For å sikre at hensynet til arbeidstakernes sikkerhet, helse og velferd blir ivaretatt på alle plan i virksomheten, skal arbeidsgiveren:

d) sørge for at arbeidstakere som hovedsakelig utfører arbeid om natten jf § 46 nr 3 d) gis tilbud om helsekontroll før tiltredelse og deretter med jevne mellomrom. Dette gjelder ikke arbeidstakere som normalt arbeider mindre enn tre timer av sin daglige arbeidstid om natten.

Arbeidstaker som har omsorg for barn som er innlagt i helseinstitusjon har rett til permisjon fra åttende dag regnet fra innleggelse, dersom vedkommende av hensyn til barnet oppholder seg ved helseinstitusjonen. Aldersgrensene som følger av nr 1 annet og tredje punktum gjelder tilsvarende. Retten til permisjon gjelder også etter at barnet er utskrevet, når arbeidstaker må være hjemme fordi barnet trenger kontinuerlig tilsyn og pleie fra en av foreldrene.

Arbeidstaker som har omsorg for barn under 16 år med livstruende eller annen svært alvorlig sykdom eller skade, har rett til permisjon dersom vedkommende av hensyn til barnet oppholder seg ved helseinstitusjonen. Retten til permisjon gjelder også når arbeidstaker må være hjemme fordi barnet trenger kontinuerlig tilsyn og pleie fra en av foreldrene. Arbeidstaker som har omsorg for psykisk utviklingshemmede barn har rett til tilsvarende permisjon, uten hensyn til aldersgrensen på 16 år.

Barn som er under 15 år eller er skolepliktig etter lov 13 juni 1969 nr 24 om grunnskolen § 13 1, må, utenom de tilfeller som er nevnt i § 35, ikke nyttes til arbeid som går inn under denne lov.

Personer under 18 år må ikke nyttes til arbeid som kan være til skade for deres sikkerhet, helse eller utvikling. Direktoratet for arbeidstilsynet kan gi nærmere regler om hva slags arbeid som er omfattet av dette forbudet.

Direktoratet for arbeidstilsynet kan fastsette nærmere regler om listeføring av arbeidstakere under 18 år.

Bestemmelsen i § 34 første ledd er ikke til hinder for:

Direktoratet for arbeidstilsynet kan fastsette nærmere regler om hva slags arbeid som skal være tillatt etter denne bestemmelsen, herunder fastsette vilkår.

Arbeidstiden for barn og ungdom skal legges slik at den ikke hindrer skolegang, eller hindrer dem i å dra nytte av undervisningen, jf lov 13 juni 1969 nr 24 om grunnskolen § 15.2.

For barn som er under 15 år eller er skolepliktig, må den alminnelige arbeidstiden ikke overstige 2 timer i døgnet og 12 timer i uken. På undervisningsfrie dager kan den daglige arbeidstiden heves til 7 timer. I perioder med skoleferie på minst en uke må den alminnelige arbeidstiden ikke overstige 7 timer i døgnet og 35 timer i uken.

For barn som er under 15 år eller er skolepliktig, og som arbeider som ledd i en ordning med vekslende teoretisk og praktisk utdanning, må arbeids- og skoletiden til sammen ikke overstige 8 timer i døgnet og 40 timer i uken.

For ungdom mellom 15 og 18 år som ikke er skolepliktig, må den alminnelige arbeidstiden ikke overstige 8 timer i døgnet og 40 timer i uken.

Ved tilsetting hos flere arbeidsgivere skal arbeidstiden beregnes samlet. Arbeidsgiver skal skaffe seg kjennskap til arbeidstiden hos eventuelle andre arbeidsgivere.

Personer under 18 år må ikke nyttes til overtidsarbeid.

Direktoratet for arbeidstilsynet kan gi nærmere regler om unntak fra reglene i tredje og fjerde ledd i særlige tilfeller dersom det finnes saklige grunner for det, herunder fastsette vilkår.

Barn som er under 15 år eller er skolepliktig skal ha en arbeidsfri periode mellom kl 2000 og kl 0600.

Ungdom mellom 15 og 18 år som ikke er skolepliktig skal ha en arbeidsfri periode enten mellom kl 2200 og kl 0600 eller mellom kl 2300 og kl 0700.

Direktoratet for arbeidstilsynet kan fastsette nærmere regler om at den arbeidsfrie perioden kan være kortere for visse typer arbeid, herunder fastsette vilkår.

Arbeidsgiver skal sørge for at ungdom som settes til nattarbeid i henhold til § 37 annet ledd gis tilbud om helsekontroll som omfatter vurdering av deres arbeidsevne, før tiltredelse og deretter ved jevne mellomrom. Dette gjelder ikke dersom de bare unntaksvis utfører slikt arbeid.

Direktoratet for arbeidstilsynet kan fastsette nærmere regler om gjennomføringen av helsekontrollen, og fastsette regler om helsekontroll i andre tilfeller hvor arbeidet stiller særlige krav til arbeidstakerens helse eller fysiske egenskaper.

