9 Krav til uniform og legitimasjon

9.1 Uniformering

9.1.1 Gjeldende rett

Det er bestemt i vaktvirksomhetsloven § 9 at den som utfører vakttjeneste skal bære uniform godkjent av tillatelses- og kontrollmyndigheten.

9.1.2 Arbeidsgruppens forslag

Arbeidsgruppen foreslår at det gis føring i loven på at uniform kun skal bæres når vekteren er i aktiv tjeneste. Videre foreslås det at uniformen skal være merket slik at det tydelig går frem om vedkommende er godkjent vekter eller under opplæring.

Kravet om at uniformen skal ha en slik utforming at den ikke kan forveksles med politiets uniformer, foreslås utvidet slik at uniformen heller ikke kan tas for å være Forsvarets uniform. I tillegg skal materiell utformes slik at det ikke kan forveksles med politiets eller Forsvarets materiell, som for eksempel biler. Det vises til punkt 5.9 i rapporten.

9.1.3 Høringsinstansenes syn og departementets vurdering

Søndre Buskerud politidistrikt og Oslo kommune uttrykker sin støtte til endringsforslagene. Politidirektoratet uttaler at det er behov for presiseringen av at kravet om at selskapenes uniformer m.m. ikke må kunne forveksles med politiets eller forsvarets, også gjelder for materiell, herunder biler.

Toll- og avgiftsdirektoratet synes at det bør tilføyes at uniformer og materiell heller ikke må kunne forveksles med tollvesenets. Tollvesenet møter vektere på flyplasser, havner og tog, og det er viktig at fare for sammenblanding ikke oppstår.

Fornyings-og administrasjonsdepartementet opplyser om at ansatte i vakttjenesten i regjeringskvartalet har uniformer som klart skiller dem fra annet personellet som også er ansatt hos Departementenes servicesenter, blant annet ved at «Sikkerhetsvakt» er tydelig festet på uniformen. Det bes om at det endelige forslaget blir så fleksibelt at disse kan beholde innarbeidede uniformeringsformer og begrepsbruk.

Departementenes servicesenter støtter forslagene om at uniform kun skal bæres i aktiv tjeneste og at det skal fremgå om vedkommende er godkjent eller under opplærling. Derimot ønsker man å beholde sine egne stillingsbetegnelser, og ikke måtte gå over til å benytte vekterbegrepet. Det argumenteres med at deres personell i dag er vernet av straffeloven § 127 og § 326 og at merking med vekter vil kunne gjøre dette mindre tydelig.

Oslo politidistrikt mener det er et godt forslag at det skal fremgå om man er opplært eller under opplæring.

Departementet registrerer at det ikke har kommet inn tungtveiende motargumenter mot forslagene knyttet til uniformering, og slutter opp om arbeidsgruppens forslag. Departementet synes også det er et godt forslag at tollvesenet tas inn i bestemmelsen for å unngå eventuelle forvekslinger mellom vaktforetakenes og tollvesenets uniformer og uniformering.

Når det gjelder bruken av begrepet «vekter» på uniformen, er det kommet noen motforestillinger. Departementet er imidlertid av den oppfatning at det er viktig at publikum lett kan gjenkjenne en godkjent vekter, og ønsker derfor at ordet «vekter» skal stå på uniformen. For personer under opplæring skal dette fremgå. Departementet legger til grunn at så lenge en slik standardtekst står på alle uniformer, vil det ikke være noe i veien for at enkelte organer/foretak benytter egne stillingsbetegnelser i tillegg.

I forbindelse med kommentaren fra Departementenes servicesenter om vernet deres personell som utfører vakttjeneste i dag har i medhold av straffeloven § 127, vises det til redegjørelsen i punkt 8.3 ovenfor om strafferettslig vern for vektere.

9.2 Legitimasjon

9.2.1 Gjeldende rett

Vektere plikter i dag å medbringe legitimasjon under utførelsen av vakttjenester, jf. vaktvirksomhetsloven § 10. Legitimasjonen skal være utstedt av det vaktforetak som vedkommende utfører vakttjeneste på vegne av og være godkjent av tillatelses-og kontrollmyndigheten.

Vekteren plikter å fremvise legitimasjon på politiets oppfordring. Dessuten plikter vekteren å fremvise legitimasjon for den person det er grepet inn ovenfor når denne forlanger det.

9.2.2 Arbeidsgruppens forslag

Arbeidsgruppen foreslår at det hjemles i loven at vektere skal bære legitimasjonen synlig. Kortet skal identifisere vekteren, samt bekrefte at vedkommende er godkjent (eller under opplæring) og ansatt i et godkjent vaktforetak. Kortet skal være standardisert med hensyn til størrelse, utseende og hvilke opplysninger det skal inneholde. I dag varierer kortene fra foretak til foretak. Innenfor samme foretak er kortene imidlertid i mange tilfeller like uavhengig av om personen arbeider med vaktoppdrag eller utfører andre oppgaver.

Opplysningene på kortet skal være tilgjengelige for kontroll fra politiet, for personer som vil klage på en vekter, og for kontroll fra oppdragsgiver om at vedkommende har de nødvendige kvalifikasjoner. Arbeidsgruppens synspunkter fremgår av punkt 5.8 i rapporten.

Arbeidsgruppen finner det av praktiske grunner mest hensiktmessig og kostnadseffektivt at de store foretakene som i dag har utstyr til produksjon av identitetskort også forestår dette fremover. Forutsetningen er at disse ved godkjenning pålegges å ta oppdrag for mindre foretak til egenkost.

