11 Tilbakebetaling

11.1 Gjeldende rett

Gjeldende lov § 8 knytter retten til betalingsutsettelse til at det foreligger en konkret situasjon som gjør det urimelig å kreve betaling etter den fastsatte tilbakebetalingsplan. Forskrift om tilbakebetaling av utdanningslån knytter ikke retten til betalingsutsettelse til slike vilkår.

Lånekassen belaster låntakeren med gebyrer i forbindelse med tilbakebetaling av utdanningslån. Ved utsendelse av varsel om terminbeløp som forfaller, legges det til et gebyr på kr 35 (kapittel VI punkt 5.4 for 2004). Det ble avklart av Justisdepartementet i brev av 06.07.1998 at hjemmelen i loven var svak, men at Lånekassen hadde tilstrekkelig hjemmel til å ilegge gebyret.

Gjeldende utdanningsstøttelov § 9 gir følgende regel om gebyrer:

Departementet gir forskrifter for (...) tilbakebetaling av lån og særskilte gebyrer ved for sen innbetaling (...)

Låntakere som ikke betaler terminbeløpet ved forfall, får tilsendt andregangsvarsel, og får da lagt til et gebyr på kr 280. Dersom låntakeren ikke betaler ved andregangsvarsel, blir det sendt ut varsel om oppsigelse av hele gjelden, og låntakeren blir ilagt et gebyr på kr 490. Gebyr ved andregangsvarsel og varsel om oppsigelse omfattes klart av ordlyden i dagens lovbestemmelse. Dersom betalingen ikke er blitt registrert fordi låntakeren ikke har gitt tilstrekkelige opplysninger på innbetalingen, anses beløpet ikke betalt til rett tid, og gebyr ved andregangsvarsel og varsel om oppsigelse skal ilegges.

Lånekassen belaster også låntakeren for ulike kostnader i forbindelse med innkreving av misligholdte betalingsforpliktelser. Dette er ansett hjemlet i formuleringen «Departementet gir forskrifter for (...) tilbakebetaling av lån (...)» i § 9. Det er et sentralt spørsmål i forbindelse med innkreving om forskriften også omfatter kostnader ved innkreving av gjelden som går ut over inkassoforskriftens kapittel 2.

Ved inkasso i Norge blir ikke låntakerne ilagt inkassosalær eller andre utgifter som knytter seg til saksbehandlingen utført av Lånekassen ved utenrettslig inkasso. Ved rettslig inkasso blir saksomkostninger (rettsgebyr, kjæremålsgebyrer) belastet skyldner. Det har ikke vært praksis frem til nå å nedlegge påstand om dekning av salær (behandlingsutgifter) ved rettslig inkasso. I den grad Lånekassen får dom for saksomkostninger av norsk domstol eller namsmyndighet er det hjemmel i annet lovverk til å legge disse omkostningene på kunden. Ved inkasso utenfor Norge blir låntakerne belastet for alle utgifter (inkassosalær/adressesøk/ provisjon/registreringsgebyr/tilbaketrekkingsgebyr) Lånekassen har til inkassator.

Disse utgiftene vurderes ikke opp mot reglene i inkassoforskriftens kapittel 2, skyldneres maksimale erstatningsansvar, men anses hjemlet i utdanningsstøttelovens § 9 jf. forskriften kapittel VI punkt 11.1.2.

11.2 Departementets høringsutkast

Departementet foreslår å endre hjemmelen slik at den gir et bedre grunnlag for de gebyrer og kostnader som belastes i dag, og slik at den kan ta høyde for andre gebyrer som følge av mulige endringer i tilbakebetalingsordningen. Det bør gå fram av loven at skyldneren er ansvarlig for alle kostnader som pådras i forbindelse med utenrettslig og rettslig tvangsinnkreving av misligholdt utdanningslån.

Departementet foreslo følgende lovtekst i høringsutkastet:

§ 8 Tilbakebetaling

Det skal fastsettes en tilbakebetalingsplan for den enkelte låntaker.

Samlet tilbakebetalingstid regnet fra avsluttet utdanning skal som regel ikke være lengre enn 20 år.

Låntaker kan belastes gebyrer og kostnader i forbindelse med tilbakebetaling og innkreving av utdanningslån.

