5 Krav til ansatte mv.
5.1 Vandelskravet
5.1.1 Gjeldende rett
Vaktvirksomhetsloven oppstiller i § 7 et krav om tilfredsstillende vandel. Hvorvidt lovens vandelskrav er oppfylt, beror på en skjønnsmessig vurdering.
I Ot.prp. nr. 54 (1999-2000) side 24 vises det til at forarbeidende til den første vaktvirksomhetsloven gir en viss veiledning om forståelsen av begrepet «tilfredsstillende vandel». Det samme vandelskravet gjelder både for ansatte og for den som søker tillatelse til å drive vaktvirksomhet, og i tilknytning til sistnevnte ble det uttalt følgende i Ot.prp. nr. 84 (1986-87) side 12:
«Er vedkommende tidligere straffet må det vurderes om forholdet gir grunn til å frykte for misbruk av adgangen til å utøve vaktvirksomhet. Det må vurderes om forholdet etter sin art innebærer en fare for ny kriminalitet i forbindelse med utøvelse av vaktvirksomhet for nettopp denne gjerningsmann. Det må tas hensyn til under hvilke omstendigheter og på hvilken måte forholdet ble forøvet. Det må videre ses hen til gjerningsmannens personlige forhold på gjerningstidspunktet og nå, og om det er førstegangskriminalitet eller gjentagelse, hvor lang tid som er gått siden overtredelsen osv. Dreier det seg om volds- eller vinningskriminalitet må man være svært tilbakeholdne med å gi tillatelse».
Videre uttalte justiskomiteen i Innst.O. nr.52 (1987-88) side 7:
«Komiteen mener at kravet om tilfredsstillende vandel må gjelde alle ansatte i vaktselskaper og ikke bare for ledelsen og vekterne»... ...« Kravet til god vandel er imidlertid ikke slik å forstå at enhver liten plett på en persons vandel skal diskvalifisere vedkommende fra ansettelse i et vaktselskap. Det må vurderes om forholdet innebærer noen fare for kriminalitet - særlig volds- og vinningskriminalitet - og/eller brudd på den tillit som ansatte i vaktselskaper må ha».
I Ot.prp. nr.54 (1999-2000) side 25 uttaler departementet at det som ble uttalt om vandelskravet i Ot.prp. nr.84 (1986-87) side 12 og Innst.O. nr.52 (1987-88) side 7 er dekkende for hva som fortsatt bør være gjeldende i forhold til vandelskravet, og at det må foretas en konkret vurdering av om den ansattes vandel er «tilfredsstillende». Justiskomiteen gikk også inn for å opprettholde vandelskravet, jf. Innst.O. nr. 20 (2000-2001) side 3.
Politidirektoratet har i rundskriv 2006/8 punkt 3 gitt nærmere retningslinjer for vandelsvurderingen. Det gis uttrykk for at ovennevnte uttalelser i forarbeidene til vaktvirksomhetsloven gir klare føringer på at vandelskravet skal vurderes strengt. Fra retningslinjene gjengis følgende:
«Det skal ved vandelsvurderingen legges vekt på forhold som kan ha betydning for vedkommendes skikkethet som vekter. Det er av stor betydning at personer med tilknytning til vekteryrket har nødvendig tillit. Derfor vil bruk av og befatning med ulovlige rusmidler, bot/bøter for ordensforstyrrelse (strl § 350), vinningskriminalitet og voldsforbrytelser være forhold av særlig betydning for vandelsvurderingen. Graverende tilfeller vil kunne få betydning selv om det er gått lang tid siden forholdet ble begått. Det kan også tenkes forhold som er så alvorlig at vedkommende må anses å ha en slik personlighetsbrist at vedkommende finnes varig uskikket til å gå inn i vekterfaget».
5.1.2 Arbeidsgruppens forslag
I følge arbeidsgruppen legger de fleste større vaktforetak til grunn et krav om plettfri vandel, og dermed et strengere krav enn det loven angir. Vandelskravet omtales i punkt 5.5.3.10 i rapporten. Vaktforetakenes praktisering av vandelskravet har medført en situasjon der det i realiteten stilles strengere vandelskrav til de ansatte enn de som leder foretaket. Dette skyldes at politiet vurderer vandelen for sistnevnte kategori ved søknad om tillatelse til å drive vaktforetak, mens det er vaktforetakene som vurderer om vandelskravet for dem som skal utføre vakttjenestene ved ansettelse.
