9 Støtteformer

9.1 Gjeldende rett

Dagens lov har en relativt detaljert oppregning av ulike støtteformer. Detaljeringsgraden fører til at lovteksten er kommet i utakt med betegnelsene som er kommet inn ved de til dels omfattende endringer i studiefinansieringsordningene som Stortinget har vedtatt i de senere år.

9.2 Departementets høringsutkast

Støtteformer omtales i forslag til ny § 5 og § 6.

Departementet foreslo følgende lovtekst i høringsutkastet:

§ 5 Støtteformer

Utdanningsstøtte kan gis som stipend og lån. Rentefritak under utdanning og ettergivelse av utdanningslån regnes også som utdanningsstøtte.

Stortinget fastsetter utdanningsstøtten og hvor stor del som skal gis som stipend.

Stortinget fastsetter kostnadsnormen for støtte til livsopphold. For elever i ordinær videregående opplæring med rett etter opplæringsloven § 3-1 gis støtte etter egne satser.

Departementet gir forskrifter om tildeling av utdanningsstøtte, blant annet om krav om opptak og rett til å gå opp til eksamen, faglige krav, grenser for hvor mange år støtte kan tildeles, søknadsfrister og aldersgrenser.

§ 6 Andre ytelser

I tillegg til støtte til livsopphold kan det gis stipend og/eller lån til andre utgifter i forbindelse med utdanningen. Det kan også gis støtte til særskilte grupper.

Departementet gir forskrifter om hvilke forutsetninger som skal gjelde, og om hvilke grupper som skal omfattes.

9.3 Høringsinstansene

Universitetet i Tromsø og Utdanningsgruppenes Hovedorganisasjon foreslår at retten til reisestipend skal omtales eller lovfestes.

Norsk studentunion, ANSA og Elevorganisasjonen mener kostnadsnormen må indeksreguleres og at dette lovfestes. ANSA ønsker også at prinsippene rundt kostnadsnormen for støtte til livsopphold må spesifiseres nærmere.

Studentenes landsforbund og Studenttinget i Bodø ønsker en klarere definisjon i § 5 av hva studiestøtten skal dekke.

ANSA mener at rentefritak under utdanning ikke bør bli regnet som utdanningsstøtte.

Lånekassen mener at forslaget om at ettergivelse av utdanningslån skal regnes som utdanningsstøtte er uklart. Bestemmelsen omfatter flere former for ettergivelse, for eksempel ettergivelse ved uførhet. Lånekassen mener videre at det er uheldig at man i loven bestemmer at det skal fastsettes egne satser knyttet opp mot elever i vanlig videregående opplæring «med rett etter opplæringslova».

Utdanningsdirektoratet mener at teksten i § 5 tredje ledd, annet pkt. er uklar, og reiser spørsmål ved hva som skal gjelde for elever som får tilpasset opplæring, elever som får opplæring i henhold til opplæringsloven §4A-3 og elever som får videregående opplæring ved skoler godkjent etter friskoleloven, ettersom opplæringslova er nevnt spesielt.

BI ønsker at lovteksten eksplisitt skal angi dekning av skolepenger ved private læresteder i Norge. Det vises til stortingsvedtak i Innst. S. nr. 337 (2000-2001)

«Stortinget ber regjeringen legge frem forslag om delvis dekning av studieavgiften for studenter ved Handelshøyskolen BI i forbindelse med statsbudsjettet for 2002.»

BI mener det er en uholdbar forskjellsbehandling av studenter ved private læresteder i Norge og studenter ved private læresteder i utlandet. BI mener finansieringsmodellen slår skjevt ut.

Studentenes Landsforbund savner en tydeligere angivelse av hva som skal regnes som ettergivelse.

Funksjonshemmedes Fellesorganisasjons Ungdom påpeker at økte krav til jevn progresjon gjennom semesteret fører til at flere funksjonshemmede og kronisk syke enn før har problemer med å oppnå normal studieprogresjon.

Norges Handikapforbund mener at studiefinansieringsordningen ikke må påføre studenter ekstrautgifter som er knyttet til nedsatt funksjonsevne. Forbundet hevder at funksjonshemmede tvinges til å bruke lengre tid enn normert på sitt studieløp og krever at lån til studiefinansiering ut over normert studietid må gjøres om til stipend dersom mertiden skyldes funksjonshemming.

Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon understreker at det vil være viktig i forskriftsarbeidet til siste ledd å ta hensyn til at studenter med funksjonshemning ofte er forsinket på grunn av funksjonshemning.

Universitetet i Oslo (UIO) peker på at første ledd bør vurderes omformulert for å minske misforståelsen om at det er nødvendig å søke lån for å være berettiget til stipend. UIO har også flere forslag til omformulering for å gjøre ordlyden klarere i forhold til hva Stortinget egentlig fastsetter når det gjelder studiestøtten. UIO påpeker også at det kanskje ikke er rimelig å ha to separate paragrafer, 5 og 6, som til sammen hjemler den totale støtte som kan gis gjennom Lånekassen. Begrepet andre ytelser som omtale av stipend og lån kan forvirre sett i forhold til andre offentlige støtteordninger.

Justisdepartementetber om at det vurderes å presisere hva slags utgifter det kan gis stipend til.

9.4 Departementets vurderinger

Fra 2002-2003 ble det gjennomført omfattende endringer i støtteordningen for studenter i høyere utdanning og all annen utdanning 1 enn vanlig videregående opplæring. Fra 2003-2004 ble det innført ny støtteordning for unge elever i vanlig videregående opplæring. I og med disse ordningene har man gått bort fra å tildele støttetyper etter søkerens alder og over til å fordele støtten etter hvilket utdanningsslag søkeren er i gang med.

Hovedforskjellen mellom de to støtteordningene er at ordningen for unge elever i videregående opplæring først og fremst er en stipendordning med målretting av stipendene mot elever fra familier med svak økonomi, mens søkere som tar høyere utdanning og all annen utdanning får støtte med en større andel lån og uten behovsprøving mot forsørgerøkonomi. Etter denne ordningen kreves nå at utdanningen er gjennomført før stipend tildeles. Man må derfor søke om lån som senere kan omgjøres til utdanningsstipend (konverteringsordningen). Betegnelsen på stipendtypene i de nye ordningene er også forskjellig fra tidligere.

Med hjemler lagt inn i en rammelov som departementet foreslår, er det en rekke forhold som må reguleres i forskriftene. Rammene for endringer som har økonomisk konsekvens, vil være gjenstand for Stortingets årlige budsjettbehandling.

Forskriften til gjeldende lov omhandler også spesielle hensyn til funksjonshemmedes situasjon når det gjelder forsinkelse og krav til studieprogresjon for å få stipend.

Departementet har forutsatt at det i den nye loven ikke skal åpnes for materielle endringer, slik en lovhjemmel for ytterligere stipend for enkelte studentgrupper kan innebære.

Departementet har på bakgrunn av høringsuttalelsene tatt inn reisestøtte som et eksempel på ytelser som kan bli gitt under § 6.

Ved utformingen av ny lov, har departementet søkt å lage betegnelser som kan benyttes uavhengig av endringer i støtteordningene. Departementet ser at omtale av en spesiell paragraf i opplæringslova ikke underbygger dette hensynet og har omformulert tredje ledd og utelate den henvisningen.

«Ettergivelse av utdanningslån» referer seg til Finnmarksordningen og lignende. Formuleringen kan sløyfes fra bestemmelsen her da slik ettergivelse vil skje i medholdt av § 10 og som følge av bevilgningsvedtak i Stortinget.

Det foreslås følgende lovtekst:

§ 5 Støtteformer

Utdanningsstøtte kan gis som stipend og lån. Rentefritak under utdanning kan også regnes som utdanningsstøtte.

Stortinget fastsetter utdanningsstøtten og hvor stor del som skal gis som stipend, samt kostnadsnorm og satser for støtte til livsopphold.

Departementet gir forskrifter om tildeling av utdanningsstøtte, herunder om krav om opptak og rett til å gå opp til eksamen, faglige krav, grenser for hvor mange år støtte kan tildeles, søknadsfrister og aldersgrenser.

§ 6 Andre ytelser

I tillegg til støtte til livsopphold kan det gis stipend og/eller lån til andre utgifter i forbindelse med utdanningen, herunder skolepenger og reisestøtte. Det kan også gis støtte til utgifter til forsørgelse, omgjøring av lån til stipend ved fødsel eller sykdom, stipend til flyktning, eller annen støtte til særskilte grupper.

Departementet gir forskrifter om vilkår for å motta støtte som nevnt i første ledd.