6 Utdanningsstøtteloven som rettighetslov

6.1 Gjeldende rett

I Ot.prp. nr. 20 (1984-85) Om lov om utdanningsstøtte til elever og studenter, ble det sagt følgende:

«Støtteordningen har gjennom årene utviklet seg fra å være en behovsprøvet og sterkt begrenset støttemulighet til å bli oppfattet som en rettighetsordning. Rammene for støtteordningen fastsettes i dag som overslagsbevilgninger og anslag. Dette stiller spesielt store krav til de lover og forskrifter som fastsettes for tildeling av støtte.»

Loven ble likevel ikke formulert som en rettighetslov, uten at det ble gått nærmere inn på bakgrunnen for dette. Loven er imidlertid i praksis brukt som en rettighetslov.

6.2 Departementets høringsutkast

Det er i prinsippet ikke nødvendig å lovfeste en ordning med tildeling av offentlige midler. Departementet har likevel kommet til at loven om utdanningsstøtte bør videreføres som egen lov. Med en rettighetslov menes at loven gir en ubetinget rett til en ytelse dersom nærmere bestemte vilkår er oppfylt. Som eksempler kan nevnes at loven i § 2 bestemmer at «(u)tdanningsstøtte kan etter søknad gis» til en nærmere avgrenset gruppe. I § 4 sies det om utdanningsstipend at det «kan gis elever og studenter som er berettiget til utdanningsstøtte.»

Utdanningsstøtten bevilges av Stortinget i form av en overslagsbevilgning. Dette peker mot at myndighetene betrakter studiestøtten som en rettighet. Bl.a. av hensyn til ryddighet har departementet formulert loven som en rettighetslov.

Departementet foreslo følgende lovtekst i høringsutkastet:

§ 2 Rettigheter

Utdanningssøkende som fyller vilkårene i denne loven med forskrift, har rett til utdanningsstøtte.

6.3 Høringsinstansene

De høringsinstanser som har uttalt seg om temaet har støttet forslaget.

6.4 Departementets vurdering

Departementet har vurdert det slik at bestemmelsen blir mer presis med følgende formulering:

§ 2 Rettigheter

Søkere som fyller vilkårene i denne loven og forskrift gitt i medhold av loven, har rett til utdanningsstøtte.