensyn som er ment ivaretatt med offentlige organers taushetsplikt. Departementet vil ta opp og kommentere høringsinstansenes merknader til de foreslåtte endringer i taushetspliktbestemmelsene. Til slutt vil departementet komme med sitt forslag til løsning på hvordan taushetspliktbestemmelsene bør endres for at det skal være mulig å utveksle opplysninger mellom offentlige organer via Oppgaveregisteret.

9.2 Hensynene bak taushetsplikten vurdert i forhold til Oppgaveregisteret

Det vil i all hovedsak være næringsopplysninger som skal samordnes, men unntaksvis vil det også kunne være aktuelt å samordne personopplysninger.

Nærings- og handelsdepartementetfinner grunn til igjen å minne om at samordning forutsetter at begge etater har klar lovhjemmel til å innhente opplysningene direkte hos næringslivet, og at det ikke er tale om å spre opplysningene til andre uvedkommende. Oppgaveregisteret er i realiteten derfor bare et hjelpemiddel for offentlig forvaltning i deres arbeid med innhenting av opplysninger. Konkurransehensynet som er et viktig argument for den offentlige forvaltnings taushetsplikt om næringsopplysninger, vil ikke få betydning i forhold til Oppgaveregisteret fordi det her kun vil være utveksling av opplysninger mellom offentlige organer som alle er underlagt taushetsplikt. De avgitte opplysningene vil derfor ikke bli spredt utenfor de «samordnede» offentlige organer. Konkurrentene vil ikke kunne få utlevert opplysningene. Konkurransehensynet vil derfor ikke bli svekket dersom det lempes på taushetspliktbestemmelsene med formål å utveksle opplysninger mellom forskjellige offentlige organer.

I lovforarbeidene til taushetspliktbestemmelsene er tillitsforholdet til forvaltningen trukket frem som et argument for taushetsplikt. Det antas at næringslivet lettere gir korrekte opplysninger når de vet at opplysningene ikke havner hos uvedkommende. Flere av høringsinstansenehar trukket frem akkurat dette og påpekt at endringer i taushetspliktbestemmelsene kan føre til en kvalitetssvekkelse av de innrapporterte opplysninger. Departementet vil komme nærmere tilbake til dette under punkt 9.5. Allerede nå finner departementet grunn til å bemerke at også det offentlige organ som mottar samordnede opplysninger har taushetsplikt, og at dette organet også må ha lovhjemmel til å innhente disse opplysninger. Det vil derfor ikke ha noen betydning om de forskjellige organer har forskjellige taushetspliktbestemmelser i og med at organet med den minst strenge taushetspliktbestemmelse selv kunne ha innhentet disse opplysningene. Nærings- og handelsdepartementetkan derfor ikke se at tillitsforholdet rundt avgivelsen vil bli vesentlig svekket som følge av at det åpnes for samordning av samme opplysninger.

Et annet argument for taushetsplikt om næringsopplysninger er at disse reglene sikrer den enkelte næringsdrivende at informasjonen de gir fra seg forblir der den ble sendt. Vedkommende vil til enhver tid ha oversikt over hvilke opplysninger som befinner seg hvor. Han vil også vite hvilke opplysninger som benyttes til hvilke formål i forvaltningen. Til dette vil departementet bemerke at det er lagt opp til mekanismer som skal avhjelpe de her nevnte ulemper som følger av en endring i taushetspliktbestemmelsene. For det første er det et krav at det enkelte offentlige organ selv må ha hjemmel til å innhente den samme opplysningen som blir samordnet. Det offentlige organet vil derfor ikke via samordning kunne få inn andre opplysninger enn det selv kunne ha innhentet. For det andre legges det opp til et system der det skal være mulig å holde oversikt over hvilke opplysninger som samordnes, og da hvilke offentlige organer som har fått opplysninger om en. På denne bakgrunn mener departementet at det nevnte argumentet som begrunnelse for taushetsplikt, ikke kan tillegges vekt når det er iverksatt andre tiltak som ivaretar den samme funksjonen som taushetsplikten har i dette tilfellet.

