11 Økonomiske og administrative konsekvenser

11.1 Konsekvenser for det offentlige

Forslaget vil medføre økte utgifter for politiets tillatelses- og kontrollvirksomhet, herunder blant annet til etablering av et landsdekkende vaktvirksomhetsregister. Det vises til punkt 10 ovenfor hvor det foreslås at kostnadene skal dekkes inn ved et gebyr som gjenspeiler politiets faktiske utgifter med kontrollarbeidet.

Det er anslått at det finnes minst 210 godkjente vaktforetak (hovedkontor). Anslagsvis vil utekontrollen av hvert enkelt foretak kreve ett dagsverk av to personer, altså totalt minst 420 dagsverk. I tillegg kreves ett dagsverk til forberedelser og etterarbeid, minst 210 dagsverk. Godkjenning av foretak estimeres til rundt ½ dagsverk pr. selskap. Utvidelse av lovens virkeområde til å omfatte egenvakthold og opplæringsforetak vil øke antallet søknader om tillatelse til å utføre vakttjenester betydelig de første årene. Det er trolig snakk om flere hundre serveringssteder som utfører egenvakthold i dag. Disse må registrere seg som vaktforetak dersom de ikke i stedet velger å leie inn vakttjenester av allerede godkjent vaktforetak i stedet.

Tillatelses- og kontrollvirksomheten vil derfor medføre betydelige økte utgifter til politiet etter at ordningen fullt ut er kommet på plass, men vil avta noe etter at de nye foretakene er gitt tillatelse. Det er derfor vanskelig å beregne eksakte utgifter, men basert på anslag vil departementet anta at det de første årene vil medføre økte samlede utgifter for politiet på 10 – 15 millioner kroner for deretter å avta til 5 – 10 millioner.

Det legges også til grunn at politiet trenger økt kompetanse for å utføre oppgavene på en tilfredsstillende måte. Personell må skoleres og derav tas ut av arbeid for et tidsrom. Dette vil også medføre økte ressurser.

Forvaltningsorganer som i dag driver egenvakthold vil videre måtte omorganisere seg for å oppfylle kravene til å være et vaktforetak.

Utvidelse av personkretsen som omfattes av vandelskravet (eiere, personer med vesentlig innflytelse på foretaket) vil innebære utstedelse av flere politiattester. Forslaget om å begrense hvilke ansatte som skal vandelsvurderes vil redusere samtidig antallet, så disse to forhold sett i sammenheng vil sannsynligvis medføre tilnærmet samme antall som i dag. Endringen med at egenvakthold omfattes av loven, vil imidlertid medføre en økning i antall personer som skal vandelsvurderes, og dermed i antallet utstedte politiattester. Her vil likevel det forhold at vaktforetakenes adgang til å innhente politiattest etter ansettelse tas bort, bidra til at antallet likevel ikke blir så stort som det ellers ville ha vært.

Utarbeidelse av læreplaner mv. vil også medføre enkelte kostnader for det offentlige.

Når det gjelder de økonomiske konsekvensene knyttet til lovforslaget, vil regjeringen på egnet måte komme tilbake til eventuelle bevilgningsmessige konsekvenser.

11.2 Konsekvenser for private

Økt timeantall i utdanningen og strengere krav til hva opplæringen skal inneholde, vil medføre økte kostnader for den enkelte vekter selv og for bransjen. Det er ikke mulig å foreta et nærmere anslag av kostnadene på det nåværende tidspunkt, idet det nærmere omfanget av undervisningen skal fastsettes i forskrift. Men det er stipulert at utgiftene til den enkelte vekter vil utgjøre kr 20 – 30 000,- for grunnkurset. Det er imidlertid også forventet at det enkelte foretak i noen tilfeller vil betale disse utgiftene i en konkurransesituasjon for å få ansatt vektere. Departementet vil imidlertid komme tilbake med nærmere beregninger om dette i forbindelse med utarbeidelse og høring av forskriften.

Arbeidsgiversiden har gitt signaler om at forslagene vil medføre store økonomiske konsekvenser for bransjen. Det er forventet at foretakene vil få økte utgifter all den tid vekteren må opplæres i foretaket før vedkommende kan settes til inntektsgivende arbeid for foretaket. Noe eller alle av disse utgiftene er det forventet at vil bli overført på kundene til foretakene. I tillegg er det påpekt at forslaget om at utdanningskravene også skal gjelde for vikarer og midlertidig ansatte, vil gjøre det krevende for vaktforetaket å etterleve behovet for personell som tilfredsstiller utdanningskravene ved midlertidig oppbemanning ved ferie, sykefravær, korttidsoppdrag etc. Departementet antar at dette i stor grad kan løses ved tilstrekkelig planlegging. Men vil også påpeke at grunnutdanningen fortsatt ikke kan anses som lang i yrkessammenheng. Det er derfor forventet at mange studenter f. eks. vil ta utdannelsen for å kunne utøve vekteryrket mens de gjennomfører sin hovedutdannelse.

Enkelte som i dag driver egenvakthold vil måtte omorganisere seg for å fylle kravene til å være et vaktforetak. Det anses imidlertid ikke at disse vil bli betydelige. For de som i dag tilbyr kurs innenfor vekteropplæring kan det også tenkes at omorganisering er nødvendig for å få tillatelse til å drive vaktvirksomhet.

Å stille vandelskrav til eiere og personer med innflytelse på foretakets virksomhet vil muligens medføre enkelte mindre økonomiske og administrative konsekvenser for foretakene, ved at de må rapportere om endringer i foretakets sammensetning på eiersiden mv. Tilsvarende antas det at forslagene om at uniformering av materiell skal være godkjent og krav om et standardisert vekter ID-kort vil medføre mindre økonomiske og administrative konsekvenser.