Det kan gis utsettelse med betaling av avdrag. Det kan gis rentefritak hvor videre utdanning, militærtjeneste, sykdom eller omsorgsforpliktelser har ført til vesentlig svikt i inntekt, eller hvor andre forhold har ført til at det vil virke urimelig å kreve betaling av renter.

Departementet gir forskrifter om tilbakebetaling av lån, blant annet satser og regler for gebyrer, nærmere regler om rentefritak og utsettelse av betaling av avdrag.

11.3 Høringsinstansene

Flere av høringsinstansene har kommentarer til utformingen av § 8.

Lånekassen mener at formuleringen i annet ledd «fra avsluttet utdanning» kan misforstås. Dersom det ikke er ment at det skal være en realitetsendring fra dagens lov, mener Lånekassen at «fra det tidspunkt lånet blir satt rentebærende» er en bedre og mer konkret formulering.

Flere studentorganisasjoner tilkjennegir motstand mot innkreving av gebyrer.

ANSA viser også til at om man vil fortsette å kreve gebyr ved varsling om betaling, bør satsene gjenspeile kostnadene ved utsendelse av varsel slik at det for eksempel blir billigere for dem som benytter seg av e-faktura.

Statens råd for funksjonshemmede peker på at bruken av betegnelsen «avdrag» i fjerde ledd innebærer en innstramming. Lignende kommentar har også Studentenes landsforbund, Universitetet i Oslo og Lånekassen. Lånekassen foreslår at «avdrag» erstattes av «terminbeløp» som inkluderer både renter og avdrag på lånet.

Lånekassenmener at bestemmelsen i fjerde ledd annet punktum ser ut til å stille et ubetinget krav om at søker må ha hatt vesentlig svikt i sin inntekt. Lånekassen foreslår en endring slik at det kommer frem at det er en bestemt årsak kombinert med inntekt under en bestemt inntektsgrense som kan gi grunnlag til rentefritak.

Fylkesmannen i Rogaland mener at å ilegge gebyr ved for sen innbetaling, når dette skyldes utilstrekkelige opplysninger, kan få tilfeldige konsekvenser. Dette bør søkes unngått ved forskrift.

Justisdepartementet ber om at det vurderes å presisere hvilke forhold som kan gi grunnlag for utsettelse med betaling av avdrag.

11.4 Departementets vurdering

Departementet har ikke hatt til hensikt å innføre nye vilkår for tilbakebetalingen i og med ny lov. Endringsforslaget fra Lånekassen i annet og fjerde ledd tas derfor til følge.

I dagens forskrift om vilkår for tilbakebetaling av utdanningslån er det fastsatt at manglende opplysninger som fører til at betalingen ikke identifiseres, skal føre til ilegging av gebyr for for sen betaling. Departementet vil vurdere å endre denne bestemmelsen i forbindelse med revidering av forskriften.

Departementet har på bakgrunn av Justisdepartementets merknader presisert tredje ledd slik at det går klarere frem når, og på hvilket grunnlag, Lånekassen kan ilegge gebyrer og kostnader.

Når det gjelder retten til betalingsutsettelse ønsker departementet å videreføre nåværende praksis og har formulert lovteksten i samsvar med dette.

Se også punkt 12 om renter.

Det foreslås følgende lovtekst:

§ 8 Tilbakebetaling

Det skal fastsettes en tilbakebetalingsplan for den enkelte låntaker.

Samlet tilbakebetalingstid regnet fra det tidspunkt lånet blir rentebærende skal som regel ikke være lengre enn 20 år.

Låntaker kan belastes gebyr ved utsending av terminvarsel, samt gebyrer ved for sen betaling. Låntaker kan i tillegg belastes gebyrer og kostnader i forbindelse med innkreving av utdanningslån.

Det kan gis utsettelse med betaling av hele terminbeløp i inntil 3 år eller inntil 6 år ved utsettelse av halve terminbeløp. Det kan gis rentefritak i forbindelse med videre utdanning, militærtjeneste, sykdom, arbeidsledighet eller omsorgsforpliktelser når låntakers inntekt er under fastsatte grenser, eller hvor andre forhold gjør at innkreving av renter vil virke urimelig.

Departementet gir forskrifter om tilbakebetaling av lån, blant annet om satser og gebyrer, rentefritak og utsettelse av betaling av terminbeløp.