3 Ordningene i Sverige, Danmark og Finland

De nordiske landene har i Helsingforsavtalen fra 23. mars 1962 forpliktet seg til å samarbeide om utformingen av regler og ordninger for sine borgere for å fremme samarbeidet over landegrensene i Norden. I preambelen for avtalen fra 1962 er det tatt inn en passus som følger: «vilka eftersträva enhetliga regler i de nordiska länderna i så många avseenden som möjligt;». I selve avtalen er det tatt inn bestemmelser som pålegger landene ikke å diskriminere de øvrige nordiske borgerne i forhold til egne borgere. Videre er det i artikkel 15 sagt at de

«fördragsslutande parterna skola verka för att medborgare i ett nordiskt land vid vistelse i annat nordiskt land skall i största möjliga utsträckning komma i åtnjutande av de sociala förmåner, som må utgå i vistelselandet till dess egna medborgare.»

De nordiske landene har på bakgrunn av dette samarbeidet ved utformingen av ordningene for studiestøtte. Siden 1974 har de nordiske landene hatt en overenskomst om studiefinansiering med sikte på felles nordiske regler som skal bidra til at man kan velge studier innenfor Norden så fritt som mulig. Reglene tar sikte på at det skal kunne gis støtte enten fra hjemlandet eller studielandet. Selv om man har tilstrebet å ha felles regler, er innretningen og forvaltningen av studiefinansieringsordningene forskjellig i de ulike nordiske land. EØS-reglene har betydning for muligheten til å få støtte til utdanning innen Norden, og vil for mange gjelde ved siden av de felles nordiske reglene. Betydningen av disse felles nordiske reglene er dermed svekket. Ved utarbeidelse av nye regler er det likevel fortsatt av betydning å ivareta ordninger som sikrer mobiliteten mellom de nordiske landene.

3.1 Sverige

Den sentrale statlige virksomhet for utdanningsstøtte i Sverige er Centrala Studiestödsnämnden (CSN).

Utdanningsfinansiering i Sverige er tredelt og består av studiehjelp til elever i alderen 16-19 år i gymnas, studiestøtte til elever og studenter over 19 år, samt rekrutteringsbidrag ved voksenstudier.

Regelverket for utdanningsstøtte i Sverige består av:

• Studiestödslagen (1999:1335), fastsatt av Riksdagen

• Studiestödsförordningen (2000:655), fastsatt av Regjeringen

• Lag om rekryteringsbidrag till vuxenstuderande (2002:624)

• Förordning om rekryteringsbidrag till vuxenstuderande (2002:744)

• I tillegg til dette gir Centrala Studiestödsnämnden (CSN) ut CSNs författningssamling, som inneholder «föreskrifter og allmänna råd».

Den svenske loven er formulert som en rettighetslov for dem som fyller vilkårene i regelverket. Innholdet i støtten fastsettes etter nærmere vilkår i lov og förordning.

Det er et lovfestet utgangspunkt at støtte gis til svenske statsborgere eller til personer som har rettigheter etter internasjonale avtaler. Statsborgere fra andre land kan også ha rettigheter på visse vilkår som er fastsatt i loven. Regjeringen eller CSN gir nærmere forskrifter til reglene om dette.

I utgangspunktet gjelder studiestödslagen for utdanning i Sverige, noe som framgår forutsetningsvis av loven. Det er gitt regler i loven om i hvilke tilfeller støtte kan gis til studier i utlandet. «Förordningen» gir regler som utfyller disse, og CSN er gitt kompetanse til å gi utfyllende regler.

Elever og studenter over 19 år får studiestøtte som er knyttet til «prisbasbeloppet». Støtte kan gis til voksenopplæring og til studenter i høyere utdanning. Øvrige satser er også knyttet til prisbasbeloppet. «Prisbasbeloppet» fastsettes etter lag om allmän försäkring kap. 1 § 6. Beløpet fastsettes hvert år av Regjeringen etter nærmere bestemte regler.

Fordelingen mellom lån og stipend er fastsatt i loven gjennom at både samlet støtte og stipendet gis som en prosentandel av «prisbasbeloppet». Til voksenopplæring kan det gis en høyere «bidragsandel». Enkelte studenter har også mulighet til å få tilleggslån.