Arbeidsgruppen ser ikke behov for å innføre noe strengere krav enn det kravet som loven angir i dag, nemlig «tilfredsstillende vandel». Imidlertid påpeker arbeidsgruppen at vandelskravet må vurderes opp mot hva den enkelte person skal utføre av oppgaver for eller i foretaket. Vurderingen av vandelskravet til en leder vil kunne falle annerledes ut enn vurderingen av kravet til en ansatt.
5.1.3 Høringsinstansenes syn og departementets vurdering
Advokatforeningen fremhever at begrepet «tilfredsstillende» er uklart. Vestfold politidistrikt mener det i en ordning hvor ledelsen i vaktforetaket vurderer om en vekter har tilfredsstillende vandel, ligger en fare for ulik praktisering og at vurderingene kan påvirkes av arbeidsmarkedet. Det kan derfor være et alternativ at politiet foretar vurderingen ut fra en felles, konkretisert, oppstilling av kriterier. Synspunktet om at godkjenning av vektere burde ha vært tillagt politiet fremkommer også i Hordaland politidistrikts uttalelse.
Departementet slutter seg til arbeidsgruppens syn om å videreføre gjeldende rett med hensyn til innholdet i vandelskravet. Det skal foretas en individuell vurdering. I «tilfredsstillende» ligger det intet krav om plettfri vandel, og det bør normalt sees bort fra forhold av bagatellmessig art.
Vandelen skal være betryggende med tanke på de vakttjenester vekteren skal utføre eller den rolle/funksjon vedkommende person (eier, daglig leder, styremedlem, person med vesentlig innflytelse i foretaket mv.) har i virksomheten. Et utgangspunkt for vurderingen er at kravet ikke vil være oppfylt dersom vedkommende har begått straffbare forhold som er uforenlig med å utøve tjeneste som vekter eller drive/delta i drift av vaktforetak, eller straffbare forhold som har betydning for vedkommendes egnethet til å inneha stillingen eller posisjonen i bedriften. Man kan også tenke seg enkelte straffbare forhold som er så graverende at det vil stride med den alminnelige rettsoppfatning om vedkommende får tjenestegjøre som vekter eller ha vesentlig innflytelse i et vaktforetak. Vandelskravet vil kunne variere noe ettersom hvilken type vakttjeneste vekteren skal utføre, og dessuten etter hvilken person som vurderes (vekter eller for eksempel daglig leder i foretaket).
Departementet ser at det faktum at vandelsvurderingen av ansatte i første omgang skal foretas av hver enkelt arbeidsgiver kan resultere i en viss forskjellsbehandling. Dette er imidlertid alltid tilfelle når det i loven stilles opp et krav om vandelskontroll uten at det samtidig hjemles et yrkesforbud. Man anser det heller ikke som en god løsning å gi politiet noen større rolle i tilknytning til vandelskontrollen ved ansettelse. Det må i utgangspunktet være opp til vaktforetaket hvem de ønsker å ansette. Politiet vil dernest ved den årlige kontrollen fange opp eventuelle «uheldige» ansettelser. Tilsvarende vil politiet kunne varsle arbeidsgiver mellom kontrolltidspunktene, dersom man besitter informasjon som gir grunn til å reagere, jf. punkt 5.4 om politiets meldeplikt. Til støtte for den konkrete totalvurderingen som skal foretas og for å sikre større grad av ensartet praksis vil departementet vurdere å fastsette i forskrift hvilke momenter (som hvilke kategorier lovbrudd) som anses særlig relevante.
5.2 Hvilke ansatte omfattes av vandelskravet
5.2.1 Gjeldende rett
Det følger av vaktvirksomhetsloven § 7 første ledd at «den som skal tilsettes» i vaktforetak må oppfylle kravet om tilfredsstillende vandel, og at kravet gjelder for «enhver som utfører arbeid eller tjeneste for foretaket».
I Ot.prp. nr. 54 side 24 gjengis følgende fra Innst.O. nr.52 (1987-88) side 7 vedrørende hvem som omfattes av vandelskravet:
«Komiteen mener at kravet om tilfredsstillende vandel må gjelde alle ansatte i vaktselskaper og ikke bare for ledelsen og vekterne. (...) Komiteen forutsetter ikke at det skal kunne dispenseres fra nevnte vandelskrav for ansatte i vaktselskaper. Forskriftene må derfor ikke åpne for en slik dispensasjonsadgang.»
