20 Innhenting av opplysninger fra andre

I høringsrunden ble det foreslått å presisere bestemmelsen om innhenting av opplysninger fra andre slik at den ble mer dekkende i forhold til innholdet i forskriften som er gitt i medhold av bestemmelsen. Lovbestemmelsen ble også foreslått utvidet.

20.1 Bakgrunn for behovet

Lånekassen er i stor grad avhengig av økonomiske opplysninger om støttesøkeren selv og søkerens nærstående i sin saksbehandling. Dette fordi gjeldende lov om utdanningsstøtte § 3 bestemmer at det ved tildeling av utdanningsstøtte som regel skal tas hensyn til søkers og søkers ektefelle/samboers inntekt og formue.

Gjeldende utdanningsstøttelov § 16 gir departementet følgende hjemmel:

«Lånekassen kan innhente opplysninger om den enkelte støttesøker og låntaker fra offentlig myndighet og offentlige registre og fra private utdanningsinstitusjoner etter forskrift gitt av departementet.»

Denne hjemmelen er benyttet ved at det daværende Kultur- og vitenskapsdepartementet 10. desember 1987 fastsatte forskrift om innhenting av opplysninger direkte fra offentlige institusjoner henhold til lov om utdanningsstøtte til elever og studenter.

Lånekassen foretar i dag en stor del av saksbehandlingen ved hjelp av IKT-løsninger, og henter i denne forbindelse inn opplysninger fra offentlige institusjoner i samsvar med forskriften. Innhentingen skjer elektronisk og gir mulighet for maskinell behandling i et stort antall saker. Lovhjemmelen med tilhørende forskrift gir rammer for hvem det kan innhentes opplysninger om, og fra hvem opplysningene kan gjøres tilgjengelige. Søkeren informeres i søknaden om at opplysninger vil bli innhentet fra andre etter lov om utdanningsstøtte § 16.

I St.meld. nr. 12 (2003-2004) Om modernisering av Statens lånekasse for utdanning er visse trekk ved framtidens lånekasse skissert. En moderne lånekasse skal kunne tilby en døgnåpen elektronisk informasjonstjeneste med omfattende simuleringsmuligheter, muligheter for elektroniske søknader og utbetalinger og mest mulig automatisert søknadsbehandling. Informasjon som er nødvendig for søknadsbehandlingen skal så langt det er mulig innhentes direkte fra andre dataregistre.

Innhenting av alle relevante opplysninger fra søkeren selv er i praksis ikke gjennomførbart, med tanke på antallet søkere og kompleksiteten i regelverket om utdanningsstøtte. Dette ville medført store forsinkelser i behandlingen, for eksempel ved tildeling av støtte til livsopphold under utdanning.

Forutsetningen for en elektronisk søknadsbehandling er at det gjøres nødvendige endringer i lov om utdanningsstøtte slik at informasjon fra andre dataregistre kan innhentes på en slik måte at målet om en elektronisk og mer effektiv søknadsbehandling kan oppnås.

20.2 Gjeldende rett

Etter sin ordlyd gir dagens lov om utdanningsstøtte § 16 adgang til å gi forskrift om innhenting av opplysninger om «den enkelte støttesøker og låntaker» fra offentlig myndighet og offentlige registre og private utdanningsinstitusjoner. Forskriften som er gitt i medhold av bestemmelsen, gir adgang til innhenting av opplysninger også om foreldre og ektefelle til støttesøker/låntaker. Det er behov for å presisere lovhjemmelen, slik at det går klarere frem at opplysninger kan innhentes også om andre enn søkeren selv.

Ordningen med konvertering av lån til stipend, som ble innført fra studieåret 2002-2003, medførte at Lånekassen må innhente opplysninger om beståtte eksamener ved alle private og offentlige læresteder. Mottatte opplysninger omfatter også studenter som ikke har et kundeforhold til Lånekassen. Eksamensdata lagres i dag i en egen database som Lånekassen har opprettet, men opplysninger om resultater for studenter som ikke mottar eller har mottatt utdanningsstøtte, gjøres ikke tilgjengelig i Lånekassens informasjonssystem. Overskuddsopplysninger slettes i samsvar med reglene i personopplysningsloven.

