4 Forslag om å erstatte kravene til formål for å få godkjent en frittstående videregående skole med krav til innhold og kvalitet

4.1 Gjeldende rett

Med friskolelovens ikrafttredelse 1. oktober 2003 ble vilkåret om krav til formål fjernet for de frittstående grunnskolene. Godkjenning av frittstående grunnskoler er etter friskoleloven betinget av at skolen oppfyller lovens krav til innhold og kvalitet. For de frittstående videregående skolene ble kravet til formål for å få godkjenning videreført fra den tidligere privatskoleloven.

Etter § 2-2 i friskoleloven om godkjenning av videregående skoler kan departementet godkjenne frittstående videregående skoler som tilhører en av følgende grupper:

• skoler opprettet av religiøse og/eller etiske grunner

• skoler som skal være et faglig-pedagogisk alternativ til offentlig videregående skole

• skoler for norsk ungdom i utlandet

• skoler som skal dekke et kvantitativt undervisningsbehov

• skoler som har til formål å gi videregående yrkesrettet undervisning som ikke blir gitt i offentlige videregående skoler

4.2 Høringsforslaget

I høringsbrevet foreslo departementet å erstatte kravene til formål for å få godkjent en frittstående videregående skole med krav til innhold og kvalitet.

Høringsforslaget baserte seg på prinsipielle og politiske vurderinger. Departementet viste blant annet til at Norge, i tråd med våre internasjonale forpliktelser, oppfylte kravet om en begrenset adgang til et alternativ til den offentlige skolen gjennom den tidligere privatskoleloven. Ved å fjerne kravet til formål for grunnskolene, er det åpnet for å godkjenne et bredere spekter av grunnskoler.

Departementet viste videre til at internasjonale konvensjoner Norge har sluttet seg til, gir foreldre og barn en rett til å kunne velge en opplæring som er i samsvar med deres egen overbevisning. Dette innebærer at staten er forpliktet til å tillate drift av frittstående skoler som dekker et slikt tilbud. Denne retten må imidlertid ses i sammenheng med de krav til innhold og kvalitet som også følger av konvensjonene. Staten har etter dette en plikt til å påse at både det offentlige og det godkjente frittstående skoletilbudet oppfyller visse minstestandarder med tanke på innhold og kvalitet. Staten har for øvrig ikke noen plikt til å finansiere det frittstående tilbudet, men bare plikt til å åpne for rett til etablering av et slikt tilbud. Departementet la imidlertid til grunn at det bør eksistere visse statlige tilskuddsordninger for å gjøre valgfriheten reell.

Forpliktelsene Norge har påtatt seg gjelder hele grunnopplæringen. Slik situasjonen er nå, oppfyller Norge kravet om en minsteadgang til alternativ utdanning på videregående nivå, men ikke noe mer.

Departementet viste til at friskoleloven stiller grunnleggende krav til innhold og kvalitet som må være oppfylt før skolen kan få en godkjenning, eksempelvis kravet om læreplaner i § 2-3. Et krav til formål som vilkår for godkjenning vil være vanskeligere å praktisere enn et rent krav til innhold og kvalitet. Ettersom vurderingen av formål inneholder et større element av skjønn enn et krav til innhold og kvalitet, medfører dette blant annet en større grad av uforutsigbarhet for søkeren.

Departementet la i høringsbrevet til grunn at de samme vurderingene som er gjort i forhold til hvilke krav som skal stilles for godkjenning av frittstående grunnskoler også bør gjelde for frittstående videregående skoler.

4.3 Høringsinstansene

Et klart flertall av de høringsinstansene som har uttalt seg til forslaget om å ta bort kravet til formål for å få godkjenning, gir sin tilslutning til forslaget. Flertallet av de fylkeskommunene som har uttalt seg om dette forslaget er enig med departementet. Blant disse er Oslo kommune som også er enig med departementet i at elevene må sikres en opplæring som er jevngod med den offentlige, ved å videreføre kravet om godkjente læreplaner. Departementets forslag om å erstatte kravet til formål med krav til innhold og kvalitet støttes bl.a. også av Norsk Skolelederforbund og Steinerskolene i Norge. Justisdepartementet påpeker at departementets forslag vil styrke forutberegneligheten for dem som søker om å få godkjent en skole etter friskoleloven.

Blant dem som ikke støtter departementets forslag er bl.a. Kommunenes Sentralforbund (KS), to fylkeskommuner, Elevorganisasjonen og Landsorganisasjonen ( LO).

KS mener at prinsippet om frittstående skoler basert på innhold og kvalitet kan medføre en overetablering og slik resultere i en skjev utvikling i forhold til samfunnets behov for kompetanse med påfølgende økt arbeidsledighet. Dette må departementet ta med ved godkjenning av frittstående videregående skoler. KS uttaler videre at en vekst i etableringen av friskoler også vil kunne gi en økning i skyssutgifter for fylkeskommunene og hindre en effektiv og rasjonell skolestruktur.

Elevorganisasjonen er svært kritisk til departementets forslag. Organisasjonen mener friskoler bør etableres på bakgrunn av et ønske om en alternativ opplæring til den offentlige. Elevorganisasjonen viser til at det er dette som forsvares av menneskerettighetene. Det vises ellers til faren for bl.a. segregering som en konsekvens av økonomiske og sosiale forskjeller.

LO påpeker at det i dag er store problemer med å få til en tilstrekkelig variert tilbudsstruktur innenfor videregående opplæring i ulike deler av landet. Når det blir åpnet for å skape flere alternativer innenfor samme tilbudsområde for offentlige midler, vil dette svekke det offentliges mulighet til å tilby en variert tilbudsstruktur.

4.4 Vurderinger og forslag fra departementet

Departementet viser til de vurderingene som ligger til grunn for høringsforslaget, og vil spesielt peke på at forslaget vil åpne for et bredere spekter av skoleslag, og dermed vil valgfriheten til foreldre og elever økes. I tillegg mener departementet at vilkår for godkjenning som er knyttet til en kvalitetsnorm i stedet for formål vil være enklere å praktisere samtidig som det vil gi større forutberegnelighet for søkerne.

Departementet foreslår på denne bakgrunn at frittstående videregående skoler skal kunne godkjennes uavhengig av formål, så lenge skolen oppfyller fastsatte krav til innhold og kvalitet. Samtidig foreslår departementet en endring i friskoleloven § 2-3 første ledd om at også videregående frittstående skoler skal følge enten læreplanene som gjelder for offentlige videregående skoler eller læreplaner som på annen måte sikrer elevene jevngod opplæring. Departementet viser til §§ 2-2 og 2-3 i lovutkastet og til de spesielle merknadene til forslaget.