12 Merknader til de enkelte bestemmelsene
Til § 1
Formålsbestemmelsen vil være et moment ved tolkningen av lovens øvrige regler. Vaktvirksomhetsloven skal for det første ivareta rettssikkerheten til de som kommer i kontakt med vektere, jf. bokstav a. Dette vil i første rekke gjelde personer som vektere griper inn overfor, men også publikum. Rettssikkerheten ivaretas blant annet ved å stille krav til de som søker om og innehar tillatelse til å tilby vakttjenester, slik at tjenesten utføres på en lovlig og forsvarlig måte. Videre vil også det å stille kvalifikasjonskrav til de som utfører tjenestene og stille krav om tilfredsstillende vandel til både tjenestetilbyder og ansatte bidra til å oppnå dette formålet.
For det andre skal loven bidra til å sikre ønsket kvalitet på de vakttjenestene som tilbys, jf. bokstav b. Vurdering av vandel for personer som utfører vakttjenester, og vurdering av vandel, skikkethet og tillit for dem som tilbyr vakttjenester er viktig også i denne sammenheng. I tillegg er det essensielt at de som utfører vakttjenester får en utdannelse som setter dem i stand til å utføre oppgavene sine på en trygg og forsvarlig måte, herunder at de i minst mulig grad utsetter seg selv eller andre for unødvendig fysisk maktbruk.
For det tredje er det, for å kunne sikre at bransjen opptrer på en lovlig og forsvarlig måte, viktig at det føres effektiv kontroll med virksomheten, jf. bokstav c. Dette vil også ha en preventiv effekt. De som skal kontrollere bransjen må ha tilstrekkelig kunnskap og ressurser til å utføre en tilfredsstillende kontroll.
Til bokstav d bemerkes at man vil unngå at vaktforetak som driver «ordinær» vaktvirksomhet i Norge, i tillegg tilbyr tjenester i strid med nasjonale eller internasjonale regler i utlandet. Dette vil gjerne være oppgaver som ligger nær opptil militær virksomhet. Det er en kjensgjerning at foretak med røtter i Norge har utført vakttjenester i utlandet og også i væpnet konflikt. Så lenge dette gjøres i tråd med gjeldende regler, er dette ikke et problem i denne sammenheng. Imidlertid finnes det her åpenbart «gråsoner» og kontrollmulighetene er begrenset.
Blir tillatelses- og kontrollmyndigheten gjort kjent med at et godkjent vaktforetak tilbyr slike tjenester eller opplæring til slike tjenester, vil dette kunne få følger for foretakets tillatelse. Hvis et foretak som søker om tillatelse til å utøve vaktvirksomhet tilbyr slike tjenester, vil foretaket ikke kunne få tillatelse til å utøve vaktvirksomhet i Norge.
Vaktvirksomhet organisert i regi av Forsvaret er i sin helhet unntatt fra loven, jf. unntak i § 2 tredje ledd, siste setning.
Til § 2
Endringen i første ledd første punktum innebærer at egenvakthold omfattes av loven. Bakgrunnen for endringen er at man vil unngå omgåelse av regelverket i form av at virksomheter organiserer vaktholdet som egenvakthold. Endringen betyr at foretak og forvaltningsorganer som i dag har eget ansatt personell som utfører vakttjenester på foretakets/forvaltningsorganets område heretter må oppfylle vilkårene for å bli godkjent som vaktforetak. Herunder må de ansatte oppfylle de samme krav til vandel og utdannelse mv. som de som er ansatt i et foretak som driver ervervsmessig vaktvirksomhet. Det bør være uten betydning for rettssikkerheten til personer som kommer i kontakt med vektere om vedkommende er ansatt i et foretak som driver egenvakthold eller i et foretak som utøver ervervsmessig virksomhet. Endringen gjør det enda mer aktuelt å være tydelig på skillet mellom hva som er utøvelse av vaktvirksomhet og hva som er andre oppgaver, som for eksempel serviceoppgaver.
I første ledd nytt tredje punktum defineres begrepet egenvakthold. Med «egen privat eiendom» menes her også leiet og festet eiendom. Det vil fortsatt være adgang for privatpersoner til å ta vare på egen eiendom.