De hensyn som begrunner forvaltningens taushetsplikt om næringsopplysninger, vil etter departementets mening ikke være til hinder for den åpning i taushetspliktbestemmelser som er nødvendig for en kontrollert utveksling av opplysninger mellom offentlige organer. Dette støttes av næringslivsorganisasjonene.

Nærings- og handelsdepartementet er av den oppfatning at hensynene bak taushetspliktbestemmelsene ikke er til hinder for at taushetspliktbestemmelsene endres med det formål å samordne opplysninger mellom offentlige organer slik som foreslått i lov om Oppgaveregisteret.

9.3 Behov for lovendringer i gjeldende taushetspliktbestemmelser

I kapittel 8 ble de gjeldende taushetspliktbestemmelser gjennomgått grundig med tanke på om det lot seg gjøre å utveksle opplysninger mellom offentlige organer uten å måtte foreta endringer i taushetspliktbestemmelsene. Både taushetspliktbestemmelser i forvaltningsloven og i særlovgivningen ble vurdert.

Gjennomgangen viste at unntakene fra taushetspliktbestemmelsene i forvaltningsloven i noen tilfeller kunne være tilstrekkelige, men at hjemmelsgrunnlaget i andre situasjoner kunne være høyst usikkert. Med gjeldende lovbestemmelser måtte man vurdere forholdet til taushetspliktreglene i hvert enkelt tilfelle, og det kunne ikke sies å være en tilfredsstillende løsning. Det ble derfor konkludert med at forvaltningslovens bestemmelser om taushetsplikt vil representere et problem i forhold til utveksling av opplysninger mellom offentlige organer på bakgrunn av Oppgaveregisteret.

Gjennomgangen av bestemmelser i særlovgivningen, f eks ligningsloven, tolloven, merverdiavgiftsloven og folketrygdloven, viste at de ulike bestemmelsene om taushetsplikt hadde varierende rekkevidde. Felles for dem alle er at de går for langt til at utveksling av informasjon via Oppgaveregisteret kan skje uten for store hindringer. I enkelte tilfeller er denne konklusjonen helt klar, mens andre bestemmelser kan «strekkes» for å gjøre rom for en viss informasjonsutveksling. En slik situasjon er etter departementets oppfatning verken holdbar eller ønskelig. Ved å lovfeste et begrenset unntak fra taushetsplikten mellom offentlige organer unngår man tvilsomme situasjoner og «drøye» lovtolkninger.

Departementet vil igjen fremheve at det er viktig at hver enkelt ansatt i offentlige organer er underlagt taushetsplikt om de opplysninger vedkommende kommer i besittelse av. I forhold til utveksling av opplysninger som er tenkt å skje mellom de offentlige organer, etter påviste samordningsmuligheter fra Oppgaveregisteret, vil det ikke være store betenkeligheter med å åpne for endring i taushetspliktbestemmelsene for dette formålet. Det henvises her til de grunnleggende forutsetninger om at det skal være samme opplysning som utveksles, og at mottakerorganet selv må ha hjemmel til å innhente denne opplysningen.

På denne bakgrunn mener departementet det er forsvarlig å gjøre et snevert unntak, selv om reguleringen gjøres generell. Sist i kapitlet vil det bli redegjort for departementets forslag til løsning.

9.4 Høringsinstansenes generelle merknader til endring av taushetspliktbestemmelsene

I høringsnotatet foreslo departementet endringer i taushetspliktbestemmelsene slik at det skulle være mulig for offentlige etater å samordne sine opplysninger via Oppgaveregisteret.

Noen av høringsinstansene har uttalt seg på generelt grunnlag om endringer i taushetspliktbestemmelsene, mens andres kommentarer er mer konkrete. Departementet har funnet grunn til å gjengi noen av høringsinstansenes generelle merknader. For øvrig vil høringsinstansenes konkrete merknader bli kommentert.

Noen av høringsinstansene f eks Forsvarsdepartementethar forståelse for ønsket om en enklere og mer tidsbesparende saksbehandling. Imidlertid er de betenkt over at hensynet til taushetsplikt og personvern i en viss grad må vike for at Oppgaveregisteret skal kunne realiseres i henhold til intensjonene.