I Politidirektoratets rundskriv 2006/8 punkt 2.2 slås det fast at vandelskravet ikke bare vil gjelde operative vektere, men også for vikarer, midlertidige ansatte og lærlinger. Kravet gjelder dessuten for alle personer som har tilgang til vaktforetaket på en slik måte at de kan få innsyn og opplysninger om kunder, dokumenter, nøkkeloppbevaring med mer. Når det gjelder skoleelever med praksisplass, forutsettes disse å bli fulgt opp så tett og ha engasjement over så kort tid at vandelssjekk kan unnlates.
5.2.2 Arbeidsgruppens forslag
Arbeidsgruppen drøfter i punkt 5.5.3.1 i rapporten behovet for kartlegging av og eventuelt skille mellom hvilke ansatte i et foretak/forvaltningsorgan som det bør være hjemmel for å kreve politiattest for og hvem det ikke bør være hjemmel for å kreve politiattest for. Arbeidsgruppen påpeker at dette ikke minst vil gjelde dersom man får tilslutning for forslaget om å utvide lovens virkeområde til å omfatte egenvakthold. Arbeidsgruppen uttaler følgende:
«Med hjemmel i vaktvirksomhetsloven vil det kun være adgang til å foreta vandelsjekk av de personer som faktisk utfører vakttjenester, samt personer som vil ha tilgang til sensitive opplysninger om vaktobjektene, vaktrutiner osv. Dersom vandelen skal kontrolleres for andre kategorier ansatte, må det være hjemlet i annet regelverk.
Vaktforetakene tilbyr stadig nye tjenester som ikke faller inn under lovens definisjon av vaktvirksomhet og hvor det derfor ikke stilles krav om bruk av personell som har vekteropplæring. Dette er rene servicetjenester og andre typer tjenester som andre foretak/privatpersoner fritt kan tilby. For personell som kun utøver slike tjenester vil det ikke stilles krav om gjennomført og bestått vekteropplæring. Grunnlaget for å kreve vandelssjekk av ansatte i vaktforetak, har vært disse personenes ansvar for store verdier og tilgang til sensitive opplysninger. Dette gjelder ikke for personell som kun utfører servicetjenester. Hjemmel for eventuell vandelssjekk av sistnevnte personell må derfor finnes i annet regelverk enn vaktvirksomhetsloven.»
Arbeidsgruppen foreslår at de ansatte som skal omfattes av vandelskravet begrenses til personer som er tilsatt i vaktforetak, og som i tillegg enten skal utføre vakttjeneste eller har oppgaver direkte knyttet til vakttjeneste.
5.2.3 Høringsinstansenes syn og departementets vurdering
Datatilsynet er positive til at adgangen til å innhente vandelsattest innskrenkes til å gjelde kun når personer utøver vakttjeneste eller har oppgaver i direkte tilknytning til slike tjenester.
Politidirektoratet mener også det er riktig å presisere at kun de som utfører vakttjeneste eller har oppgaver for selskapet som gir tilgang til sensitive opplysninger bør være gjenstand for vandelskontroll i medhold av vaktvirksomhetsloven, og uttaler:
«Vi er eksempelvis kjent med at enkelte vaktselskap ansetter og leier ut personell til rengjøring etc. Etter de någjeldende bestemmelser om politiattest vil det være hjemmel for å pålegge denne gruppen å innhente politiattest. Dette vil igjen gi arbeidsgiver et uberettiget konkurransefortrinn ved at firmaet kan tilby vandelskontrollerte rengjøringspersoner».
Politidirektoratet skriver videre at det kan by på utfordringer å fastsette forskrifter som effektivt skiller mellom hvem som skal undergis vandelskontroll i medhold av vaktvirksomhetsloven.
De samme utfordringene med hensyn til avgrensning fremheves av Oslo politidistrikt. Som eksempel nevnes at mange selskaper har selgere eller kundekontakter.
Advokatforeningen synes omformuleringen som er foreslått i bestemmelsen er språklig sett lite heldig, da «Den som skal tilsettes...og som skal utføre vakttjeneste..» kan leses som kumulative og ikke selvstendige krav.
Departementet finner det viktig at personkretsen som omfattes av vandelskravet avgrenses på en hensiktsmessig måte, slik at det ikke er adgang til å innhente politiattest i flere tilfelle enn det som er nødvendig ut fra formålet med loven. Departementet er derfor enig i arbeidsgruppens forslag til innsnevring, slik at det ikke skal være adgang til å vandelskontrollere alle kategorier ansatte i foretaket med hjemmel i vaktvirksomhetsloven.
