3 Permisjon ved omsorg for barn innlagt i helseinstitusjon
3.1 Bakgrunn
I ny lov om folketrygd av 28 februar 1997 nr 19 og i medhold av lov om endringer i lov om folketrygd av 28 februar 1997 nr 20, er det vedtatt å utvide foreldres rett til stønad når de har omsorg for barn som er innlagt i helseinstitusjon (ved mindre alvorlig sykdom) og etter at barnet er utskrevet dersom det trenger pleie i hjemmet. Det er også vedtatt å utvide retten til stønad ved pleie av svært alvorlig sykt barn i hjemmet. Stortingsvedtaket er en oppfølging, og tildels en utvidelse, av et forslag Sosial- og helsedepartementet fremmet i Ot prp 26 (1996-97). Ny folketrygdlov trer i kraft 1 mai 1997. Ikrafttredelsen av de ovennevnte endringene er imidlertid satt til 1 januar 1998.
Kommunal- og arbeidsdepartementet fremmer med dette forslag til endringer av arbeidsmiljøloven § 33 A, slik at arbeidstaker får rett til permisjon i samme utstrekning som vedkommende etter forslaget i folketrygdloven vil ha rett til stønad. Forslaget medfører at arbeidstaker får rett til permisjon når barnet er innlagt i helseinstitusjon (ved mindre alvorlig sykdom) og rett til permisjon når barnet etter utskrivelse trenger pleie i hjemmet. Forslaget innebærer også en utvidet rett til permisjon ved pleie av svært alvorlig sykt barn i hjemmet. Endringene er nødvendige for å ivareta intensjonene bak endringen i folketrygdloven, slik at muligheten til å være sammen med barnet i disse tilfellene blir reell.
3.2 Gjeldende rett
3.2.1 Arbeidsmiljøloven § 33 A
Retten til permisjon ved barns sykdom reguleres i arbeidsmiljøloven § 33 A.
Arbeidstaker med omsorg for barn har rett til permisjon for nødvendig tilsyn med barnet når barnet er sykt, jf § 33 A. I utgangspunktet gjelder retten til permisjon i inntil 10 dager pr år pr arbeidstaker, til og med det kalenderåret barnet fyller 12 år. Ved omsorg for kronisk sykt eller funksjonshemmet barn utvides retten til permisjon til 20 dager for hver arbeidstaker, og gjelder til og med det kalenderår barnet fyller 16 år, jf § 33 A nr 3, jf nr 1. Foreldre med flere enn to barn og foreldre som er alene om omsorgen, har også utvidet rett til permisjon.
I de tilfellene barnet er innlagt i helseinstitusjon på grunn av mindre alvorlig sykdom gjelder også disse generelle reglene, som i utgangspunktet gir foreldrene samlet rett til 20 dagers permisjon. Bestemmelsene korresponderer med den tidligere folketrygdlovens regler om rett til stønad ved barns sykdom.
For arbeidstaker som har omsorg for barn under 16 år med livstruende eller annen svært alvorlig sykdom eller skade gjelder en ytterligere rett til permisjon når vedkommende av hensyn til barnet må oppholde seg ved helseinstitusjon mens barnet er innlagt, jf § 33 A nr 5. Denne permisjonsretten kommer i tillegg til de generelle reglene nevnt ovenfor, og det gjelder ingen øvre grense for permisjonens varighet. I henhold til den tidligere folketrygdloven § 3-23 (ny § 9-11, jf § 9-13) gjelder tilsvarende rett til stønad, men oppad begrenset til 780 dager for det enkelte barn. Den øvre grensen på 780 dager oppheves med virkning fra 1 januar 1998.
