2 Høringsinstansenes generelle merknader

Nærings- og energidepartementet sendte 18 juli 1996 høringsnotat om Oppgaveregisteret på høring til følgende institusjoner og organisasjoner:

Samtlige departementer

Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO)

Næringslivets Skjemaråd

Handelens- og Servicenæringens Hovedorganisasjon (HSH)

Landsorganisasjonen i Norge (LO)

Kommunenes Sentralforbund (KS)

Datatilsynet

Statskonsult

Brønnøysundregistrene

I tillegg har Norges Autoriserte Regnskapsføreres Forening avgitt uttalelse.

De merknadene i høringsuttalelsene som knytter seg til konkrete punkter i høringsnotatet og lovforslaget, vil bli behandlet under de respektive punkter i proposisjonen.

Av de høringsinstansene som har uttalt seg om lovforslaget gir følgende instanser uttrykk for at de i utgangspunktet er positive til opprettelsen av et oppgaveregister: NHO, NARF, LO, Statskonsult, Statistisk Sentralbyrå, Finansdepartementet, Rikstrygdeverket, SFT, Landbruksdepartementet, Miljøverndepartementet, Skattedirektoratet, Toll- og avgiftsdirektoratet, Norges Bank og Næringslivets Skjemaråd.

Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO)er positiv til lovforslagets intensjon, og støtter fullt ut tiltak som kan bidra til å redusere skjemabelastningen for medlemsbedriftene.

Norges Autoriserte Regnskapsføreres Foreninguttaler:

«NARF har ved gjentatte anledninger søkt å sette fokus på skjemaveldet for å påvirke til forenklinger. Dette er fortsatt en av våre viktigste hjertesaker. Både ved egenerfaring og indirekte via vår utstrakte kontakt med landets små og mellomstore næringsdrivende har vi på nært hold opplevd hvilken merbelastning nettopp oppgavepliktene utgjør. Faktum er dessverre at landets næringsdrivende stadig bruker mer tid og penger på å tilfredsstille det offentliges krav på bekostning av reell verdiskapning. Dette er en utvikling som absolutt må tas på alvor. Vi er derfor svært positive til det arbeidet som nå er igangsatt, og har store forhåpninger til at etableringen av et oppgaveregister vil bidra til å bedre situasjonen i forhold til de oppgaveplikter som næringslivet er pålagt.

Som nevnt over er etableringen av Oppgaveregisteret etter vår mening helt klart et skritt i riktig retning i søken etter å redusere og forenkle næringslivets oppgaveplikter. For å oppnå optimale gevinster fordres imidlertid tett oppfølging og lojalitet fra de ulike offentlige etaters side. I denne forbindelse tror vi det er både viktig og nødvendig at Oppgaveregisteret, dets formål, kompetanse og organisering reguleres i lovs form. Dette vil gi Oppgaveregisteret legitimitet og nødvendig myndighet til å sikre denne oppfølgingen. Vi støtter derfor departementets forslag om å innta reglene om Oppgaveregisteret i loven.»

Landsorganisasjonen i Norge(LO) slutter seg til departementets forslag og uttaler:

«LO ser positivt på at både næringslivets belastning med innsendelse av oppgaver til det offentlige og det offentliges behandling og bearbeiding av innsendte oppgaver, på denne måten kan reduseres.

Videre ser vi for oss at samordningen kan bidra til en kvalitetsheving på de beslutninger som treffes med bakgrunn i den informasjonen og de oppgaver næringslivet innberetter.»

Statskonsult viser til at Oppgaveregisteret er utviklet spesielt med sikte på å bidra til at samordningsoppgavene kan løses innenfor realistiske tids- og ressursrammer og ser derfor med stor tilfredshet på at dette registeret nå er under etablering. Det sies videre:

«Sammenligning av datadefinisjoner står sentralt i Oppgaveregisterets primærfunksjon. Denne funksjonen sammen med registerets tilfang av datadefinisjoner gir registeret et betydelig potensiale også for å kunne bidra til forbedring av datakvaliteten i de offentlige næringslivsregistrene som utgjør registerets nedslagsfelt.

Så vidt en vet vil Norge være alene om å disponere et så vidt avansert teknisk hjelpemiddel som Oppgaveregisteret. Utnyttes registerets funksjonalitet effektivt slik at næringsdrivendes rapporteringsplikter kan begrenses til det strengt nødvendige ved gjenbruk av informasjon, vil forvaltningen derfor kunne tilføre norske bedrifter et viktig konkurransefortrinn internasjonalt. Samtidig vil dette kunne innebære kostnads- og ressursbesparelser også for forvaltningen.»

Etter Finansdepartementets mening finnes det innenfor området offentlige oppgaveplikter pålagt næringslivet et potensiale for effektivisering både for næringslivet og det offentlige. Oppgaveregisteret kan, etter departementets mening, bidra til at effektiviseringsgevinstene realiseres ved å bistå innhenteretatene i samordningsarbeidet. Finansdepartementet stiller seg derfor i utgangspunktet positiv til høringsnotatets uttalte mål som er å effektivisere det offentliges informasjonsinnhenting ved å legge forholdene til rette for samordning av oppgaveplikter.

Skattedirektoratetstiller seg i utgangspunktet positiv til formålet med opprettelsen av Oppgaveregisteret.

Toll- og avgiftsdirektoratet er enig i at det kan være store ressurser å spare både for næringsliv og det offentlige ved å samordne og rasjonalisere den informasjonsinnhentingen som i dag foretas av det offentlige.

Norges Bank er enig i Oppgavepliktprosjektets generelle målsetting om reduksjon av den totale belastning som ulike rapporteringsskjemaer innebærer for næringslivet.

Næringslivets Skjemarådstøtter målsetningen med de foreslåtte lovendringene.