4 Krav for å få tillatelse
4.1 Gjeldende rett
Krav til å kunne få tillatelse til å utøve vaktvirksomhet fremgår i dag av vaktvirksomhetslovens § 2. Tillatelse til å utøve vaktvirksomhet kan gis til foretak og til innehaver av enpersonsforetak. Foretaket må være registrert i Foretaksregisteret for at tillatelse skal gis. Enpersonsforetak må være registrert i Enhetsregisteret. Foretaket må ha fast forretningssted i riket.
Loven stiller dessuten personlige krav til innehaver av enpersonsforetak: vedkommende må være fylt 21 år, ha tilfredsstillende vandel, være statsborger i stat som er part i EØS-avtalen og ikke anses usikket til å utføre vaktvirksomhet på forsvarlig måte i samsvar med god skikk innenfor bransjen. De samme personlige forutsetningene må oppfylles av daglig leder dersom foretaket har det, samt styret i aksjeselskap eller annen sammenslutning med begrenset ansvar og samtlige fullt ansvarlige deltakere i ansvarlig selskap eller kommandittselskap. I tillegg er kravene stilt til den som har daglig ansvar for ervervsmessig vaktvirksomhet som utøves av forvaltningsorgan, jf. vaktvirksomhetsloven § 2 siste ledd, jf. forskrift om vaktvirksomhet § 2 tredje ledd.
4.2 Krav til eiere og andre med vesentlig innflytelse
4.2.1 Arbeidsgruppens forslag
Arbeidsgruppen anser det som uheldig at man i dag ikke stiller noen krav til eiere av vaktforetak, jf. punkt 5.4.4.2 i rapporten. Det er viktig å sikre at eiere og personer som har reell innflytelse på foretaket har en tilfredsstillende vandel. Det vises til at serveringsloven § 6 har en slik bestemmelse for eiere av serveringssteder. Det foreligger i dag således en mulighet for at kriminelle oppretter og driver et vaktforetak. På den måten kan vedkommende få tilgang til sensitive opplysninger som kan misbrukes til kriminell virksomhet.
Arbeidsgruppen ønsker å sikre at personer som har reell innflytelse på foretaket har tilfredsstillende vandel, og foreslår at personer som har vesentlig innflytelse på virksomheten må oppfylle det samme kravet til tilfredsstillende vandel som de persongrupper som i dag er omfattet av kravet. Arbeidsgruppens forslag til avgrensning av hvilken personkrets som skal anses å ha vesentlig innflytelse på virksomheten er hentet fra serveringsloven §§ 6 og 7.
4.2.2 Høringsinstansenes syn og departementets vurdering
Landsorganisasjonen i Norge, Politidirektoratet, Rogaland politidistrikt, Søndre Buskerud politidistrikt og Luftfartstilsynet støtter forslaget. Hordaland politidistrikt poengterer at det bør medtas en nærmere konkretisering av overgangsreglene i tilknytning til endring av krav til eiere.
Datatilsynet finner den foreslåtte utvidelsen av personkretsen som skal vandelsvurderes problematisk, da en slik generell utvidelse ikke er tilstrekkelig begrunnet. En eventuell utvidelse må etter deres syn kun knyttes til særlig begrensede og på forhånd avklarte tilfeller.
Departementet mener at en bestemmelse slik arbeidsgruppen har forslått, at personer med vesentlig innflytelse på virksomheten må ha tilfredsstillende vandel, vil være viktig for å kunne kontrollere hvilke personer som reelt står bak foretaket. Etter departementets syn er det ikke tilstrekkelig at det stilles krav til vandel til daglig leder i vaktforetak, samt deltakere og styre. Dette kan illustreres ved at det i dag er mulig for en person som ikke lenger oppfyller lovens krav til å sitte i styret i et vaktforetak, kan delta i opprettelsen av et nytt foretak og ha betydelige eierinteresser i det nyopprettede foretaket. Det er uheldig om en person med vesentlig innflytelse på foretaket har et kriminelt rulleblad som ikke er forenlig med å ha store interesser i eller mulighet for påvirkning av virksomheten i et vaktforetak. Bestemmelsen vil dessuten forhindre at eiere og andre med vesentlig innflytelse på foretaket får avslag på søknad om å drive serveringssted, men får innvilget søknad om tillatelse til å drive vaktvirksomhet.