NHOuttaler følgende:

«NHO er oppmerksom på at ønsket om å samordne og forenkle oppgaveplikter for næringslivet kan medføre at taushetsplikt og personvernhensyn må vike. Dette har enkelte betenkelige sider, men vi kan ikke se at personvernhensyn m v er særlig vektige i denne sammenheng. De fleste næringsdrivende sender inn oppgaver til de ulike statsorganene uten tanke på hvilket statsorgan som er adressat. «Staten» oppfattes som en enhet, og informasjonsutveksling mellom statsorganene anses vanligvis som helt uproblematisk. En viss betenkelighet kan knytte seg til at opplysninger gitt for et formål (f eks til utarbeidelse av statistikk) benyttes i et annet øyemed (f eks til kontroll eller forberedelse av enkeltvedtak). NHO vil imidlertid peke på at denne betenkeligheten ikke må overdrives..... Selv om departementets lovforslag kan ha visse betenkeligheter knyttet til personvern og friere informasjonsflyt, mener NHO at fordelene ved den foreslåtte ordningen er langt større enn ulempene sett fra næringslivets synspunkt.»

Næringslivets Skjemaråder oppmerksom på de problemstillinger som opprettelse av Oppgaveregisteret reiser mht taushetsplikt og personvern. Etter Skjemarådets oppfatning er det imidlertid i liten grad slik at den enkelte oppgavepliktige bedrift skiller mellom de ulike statlige etatene det gis oppgaver til. For bedriftene fremstår «staten» normalt vanligvis som en enhet, og Næringslivets Skjemaråd har ikke registrert at bedriftene oppfatter informasjonsutveksling mellom ulike etater som problematisk.

LOvil presisere at personvernet må gå foran kravet til effektiv oppgaveregistrering. I den grad departementet ser at trusselen mot enkeltindividers personvern og integritet vil kunne øke, krever LO at nødvendige tiltak for å motvirke dette iverksettes.

Nærings- og handelsdepartementet er tilfreds med at høringsinstansene stiller seg positive til det arbeid som pågår i regi av Oppgaveregisteret for å forenkle næringslivets oppgaveplikter. Departementet er imidlertid, som også høringsinstansene påpeker, oppmerksom på at det knytter seg enkelte betenkeligheter med å lage et begrenset unntak fra taushetspliktbestemmelsene. Det er derfor arbeidet mye for å finne løsninger som er forenlige med ivaretakelse av personvernhensyn. Departementet vil redegjøre for dette under kapittel 10.

9.5 Konsekvenser av å endre taushetspliktbestemmelsene - høringsinstansenes merknader og departementets kommentarer

Flere av høringsinstansene peker på forhold som de mener kan bli en konsekvens av å endre taushetspliktbestemmelsene.

Kredittilsynets oppfatning er at hensynet til tillitsforholdet mellom det offentlige og næringslivet er helt sentralt, og at et godt tillitsforhold og samarbeid med de aktuelle institusjonene er avgjørende for å kunne ha optimal tilgang på relevant informasjon fra tilsynsenhetene. Kredittilsynet mener derfor at det bør foretas en grundigere vurdering av i hvilken grad endringene i taushetspliktreglene kan svekke dette tillitsforholdet enn det som er gjort i foreliggende høringsnotat. Særlig mener de det bør foretas en vurdering av om forholdet kan svekkes på lengre sikt. Videre er Kredittilsynet skeptisk til enhver endring av taushetspliktbestemmelsene som kan oppfattes som en svekkelse av taushetsplikten overfor institusjonene. Skepsisen gjelder både forslaget om endring av forvaltningslovens bestemmelser om taushetsplikt for opplysninger om tilsynsenhetens egne forhold og endring av kredittilsynsloven for kundeopplysninger. Dessuten pekes det på at i en del av den oppgaveinnhentingen Kredittilsynet foretar, f eks i undersøkelser omkring verdipapirhandel, vil det både kunne vanskeliggjøre innhentingen og samarbeidet med andre lands myndigheter dersom det er risiko for at oppgavene kan havne hos andre offentlige organer i Norge.