3.2.2 Ny lov om folketrygd - omsorgs- og pleiepenger ved barns sykdom
3.2.2.1 Rett til omsorgspenger ved barns innleggelse i helseinstitusjon
I medhold av ny lov om folketrygd gis foreldre rett til omsorgspenger fra folketrygden når barn er innlagt i helseinstitusjon i mer enn syv kalenderdager for mindre alvorlige sykdommer eller skader (trer i kraft 1 januar 1998). Det gis stønad fra åttende dag fra innleggelse, så lenge barnet er innlagt i helseinstitusjonen. Stønad løper også etter at barnet er kommet hjem, hvis barnet trenger kontinuerlig tilsyn og pleie fra en av foreldrene. Stønaden ytes fra folketrygden uten forutgående arbeidsgiverperiode. Begge foreldrene kan ikke ta ut stønad etter denne bestemmelsen samtidig. Det er et vilkår for stønad at foreldrene ikke har rett til pleiepenger som ytes ved svært alvorlig sykdom. Lovendringen ble begrunnet med at folketrygdloven ikke fullt ut dekket behovet for økonomisk kompensasjon når barnet er innlagt i helseinstitusjon på grunn av mindre alvorlig sykdom. Barn har generelt et behov for pleie og omsorg fra foreldrene under opphold ved helseinstitusjonen, selv om tilstanden ikke er svært alvorlig eller livstruende. I medhold av forskrift om barn på sykehus har minst en av foreldrene rett til å oppholde seg ved sykehuset under innleggelsen. Det pekes på at det bør være samsvar mellom reglene i forskriften og folketrygdloven. Begrunnelsen for å gi rett til stønad også etter at barnet er kommet hjem fra sykehuset, er at det vil virke urimelig ikke å gi stønad når barnet ikke kan greie seg uten tilsyn fra en av foreldrene. Det er forutsatt at behovet for stønad de første syv dagene i de fleste tilfeller vil bli fanget opp av folketrygdlovens generelle regler om rett til stønad ved barns sykdom.
3.2.2.2 Rett til pleiepenger ved alvorlig sykt barn
Som en følge av at retten til stønad i forbindelse med omsorg for barn med mindre alvorlig sykdom kan løpe etter at barnet er utskrevet, er det også vedtatt en utvidelse i retten til pleiepenger for foreldre med omsorg for barn som har en livstruende eller annen svært alvorlig sykdom eller skade. I dag gis rett til stønad ved pleie av svært alvorlig syke barn kun i kritiske perioder, oppad begrenset til 780 dager.
Fra 1 januar 1998 vil foreldre som er hjemme med omsorg for svært alvorlig sykt barn ha rett til pleiepenger når barnet trenger kontinuerlig tilsyn og pleie fra en av foreldrene. Pleiepengene ytes så lenge det er nødvendig for det enkelte barn. Den øvre grensen på 780 stønadsdager oppheves fra samme tidspunkt.
3.3 Høringsforslaget
Kommunal- og arbeidsdepartementet sendte 12 februar 1997 ut et høringsforslag om endringer i arbeidsmiljøloven § 33 A. Endringsforslaget bygget på Sosial- og helsedepartementets forslag til endringer i lov om folketrygd, og tok sikte på å sikre samsvar mellom rettighetene etter arbeidsmiljøloven og folketrygdloven. For å sikre samtidig ikrafttredelse ble forslaget sendt på høring til de berørte departementer og sentrale parter i arbeidslivet med en forkortet høringsfrist.
I likhet med endringene i folketrygdloven ble det foreslått å gi foreldrene rett til permisjon fra åttende dag ved barns innleggelse i helseinstitusjon. Behovet for permisjon de første syv dagene vil i de fleste tilfeller fanges opp av de generelle reglene i § 33 A nr 1 til nr 4.
3.4 Høringsinstansenes merknader
3.4.1 Generelt
Høringsinstansene er generelt positive til forslaget om å utvide retten til permisjon slik at det blir samsvar mellom arbeidsmiljøloven og folketrygdlovens regler om stønad.
