6 Forslag om at internasjonale videregående skoler kan godkjennes etter en konkret vurdering

6.1 Gjeldende rett

Etter reglene i friskoleloven er det hjemmel for å godkjenne internasjonale grunnskoler etter en samlet vurdering. Tilsvarende regler er ikke gitt for internasjonale videregående skoler. Definisjonen av begrepet «internasjonal skole» knytter seg først og fremst til at disse skolene har et annet undervisningsspråk enn norsk. Departementet viser for øvrig til friskoleloven § 2-1 og merknadene til denne bestemmelsen i Ot.prp. nr. 33 (2002-2003), punkt 4.1.4.

6.2 Høringsforslaget

I høringsbrevet viste departementet til at framveksten av internasjonale skoler i Norge blant annet henger sammen med den økte mobiliteten i befolkningen. Denne mobilitetsøkningen har medført at flere utenlandske statsborgere gjennom sin arbeidsgiver kommer til Norge for å arbeide, og flere nordmenn har arbeidet i utlandet og latt sine barn begynne skolegangen på utenlandske eller internasjonale skoler.

På grunn av den økte mobiliteten har det vokst fram behov for internasjonale videregående skoler. Dette behovet har først og fremst gjort seg gjeldende i regioner hvor en har næringsvirksomhet eller annen virksomhet som er internasjonalt rettet.

På denne bakgrunn foreslo departementet at internasjonale videregående skoler skal kunne godkjennes etter friskoleloven. Departementets høringsforslag innebar at de internasjonale videregående skolene ikke skal ha rett til godkjenning, men åpner for at slike skoler kan godkjennes etter en samlet vurdering. Departementet uttalte at det særlig vil være relevant å legge vekt på om skolen både prinsipielt og i praksis vil være åpen for alle. Dette betyr blant annet at det ikke kan stilles andre vilkår for inntak enn de som gjelder for inntak til offentlige videregående skoler. Videre vil kravet om at skolen skal være åpen for alle bety at undervisningsspråket må være et språk som flest mulig av innbyggerne behersker, og skolen kan heller ikke stille krav om et visst kunnskapsnivå i dette språket. Engelsk er et språk som vil være godt egnet til å realisere prinsippet om at skolen skal være åpen for alle. Etter det departementet kjenner til, har de fleste internasjonale skolene engelsk som undervisningsspråk. Departementet ga i høringsbrevet dermed uttrykk for at undervisning på engelsk vil være hensiktsmessig for elever som har fått deler av sin tidligere opplæring ved en internasjonal skole i utlandet, eller elever som tar sikte på fortsette på en slik skole i utlandet. Selv om engelsk er det vanligste språket ved de internasjonale skolene i dag, ser departementet at det kan oppstå behov for skoler som har et annet undervisningsspråk. Departementets høringsforslag innebar derfor at friskoleloven bør åpne for godkjenning av skoler med ulike undervisningsspråk.

Departementet uttalte at det vil være en forutsetning for godkjenning at norske myndigheter har reell mulighet til å føre tilsyn med skolen. I tillegg foreslo departementet at det skal stilles krav om at skolen tilbyr norskopplæring for å få godkjenning. Videre vil det være relevant i den konkrete vurderingen om skolen får tilskudd fra et annet land.

I høringsbrevet ble det presisert at det ved avgjørelsen av en søknad om godkjenning også kan legges vekt på budsjettmessige hensyn.

6.3 Høringsinstansene

Alle høringsinstansene som har uttalt seg til dette forslaget, med unntak av Elevorganisasjonen, støtter departementets forslag. Fylkesmannen i Vest-Agder uttaler at forutsetningene om at skolene både prinsipielt og praktisk er åpne for alle må være grunnleggende i vurderingen av spørsmålet om godkjenning skal gis. Videre må det legges føringer med hensyn til at elevene får internasjonalt godkjente vitnemål. Norsk Skolelederforbund og YS støtter forutsetningen om at norske myndigheter skal ha reell mulighet til å føre tilsyn med skolen, og det må forutsettes at det blir gitt tilstrekkelig norskopplæring.

6.4 Departementets vurderinger og forslag

Departementet viser for øvrig til de vurderingene som ble gjort i høringsbrevet, jf. punkt 6.2 ovenfor.

Departementet foreslår på denne bakgrunn at frittstående internasjonale videregående skoler skal kunne godkjennes etter en konkret, skjønnsmessig vurdering. Departementet viser til § 2-2 i lovutkastet og til de spesielle merknadene til forslaget.