2 Bakgrunnen for lovforslaget

I Norge forvaltes regelverket om utdanningsstøtte av Statens lånekasse for utdanning.

Regelverket for utdanningsstøtte består av:

• lov om utdanningsstøtte til elever og studenter av 26. april 1985 nr. 21

• forskrift om tildeling av utdanningsstøtte og om forrenting og tilbakebetaling av lån

• forskrift om adgang til innhenting av opplysninger direkte fra offentlige kontorer iht. lov om utdanningsstøtte til elever og studenter

• forskrift om tilskott til dekning av skolepengar til elevar ved utanlandske eller internasjonale vidaregåande skolar, gitt i medhold av friskolelova av 4. april 2003 nr. 84

Loven er ikke formulert som en rettighetslov, mens enkelte av bestemmelsene i forskriften gir klare rettigheter til den enkelte som fyller de nærmere angitte vilkårene.

Det finnes to ulike støtteordninger, en for unge elever som tar vanlig videregående opplæring som de har rett til etter opplæringslova, og en for høyere utdanning og all annen utdanning 1. Det er gitt egne regler for støtte til skolepenger ved utdanning i utlandet. Det er også gitt egne regler om særskilte rettigheter, for eksempel i forbindelse med fødsel. Det kan også etter nærmere vilkår gis lettelser i tilbakebetalingen.

Elever med ungdomsrett til vanlig videregående opplæring får stipend og lån som er behovsprøvd mot forsørgernes økonomi. Støtten gis etter satser som er fastsatt i forskriften.

Studenter i høyere utdanning m.v. får et samlet støttebeløp der en prosentandel av lånet blir gjort om til stipend etter faglig progresjon. Behovsprøving av stipend blir foretatt i ettertid, og tildelt stipend kan på bakgrunn av kontrollen bli gjort om til lån igjen.

Utdanningslånet er rentefritt under utdanningen. Ordningene for utdanningsstøtte har de seneste årene gjennomgått omfattende endringer. Endringene skyldes både reformer i utdanningen på de ulike nivåene med påfølgende endringer i lovverket, og de skyldes endringer i samfunnet ellers. I forbindelse med Kvalitetsreformen og innføring av lov om fagskoleutdanning er det opprettet et nytt organ for akkreditering og evaluering av institusjoner som tilbyr høyere utdanning og fagskoleutdanning (NOKUT). Etableringen av en akkrediteringsordning vil blant annet få direkte betydning for tildeling av studiestøtte.

På bakgrunn av omfattende endringer i Lånekassens støtteordninger de senere årene, og arbeidet med modernisering av forvaltningen av studiestøtten, ble det i St. prp. nr. 1 (2003-2004) varslet en gjennomgang av utdanningsstøtteloven med forskrifter. Videre varslet Regjeringen i St.meld. nr. 12 (2003-2004) Om modernisering av Statens lånekasse for utdanning at loven om utdanningsstøtte skulle gjennomgås med sikte på oppdatering, teknisk justering og nødvendig forenkling av regelverket. Stortingets kirke-, utdannings- og forskningskomité sluttet seg i Innst. S. nr. 152 (2003-2004) til St.meld. nr. 12 (2003-2004) til departementets varslede gjennomgang av lov- og forskriftsverket for utdanningsstøtte. Komiteen understreket behovet for forenkling av regelverket for å sikre hurtigere, rimeligere og mindre manuell behandling, og en behandling som gir søkere/låntakere bedre oversikt og forståelse.

Den gjennomgangen som gjøres i denne proposisjonen omfatter utelukkende revisjon av lov om utdanningsstøtte. Forskriftshjemlene er systematisk lagt til departementet. En delegering av myndighet til Lånekassen vil bli vurdert i forbindelse med revisjon av forskriftene.

Lovgjennomgangen er basert på uforandret materielt innhold i utdanningsstøtten. Etter at loven er revidert må forskriftene gjennomgås med sikte på forenkling og tilpasning til den nye loven og de administrative endringene som er skjedd.

Departementet har vurdert den nære sammenheng mellom budsjettprosedyren og regelutforming for studiestøtten, der forskriftene til studiestøtteloven normalt blir revidert etter at statsbudsjettet er vedtatt. Det er i den forbindelse vurdert om det er hensiktsmessig å foreslå en regel om at forskriftsendringer ikke skal sendes på ordinær høring. Bl.a. på grunn av at loven er foreslått å fortsatt være en rammelov der de nærmere detaljene må fastsettes i forskriftene, er departementet kommet til at forvaltningslovens normale regler om forhåndsvarsling og mulighet for uttalelse bør gjelde.

2.1 Høring

Utkastet til ny lov om utdanningsstøtte ble 2. august 2004 sendt på en bred høring med frist 1. november 2004 til følgende etater og organisasjoner:

• ANSA Samband for norske studenter i utlandet

• Arbeidsgiverorganisasjonene

• Arbeidstakerorganisasjonene

• Datatilsynet

• Departementene

• Elevorganisasjonen

• Folkehøgskolerådet

• Folkehøyskolene

• Forbrukerombudet

• Forbrukerrådet

• Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO)

• Fylkeskommunene

• Fylkesmennene

• Kommunenes sentralforbund

• Kristne friskoler forbund

• Likestillingsombudet

• Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT)

• Nettverk for private høyskoler

• NFF

• Norges forskningsråd

• Norsk studentunion

• Norske privatskolers landsforbund

• Private høyskoler

• Riksrevisjonen

• Sametinget

• Samordna opptak

• Samskipnadsrådet

• Senter for internasjonalisering av høyere utdanning (SIU)

• Sentralorganet for fleksibel læring i høgre utdanning (SOFF)

• Skattedirektoratet

• Statens innkrevingssentral

• Statens lånekasse for utdanning

• Statens ombudsmann for forvaltningen

• Studentenes landsforbund

• Studentsamkipnadene

• Universiteter og høgskoler

• Universitets- og høgskolerådet

• Utdanningsdirektoratet

• VOFO

• VOX

Departementet har mottatt om lag 50 realitetsuttalelser.