Nærings- og handelsdepartementet vil bemerke at alle offentlige etaters oppgaveinnhenting skjer som et ledd i utførelsen av deres arbeidsoppgaver hvorav en viktig del består i tilsyns- og kontrollvirksomhet. F eks skal Skattedirektoratet påse at skattelovverket blir overholdt, mens Kredittilsynet skal påse at bl a banker og finansinstitusjoner overholder de lover og regler som gjelder for deres virksomhet. Det er en viktig samfunnsoppgave å føre kontroll med bank- og finansvirksomhet i Norge, slik Kredittilsynet gjør. Etter departementets mening synes imidlertid ikke denne tilsynsvirksomheten å stå i en særstilling i forhold til andre organers tilsyns- og kontrollvirksomhet.

Nærings- og handelsdepartementet deler ikke Kredittilsynets frykt for at en endring i taushetspliktbestemmelsene for å åpne for en evt samordning av opplysninger, vil svekke Kredittilsynets tilsynsvirksomhet. I lovgivningen er det sanksjonsbestemmelser knyttet til det å avgi uriktige opplysninger. Nærings- og handelsdepartementet mener at disse sanksjonene er vel så viktige som taushetsplikten for at det avgis korrekte opplysninger til de offentlige organene. I tillegg vil departementet påpeke at det foreslåtte unntaket i taushetsplikten er begrenset til kun å gjelde overfor andre offentlige organer som selv har hjemmel til å innhente samme opplysning.

Som tidligere anført antar departementet at Kredittilsynet i liten grad vil bli berørt av samordning via Oppgaveregisteret. I den forbindelse vises det til at de opplysninger Kredittilsynet innhenter, sannsynligvis ikke innhentes av andre offentlige organer, slik at det fortsatt vil være Kredittilsynet som innhenter opplysningene om tilsynsenhetene i første hånd. Departementet vil også vise til den sikkerhetsventil som ligger i at samordningsplikten gjelder opplysninger som egner seg for samordning. Dersom det i et konkret tilfelle viser seg at dataene ikke tilfredstiller mottakeretatens krav til kvalitet, er opplysningene ikke egnet for samordning.

På bakgrunn av Kredittilsynets sterke innvendinger mot å endre taushetspliktbestemmelsen i Kredittilsynsloven § 7 om kundeopplysninger avgitt fra tilsynsenhetene, foreslås likevel ikke endringer i denne. Se for øvrig nærmere om tredjemannsopplysninger under punkt 10.4.

Kredittilsynet har anført at det kan vanskeliggjøre samarbeidet med andre lands myndigheter dersom Kredittilsynet omfattes av Oppgaveregisteret. Dette begrunnes med at andre lands myndigheter kan være skeptiske til å avgi opplysninger dersom det er fare for at deres oppplysninger kan utleveres til andre offentlige organer i Norge. Nærings- og handelsdepartementet vil bemerke at de opplysninger som utenlandske myndigheter avgir til Kredittilsynet, ikke vil være omfattet av samordningsplikten fordi det ikke vil være andre norske offentlige organer som har hjemmel til å innhente disse opplysningene fra utenlandske myndigheter. Opplysningene vil derfor ikke kunne kreves utlevert fra Kredittilsynet. Etter departementets oppfatning vil det derfor ikke være fare for at Kredittilsynets samarbeid med andre lands myndigheter vil bli vanskeliggjort som følge av etableringen av Oppgaveregisteret.

Produktregisteretviser til at norske produsenter og importører av helsefaremerkepliktige produkter har plikt til å gi deklarasjon til Produktregisteret. I praksis får Produktregisteret det meste av opplysningene for importerte produkter direkte fra den utenlandske produsenten. Opplysningene er i hovedsak strengt fortrolige og er gitt Produktregisteret i den forståelse at det er de ovenfor nevnte etatene som kan få innsyn i de detaljerte opplysningene. Det vil være uheldig for myndighetenes bruk av Produktregisteret dersom endringer i loven medfører endringer i dette... Produktregisterets mulighet for å få inn opplysninger som firmaer oppfatter som firmahemmeligheter, er helt avhengig av de etablerte sikkerhetsreglene og den tillit som Produktregisteret har opparbeidet gjennom mange år.