Dagens behandling anses hjemlet i personopplysningslovens § 8 bokstav f, uten dette hjemmelsgrunnlaget ville ikke Lånekassen kunne gjennomføre konverteringsordningen på en hensiktsmessig måte. Lister over personer med støtte i Lånekassen måtte i tilfelle sendes alle læresteder, som igjen måtte rapportere inn resultater for studentene. I en avveining mellom ulempene ved å sende ut lister til alle lærestedene over studenter med støtte i Lånekassen, og ulempene ved å hente inn opplysninger for den som ikke er kunde i Lånekassen, ble det siste ansett som minst tyngende. En annen løsning enn å innhente opplysninger for alle, ville høyst sannsynlig medført at konverteringen ikke kunne gjennomføres slik den er fastsatt, i alle fall ikke innen rimelig tid. Hensynet til den enkeltes personvern anses ikke å overstige behovet for å få gjennomført konverteringsordningen for studenter som har rett til stipend fra Lånekassen. Kvaliteten på eksamensdata anses som god hos lærestedet, og søkeren informeres grundig om hvilke eksamensdata Lånekassen har lagt til grunn når lån gjøres om til stipend på dette grunnlaget.

I dagens ordning med utbetaling av støtte fra Lånekassen, blir kontroll av mottakerens identitet foretatt av lærestedet ved utlevering av utbetalingspapiret/gjeldsbrevet. Banken kontrollerer også søkers identitet når den første utbetalingen heves. Lånekassen har i dag hjemmel for å innhente opplysninger om støttesøker og låntaker fra visse registre. Innhentingen har også grunnlag i personopplysningslovens § 8, fordi behandlingen er hjemlet i lov.

20.3 Departementets høringsutkast

Departementet mente at det er behov for å presisere lovhjemmelen, slik at det går klarere frem at opplysninger kan innhentes også om andre enn søkeren.

Departementet mente videre at det var behov for en avklaring av hjemmelsgrunnlaget for innhenting av eksamensresultater. Lovteksten ble foreslått utformet slik at det går klart fram at opplysninger kan innhentes om alle studenter/elever.

Departementet uttalte også at det i forbindelse med innføringen av nye utbetalingsløsninger i Lånekassen, hadde oppstått et behov for å hente inn opplysninger om kontonummer fra Skattedirektoratets database. Kontrollen av søkers identitet må foregå på annen måte enn gjennom lærestedene. Denne kontrollen kan gjennomføres ved en kontroll av om søker er eier av den konto pengene skal utbetales til. Lånekassen har tidligere beregnet at nye utbetalingsløsninger vil innebære store økonomiske innsparinger. Det er imidlertid en forutsetning for realisering av innsparingen at det legges til rette for løsninger som ikke øker risikoen for feilutbetalinger. Kvaliteten på Skatteetatens dataregister over kontonummer anses som god. Opplysningene er grunnlag for utbetaling av penger fra Skatteetaten. Videre benytter Trygdeetaten de samme opplysningene ved utbetaling av trygdeytelser, se folketrygdlovens § 22-18.

Bruk av andre dataregistre kan gjøres ved oppslag i registre i den enkelte sak, ved samkjøring av registre slik at det opprettes et eget register som inneholder opplysninger om et utvalg av personer, eller ved opprettelsen av et eget register som er en kopi av det eksisterende.

Oppslag i Skattedirektoratets database i den enkelte sak må tilfredsstille kravene til informasjonssikkerhet, noe som krever teknisk mer kompliserte løsninger enn å kopiere databasen og lage et eget register. Lånekassen er også avhengig av i lang tid å kunne dokumentere at det kontonummeret pengene ble utbetalt til, faktisk tilhørte kunden

Identitetskontrollen i nye utbetalingsløsninger vil bli foretatt flere ganger i løpet av prosessen for tildeling og utbetaling av støtte. Den siste kontrollen vil bli foretatt etter at signert gjeldsbrev er mottatt i Lånekassen (elektronisk eller på papir).

Departementet er av den oppfatning at en løsning der et dataregister kopieres og det opprettes en egen database hos Lånekassen, vil være enklere teknisk, og behandlingen vil i mange tilfeller gå raskere. Det vil i tilfelle bli innhentet opplysninger om personer som ikke er søkere eller låntakere i Lånekassen, og som dermed ikke er omfattet av hjemmelen i dagens lov. Det er ikke adgang til slik behandling etter personopplysningsloven.

Det ble foreslått følgende lovtekst i høringsutkastet:

§ 23 Innhenting av opplysninger fra andre

Lånekassen kan innhente opplysninger om søker/låntaker, og søker/låntakers ektefelle, partner, samboer og forsørger. Opplysningene kan innhentes fra offentlig myndighet og offentlige registre. For søker/låntaker kan opplysninger i tillegg hentes inn fra offentlige og private utdanningsinstitusjoner.