Hensikten med bestemmelsen er å ansvarliggjøre de fysiske personene som står bak driften av vaktforetaket. Spørsmålet om hvilken persongruppe som kravet skal omfatte er i liten grad omtalt i arbeidsgruppens rapport, men arbeidsgruppens forslag til lovens ordlyd er hentet fra serveringsloven. Forarbeidene til de siste endringene i bestemmelsene er Ot.prp. nr.69 (2006-2007) Om lov om endringer i lov om serveringsvirksomhet (serveringsloven), side 23-25 og side 63-64.
Departementet går inn for at det i forhold til bestemmelsen i vaktvirksomhetsloven skal foretas en helhetsvurdering i den enkelte sak av om kriteriet «vesentlig innflytelse» er oppfylt. Det er den reelle og betydelige innflytelse som er viktig, ikke den formelle. Etter en konkret vurdering kan det være at en person som ikke har vesentlige eierandeler, likevel skal vandelsvurderes fordi vedkommende har et forhold til vaktvirksomheten som tilsier at vedkommende har vesentlig innflytelse. Departementet mener at et skjønnsmessig kriterium er nødvendig for at det skal bli mulig å vandelskontrollere de personer som faktisk har innflytelse i virksomheten og forhindre at foretak kan organisere virksomheten slik at de involverte slipper unna vandelskontroll. Til hjelp for vurderingen går departementet inn for at det positivt listes opp hvilke personer som alltid skal anses for å ha vesentlig innflytelse på virksomheten. Opplistingen er ikke uttømmende.
For å unngå enkel omgåelse av vandelskravet foreslås det at det i vurderingen av om en person har vesentlig innflytelse ikke bare er egne forhold som tillegges vekt, men at vedkommendes eierandeler eller stemmer må regnes sammen med personer som vedkommende har et nært forhold til.
4.3 Krav om nødvendig tillit
4.3.1 Arbeidsgruppens forslag
Kravene til daglig leder, innehaver av enpersonsforetak, styremedlemmer i selskap med begrenset ansvar og fullt ansvarlige deltagere i ansvarlige selskaper, foreslås videre ført slik de lyder i dag, men med ett tillegg. Foruten kravet om skikkethet ser arbeidsgruppen det som viktig å tilføye et krav om nødvendig tillit. En person kan ha både tilfredsstillende vandel og være skikket til å utøve vaktvirksomhet, men likevel ikke ha den nødvendige tillit som er viktig for å drive en slik virksomhet. Arbeidsgruppens syn fremgår av punkt 5.4.4.3.
I tillegg foreslås det at man stryker «i samsvar med god skikk innenfor bransjen» fra nåværende § 2 tredje ledd tredje punktum bokstav d. Kravet om skikkethet knytter seg til at virksomheten utøves på en forsvarlig måte. Dette relaterer seg til mer generelle regler og praksis, og ikke bare det som gjelder innenfor bransjen.
4.3.2 Høringsinstansenes syn og departementets vurdering
Av høringsinstansene er det kun tre instanser som har uttalt seg om å tilføye et krav om nødvendig tillit. Politidirektoratet synes det er viktig med en slik tilføyelse, og Luftfartstilsynet er også positive til forslaget.
Datatilsynet finner det på sin side betenkelig å innføre et slikt krav. Dette skyldes at begrepet legger opp til svært skjønnsmessige vurderinger.
Ingen av høringsinstansene har kommentarer til forslaget om å fjerne «i samsvar med god skikk innenfor bransjen» fra nåværende § 2 tredje ledd tredje punktum bokstav d.