Statskonsult mener at hensynet til tillit mellom partene i en opplysningsutvekslingssituasjon er viktig for kvaliteten i mottagers register, og at dette er et hensyn som derfor må tillegges betydelig vekt, i motsetning til hva som hevdes i høringsbrevet. At avgiver kan ha økonomiske fordeler av en utveksling gjør ikke at hensynet mister sin vekt.

Finansdepartementet viser til at forslaget til endringer av taushetspliktbestemmelsene bryter med et innarbeidet grunnprinsipp i forvaltningsretten om det offentliges behandling av taushetsbelagte opplysninger. Etter gjeldende rett skal som hovedregel taushetsbelagte opplysninger som innhentes av en etat ikke gjøres til gjenstand for utveksling/gjenbruk i forhold til andre innhenteretater, med mindre det foreligger klar hjemmel som tillater dette i det enkelte tilfelle (et viktig unntak fra dette finnes i statistikkloven). Etter Finansdepartementets mening bidrar gjeldende rettstilstand til at den oppgavepliktige får et tillitsforhold til innhenteretaten. Etter Finansdepartementets mening bør endring av slike grunnleggende personvernprinsipper fordre grundige forberedelser og inngående vurderinger av de forskjellige taushetspliktbestemmelsene i særlovgivningen. Det bør således foretas utredning av forslaget til endringer av taushetspliktbestemmelsene i de enkelte særlover med sikte på å avdekke mulige konsekvenser for både oppgavegiver og innhenteretaten. I denne sammenheng bør en særlig legge vekt på å få frem konsekvensene av eventuelle endringer i taushetspliktreglene i særlovgivningen som er av viktighet for å sikre et godt tillitsforhold mellom den oppgavepliktige og innhenteretaten. Et slikt tillitsforhold kan i enkelte tilfeller være av avgjørende betydning for løsningen av forvaltningsoppgaver som f eks tilsynsfunksjonen til ulike tilsynsmyndigheter og ved produksjon av offisiell statistikk.

Nærings- og handelsdepartementetvil her bemerke at Finansdepartementets merknader langt på vei har blitt tatt til følge ved at Statistisk Sentralbyrå ikke skal omfattes av plikten til å avgi opplysninger. SSB vil imidlertid bli oppfordret til å innhente sine opplysninger via andre offentlige organers registre i størst mulig grad. Se for øvrig punkt 9.6.

Toll- og avgiftsdirektoratet mener hensynet til tillit til forvaltningen er av meget sentral betydning. I den forbindelse siteres det fra forarbeidene til tolloven der det heter at: «Tollvesenet er avhengig av et tillitsforhold til næringsliv og til publikum for øvrig. Opplysninger som gis i forbindelse med kontraktsforhold, fastsettelse av tollverdi og opplysninger om varers råvareinnhold, kan eksempelvis være sensitive for en bedrift. Det vil derfor være av vesentlig betydning at Tollvesenet kan vise til at forretningshemmeligheter og opplysninger om personlige forhold gis beskyttelse, og at regelverket gir klar anvisning om hvorledes denne beskyttelsen skal praktiseres».

Nærings- og handelsdepartementet er enig i at det er viktig med tillit til forvaltningen, også i forhold til Tollvesenet. Som tidligere nevnt vil det ikke bli utlevert sensitive opplysninger fra Toll- og avgiftsdirektoratet med mindre den andre offentlige etaten selv har hjemmel til å innhente de samme opplysningene som Toll- og avgiftsdirektoratet er i besittelse av. I denne sammenheng vil departementet nevne at næringslivet stiller seg positive til at det skal kunne utveksles opplysninger mellom offentlige organer innenfor de ovennevnte vilkår.