I praksis vil endringen innebære at to kumulative kriterier må være oppfylt for at vandelskontroll skal finne sted. For det første gjelder vandelskravet bare for personer som «skal tilsettes» i foretak som omfattes av loven. Politiattest skal kun utstedes når det foreligger et konkret tilbud om stilling i et vaktforetak. For det andre vil kravet gjelde kun for personer som «skal utføre vakttjeneste» eller alternativt «har oppgaver direkte knyttet til vakttjeneste». Med hjemmel i vaktvirksomhetsloven vil det således ikke være adgang til å vandelskontrollere annet personell ansatt i foretaket. Det gjelder blant annet personer som utfører rene serviceoppgaver eller andre oppgaver som faller utenfor lovens definisjon av vakttjenester.
Med alternativet «oppgaver direkte knyttet til vakttjeneste» gis det adgang for å undersøke vandelen til enkelte ansatte som ikke utfører vakttjeneste selv, men som for eksempel har tilsvarende tilgang til sensitive opplysninger mv. Det forutsettes at søknader om utstedelse av politiattest til sistnevnte gruppe undergis en nøye og restriktiv vurdering.
5.3 Politiattestens innhold
5.3.1 Gjeldende rett
Vaktvirksomhetsloven § 7, jf. forskrift til vaktvirksomhetsloven § 4 første ledd, bestemmer at det skal innhentes uttømmende politiattest til bruk i vurderingen av om lovens vandelskrav er oppfylt. En uttømmende politiattest inneholder opplysninger om alle straffer, strafferettslige reaksjoner eller andre tiltak i anledning av straffbare handlinger som er registrert på vedkommende person. Det gjelder ingen tidsbegrensning bakover i tid og mildere reaksjoner blir også tatt med, med unntak av forenklede forelegg.
5.3.2 Arbeidsgruppens forslag
Arbeidsgruppen foreslår ingen endring av at det skal innhentes en uttømmende politiattest til bruk i vurderingen av om vandelskravet er oppfylt. Derimot foreslår arbeidsgruppen at det gis en klar hjemmel for utstedelse av utvidet politiattest, og angir at en slik hjemmel kan gis i forskrift. En utvidet politiattest vil kunne gi opplysninger om vedkommende er siktet eller tiltalt for forhold som kan ha betydning for hans tillit i arbeidet. Slike saker vil kunne være mer interessante for vurderingen av vedkommende enn gamle sonede dommer og betalte bøter. Fra arbeidsgruppens redegjørelse i punkt 5.5.3.4 i rapporten hitsettes følgende:
«Et av hovedformålene med å kunne kreve politiattest ved ansettelse i vaktforetak, er å forebygge straffbare handlinger - det vil si å hindre ansettelse av personer som kan tenkes å misbruke den tillitt og kunnskap de vil få gjennom den aktuelle stilling. Det vil derfor være et reelt behov for å fange opp en søker som ikke har noen avgjorte forhold, men som på tidspunktet for utstedelse av politiattesten er siktet eller tiltalt for forhold som vil ha betydning for tilliten. Skillet mellom vekteroppdrag og oppdrag som utføres av politiet er i mange tilfeller glidende. Det er derfor svært viktig at de som utfører disse oppdragene ikke er under etterforsking for alvorlig kriminalitet. Man kan klart tenke seg uheldige sider ved at en person som er under etterforsking for ran samtidig skulle utføre verditransportoppdrag.»
Arbeidsgruppen fremhever at adgangen til å ta med verserende saker i forbindelse med utstedelse av politiattest må avveies mot vedkommendes personvern, og regelen må sees i forhold til EMK art. 8 om retten til privatliv. I den forbindelse gir arbeidsgruppen uttrykk for at det bør presiseres i forskriften hvilke straffebud som er relevante og derfor skal anmerkes. Det må kreves at det dreier seg om straffbare forhold av alvorlig karakter eller forhold som har betydning for tilliten i vedkommendes arbeid.
Videre bør det etter arbeidsgruppens syn presiseres i regelverket hvilken status saken må ha (siktelse, tiltalebeslutning). Det bør være en forventing om en positiv påtaleavgjørelse for at forholdet skal anmerkes på attesten.