3.4.2 Arbeidstakerorganisasjoner
Landsorganisasjonen i Norge (LO) uttaler at forslaget bidrar til en forbedring av situasjonen for foreldre med barn innlagt i helseinstitusjon, men at det ikke fullt ut dekker foreldrenes permisjonsbehov. LO viser til at retten til permisjon etter de generelle reglene i § 33 A nr 1 til nr 4 i mange tilfeller kan være brukt opp ved sykdom i forkant av innleggelse i helseinstitusjon, og at det derfor også bør gis rett til permisjon i de syv første dagene av innleggelsen når permisjonsretten etter § 33 A nr 1 til nr 4 er brukt opp. LO kan ikke se at det er vesentlige økonomiske argumenter som taler mot en slik utvidelse.
3.4.3 Arbeidsgiverorganisasjoner
Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) mener at forslaget til ny § 33 A nr 5 lett kan skape misforståelser. NHO viser til at det ikke fremstår som selvsagt at det gjelder en rett til permisjon de syv første dagene barnet er innlagt i helseinstitusjon, ettersom § 33 A nr 1 til nr 4 stiller krav om at det skal være «nødvendig tilsyn», mens forslaget til nytt nr 5 første ledd sier «av hensyn til barnet».
3.4.4 Departementer
Sosial- og helsedepartementet (SHD) påpeker at lovteksten er utformet slik at den kan gi begge foreldrene rett til permisjon samtidig og at permisjonsretten i så måte går lengre enn rett til stønad etter folketrygdloven. SHD mener at forskjellen mellom § 33 A nr 5 første og annet ledd kommer noe uklart frem, og at bestemmelsene tildels kan synes å overlappe hverandre.
Barne- og familiedepartementet, Finansdepartementet og Planleggings- og samordningsdepartementet har ingen merknader til endringene.
3.5 Stortingets vedtak til ny folketrygdlov
Med bakgrunn i at Stortinget i ny folketrygdlov vedtok å utvide retten til stønad til også å gjelde perioden etter uskrivelse når barnet trenger nødvendig pleie i hjemmet, og å endre vilkårene for rett til stønad når foreldre pleier barn med livstruende eller svært alvorlig sykdom eller skade (uavhengig av om barnet har vært innlagt i helseinstitusjon), fremmes også forslag til endringer i arbeidsmiljølovens regler om permisjon. Forslaget har ikke vært på høring, men må ses i sammenheng med det opprinnelige høringsforslaget om å gi rett til permisjon når barnet er innlagt i helseinstitusjon, samt Stortingets vedtak om utvidede stønadsrettigheter som forutsetter en slik utvidelse i arbeidsmiljølovens permisjonsregler.
3.6 Departementets vurderinger og forslag
Retten til permisjon bør gjelde i samme utstrekning som vedkommendes rett til omsorgs- og pleiepenger etter folketrygdloven. Endringen er nødvendig for å sikre at mulighetene til å være sammen med barnet i disse tilfellene blir reell.
Høringsinstansene har generelt stilt seg positive til forslaget om å utvide retten til permisjon når barnet er innlagt i helseinstitusjon, og departementet opprettholder forslaget i proposisjonen.
Departementets endringsforslag innebærer at arbeidstaker får rett til permisjon fra åttende dag etter innleggelse i helseinstitusjon av barn med mindre alvorlig sykdom, jf § 33 A nr 5, nytt første ledd. Retten til permisjon gjelder med ubegrenset varighet, og dette sikrer at foreldre med størst belastning omfattes av forslaget. Det legges vekt på å sikre samsvar mellom de rettigheter foreldrene har etter forskrift av 7 september 1988 nr 746 for barn på sykehus, folketrygdlovens stønadsregler og rett til permisjon etter arbeidsmiljøloven.
Rett til permisjon i de syv første dagene av innleggelsen gis etter de generelle reglene i arbeidsmiljøloven § 33 A nr 1 til nr 4. Departementet legger til grunn at behovet for permisjon i de første syv dagene i de fleste tilfeller fanges opp av de generelle reglene om permisjon ved barns sykdom. I utgangspunktet gir disse reglene foreldrene samlet inntil 20 dagers permisjon ved barns sykdom. Dersom arbeidstaker har brukt opp retten til permisjon etter de generelle reglene i § 33 A nr 1 til nr 4 før innleggelsen, vil vedkommende få permisjon først fra åttende dag. Departementet vektlegger at arbeidsmiljøloven på dette punkt korresponderer med reglene i folketrygdloven, ettersom foreldrene i disse tilfellene heller ikke vil ha krav på stønad fra folketrygden.