Personer under 18 år skal ha pause i minst 30 minutter, om mulig sammenhengende, dersom den daglige arbeidstiden overstiger 4 1/2 time.

Barn som er under 15 år eller er skolepliktig, skal ha en sammenhengende hvileperiode på minst 14 timer i døgnet. Ungdom mellom 15 og 18 år som ikke er skolepliktig, skal ha en sammenhengende hvileperiode på minst 12 timer i døgnet.

Personer under 18 år skal ha en sammenhengende ukentlig fritid på minst 48 timer. Fritiden skal såvidt mulig legges til søn- eller helligdag.

Personer under 18 år som går på skole, skal ha minst 4 ukers fritid i året, hvorav minst 2 uker i sommerferien.

Direktoratet for arbeidstilsynet kan i særlige tilfeller fastsette unntak fra reglene i annet, tredje og fjerde ledd.

Ungdom mellom 15 og 18 år som ikke er skolepliktig kan uten hinder av bestemmelsene i § 37 nyttes til arbeid i tiden mellom kl 2200 og kl 0700 når nattarbeid på grunn av naturhendinger, ulykkeshendinger eller andre uforutsette begivenheter, må foretas for å avverge fare for eller skade på liv eller eiendom, og det er strengt nødvendig å nytte vedkommende ungdom i dette arbeidet. Ungdommer som tar del i dette arbeidet skal ha en etterfølgende kompenserende hvileperiode.

Når arbeidet er av så særegen art at det ikke lar seg tilpasse bestemmelsene i dette kapittel, kan Direktoratet for arbeidstilsynet gi samtykke til at arbeidstida i løpet av en periode på høyst 6 måneder blir ordnet på annen måte.

I de tilfeller som er nevnt i nr 2 første ledd bokstav a) - d) kan Arbeidstilsynet samtykke i at arbeidstiden i løpet av en periode på høyst 6 måneder blir gjennomsnittlig så lang som foreskrevet i § 46 uten hinder av den daglige og ukentlige arbeidstid.

I særlige tilfeller kan Arbeidstilsynet tillate overtidsarbeid inntil 20 timer pr uke og inntil 200 timer i løpet av en periode på høyst 6 måneder.

Arbeidstida må ordnes slik at arbeidstakerne får en arbeidsfri periode på minst 11 timermellom to arbeidsperioder.

Når det er nødvendig for en hensiktsmessig avvikling av tjenesten, og virksomheten er bundet av tariffavtale, kan arbeidsgiveren og arbeidstakernes tillitsvalgte slutte skriftlig avtale om at den arbeidsfrie perioden skal gjøres kortere enn 11 timer, men ikke kortere enn 8 timer.

Direktoratet for arbeidstilsynet kan i tillegg gi tillatelse til overtidsarbeid i inntil 10 døgn uten hinder av begrensningene i § 50 nr 1.

d) når det ved tariffavtale er fastsatt regler om lønnstrekk for fagforeningskontingent, herunder premie til kollektiv forsikring som er knyttet til medlemsskap i fagforening,eller avgift til opplysnings- og utviklingsfond, eller til lavtlønnsfond,

Arbeidsgiveren må ikke i utlysningen etter nye arbeidstakere eller på annen måte kreve at søkerne skal gi opplysninger om hvordan de stiller seg til politiske, religiøse eller kulturelle spørsmål, eller om de er medlemmer av lønnstakerorganisasjoner. Arbeidsgiveren må heller ikke iverksette tiltak for å innhente slike opplysninger på annen måte. Disse bestemmelsene gjelder ikke dersom slike opplysninger er begrunnet i stillingens karakter eller dersom det inngår i formålet for vedkommende arbeidsgivers virksomhet å fremme bestemte politiske, religiøse eller kulturelle syn og stillingen er av betydning for gjennomføringen av formålet. I tilfelle slike opplysninger vil bli krevet, må dette angis i utlysningen av stillingen.

Arbeidsgiveren må ikke ved ansettelse forskjellsbehandle søkere på grunn av rase, hudfarge eller nasjonal eller etnisk opprinnelse. Med forskjellsbehandling menes enhver handling som uten saklig grunn direkte eller indirekte stiller personer ulikt på grunn av rase, hudfarge eller etnisk eller nasjonal opprinnelse.

Arbeidssøker som mener seg forskjellsbehandlet kan kreve at arbeidsgiveren skriftlig opplyser hvilken utdanning, praksis og andre klart konstaterbare kvalifikasjoner for arbeidet den som ble ansatt har. Dersom det kan påvises forskjellsbehandling av arbeidssøkende, må arbeidsgiver sannsynliggjøre at dette ikke skyldes forhold som nevnt i annet ledd.

Dersom arbeidsgiver har handlet i strid med bestemmelsene i annet ledd, kan arbeidssøkeren kreve erstatning. Erstatningen fastsettes til det beløp som retten under hensyn til det økonomiske tap, arbeidsgiverens og den arbeidssøkendes forhold og omstendighetene for øvrig finner rimelig.