2 Bakgrunn for forslagene

Stortinget vedtok våren 2003 lov om frittstående skoler. Loven bygger på forslag i Ot.prp.nr.33 (2002-2003) og Ot.prp.nr. 80 (2002-2003) og har erstattet den tidligere privatskoleloven. Friskoleloven innførte begrepet frittstående skoler/friskoler, som nå er den offisielle betegnelsen på skoler i privat eie som får statlig tilskudd etter loven. Begrepet privatskoler brukes nå om skoler som er godkjent etter opplæringsloven § 2-12, dvs. grunnskoler i privat eie som ikke får tilskudd av staten. Begrepet privatskoler brukes også om videregående skoler som ikke får statstilskudd. De sistnevnte omfattes ikke av opplæringsloven § 2-12. De vil imidlertid ofte ha godkjenning fra Statens lånekasse for utdanning slik at elevene kan få lån og stipend.

Friskoleloven gjorde flere endringer i regelverket for de frittstående grunnskolene. For de frittstående videregående skolene ble imidlertid bestemmelsene fra privatskoleloven i hovedsak ført videre.

Stortinget fremmet følgende anmodningsvedtak til Regjeringen 11. juni 2003:

«Stortinget ber Regjeringen komme tilbake med et lovforslag om godkjennelse med rett til tilskudd av private videregående skoler i løpet av vårsesjonen 2004.»

I fortsettelsen av endringene gjort for de frittstående grunnskolene, og i tråd med Stortingets anmodningsvedtak, vil departementet foreslå endringer i bestemmelsene som gjelder videregående opplæring i friskoleloven.

Gjennom friskoleloven ble kravet til formål etter privatskoleloven § 3 fjernet for grunnskoler og erstattet med et krav til innhold og kvalitet. For grunnskoler ble det også innført rett til godkjenning for søkere som oppfyller kravene i loven. Retten til godkjenning forutsetter at godkjenningen ikke fører med seg vesentlige og langsiktige negative følger for de kommunene det gjelder, og for innbyggerne der. For videregående skoler ble reglene i privatskoleloven videreført. Det innebærer blant annet at kravet til formål for å få godkjenning er opprettholdt for de videregående skolene.

Frittstående grunnskoler og videregående skoler vil i likhet med den offentlige skolen i hovedsak bli underlagt det kommende systemet for nasjonal kvalitetsvurdering. At også de frittstående skolene blir underlagt dette vurderingssystemet, vil bidra til å sikre at frittstående skoler i praksis oppfyller lovens krav til innhold og kvalitet. Kvalitetssystemets objektive vurdering av læringsutbyttet vil være en indikator på nivået til elevene, og et incentiv til skolene for å sørge for at elever i frittstående skoler får en opplæring som er jevngod med opplæringen i offentlige skoler. Departementet viser for øvrig til St.prp.nr. 1 Tillegg nr. 3 (2002-2003) Om tilleggsforslag til statsbudsjettet for 2003.

Kravet til formål i friskoleloven § 2-2, som ble opprettholdt for videregående skoler, gjør lovverket vanskelig å praktisere på en god måte. Med det mangfoldet som nå preger den offentlige skolen, er begrepet «faglig-pedagogisk alternativ» blitt svært vanskelig å definere. Dessuten inneholder dagens regler et så stort rom for politisk skjønn at hyppige regjeringsskifter skaper rettsusikkerhet og uforutsigbarhet for borgerne, som i forbindelse med søknad om og etablering av skoler ofte må ha en svært lang planleggingshorisont.

I tråd med internasjonale avtaler som Norge er bundet av, har enhver rett til å velge en alternativ skole for sine barn. Etter privatskoleloven/opplæringsloven var det i hovedsak tre grupper som kunne praktisere denne valgfriheten, nemlig de som har anledning til å betale for en privatfinansiert og/eller kommersiell skole, de som ønsker en religiøs/etisk skole, og de som ønsker et faglig-pedagogisk alternativ. Med friskoleloven har foreldre til barn i grunnskolen blitt likestilt med tanke på denne valgfriheten. Departementets forslag innebærer at dette også skal gjelde i forhold til videregående skoler.

Et av siktemålene med regjeringens skolepolitiske arbeid er at enda flere skal bli fornøyd både med elevenes læringsmiljø og med læringsutbyttet, bl.a ved at de får økt kunnskap om og innsyn i skolen og større muligheter for å påvirke og engasjere seg aktivt for skolen sin. Etter departementets syn vil valgfrihet og mangfold legge et grunnlag for bedre kvalitet i skolen fordi det skjerper bevisstheten om oppgaver, formål, brukere og alternative måter å løse oppgaver på.

Både for grunnskoler og videregående skoler er det i friskoleloven fastsatt at egenandelene skal begrenses, at det ikke skal tas ut noen former for utbytte av skoledriften, og at skolen ikke fritt kan velge hvilke elever de tar inn. Det foreligger således ingen økonomiske incentiver for å etablere en friskole i Norge.

I friskoleloven § 1-4 er det fastsatt at frittstående skoler ikke kan drive annen virksomhet enn skole i samsvar med loven. Unntak gjelder internat og skolefritidsordning knyttet til den enkelte skolen. Frittstående skoler må dessuten være registrert enten i Enhetsregisteret eller i tilsvarende register, jf. §§ 2-1 fjerde ledd og 2-2 fjerde ledd.

Bakgrunnen for disse bestemmelsene var et behov for og ønske om økt kontroll med skolens virksomhet og skolens bruk av tilskuddsmidlene, jf. Ot.prp. nr. 80 (2002-2003).

Departementets forslag vil kunne gjøre det mer krevende å være fylkeskommunal skoleeier. Dette gjelder blant annet i forhold til planlegging og dimensjonering av tilbudene i videregående skole. Departementet mener derfor at fylkeskommunene skal ha innflytelse i godkjenningsprosessen gjennom en rett til å bli hørt ved søknader om etablering av en frittstående videregående skole.