Departementet er enig med arbeidsgruppen i at det kan tenkes tilfeller hvor en person oppfyller både vandels- og skikkethetskravet, men at vedkommende likevel ikke anses å inneha den nødvendige tillit til å stå bak et vaktforetak. Det kan være at personen er del av et sterkt belastet miljø, og at man derfor bør vurdere nøye om dette vil kunne ha negativ innvirkning på den måten vaktforetaket driver sin virksomhet. Dersom konklusjonen er at personen ikke innehar nødvendig tillit, bør det være adgang til å reagere både ved søknadsbehandling og senere kontroll.
Departementet er inneforstått med at begrepet åpner for en skjønnsmessig vurdering. Det understrekes imidlertid at det er politiet som skal vurdere om kravet er oppfylt, på samme måte som de i dag vurderer om personer anses «usikket til å utøve vaktvirksomhet på forsvarlig måte i samsvar med god skikk innenfor bransjen». Det er politimesteren som i dag treffer avgjørelse av om søknad om å drive vaktvirksomhet skal innvilges. Det forhold at det er politiet som skal foreta vurderingen, medfører etter departementets syn at det er mindre betenkelig å legge opp til en skjønnsmessig vurdering idet det legges til grunn at politiet er vant med å foreta slike vurderinger.
Departementet foreslår i likhet med arbeidsgruppen å fjerne henvisningen til «god skikk innenfor bransjen». En slags standard innen bransjen synes ikke godt egnet som et vurderingskriterium i denne sammenheng, og slik «skikk» kan da også ha et varierende innhold. Skikkethetsvurderingen bør ikke være begrenset til kutyme innen bransjen, men heller relateres til å utøve vaktvirksomhet på en forsvarlig måte mer generelt.
4.4 Krav til forvaltningsorgan
4.4.1 Arbeidsgruppens forslag
Forvaltningsorganer som utøver vaktvirksomhet enten ervervsmessig eller som egenvakthold bør etter arbeidsgruppens oppfatning oppfylle de samme kravene som ethvert annet vaktforetak, se punkt 5.4.3.5 i rapporten. Dette betyr blant annet at de ansvarlige i virksomheten må ha tilfredsstillende vandel og at de som utfører vaktoppdrag må tilfredsstille de samme krav til vandel og utdanning som vektere ansatt i private vaktforetak.
Arbeidsgruppen er kommet frem til at det kan være nødvendig at den delen av et forvaltningsorgan som driver egenvakthold skilles ut som en juridisk atskilt enhet, blant annet for å sikre at de ansvarlige i virksomheten har tilfredsstillende vandel. I forslaget til lovtekst § 3 siste ledd foreslås:
«Den delen av et forvaltningsorgan som utøver ervervsmessig vaktvirksomhet eller egenvakthold må være utskilt som en egen juridisk enhet.»
4.4.2 Høringsinstansenes syn og departementets vurdering
Flere høringsinstanser har kritiske merknader til forslaget. Fornyings- og administrasjonsdepartementet, Kommunesektorens Interesse- og arbeidsgiverorganisasjon, Landsorganisasjonen i Norge, Norges Bank, Yrkesorganisasjonenes sentralforbund og Departementenes servicesenter går imot forslaget slik det er formulert.
Flere fremhever at det må være tilstrekkelig at den delen av forvaltningsorganet som utøver vakttjeneste skilles ut som en egen enhet eller avdeling innenfor virksomheten. For eksempel uttaler Fornyings- og administrasjonsdepartementet:
«Det vil være nærliggende å tolke «juridisk enhet» som virksomhet organisert med eget organisasjonsnummer i Enhetsregisteret. Vi mener i så fall dette er et for strengt krav med påfølgende store administrative og organisatoriske konsekvenser for de som nå faller inn under loven. Etter FADs mening må det være tilstrekkelig for lovens formål at sikkerhetstjenesten er skilt ut i egen avdeling».