Arbeidsgruppen anfører at en mulighet for å ta med uavgjorte forhold, vil gi helhet i regelverket i forhold til bestemmelsen i forskrift om vaktvirksomhet § 4 annet ledd om politiets adgang til å gi arbeidsgiver opplysninger om ansatte som etterforskes for alvorlige forhold eller forhold av betydning for tilliten i vedkommendes arbeid.
Å gi ut opplysninger om verserende saker, kan undertiden være problematisk i forhold til etterforskningen av større saker. Dersom det gis hjemmel for utvidet politiattest, er arbeidsgruppens konklusjon at det bør tas inn en begrensning om at slike opplysninger bare kan gis hvis dette kan skje uten å skade etterforskningen.
5.3.3 Høringsinstansenes syn og departementets vurdering
Høringsinstansene har ulike betraktninger om forslaget. Luftfartstilsynet er svært positive til klar hjemmel for å innhente utvidet politiattest.
Likestillings-og diskrimineringsombudet uttaler på mer generelt grunnlag at arbeidsgruppens forslag om strengere kontroll med vaktvirksomhetsbransjen gjennom blant annet strengere vandelskontroll støttes.
Hordaland politidistrikt mener at det ikke er noen større grunn til å være mer restriktiv ved opplysning om verserende saker før ansettelse, enn etter ansettelse. Fra uttalelsen hitsettes:
«...også ved ansettelse bør [det] kunne opplyses om verserende straffesaker av alvorlig karakter eller forhold som har betydning for tilliten i vedkommendes arbeid, før det er tatt ut siktelse/tiltale i sak. Det bemerkes videre at det kan foreligge opplysninger om en person i henlagte saker/ikke registrerte straffesaker (opplysninger i PO-logg eller lignende), som enten enkeltvis eller samlet sett tilsier at vedkommende ikke bør inneha stilling som vekter».
Som eksempel nevner Hordaland politidistrikt tilfeller hvor en person har et unormalt antall anmeldelser mot seg, uten at disse har ledet til straffereaksjon. Når anmeldelsene sees i sammenheng kan det foreligge sannsynlighetsovervekt for at vedkommende har en atferd som ikke er forenlig med å være vekter.
Oslo politidistrikt konstaterer i forbindelse med spørsmålet om i hvilken grad verserende straffesaker bør fremkomme av politiattesten, at det her likevel vil være adgang til å gi arbeidsgiver underretning på nærmere vilkår, jf. forskrift om vaktvirksomhet § 4 tredje ledd.
Advokatforeningen er skeptisk til at arbeidsgiver skal kunne varsles straks etter at det åpnes straffesak mot en ansatt, og mener at det ut fra personvernhensyn er lite tilfredsstillende at slike vurderinger skal tillegges polititjenestemenn.
Fornyings- og administrasjonsdepartementet uttaler at da bestemmelsen om vandel skal suppleres med forskrift, må personvernspørsmål grundig utredes og redegjøres for i forbindelse med utarbeidelse og høring.
Datatilsynet forventer en klar presisering av på hvilke områder og i hvilke tilfeller adgangen til å innhente utvidet politiattest skal foreligge, dersom det er aktuelt å følge rapporten på dette punkt.
Departementet er enig i at det fortsatt bør kunne kreves uttømmende politiattest, men man mener at dette bør fremgå av loven. Departementet foreslår videre, under henvisning til arbeidsgruppens begrunnelse, at det gis en hjemmel for at det kan kreves utvidet politiattest, slik at det kan anmerkes verserende saker på politiattest som skal utstedes til personer som skal arbeide i vaktforetak. Nærmere regler om hvilke forhold som bør anmerkes på utvidet attest bør fastsettes i forskrift. Det bør herunder vurderes om man bør ta inn en begrensning om at slike opplysninger bare kan gis dersom dette kan skje uten å skade etterforskningen. I utformingen av reglene må behovet for å ta med opplysninger om verserende saker veies opp mot personvernhensyn og ses i forhold til EMK art. 8 om retten til privatliv.
Som nevnt ovenfor i punkt 5.1.3 må man i forbindelse med forskriftsarbeidet vurdere om det er behov for å konkretisere hvilke typer lovbrudd som er relevante i forhold til vandelsvurderingen av vektere. Som hovedregel vil dette være straffbare forhold av alvorlig karakter eller straffbare forhold som har betydning for tilliten i vedkommendes arbeid. Videre må det vurderes hvilken status saken skal ha før opplysninger kan gis på utvidet attest. Som eksempel bør det foreligge en forventning om positiv påtaleavgjørelse for at forholdet skal anmerkes på den utvidete politiattesten.