I første ledd fjerde punktum bokstav a erstatter «offentlig område» begrepet «område med adgang for allmennheten». Det er ikke tilsiktet noen realitetsendring.
Begrepet «etter avtale» i første ledd fjerde punktum bokstav e avgrenser vakttjenester som omfattes av loven mot kommunale/interkommunale vaktsentraler som mottar brannalarmer, trygghetsalarmer, legeformidling mv. som må anses som en integrert del av offentlige tjenester. Loven gjelder heller ikke for alarmer som er knyttet direkte opp mot politiets sentraler.
Tilføyelsen i første ledd fjerde punktum ny bokstav f medfører at opplæring i vakttjenester omfattes av lovens virkeområde. Institusjoner og andre som skal forestå opplæring i vakttjenester, må følgelig være registrert som vaktforetak. Bakgrunnen er at det finnes en rekke aktører som tilbyr vekterkurs i et stadig voksende sikkerhetsmarked. For å kunne føre en kontroll med innhold og kvalitet i den opplæringen som skjer, er det viktig at de som tilbyr slik undervisning har godkjennelse til dette. Bestemmelsen gjelder ikke for den utdanning til vekter gjennom fagbrev i sikkerhetsfaget som foregår i videregående skole etter opplæringslova.
Som en følge av at egenvakthold blir en del av loven, jf. første ledd første punktum, er begrepet «egenvakthold» også tilføyd i annet ledd første punktum.
Tredje ledd første punktum fastslår at loven ikke får anvendelse for vaktoppdrag som utøves sporadisk og har lite omfang. For eksempel vil alminnelig nabohjelp falle utenfor det loven er ment å regulere. Selv om vaktoppdraget utøves sporadisk og har lite omfang, er politiet gitt adgang til likevel å stille vilkår om at vakttjenesten av sikkerhetsmessige grunner må utføres av godkjente vektere fordi arrangementet er av en slik art eller størrelse at det vil være behov for dette.
I tredje ledd annet punktum avklares det at loven ikke får anvendelse for vaktvirksomhet som Forsvaret utfører ved bruk av eget personell eller vaktvirksomhet på skip eller godsterminaler på havner og havneterminaler som omfattes av ISPS-regelverket eller for vaktstyrken ved Norges Bank.
I medhold av fjerde ledd kan Kongen gi forskrift om lovens anvendelse på Svalbard. I bestemmelsen foretas den presisering at Kongen også kan fastsette eventuelle særlige regler for Svalbard under hensyn til de stedlige forhold. Endringen medfører at ordlyden i forskriftshjemmelen blir i tråd med tilsvarende bestemmelser i andre lover som regulerer forholdet til Svalbard.
Til § 3
I første ledd første punktum er «eller egenvakthold» tilføyd, da det i henhold til lovens virkeområde i § 2 kreves tillatelse til å utøve både ervervsmessig vaktvirksomhet og egenvakthold. I annet punktum fastsettes at tillatelsen kan gis til foretak, enpersonsforetak eller forvaltningsorgan. Det presiseres at med «foretak» i lovens øvrige bestemmelser så forstås i loven her både foretak, enpersonsforetak og forvaltningsorgan, med unntak av i § 3 annet ledd som omhandler foretak i snevrere betydning. I tredje punktum er det bestemt at tillatelse ikke skal gis til foretak som driver i strid med formålet med loven eller i strid med øvrige krav til å drive næringsvirksomhet.
Annet ledd tredje punktum er tidligere fjerde ledd, og er kun flyttet for sammenhengens skyld.
I tredje ledd første punktum er henvisningen til ervervsmessig vaktvirksomhet tatt ut, som følge av at loven også får anvendelse for egenvakthold.
Endringen i tredje ledd tredje punktum bokstav d innebærer at det er tilføyd et krav om nødvendig tillit i tillegg til kravet om skikkethet. De to kravene dekker til dels ulike områder. En person kan anses skikket til å utøve vaktvirksomhet uten at vedkommende har tilstrekkelig tillit. Årsaken kan for eksempel være at vedkommende vanker i et sterkt belastet miljø, og en har grunn til å frykte at dette vil kunne ha negativ innvirkning på driften eller utøvelsen av vaktvirksomheten. Når det gjelder skikkethetsvurderingen, så skal denne relateres til det å utøve vaktvirksomhet på en forsvarlig måte.