Studielånet fra CSN rentebelastes under utdanningen. Dette er lovfestet i lovens kap. 4 § 1. Det er også lovfestet at Regjeringen hvert kalenderår fastsetter rentesatsen.

3.2 Danmark

Den sentrale overordnede virksomhet for utdanningsfinansiering i Danmark er Statens Uddannelsesstøtte - SU-styrelsen. I Danmark foregår behandlingen av søknader om lån og stipend desentralisert gjennom lærestedene. SU-styrelsen er integrert som en del av undervisningsminiseriets styringsstruktur. Etter at søkeren er blitt tilbakebetaler, overføres kravet til Økonomistyrelsen, som forvalter og foretar innkreving av lånet.

Regelverket for utdanningsstøtte i Danmark består av:

• lov om statens uddannelsesstøtte, fastsatt av Folketinget

• bekendtgørelse om Statens uddannelsesstøtte, fastsatt av undervisningsministeren

Elever i videregående opplæring kan få stipend og lån fra de fyller 18 år. Før eleven fyller 20 år, behovsprøves støtten mot foreldreinntekten. Til studenter i høyere utdanning gis det stipend og lån, samt sluttlån. Støtten gis fra de fyller 18 år og er uavhengig av foreldreinntekten.

Den danske loven er formulert som en rettighetslov for dem som fyller vilkårene i regelverket.

Det er et lovfestet utgangspunkt at søkeren må være dansk statsborger eller ha rettigheter etter internasjonale avtaler, eller er likestilt av undervisningsministeren med danske statsborgere når det gjelder rett til støtte ved utdanning i Danmark (det kreves det 2 års opphold i Danmark med minst halvtids arbeid forut for søknad om støtte). Undervisningsministeren kan gi nærmere regler om disse vilkårene, og dette er gitt i «bekendtgørelse om Statens uddannelsesstøtte».

Satser for stipend og lån og andre satser er fastsatt som kronebeløp i loven. Det er gitt egne satser for henholdsvis stipend og lån. Det er også lovfestet at satsene kan endres en gang i året etter gitte regler, lovens § 12 stk. 3.

Studielånet rentebelastes. Dette er lovfestet i lovens kap. 8 § 33. Rentesatsen i utdanningsperioden er fastsatt i loven. Etter utdanningsperioden er renten avhengig av diskontoen 1.

3.3 Finland

Studiestøtten i Finland administreres av «Folkpensionsanstalten». De finske utdanningsstøttemyndigheter er organisert under Folkpensionsanstalten, som tilsvarer Rikstrygdeverket i Norge. Søknader om utdanningsstøtte behandles på Folkpensionsanstaltens avdelinger (videregående skole og yrkesopplæring), på Folkpensionsanstaltens avdeling for utdanningsstøtte (høyskoler og utdanning i utlandet), og av utdanningsstøttenemnder på de respektive universiteter (universitetsutdanning).

Regelverket for utdanningsstøtte i Finland består av:

• lag om studiestöd (21.1.1994/65), fastsatt av Riksdagen

• förordning om studiestöd (260/1994), fastsatt av statsrådet

Utdanningsstøtten i Finland består av stipend, bostedstillegg og statsgaranti for studielån. Stipendet og bostedstillegget er statsfinansierte. Lån bevilges av vanlig bank.

Den finske loven er formulert som en rettighetslov. Støtte gis dersom de angitte vilkårene er oppfylt.

Søkeren må i utgangspunktet være finsk statsborger eller ha rettigheter etter internasjonale avtaler. Statsborgere fra andre land kan også ha rettigheter på visse vilkår som er fastsatt i loven.

Loven bestemmer at støtteretten gjelder utdanning i Finland, men at det på visse vilkår kan gis støtte til utdanning i utlandet til finske statsborgere. Vilkårene er angitt i loven.

Vanlig stipend tildeles etter faste beløp gitt i loven. Statsgaranti for studielån gis også opp til faste maksimalbeløp som er gitt i loven. Endring av beløpene gjøres gjennom lovendring eller ved «förordning» gitt av Regjeringen.

Lånet tas opp i vanlig bank og er rentebærende under utdanningen. Studenten betaler én prosent rente under utdanningen, og resten av renten legges til lånet. Etter utdanningen kan rentene etter visse vilkår i loven betales av staten, hvis låntakeren har lave inntekter.