Departementet vil i denne forbindelse påpeke at det pågår et arbeid med en odelstingsproposisjon om ny politiregisterlov, og at man i forskriftsarbeidet derfor må se hen til de føringer som vil bli gitt der.
5.4 Meldeplikt
5.4.1 Gjeldende rett
Foretaket plikter å sørge for at de ansatte oppfyller kravene fastsatt i lov og forskrift, jf. vaktvirksomhetsloven § 7 annet ledd. For at det skal være mulig å følge opp etter ansettelse, kan arbeidsgiver be om ny politiattest etter at en person er ansatt når det foreligger «særlige grunner», jf. forskrift om vaktvirksomhet § 4 tredje ledd første punktum.
Etter politidirektoratets rundskriv 2006/8 punkt 3.2 kan slike «særlige grunner» tenkes å foreligge dersom arbeidsgiver har fått mistanke om at en ansatt har begått straffbare handlinger. Det gis uttrykk for at kravet til særlige grunner ikke skal praktiseres strengt i slike tilfeller, fordi det er viktig at arbeidsgiver her gis anledning til å kontrollere vandelen til den ansatte.
I Innst.O. nr. 20 (2000-2001) side 3 bad Justiskomiteen om at departementet :
«utarbeider forskrifter som sikrer vandelskontroll også etter tilsetting, eventuelt ved at kontrollen foretas i forbindelse med den årlige rapporteringen. Hvis vekteren er siktet i alvorlige straffbare handlinger, må arbeidsgiver etter komiteens mening kunne varsles spesielt om dette.»
I medhold av forskrift om vaktvirksomhet § 4 tredje ledd annet punktum har politiet rett til å varsle vaktforetaket om ansatte «som er under etterforskning for straffbare forhold av alvorlig karakter eller forhold som har betydning for tilliten i vedkommendes arbeid».
5.4.2 Arbeidsgruppens forslag
Arbeidsgruppen foreslår ingen endring av vaktforetakets adgang til å innhente ny politiattest etter ansettelse. Arbeidsgruppen antar at det også her er snakk om en uttømmende politiattest på linje med attesten som utstedes ved ansettelse. Det vil ta tid før det straffbare forholdet som arbeidsgiver eventuelt mistenker den ansatte for å ha begått vil fremkomme på attesten. Det antas at politiet når de får en slik henvendelse om politiattest, vil benytte seg av retten til å informere vaktforetaket såfremt vedkommende er under etterforskning for et straffbart forhold som politiet har adgang til å opplyse om.
Arbeidsgruppens beskriver i punkt 5.5.3.7 i rapporten at varslingsretten kunne ha vært benyttet i større grad. Problemet er at politiet ikke har noen oversikt over ansatte i vaktforetakene, og det finnes heller ikke noe system for å fange opp tilfeller hvor varsling kan være aktuelt. Det beror således i følge arbeidsgruppen på tilfeldigheter om politiet blir oppmerksomme på at personen som er under etterforskning er ansatt i et vaktforetak.
Arbeidsgruppen legger til grunn at det er god kontakt og informasjonsflyt mellom politiet og de foretakene som måtte ønske det når det gjelder relevant informasjon om vektere i politiets søkelys. Likevel foreslår arbeidsgruppen at varslingsretten omgjøres til en varslingsplikt, for i større grad å sikre at informasjonen blir gitt. Forslaget avhenger av etablering av et til enhver tid oppdatert sentralt vekterregister med oversikt over alle vektere og hvilke foretak de er ansatt i, som er koblet opp mot politiets registre over anmeldelser, innbringelse, pågripelser osv.
Samtidig må det foretas en avgrensning av hvilken type kriminalitet (hvilke straffebud) som er særlig avgjørende for utførelsen av de vaktoppdrag vedkommende utfører. Det vil kun være mer alvorlige forhold som det skal varsles om. Nærmere avgrensning bør foretas i forskrift. I tillegg må det tas inn en begrensning slik at plikten til å gi informasjon ikke utløses i de tilfelle hvor dette kan skade etterforskningen.
Arbeidsgruppen understreker at det er arbeidsgiver som i lys av eventuelle negative opplysningene må foreta en arbeidsgivermessig vurdering av om vedkommende skal tas ut av aktiv tjeneste og settes midlertidig til andre oppgaver.