Videre uttaler samme departement:
«Vi vil også vise til at vakttjeneste, særlig i mindre virksomheter, kan være integrert i en integrert del av en annen stilling. Eksempelvis ved å være en del av resepsjons-/forværelsesansattes arbeidsoppgaver - eller ved å inngå i en vaktmesterstilling. FAD har ikke oversikt over omfanget av slike integrerte vakttjenester i offentlig forvaltning, men vil be om at de økonomiske/administrative konsekvensene vurderes nøye dersom en endring fører til at delte tjenester blir omfattet av lovendringen. Alternativt bør en minstegrense for når kravet om utskillelse i egen enhet/avdeling gjøres gjeldende - f.eks. minst fem personer.»
NHO Service og Sikker Vakt forslår at det tas inn en ny setning i bestemmelsen, som gir mulighet for enkel organisering av vaktvirksomhet i egen regi av forvaltningen:
«Den delen av et forvaltningsorgan som utøver ervervsmessig vaktvirksomhet må være utskilt som en egen juridisk enhet. I de tilfeller forvaltningsorganet driver vaktvirksomheten i egen regi, kan denne virksomheten være utskilt i en egen avdeling i forvaltningen ».
Norges Bank foreslår at lovteksten formuleres slik at forvaltningsorgan som utøver vakthold skal være «etablert i egen organisatorisk enhet innenfor virksomheten».
Oslo politidistrikt synes indirekte å gi sin støtte til forslaget ved å be departementet vurdere kravet om å skille ut vaktvirksomhet i egen juridisk enhet gjeldende for alle virksomheter, ikke bare for forvaltningsorganer. Begrunnelsen er et ønske om klarere grensedragning med hensyn til hvem vandelskravet gjelder for.
Departementet kan vanskelig se at det er gode argumenter for å stille andre krav til vektere ansatt i forvaltningsorganer enn for vektere ansatt i private vaktforetak. Departementet er derfor enig med arbeidsgruppen at også de ansvarlige i forvaltningsorgan må ha tilfredsstillende vandel og at de som utfører vaktoppdrag må oppfylle de samme vilkår om tilfredsstillende vandel og godkjent utdanning som vektere ansatt i det private.
Som en følge av at egenvakthold blir en del av vaktvirksomhetsloven er det påkrevd med en slags form for avgrensning av hvem som utfører vaktoppgaver i forvaltningsorganer, blant annet for å sikre at ikke flere enn nødvendig blir vandelskontrollert.
I motsetning til arbeidsgruppen, mener imidlertid departementet at man bør skille mellom forvaltningsorganets utførelse av egenvakthold og eventuell ervervsmessige vaktvirksomhet. Forslaget om utskillelse av forvaltningsorgan i en «egen juridisk enhet» har møtt betydelig motstand i høringsrunden. Departementet finner det tilstrekkelig for å oppfylle lovens formål at man i forhold til forvaltningsorganer som utfører egenvakthold kun krever at dette vaktholdet organiseres innenfor virksomheten som en egen enhet eller avdeling. Det viktigste er at enheten er organisert på en slik måte at det er klart hvem som omfattes av vandelskravet (ansatte som utfører vakttjeneste, leder og personer med vesentlig innflytelse på virksomheten) og hvem som faller utenfor (personer med andre oppgaver eller funksjoner). Avgrensningen av hvem som utfører vektertjenester og andre er sentralt også for hvem som omfattes av utdanningskravene i vaktvirksomhetsloven.
Departementet registrerer forslaget fra Fornyings- og administrasjonsdepartementet om en nedre grense for når krav om utskillelse i egen avdeling/enhet skal gjøres gjeldene ved delte eller integrerte tjenester i forvaltningen. Departementet mener at det vil være kunstig å innføre en grense som sier at virksomheter med eksempelvis fem eller mindre som utfører vakttjeneste ikke omfattes av loven, mens virksomheter med seks personer er omfattet. Behovet for nødvendig opplæring av ansatte og kontroll vil også være tilstede i mindre virksomheter. Det avgjørende må etter departementets syn være om oppgavene som utføres må anses som utførelse av vakttjeneste etter vaktvirksomhetsloven. Resepsjonstjeneste og vaktmestertjeneste i sin alminnelighet vil falle utenfor. Loven får heller ikke anvendelse for vakttjenester som utføres «sporadisk og har lite omfang».