10 Behovsprøving

10.1 Gjeldende rett

Etter gjeldende støtteordning for elever i videregående opplæring med rett etter opplæringslova § 3-1, skal støtten behovsprøves mot forsørgernes økonomi. Med forsørgere er ment foreldre og steforeldre (forskriftens kapittel II punkt 3.1).

10.2 Departementets høringsutkast

Behovsprøving mot steforeldres inntekt og formue har tidligere vært vurdert av Justisdepartementets lovavdeling, som har uttalt at det ikke er i strid med lov eller anerkjente rettsprinsipper å ta stemors/stefars økonomi i betraktning ved tildeling av behovsprøvd støtte.

Det å leve sammen som en familie medfører normalt en deling av felles utgifter, herunder kost og losji for hele familien. Det vil være vanskelig å skille ut den delen av familiens utgifter som knytter seg til barnet. Det er også etter hvert mindre naturlig å ha særordninger for familiesituasjoner som avviker fra den tradisjonelle kjernefamilie.

For å klargjøre det formelle grunnlaget for behovsprøving mot steforeldres økonomi, foreslår departementet å presisere dette i loven. 1

Departementet foreslo følgende lovtekst i høringsutkastet:

§ 7 Behovsprøving

Utdanningsstøtten kan behovsprøves mot økonomien til søkeren, søkerens ektefelle/samboer/registrert partner og søkerens forsørgere. Søkerens steforeldre regnes som forsørgere etter denne loven.

Utdanningsstøtten kan falle bort eller reduseres dersom søker får støtte gjennom andre offentlige støtteordninger.

Departementet gir forskrifter om beløpsgrenser, hvilke grupper behovsprøvingen skal gjelde for og andre økonomiske forhold.

10.3 Høringsinstansene

Lånekassen mener det er positivt at det i loven slås fast at steforeldre regnes som forsørgere i denne sammenheng. Imidlertid foreslår Lånekassen en presisering i § 7, første ledd, annen setning ved å tilføye «også». Slik setningen nå står, kan det se ut til at annen setning definerer utelukkende steforeldre som forsørgere.

Likestillingsombudet advarer mot å behovsprøve støtten mot ektefelle og samboers økonomi og fremholder at menn generelt har bedre økonomi enn kvinner, og en behovsprøving vil kunne medføre at kvinner i større grad enn menn blir nektet utdanningsstøtte fordi ektefelle/samboer har god økonomi. Behovsprøving vil fort stille kvinner dårligere enn menn, og dermed være i strid med likestillingslovens forbud mot indirekte forskjellsbehandling på grunn av kjønn.

Studentenes landsforbund, Studenttinget i Bodø, Studentparlamentet - Høgskolen i Sør-Trøndelag, Voksenopplæringsforbundet og Høgskolen i Oslo mener at behovsprøving mot søkers ektefelle, samboer eller registrert partner må opphøre og at oppregningen av disse tas ut av § 7 første ledd.

Lånekassen påpeker at slik andre ledd er utformet kan det oppstå tvil om hvorvidt Lånekassen fremover har tilstrekkelig hjemmel for å behovsprøve mot offentlige ytelser som fordeles av private stiftelser. Lånekassen foreslår at annet ledd endres slik:

«Utdanningsstøtten kan falle bort eller reduseres dersom søkeren får støtte gjennom andre støtteordninger.»

10.4 Departementets vurdering

Departementet ser at når den foreslåtte teksten leses isolert, kan begrepet «forsørgere» i første setning defineres til å være bare steforeldre i annen setning. Forsørgerbegrepet foreslås definert uttrykkelig i loven.

Å ta ut oppregningen «søkerens ektefelle/samboer/registrert partner» vil være en materiell endring som departementet ikke vil foreslå å foreta i dette lovarbeidet. Departementet vil imidlertid ta ut «registrert partner» fra oppregningen fordi det følger av partnerskapsloven § 3 at registrering av partnerskap har samme rettsvirkninger som inngåelse av ekteskap, slik at bestemmelser som omhandler ektefeller gjelder tilsvarende for registrert partnerskap og registrerte partnere. Det er derfor ikke nødvendig å omtale «registrert partner» ved siden av «ektefelle».

Departementet ser at slik annet ledd er utformet, kan det se ut til å åpne for en materiell endring og betegnelsen «offentlig» tas ut.

Det foreslås følgende lovtekst:

§ 7 Behovsprøving

Utdanningsstøtten kan behovsprøves mot økonomien til søkeren, søkerens ektefelle eller samboer og søkerens forsørgere. Steforeldre likestilles med biologiske foreldre når det gjelder forsørgelse.

Utdanningsstøtten kan falle bort eller reduseres dersom søkeren får støtte gjennom andre støtteordninger.

Departementet gir forskrifter om behovsprøving, herunder beløpsgrenser og hvilke grupper behovsprøvingen skal gjelde for.