Toll- og avgiftsdirektoratet uttaler at de er usikre på om de foreslåtte endringene i taushetspliktbestemmelsene i tilstrekkelig grad er utredet. Det pekes på det tilfellet der opplysninger overføres til en innhenteretat. De oppfatter det slik at de innhentede data blir liggende sammen med andre data innhenteretaten har, og at det er innhenteretatens taushetsplikt- og utleveringsregler som skal gjelde. Dette følger i dag av tolloven § 8 nr 4. Dette er også sagt i forarbeidene til likningsloven § 3-13 som tolloven § 8 er utformet etter. Hvis innhenteretatens utleveringsadgang er mer omfattende enn tollovens, vil det bety at opplysninger som ikke kunne utleveres etter tolloven nå kan utleveres etter innhenteretatens regler. Etter Toll- og avgiftsdirektoratets oppfatning vil konsekvensen være en nivellering av taushets- og utleveringsreglene som ikke kan ha vært lovgivers mening.

Nærings- og handelsdepartementetvil bemerke at det er mottakeretatens taushetsplikt- og utleveringsregler som skal gjelde. Det vil bli vanskelig for etatene å holde oversikt over hvilke opplysninger som er undergitt de forskjellige taushetspliktbestemmelsene. Dette vil bli ytterligere forsterket dersom opplysningene skulle utleveres videre til et annet organ med andre taushetspliktbestemmelser.

Av lovforslaget fremgår at mottakerorganet selv må ha hjemmel til å innhente de samme opplysningene dersom vedkommende organ skal kunne kreve disse opplysningene utlevert fra et annet organ. Disse organene vil selv kunne innhente opplysningene, og opplysningene vil da bli underlagt den taushetsplikt som gjelder for dette organet. Med det foreliggende lovforslag er det derfor ikke grunnlag for å påstå at konsekvensen vil være en nivellering av taushetspliktreglene slik Toll- og avgiftsdirektoratet mener. Etter Nærings- og handelsdepartementets oppfatning er det naturlig og forsvarlig å la mottakerorganets taushetsplikt gjelde for de mottatte opplysningene.

Skattedirektoratet uttaler at de ser det som viktig at skatte- og avgiftspliktige kan ha tillit til at skatteetaten legger korrekte og fullstendige opplysninger til grunn for de krav som fastsettes. Når oppgavegivere til skatteetaten i dag gir oppgaver av god kvalitet, må dette også tilskrives en viss aksept for det formål oppgavene skal tjene. Man må ikke undervurdere betydningen hva skatte- og avgiftspliktiges reaksjoner om opplysninger avgitt til skatteetaten benyttes for andre offentlige formål dersom disse ikke oppfattes som positive. Disse forhold kan ha betydning for viljen til å gi fyllestgjørende oppgaver, noe skatteetaten er helt avhengig av.

Nærings- og handelsdepartementeter inneforstått med at Skattedirektoratet er avhengig av å samle inn korrekte opplysninger for å kunne fatte korrekte skattevedtak. Departementet kan likevel ikke se at kvaliteten på de opplysninger Skattedirektoratet innhenter, vil bli dårligere dersom det åpnes for samordning. I ligningsloven er det bestemmelser om straffeansvar for den som leverer uriktige opplysninger f eks i selvangivelsen. Departementet vil anta at denne bestemmelsen er en medvirkende faktor til at Skattedirektoratets innhentede opplysninger holder en høy kvalitet. Dersom næringslivet får vite at de opplysninger som avgis til skatteetaten også brukes av andre offentlige organer hvis formål oppfattes som negativt, vil det etter departementets mening neppe være noe stort problem pga ligningslovens bestemmelser om straffeansvar ved avgivelse av uriktige opplysninger. Er det avgitt korrekte opplysninger hit, vil andre offentlige organer høyst sannsynlig få korrekte opplysninger. Departementet ser faren for at næringslivet i enkelte tilfeller kunne tenke seg å avgi forskjellige opplysninger om inntektsforhold avhengig av hvilket offentlig organ man henvendte seg til. Slik triksing er ikke beskyttelsesverdig, og i den grad samordning av opplysninger kan bidra til å hindre dette, er det etter departementets mening en meget positiv effekt av samordning.

For andre offentlige organer som f eks Produktregisteret, vil det å kunne bli pålagt å avgi opplysninger kunne by på problemer. Til dette vil departementet bemerke at de sensitive opplysninger som innhentes av dette registeret ikke kan samordnes, fordi andre organer ikke har hjemmel til å innhente de samme sensitive opplysningene som Produktregisteret. Dersom andre offentlige organer skulle ha hjemmel til dette, vil betenkelighetene forsvinne.