5.4.3 Høringsinstansenes syn og departementets vurdering
Ingen av høringsinstansene har særskilte merknader til adgangen til å innhente politiattest etter ansettelse. Derimot uttaler flere høringsinstanser seg om arbeidsgruppens forslag om varslingsplikt. NHO Luftfart er positive til varsling fra politiet til arbeidsgiver hvis alvorlige forhold oppstår. NHO Service og Sikker Vakt mener at politiets varslingsplikt bør fremgå av loven.
Departementenes Servicesenter mener at en kobling mot politiets register, slik at arbeidsgiver informeres dersom sikkerhetsvakter kommer under etterforskning, bøtelegges eller straffedømmes, vil sikre at virksomheten kan iverksette nødvendige tiltak.
Oslo politidistrikt uthever at varslingsplikt er avhengig av et register, mens Rogaland politidistrikt fremhever at det må etableres klare retningslinjer dersom forslaget blir vedtatt.
Hovedtillitsvalgte for vekterne mener det ved automatisk vandelssjekk må gjøres en god vurdering av attestenes innhold kontra personvern.
Kripos er av den oppfatning at forskrift om vaktvirksomhet alt åpner for adgang til varsling før siktelse i dag. Da dette praktiseres ulikt i dag, bør det skje en avklaring. Det fremheves at det i enkelte alvorlige tilfelle vil være behov for varsling selv om vedkommende ikke formelt er siktet. Slik Kripos ser det er det «innsideproblematikken» med spredning av informasjon til sentrale aktører i ransmiljøet som gir størst utfordring ved bekjempelse av ran knyttet til vaktvirksomhet, herunder verditransportran.
Departementet foreslår på linje med arbeidsgruppen at politiets rett til å varsle foretaket endres til en plikt. Departementet er videre enig med de høringsinstansene som har foreslått at denne plikten fastsettes i lov.
En grunnleggende forutsetning for at meldeplikten fungerer i praksis er at det opprettes et funksjonelt register. Uten et slikt register vil det til en viss grad avhenge av tilfeldigheter om politiet har kunnskap om vedkommende er vekter eller ikke. Plikten forutsetter at politiet er kjent med det forhold det skal varsles om. Vaktvirksomhetsregisteret, som omtalt i punkt 6.4, må ha en kobling til de registrene i politiet som er relevante i forhold til varslingspliktens innhold.
Departementet vil understreke at en varslingsplikten begrenses til straffbare forhold som vedkommende vekter etterforskes for, og at disse forhold enten må være av alvorlig art eller av betydning for tilliten i vedkommendes arbeid.
Utover dette foreslår departementet ikke å videreføre foretakenes mulighet til å be om ny politiattest. En slik adgang synes for det første unødvendig ved siden av politiets meldeplikt, og dernest vil det i den nye politiregisterloven bli gitt en felles bestemmelse for fornyet vandelskontroll. Dersom vaktforetaket fatter mistanke om at en ansatt har begått en straffbar handling etter ansettelse, vil vedkommende fortsatt kunne henvende seg til politiet med sin mistanke. Det forutsettes da at politiet sjekker ut mistanken, og at meldeplikten utløses dersom politiet avdekker noe som man bør varsle om eller alt burde ha varslet om. Denne fremgangemåten er nødvendig for at foretaket fortsatt skal kunne innestå for ansattes vandel også etter ansettelse.
5.5 Alderskravet
Etter gjeldende rett må person som skal utføre vaktvirksomhet være fylt 18 år, jf. § 7 første ledd tredje punktum. Unntak er fastsatt for lærling, jf. forskrift om vaktvirksomhet § 4 siste ledd. Arbeidsgruppen foreslår at unntaket for lærlinger som i dag fremgår av forskriften tas inn i loven.
Ingen av høringsinstansene har hatt merknader til forslaget.
Departementet er uenig med arbeidsgruppen i at man bør flytte unntaket fra alderskravet for lærlinger inn i loven. Departementet mener at unntaksbestemmelsen bør fjernes. Etter departementets syn bør alderskravet på 18 år gjelde for alle som skal utføre ansvarlig tjeneste, det vil si selvstendig tjenesteutførelse uten tilsyn eller oppfølging ved fysisk tilstedeværelse av en godkjent vekter. Opplæring kan skje før personen er fylt 18 år.