Kortet skal innleveres når vekteren slutter i foretaket eller når gyldighetstiden på inntil fire år er utløpt. Det skal utstedes nytt kort, alternativt skal gyldighetstiden forlenges, når vekteren består regodkjenningskurset (jf. forslag til § 9 bokstav e). Dersom vekteren ikke lenger oppfyller vilkårene for å være godkjent vekter, skal kortet tilbakekalles.

9.2.3 Høringsinstansenes syn og departementets vurdering

Søndre Buskerud politidistrikt er enig i arbeidsgruppens forslag om krav til legitimering, og støtter forslaget om innføring av et standardisert vekter ID-kort som skal bæres synlig og utstyrt med tjenestenummer. Oslo politidistrikt og Rogaland politidistrikt støtter også forslaget om innføring av standardisert ID-kort, men presiserer at politiet ikke ønsker å stå for utstedelsen. Rogaland politidistrikt mener at utstedelse som i dag bør ivaretas av de store vaktforetakene.

Hovedtillitsvalgte for vekterne mener at vektere bør ha legitimasjonskort etter mønster fra byggeplasser. Kort og tjenestenummer bør utstedes av politiet, mens vektervirksomhetene lager tjenestebevisene etter tillatelse.

Når det gjelder utstedelse så er utgangspunktet til Sikker Vakt at for å sikre ajourføring og at riktig kort utstedes til rett person mv. må ansvaret for utstedelse av ID-kort gis til en sentral enhet (etat), eller frittstående selskap etter oppdrag og under kontroll av Justisdepartementet/Politidirektoratet.

NHO Luftfart bemerker at man går inn for standardisering uavhengig av selskapet vekteren arbeider i.

Politidirektoratet har ikke merknader til innholdet i den foreslåtte bestemmelsen, men gir uttrykk for at det i forskriften vil være naturlig å ta inn bestemmelser om hvem som skal ha ansvaret for innlevering av ID-kort fra personer som ikke lenger fyller vilkårene for å være vekter eller som slutter frivillig.

Toll-og avgiftsdirektoratet gir uttrykk for at siden det fremgår at politiet har rett til å be om legitimasjon, bør det fremgå at slik plikt også gjelder ovenfor tollvesenet. Det følger av tollovforskriften pkt 3.2.7 at tollvesenet har adgang til å be om legitimasjon ved kontroll til og fra tollområdet. Finansdepartementet er skeptisk til om det foreligger et slikt behov, ettersom Toll-og avgiftsetaten ikke har noen egen kontrollfunksjon overfor vaktselskaper etter vaktvirksomhetsloven og det heller ikke foreslås noen slik funksjon.

Luftfartstilsynet ber om at en vurderer om ID-kort utstedt av lufthavnoperatør kan likestilles med standard ID-kort utstedt av vaktforetakene, ellers vil en sikkerhetskontrollør på lufthavn måtte bære to ID-kort til enhver tid.

Advokatforeningen anfører at henvisning til den tjenestehandlingen «direkte angår» er for snever. Fra uttalelsen gjengis:

«Det kan tenkes en rekke tilfeller hvor andre tilstedeværende kan ha et behov for å identifisere vekterens tjenestenummer og selskap, for eksempel der den person tjenestehandlingen direkte angår ikke selv er i en slik posisjon at den kan fremsette et slikt krav eller ikke i en stand hvor han har mulighet for å gjøre dette. Det kan i slike tilfeller være nødvendig for andre tilstedeværende å ivareta personens interesser ved å kreve opplysninger som nevnt i bestemmelsen. Tjenestehandlingene vil ofte foregå i det offentlige rom og berører således allmennheten på en slik måte at en avgrensning mot den tjenestehandlingen direkte angår, fremstår som for snever.»

Departementet går i tråd med arbeidsgruppens forslag inn for at vektere skal bære et standardisert vekter ID-kort lett synlig under tjenesteutførelsen, under henvisning til at dette er av betydning for enkel identifisering av vedkommende vekter dersom det skulle oppstå behov for det. For at kortet skal tjene hensikten, skal kortet inneholde et tjenestenummer.

Legitimasjonsplikten skal sikre at ingen opptrer som vekter uten faktisk å være det og ikke minst for å kunne identifisere den vekter som har utført vakttjenesten.

Det må være en begrensning slik at kravet ikke kan benyttes i sjikanøs hensikt. Begrepet «direkte angår» er hentet fra politiloven § 20 femte ledd, og departementet kan i utgangspunktet ikke se at det foreligger noe særskilt behov for at en større personkrets skal kunne kreve legitimasjon fra vektere enn fra politiet. Departementet ser at Advokatforeningen kan ha et poeng ved at det kan tenkes helt spesielle tilfelle hvor vedkommende handlingen direkte angår ikke er i stand til å ta vare på egne interesser. Det vil i slike tilfelle naturligvis ikke være noe i veien for at andre «vitner» ber om ID-nummer eller noterer seg dette som jo skal fremgå av ID-kortet, og foretakene bør oppfordre sine ansatte til å gi sitt tjenestenummer til de som ber om det i slike tilfelle. Departementet ønsker likevel ikke å hjemle noen plikt til å oppgi dette som en sikkerhetsventil i slike helt unntaksvise situasjoner, da konsekvensen kan bli at avgrensningen av i hvilke tilfelle plikten til å avgi opplysninger til tredjepersoner inntrer, vil bli lite håndterbar og i verste fall vil kunne misbrukes.

Departementet ser i likhet med Finansdepartementet ikke noe behov for å nevne tollvesenet i bestemmelsen om legitimasjon.

De nærmere regler om utformingen av identitetskortet, samt utstedelse, innlevering og tilbakekall, skal fastsettes i forskrift.