På bakgrunn av det som her er anført, mener departementet det er liten grunn til å frykte at en endring i taushetspliktbestemmelsene vil føre til at tillitsforholdet mellom avgiverne av opplysninger og offentlige organer som mottakere av opplysninger, vil bli svekket. Dersom det skulle vise seg at tillitsforholdet kan bli vesentlig svekket, så vil dette kunne tas hensyn til ved vurderingen av om samordning skal skje, jf kapittel 6.

Gjennomgangen av høringsinstansenes merknader samt departementets kommentarer viser etter departementets oppfatning at høringsinstansenes skepsis til dels skyldes høringsnotatets manglende behandling av hvordan samordningen var tenkt gjennomført, noe som vanskeliggjorde vurderingen av hvilke konsekvenser samordningen ville kunne ha for den enkelte etat. Departementet er likevel oppmerksom på at det kan være delte oppfatninger av hvilke konsekvenser en endring av taushetspliktbestemmelsene kan ha. På bakgrunn av det ovennevnte mener departementetimidlertid at det er forsvarlig å gjennomføre de foreslåtte endringer.

9.6 Oppgaveregisteret og forholdet til Statistisk sentralbyrå

I det opprinnelige forslaget til bestemmelser om Oppgaveregisteret var Statistisk Sentralbyrå omfattet av unntaket fra taushetsplikten der det foreligger samordningsmuligheter, på lik linje med offentlige etater ellers.

I sin høringsuttalelse gir Statistisk Sentralbyrå uttrykk for meget sterke innvendinger til forslaget fordi den samordning som er foreslått, innebærer at Statistisk Sentralbyrå må utlevere opplysninger som er innhentet med hjemmel i statistikkloven til andre offentlige etater. Statistisk Sentralbyrå hevder videre at selv dersom statistikklovens taushetspliktbestemmelse endres slik at taushetsplikt ikke vil være til hinder for slik utlevering, vil slik utlevering være i strid med andre bestemmelser i statistikkloven, og med internasjonale anbefalinger. Den tillit hos oppgavegiverne som Statistisk Sentralbyrå er helt avhengig av, vil dessuten bli alvorlig svekket.

Nærings- og handelsdepartementet har tatt Statistisk Sentralbyrås merknader til følge og foreslår et unntak for statistikkloven § 2-4 i forslaget til lov om Oppgaveregisteret § 6 om unntak fra lovbestemt taushetsplikt. Statistisk Sentralbyrå fritas dermed fra plikten til å gi fra seg opplysninger til andre offentlige organer i de tilfellene der statistikkloven § 2-4 pålegger Statistisk Sentralbyrå taushetsplikt. Statistisk Sentralbyrå fritas imidlertid ikke for plikten til å innrapportere oppgaveplikter etter oppgaveregisterloven § 4 eller til samordning etter lovens § 5. Statistisk Sentralbyrå må, i likhet med andre offentlige organer, innhente opplysninger fra andre offentlige organer i stedet for å iverksette en ny oppgaveplikt dersom det finnes slike samordningsmuligheter.

Statistisk Sentralbyrås rolle som oppgaveinnhenter er spesiell. Statistisk Sentralbyrå har etter statistikkloven en rett til å bli notifisert om nye administrative registre og om større oppgaveinnhentinger, jf statistikkloven §§ 3-2 og 3-3. Disse reglene endres ikke. Dette innebærer at andre offentlige organer heretter må melde fra både til Statistisk Sentralbyrå og til Oppgaveregisteret når de skal iverksette store nye oppgaveplikter for næringslivet. Departementet oppfordrer her imidlertid Oppgaveregisteret og Statistisk Sentralbyrå om mulig å samordne sine rutiner, slik at rapporteringen blir enklest mulig for offentlige organer å forholde seg til.