Fra utdanningsinstitusjonene kan Lånekassen innhente opplysninger om faglig progresjon. Dette gjelder også for personer som ikke er søkere/låntakere i Lånekassen.

Lånekassen kan innhente opplysninger om kontonummer fra offentlig eller privat register. Dette gjelder også for personer som ikke er søkere/låntakere i Lånekassen. Opplysninger om kontonummer kan bare benyttes i forbindelse med utbetaling av utdanningsstøtte.

Lånekassen kan innhente opplysningene elektronisk.

Departementet gir forskrifter om innhenting, oppbevaring og sletting av opplysninger.

20.4 Høringsinstansene

Datatilsynetmener at med den foreslåtte hjemmelen i § 23, kan Lånekassen innhente opplysninger fra enhver offentlig myndighet og alle offentlige registre, både om låntakere og de aktuelle tredjemenn som knytter seg til han/henne.

Datatilsynet mener bestemmelsen er for vidt formulert. Videre uttaler tilsynet på et generelt grunnlag at de anser innsamling av opplysninger om andre enn søker/låntaker etter § 23 som et inngrep i personvernet overfor personer som ikke er søkere/låntakere i Lånekassen.

Datatilsynet er uenig i at Lånekassen skal ha tilgang til kontonummeret til personer som ikke er søkere/låntakere i Lånekassen, og påpeker videre at innhenting av opplysninger om kontonummer fra private registre burde bygge på den enkeltes samtykke.

Datatilsynet viser til at det er et generelt personvernprinsipp at innsamling, lagring, bruk og utlevering av personopplysninger i størst mulig grad skal skje med samtykke fra den person opplysningene angår.

Universitets- og høgskolerådet, Studentenes Landsforbund, Studentparlamentet - Høgskolen i Sør-Trøndelagog Studenttinget i Bodø ser det som mest ønskelig at Lånekassen kun innhenter data om egne kunder.

Studenttinget i Bodø, Voksenopplæringsforbundet, Høgskolen i Oslo, Studentparlamentet ved Høgskolen i Sør-Trøndelagog Studentenes Landsforbund er alle prinsipielt i mot behovsprøving mot låntakers ektefelle, partner og samboer og mener at nevnte gruppe må utelates fra lovens § 23.

Lånekassenstøtter forslaget til lovtekst, men foreslår at bestemmelsens andre ledd endres til: «Fra utdanningsinstitusjonene kan Lånekassen innhente opplysninger om studentstatus og faglig progresjon.»

BI og Kunsthøgskolen i Oslo påpeker at det er viktig at Lånekassen oppretter gode rutiner for rask sletting av overskuddsopplysninger.

Arkitekthøgskolen i Oslo, Høgskolen i Telemark og Studentforeningene ved Handelshøyskolen BIer alle positive til moderniseringen og tilfredse med at utdanningsinstitusjonene ikke lenger vil være et kontrollerende mellomledd i utlevering av lån.

Det har ikke kommet noen vesentlige motforestillinger mot innhenting av kontonummer for bruk til identitetskontroll fra høringsinstansene. Flere av høringsinstansene stiller seg positive til bestemmelsen.

Finansdepartementet viser i sitt høringssvar til forskrift av 31. oktober 2003 nr 1291 om elektronisk tilgang til opplysninger i ligningsforvaltningens registre. Etter forskriftens § 2 kan den enkelte offentlig myndighet bare gis tilgang til opplysninger som den kan ha bruk for i sitt arbeid. Det ville ikke være i tråd med forskriften om Lånekassen ble gitt en generell tilgang til borgernes kontonumre uavhengig av om de har et kundeforhold til Lånekassen eller ikke.

Finansdepartementetviser også til Skattedirektoratets høringsuttalelse til forskrift om endring av forskrift om adgang til innhenting av opplysninger direkte fra offentlige kontorer etter lov om utdanningsstøtte § 16. Her ble det vist til at det lar seg gjøre å innhente opplysningene for konkrete personer ved forespørsel.

Studentparlamentet - Høgskolen i Sør-Trøndelag (Studentparlamentet) og Studentenes Landsforbund er imot at Lånekassen skal ha tilgang til private registre. Studentparlamenteter av den oppfatning at der Lånekassen trenger informasjon som ikke er å finne i offentlige registre, får man heller kreve dokumentasjon av søker/låntaker.