I fjerde ledd henvises det til at i foretak eller enpersonsforetak som har daglig leder, må også denne personen fylle vilkårene i tredje ledd bokstav a-d.
I femte ledd stilles det krav om tilfredsstillende vandel også for personer som har vesentlig innflytelse på virksomheten. Bakgrunnen for bestemmelsen er å hindre at belastende kriminelle kan starte opp vaktforetak og benytte opplysninger de på denne måten tilegner seg, til å begå kriminell virksomhet. Om vandelen er tilfredsstillende må vurderes i forhold til den rolle eller funksjon vedkommende har i virksomheten. Etter annet punktum vil personer som eier en vesentlig del av virksomheten eller av foretak som driver virksomheten eller som oppebærer en vesentlig del av dens avkastninger eller i kraft av sin stilling som leder har vesentlig innflytelse på den, alltid falle inn under begrepet «vesentlig innflytelse». Oppregningen er ikke uttømmende.
Personen som reelt sett leder den daglige driften i virksomheten vil alltid anses for å ha vesentlig innflytelse på virksomheten. Det må foretas en konkret vurdering av hva som ligger i å «eie en vesentlig del av virksomheten». Ikke bare hvor stor eierandel vedkommende person besitter, men også hvordan de øvrige eierinteressene er fordelt vil være relevant. Dessuten kan «indirekte» eierskap være interessant. For eksempel kan en person som eier en vesentlig del av foretak A, som igjen eier en vesentlig del av foretak B, regnes for å ha vesentlige eierinteresser i B uten at vedkommende direkte eier noen del i B.
Med «avkastning» siktes det til fordeler en person får som følge av tilknytningen til foretaket, som eksempel en rett til penger. Det kan tenkes tilfelle hvor en person har rett til en del av overskuddet fordi vedkommende har bidratt med kapital til virksomheten, uten at han er medeier. Det må skje en konkret vurdering av hva som er å anse som en «vesentlig del» av avkastningen. Størrelsen på vaktforetaket og omsetningen er aktuelle momenter i vurderingen.
Hvor det reelle eierforholdet er annerledes enn det formelle, vil alternativet den som «oppebærer» en vesentlig del av virksomhetenes inntekter være aktuelt. Det er grunn til å anta at dette vil være en person med reell innflytelse over virksomheten. Med «oppebærer» menes at vedkommende har rett til avkastning, uansett hva slags grunnlag retten bygger på og uansett om avkastningen blir utdelt eller mottatt. Det siktes til personer som mottar økonomisk fortjeneste fra virksomheten. Lønnsmottakere eller personer som mottar penger i form av eksempelvis husleie, renter og avdrag på lån, betaling av varer etc. omfattes ikke av begrepet, med mindre utbetalingene er så høye at det er grunn til å tro at det reelt sett er en utdeling av avkastning fra virksomheten.
For å hindre omgåelse av reglene, er det tatt inn en bestemmelse om konsolidering av eiendeler i tredje punktum. Vedkommendes eierandeler eller stemmer regnes sammen med eiendeler eller stemmer fra personer med nærmere angitt familiemessig tilknytning.
I syvende ledd er eierskap tilføyd som en konsekvens av femte ledd, slik at foretaket også har meldeplikt ved endringer i eierskap.
Til åttende ledd bemerkes at det her skilles mellom forvaltningsorgan som utøver ervervsmessig vaktvirksomhet og forvaltningsorgan som utfører egenvakthold. For førstnevnte kreves utskillelse som egen juridisk enhet. Med dette menes at den delen av forvaltningsorganet som utfører ervervsmessig vakthold må registreres i Enhetsregisteret med eget organisasjonsnummer. For del av forvaltningsorgan som utøver egenvakthold er det derimot tilstrekkelig at denne delen organiseres som en egen avdeling innenfor virksomheten.