I lovutkastet foreslås en plikt for offentlige organer til å melde fra til Oppgaveregisteret ved samordning som ikke er foreslått av Oppgaveregisteret. Dette er gjort for at en sentral instans skal ha oversikt over offentlige organers samordning av informasjon, og på den måten ivareta hensynet til de næringsdrivendes personvern. Departementet vil ikke pålegge Statistisk Sentralbyrå en slik notifiseringsplikt, og unntaket er nedfelt i lovens § 5. Departementet vil bemerke at en slik notifiseringsplikt for Statistisk Sentralbyrå ikke vil ha noen hensikt. I h t personregisterloven § 7 er det ikke innsyn i Statistisk Sentralbyrås registre, og ingen næringsdrivende vil derfor kunne få vite hvilke opplysninger om dem som er lagret der. Derfor vil det være unødig arbeid for Statistisk Sentralbyrå å varsle Oppgaveregisteret om at de samordner opplysninger.

9.7 Forslag til løsning

Som det fremgår av drøftelsen tidligere i dette kapitlet, vil dagens regler om taushetsplikt i en del tilfeller være til hinder for en effektiv samordning ved at opplysninger sendes fra et offentlig organ til et annet. For at Oppgaveregisteret skal bli et effektivt virkemiddel, er det på det rene at de ulike reglene om taushetsplikt må endres. Departementet viser også til at heller ikke hensynene bak taushetspliktbestemmelsene vil være til hinder for en slik begrenset utvidelse.

Det bør derfor sørges for en klar hjemmel som unntar utveksling av opplysninger via Oppgaveregisteret fra taushetsplikten. Det er imidlertid viktig at unntakene i taushetspliktlovgivningen knyttes tett opp til formålet med Oppgaveregisteret. Da unngår man unødig hull i taushetsplikten, samtidig som endringen blir mindre kontroversiell og enklere å gjennomføre.

Som det fremgår av den tidligere redegjørelse, har mange av de offentlige organene som pålegger næringslivet oppgaveplikter, taushetspliktregler i særlovgivningen som f eks i ligningsloven, tolloven, merverdiavgiftsloven og folketrygdloven. Dermed vil det ikke være tilstrekkelig alene å endre forvaltningslovens regler om taushetsplikt. Det må også sørges for endringer som omfatter særlovgivningen.

Departementet går inn for at det tas inn en bestemmelse i lov om Oppgaveregisteret som gjør unntak for taushetsplikten der det foreligger samordningsmuligheter. I tillegg foreslås det å ta inn en standardisert henvisning til bestemmelsen i forvaltningsloven og i de ulike særlovene. Fordelene med denne løsningen er at den vil innebære klarhet i lovverket. Reglene om taushetsplikt vil for det enkelte organ være samlet i samme lov. Eventuelle uklarheter og tvilsspørsmål vil kunne ryddes av veien ved at alle de ulike lovene viser tilbake til lov om Oppgaveregisteret. Strukturen i lovverket bevares, samtidig med at eksistensen av lov om Oppgaveregisteret får publisitet.

Henvisningen til særlovene er ikke nødvendigvis uttømmende, men departementet har søkt å finne frem til de særlover som kan tenkes å bli omfattet av en samordning. Unntaket fra taushetsplikt i lov om Oppgaveregisteret skal være en generell unntaksbestemmelse fra taushetsplikten. I tillegg til å omfatte de tilfeller der det ikke er gjort unntak i den aktuelle særlov, skal denne bestemmelsen gå foran dersom det er tvil om hvordan unntaket fra taushetsplikten i den aktuelle særlov skal forstås. Bestemmelsen gir det nødvendige unntak fra aktuelle taushetspliktbestemmelser for at samordning av opplysninger via Oppgaveregisteret skal kunne finne sted.

Forutsetningen for at taushetsplikten skal vike er at vilkårene for samordning er oppfylt. Det vil si at de berørte offentlige organer alle har hjemmel til å innhente de aktuelle opplysningene hos næringslivet. Det må også være på det rene at opplysningene er egnet for samordning, altså at det er samme opplysning. Videre er det et vilkår at samordning er praktisk mulig. Det offentlige organ som mottar opplysningene må, i den grad det er påkrevet, også ha konsesjon fra Datatilsynet for de registre det er snakk om.

For øvrig vises det til spesielle merknader til de enkelte bestemmelsene.