For å få rett til permisjon de første syv dagene etter de generelle reglene i § 33 A nr 1 til nr 4 stilles det i § 33 A nr 1 krav om at det må dreie seg om «nødvendig tilsyn» med barnet. Hva som er nødvendig tilsyn må avgjøres etter en konkret vurdering. I motsetning til den fortolkning NHO gir uttrykk for i sin høringsuttalelse, legger departementet til grunn at vilkåret i de fleste tilfeller vil være oppfylt dersom vedkommende av hensyn til barnet oppholder seg i helseinstitusjonen.
Departementet fremmer i tillegg, i samsvar med Stortingets vedtak om utvidelse i retten til stønad, forslag om at arbeidstaker får rett til permisjon etter at barnet er utskrevet fra sykehuset. Vilkåret er at barnet trenger kontinuerlig tilsyn og pleie fra en av foreldrene. Dette er en utvidelse i forhold til forslaget i høringsbrevet om kun å gi rett til permisjon så lenge barnet var innlagt i helseinstitusjonen. Sosialkomiteen la til grunn at det bør kreves at behandlende lege avgir uttalelse som bekrefter at barnet har behov for kontinuerlig tilsyn fra foreldrene i hjemmet, for å få rett til stønad etter folketrygdloven. Departementet legger til grunn at det samme bør kunne kreves for å få rett til permisjon etter arbeidsmiljøloven.
For å få permisjon etter denne bestemmelsen er det en forutsetning at barnet har vært innlagt på sykehus i mer enn syv kalenderdager. Bestemmelsen omfatter dermed ikke arbeidstaker som over lengre tid må være hjemme med sykt barn uten at barnet har vært innlagt i helseinstitusjon eller der innleggelsen har vart i kortere enn syv dager.
Retten til permisjon når barnet er innlagt i helseinstitusjon og ved pleie i hjemmet etter utskrivelse, gjelder til og med det kalenderåret barnet fyller 12 år. Dersom barnet er kronisk sykt eller funksjonshemmet og sykdommen eller funksjonshemmingen medfører en markert økning av risikoen for at foreldrene får fravær fra arbeidet, gjelder permisjonsretten til og med det kalenderåret barnet fyller 16 år. Dette følger av § 33 A nr 5 første ledd annet punktum som henviser til de generelle aldersgrensene i § 33 A nr 1 annet ledd.
I samsvar med stortingsvedtaket fremmes også forslag om å endre vilkårene for rett til permisjon ved omsorg for barn med livstruende eller annen svært alvorlig sykdom eller skade, jf § 33 A nr 5, nytt annet ledd, nytt annet punktum. Forslaget innebærer at arbeidstaker gis rett til permisjon dersom hun/han av hensyn til barnet må være hjemme fordi barnet trenger kontinuerlig tilsyn og pleie fra en av foreldrene. Etter gjeldende rett gis det permisjon kun ved pleie i hjemmet i terminalfasen eller i andre kritiske perioder. Det er ikke et vilkår for rett til permisjon etter den nye bestemmelsen at barnet først har vært innlagt i helseinstitusjon. Departementet legger imidlertid til grunn at det også etter denne bestemmelsen bør kreves uttalelse fra behandlende lege som bekrefter at barnet har behov for kontinuerlig tilsyn fra foreldrene i hjemmet, slik det er forutsatt i folketrygdloven.
Det er gjort en språklig forenkling i forhold til gjeldende bestemmelse i arbeidsmiljøloven § 33 A nr 5 første punktum, uten at det er tilsiktet noen realitetsendring.