Til § 4
I første punktum slås det fast at det er politimesteren som er tillatelses- og kontrollmyndighet. Dette er kodifisering av det som i dag fremgår av forskrift om vaktvirksomhet og medfører ingen realitetsendring.
I annet punktum bestemmes det at det skal foretas en årlig kontroll med vaktforetakene på bakgrunn av foretakenes rapporteringsplikt. Dette er kun en lovfesting av den kontroll av vaktforetakene som politiet allerede er pålagt. Bakgrunnen er at man har sett at det er behov for en jevnlig kontroll med foretakene.
Til § 5
Bokstav f er tilføyd i bestemmelsen som en konsekvens av endringen i § 2 første ledd fjerde punktum ny bokstav f. Vaktforetaket må i søknaden oppgi hvilke(n) form(er) for vaktvirksomhet foretaket ønsker å utøve. Det skal kun gis tillatelse til den type virksomhet som foretaket har kvalifikasjoner og ressurser til å utøve. Foretaket skal dokumentere at det er i stand til å utøve slik virksomhet det søkes om (har kvalifisert personell osv). Det samme gjelder når det søkes om å utvide virksomheten til å omfatte flere politidistrikter. Her må det konkretiseres hva slags virksomhet som skal drives i det enkelte politidistrikt. Hvilke former for vakttjeneste det er gitt tillatelse til og i hvilke politidistrikter foretaket har tillatelse til å utøve vaktvirksomhet, skal klart fremgå av tillatelsen. Det samme gjelder de vilkår som er satt for tillatelsen.
Til § 6
Det er kun foretatt en språklig endring fra «myndigheten som er fastsatt i medhold av § 3» til «tillatelses- og kontrollmyndigheten», jf. § 4 hvor det nå fastsettes direkte i loven at denne myndigheten tilligger politimesteren.
Til § 7
I første ledd tilføyes det at dersom eier eller en person som har vesentlig innflytelse på virksomheten i foretaket har gjort seg skyldig i grove eller gjentatte overtredelser av særskilte vilkår for tillatelsen eller av bestemmelser fastsatt i eller i medhold av loven, vil dette kunne få følger for foretakets tillatelse. Tillatelsen kan i så fall tilbakekalles.
I annet ledd innføres det et krav om aktivitet. Dersom det ikke har vært drift i foretaket på to år, vil tillatelsen kunne tilbakekalles. Det samme vil kunne skje med tillatelse til å utføre en bestemt type vakttjeneste dersom foretaket ikke har benyttet denne, eller denne virksomheten i et politidistrikt har opphørt. Det oppstilles dessuten et krav om at virksomheten skal være satt i gang innen ett år etter at tillatelsen er gitt. Dersom dette ikke har skjedd kan tillatelsen kalles tilbake. Tilsvarende gjelder dersom tillatelsen til å utøve en bestemt type vakttjeneste i et politidistrikt ikke er tatt i bruk innen ett år etter at tillatelsen ble gitt.
Til § 8
Endringen i første ledd første punktum er en følge av behovet for å skille mellom vakttjenester som skal reguleres av vaktvirksomhetsloven og andre tjenester som vaktforetak eller forvaltningsorganer tilbyr. Det er kun personer som utfører vakttjeneste eller som har oppgaver direkte knyttet til vakttjeneste som skal være gjenstand for vandelskontroll. Grunnlaget for at vandelskravet stilles til nettopp disse to gruppene er at de vil kunne få tilgang til sensitive opplysninger om vaktobjektet eller ha tilgang til vaktobjektet på tider hvor det er stengt osv. Slike personer kan være satt til å ta vare på store verdier, og oppdragsgiver må ha sikkerhet for at denne tilliten ikke blir misbrukt. Dersom det skal kontrolleres vandel av andre personer i foretaket, må dette ha hjemmel i andre regler. I annet punktum gis det anvisning på at det kan kreves både uttømmende og utvidet politiattest.
Endringen i annet ledd skyldes endringen i første ledd første punktum.