Studentenes Landsforbund mener ordlyden «eller private registre» i ny lovs § 23 tredje ledd, første punktum, burde fjernes.

Skattedirektoratet kommenterer at utkastet til lovtekst synes å ha fått en videre ordlyd en tilsiktet. Tilgang til private registre burde ikke omfatte også personer som ikke er kunder i Lånekassen.

Justisdepartementet påpeker at det bør fremgå av lovteksten at nødvendige opplysninger kan gis uhindret av taushetsplikt, jf forvaltningsloven § 13 f annet ledd.

20.5 Departementets vurdering

Lånekassen sitt forslag til endring av lovteksten i § 23 andre ledd tas til følge av departementet slik at «studentstatus» tas inn i teksten. Det er behov for å vite at søker/låntaker faktisk studerer/er tatt opp på studiet ved tildeling av utdanningsstøtte. Elektronisk innhenting av studentstatus anses som nødvendig for moderniseringen av Lånekassen.

Det har kommet innvendinger fra høringsinstansene mot omfanget av hvem det kan innhentes opplysninger om i lovteksten. Departementet er etter en fornyet vurdering kommet til at innhenting av kontoinformasjon bør begrense seg til søkers kontonummer.

Når det gjelder innhenting av informasjon om studentstatus og faglig progresjon for personer som ikke er søkere/låntakere i Lånekassen etter § 23 annet ledd, annet pkt. har det ikke kommet tungtveiende innvendinger mot dette. Bestemmelsen er utformet vidt på grunn av tekniske problemer ved å kun innhente opplysninger om kunder i Lånekassen. Det vil skape store vanskeligheter og svekke effektiviteten hos Lånekassen ikke å kunne hente informasjon om alle studenter fra lærestedene. Alternativet er at Lånekassen sender ut lister til alle læresteder, såvel offentlige som private, med oversikt over studenter som søker lån/stipend for å få bekreftelse fra lærested på studentstatus og progresjon. Departementet anser dette som uhensiktsmessig, både ut fra effektivitetshensyn og av hensyn til elevene/studentene. Det er nødvendig for gjennomføringen av moderniseringsprosessen hos Lånekassen at hjemmelen også omfatter personer som ikke er søkere/låntakere i Lånekassen. Departementet finner på denne bakgrunn ikke gå inn for en justering av lovteksten på dette punkt.

Flere høringsinstanser har kommet med ønske om å fjerne «låntakers ektefelle, partner, samboer..» fra bestemmelsens første ledd ut fra en misnøye med at støtte fra Lånekassen behovsprøves. Departementet viser til at det ikke er meningen å foreta materielle endringer i dagens støtteordninger. På denne bakgrunn opprettholdes forslaget til lovtekst.

Departementet har vært i dialog med Datatilsynet og har så langt det har vært mulig med tanke på moderniseringen av Lånekassen tatt hensyn til deres merknader. Lovforslaget er presisert i forhold til høringsutkastet.

Skattedirektoratets og Justisdepartementets merknader er tatt hensyn til og lovteksten er blitt endret.

Det foreslås følgende lovtekst:

§ 23 Innhenting av opplysninger fra andre

Lånekassen kan innhente opplysninger om en søker eller låntaker, og om en søkers eller låntakers ektefelle, samboer og forsørger.

Opplysningene kan innhentes fra offentlige myndigheter og offentlige registre. For søkere eller låntakere kan opplysninger i tillegg hentes inn fra offentlige og private utdanningsinstitusjoner.

Opplysningene som innhentes etter første og annet ledd må ha betydning for søkerens eller låntakerens rettigheter eller plikter fastsatt i eller i medhold av denne lov.

Fra utdanningsinstitusjonene kan Lånekassen innhente opplysninger om studentstatus og faglig progresjon. Dette gjelder også for dem som ikke er søkere eller låntakere i Lånekassen.

Lånekassen kan innhente opplysninger om søkerens kontonummer fra Skatteetaten eller med søkerens samtykke fra et privat register. Opplysninger om kontonummer kan bare benyttes i forbindelse med utbetaling av utdanningsstøtte.

Lånekassen skal gis nødvendige opplysninger uhindret av taushetsplikt. Opplysningene kan innhentes elektronisk.

Departementet gir forskrifter om hvilke institusjoner opplysninger kan innhentes fra samt om oppbevaring og sletting av opplysninger.