I § 8 tredje ledd fastsettes det at politiet har plikt til å varsle vaktforetaket dersom ansatte vektere eller andre personer som har oppgaver direkte knyttet til vakttjeneste er under etterforskning for straffbare forhold. De straffbare forhold må enten være av alvorlig karakter eller være forhold som har betydning for tilliten i vedkommendes arbeid. Opplysningsplikten inntrer bare såfremt opplysningene kan gis uten å skade etterforskningen. Opplysningsplikten avhenger av et funksjonelt vaktvirksomhetsregister, jf. § 18.
Dersom foretaket henvender seg til politiet på eget initiativ med mistanke om at en ansatt som utfører vakttjeneste eller har oppgaver direkte knyttet til vakttjeneste har begått straffbare handlinger, så forutsettes det at politiet foretar en undersøkelse av om meldeplikten er oppfylt. Avdekker undersøkelsen at meldeplikten mot formodning ikke skulle være oppfylt, må politiet snarest rette dette opp. Begrensningen om at opplysningene må kunne gis uten å skade etterforskningen gjelder også her.
Til § 9
Bestemmelsen angir at den som skal utføre vakttjeneste som ansvarlig vekter må ha gjennomført godkjent utdanning for vektere. Med å utføre tjeneste som ansvarlig vekter, menes at vedkommende utfører selvstendig tjeneste, det vil si alle tilfeller hvor vakttjeneste utføres alene uten tilsyn eller rettledning ved fysisk tilstedeværelse av annen ansvarlig godkjent vekter.
Godkjent utdanning for vektere skal bestå av et teoretisk grunnkurs som vil være vesentlig lenger enn dagens introduksjonskurs på 15 timer, jf. bokstav a. Kurset skal gjennomføres før ansettelse i vaktforetak. Deretter skal det gjennomføres en praksisperiode inklusive objektopplæring som skal gi eleven praktisk erfaring, samtidig som hans egnethet som vekter vil bli vurdert i tillegg til opplæring i de konkrete oppgaver vekteren tillegges, jf. bokstav b. Utdannelsen avsluttes med oppsummerende teorikurs og en avsluttende eksamen, jf. bokstav c. Vedkommende vil da være en godkjent vekter.
For å kunne utføre spesielle tjenester som verditransport, flyplassvakthold og en del andre definerte kategorier, kreves det tilleggsutdannelse med eksamen, jf. bokstav d. For at kunnskapen skal vedlikeholdes, stilles det krav om regodkjenning hvert fjerde år, jf. bokstav e. Bokstav d og e gjelder også for vektere med fagbrev.
Til § 10
I første ledd annet punktum presiseres at uniformen kun skal bæres når personen som utfører vakttjeneste er i aktiv tjeneste. Personer som utfører administrative oppgaver eller lignende må ikke nødvendigvis bære uniform.
Det skal etter første ledd fjerde punktum fremgå av uniformen om personen som utfører vakttjeneste er vekter eller under opplæring. Dette skal fremgå i klartekst, ikke ved bruk av fargekoder eller interne distinksjoner.
Til annet ledd første punktum bemerkes at bestemmelsen om at uniformen skal godkjennes av tillatelses- og kontrollmyndigheten er en videreføring av gjeldende rett. Det er imidlertid tatt inn i bestemmelsen at også uniformering av materiell skal godkjennes av samme myndighet, ikke bare uniformen som sådan jf. annet punktum.
Videre er det stilt krav om at verken utformingen av uniform eller merking av annet materiell skal utformes slik at det kan forveksles med politiets, tollvesenets eller forsvarets uniformer/materiell, jf. annet ledd tredje punktum. Det er ikke ønskelig at slik forveksling kan oppstå. Det er heller ikke ønskelig at vaktforetakenes uniformer eller annet materiell forveksles med forsvarets eller tollvesenets utstyr.
Til § 11
I første punktum fastsettes at alle vektere under tjenesteutøvelsen skal bære et vekter ID-kort lett synlig, slik at de som kommer i kontakt med en vekter skal kunne få vite om vedkommende er godkjent vekter.
Det følger av annet punktum at vekter plikter å oppgi tjenestenummer til person som ber om det når denne personen er i direkte kontakt med vekteren grunnet vekterens tjenestehandling. Tjenestenummer skal på forlangende også oppgis ovenfor politiet. Kortet skal følgelig utstyres med et tjenestenummer.
Til § 12
Bestemmelsen i første ledd innebærer kun en presisering av rettstilstanden. Bestemmelsen er tatt inn som informasjon av pedagogiske grunner, og klargjør at vektere ikke har adgang til å anvende makt i større utstrekning enn det enhver annen privatperson har.
Bestemmelsen i annet ledd er kun en videreføring av gjeldende rett. At all tjeneste skal utføres ubevæpnet er så sentralt at det skal fremgå av loven.
Til § 13
Bestemmelsene om at hund kun skal benyttes til egenbeskyttelse av fører under vakttjeneste, og at den skal føres i kort linje videreføres. Det er opp til foretaket å avgjøre om det skal brukes hund under utførelse av vakttjeneste.
Til § 16
I første ledd tas det inn ett tillegg hvoretter foretaket plikter å gi opplysninger og den dokumentasjon som er nødvendig for myndighetenes kontroll med at foretaket ikke driver virksomhet på en måte som vil være uforenlig med å utøve næringsvirksomhet. Eksempelvis må skatter og avgifter være betalt.
I annet ledd annet punktum fastsettes det at foretakene i forbindelse med innsendelse av årsrapporten til kontrollmyndigheten plikter å sende med en liste over ansatte i foretaket. Denne skal være til bruk ved den årlige kontrollen opp mot vandelskontroll av de ansatte som utfører vektertjenester, jf. § 4.
Til § 17
Det lovfestes en meldeplikt for skatte- og avgiftsmyndighetene, tollmyndighetene og Arbeidstilsynet til politiet. Meldeplikten gjelder for forhold som etatene avdekker i forbindelse med sine egne undersøkelser og som antas å være av vesentlig betydning for vurderingen av om en tillatelse til å utøve vakttjeneste skal trekkes tilbake etter § 7. I vesentlighetskravet ligger det at meldeplikten bare inntrer dersom opplysningene anses å være av en viss viktighet for denne vurderingen. De ulike etatene må selv ta stilling til hva det vil kunne være av vesentlig betydning for politiet å kjenne til.
Til § 18
Det gis i første ledd hjemmel for å opprette et sentralt elektronisk register over godkjente vaktforetak. Registeret er nødvendig for at politiet skal kunne utføre sine lovpålagte kontrolloppgaver. For at politiets varslingsplikt i § 8 tredje ledd skal kunne gjennomføres må listene over ansatte som skal vedlegges foretakenes årsrapporter tas inn i registrert. Registeret skal bare inneholde opplysninger som er relevante og nødvendige for utførelsen av tillatelses- og kontrollmyndigheten.
I annet ledd fastsettes det at registeret kan inneholde opplysninger om de enkelte vaktforetak, samt hvilke personer det skal registreres opplysninger om. Nærmere bestemmelser om blant annet hvilke opplysninger som skal registreres fastsettes i forskrift.
Registeret kan i medhold av tredje ledd kobles opp mot andre politiregistre som inneholder opplysninger som er relevante for gjennomføringen av politiets meldeplikt i § 8 tredje ledd.
For at publikum skal kunne vite hvilke foretak som har tillatelse til slik virksomhet og som de derved kan kontakte, skal liste over godkjente vaktforetak være offentlig, jf. fjerde ledd.
Til § 19:
Hjemlene for departementet til å fastsette forskrifter er samlet i en bestemmelse.
I første og andre ledd fastsettes hva departementet skal gi forskrifter om.
Tredje ledd viderefører hjemmelen for at departementet kan fastsette nærmere regler i forskrift om gjennomføringen av § 14 (plikten til å tegne forsikring).
Fjerde ledd viderefører hjemmelen for at departementet kan fastsette nærmere regler i forskrift om at det skal betales gebyr ved etablering og drift av vaktvirksomhet, og gi nærmere bestemmelser om dette. Det er imidlertid tilføyd at departementet også kan fastsette at det skal betales gebyr ved kontroll av vaktvirksomhet og gi nærmere bestemmelser om dette.
Femte ledd er en videreføring av gjeldende bestemmelse om at departementet kan gi nærmere forskrifter til øvrig gjennomføring av loven.