7 Regler om adgang til trekk i lønn og feriepenger

7.1 Bakgrunn

I forbindelse med revisjonen av arbeidsmiljøloven, med ikrafttredelse 1 februar 1995, ble adgangen til trekk i lønn og feriepenger etter arbeidsmiljøloven § 55 utvidet til også å gjelde premie til kollektiv hjemforsikring. Under behandlingen av endringsforslaget i Stortinget ba kommunalkomiteen departementet om å vurdere nærmere ytterligere utvidelser i trekkadgangen.

7.2 Gjeldende rett

Arbeidsmiljøloven § 55 inneholder to grupper av regelsett. Bestemmelsen nr 1 og nr 2 regulere utbetaling av lønn og feriepenger mens nr 3 regulerer trekk i lønn og feriepenger. Arbeidsmiljøloven § 55 nr 3 innebærer i utgangspunktet et forbud mot trekk i lønn og feriepenger. Unntak fra dette forbudet er gjort i nærmere oppregnede tilfeller i bokstavene a) til f). Dette dreier seg bl a om lønnstrekk som er hjemlet i lov, innskudd til pensjons- eller sykekasse, visse typer erstatningskrav og når lønnstrekk på forhånd er fastsatt ved skriftlig avtale. Sistnevnte innebærer at det foreligger adgang til lønnstrekk i alle tilfeller der arbeidstakeren på forhånd skriftlig aksepterer dette. Lovens utgangspunkt om forbud mot lønnstrekk dreier seg således om situasjoner der det ensidig foretas et trekk.

Formålet med begrensningene i adgang til trekk i lønn og feriepenger er å sikre at arbeidstakeren mottar lønnen sin mest mulig ubeskåret og at lønnen skal være forutsigbar.

Etter § 55 nr 3 første ledd bokstav d) er det adgang til trekk i lønn og feriepenger når det ved tariffavtale er fastsatt regler om lønnstrekk for fagforeningskontingent, herunder premie til kollektiv hjemforsikring, eller avgift til opplysnings- og utviklingsfond eller til lavtlønnsfond.

Når det gjelder adgangen til å trekke i lønn og feriepenger for premie til kollektiv hjemforsikring ble denne innført etter forslag fra departementet i Ot prp nr 50 (1993-94) om endringer i arbeidsmiljøloven.

Bakgrunnen for endringsforslaget var en langvarig og etablert praksis for lønnstrekk også i disse tilfellene. Mange oppfattet det slik at premie til kollektiv hjemforsikring var en del av fagforeningskontingenten og at det derfor forelå adgang til lønnstrekk i medhold av bestemmelsen. Det kunne imidlertid stilles spørsmålstegn ved om premie til kollektiv hjemforsikring kunne innfortolkes i lovens begrep «fagforeningskontingent» og det var derfor behov for en klargjøring. Det uttales følgende om forslaget i Ot prp nr 50 (1993-94) side 149:

«Departementet mener at praktiske hensyn taler for at det gis adgang til trekk i lønn for premie til kollektiv hjemforsikring. Det er grunn til å tro at dette vil være i tråd med de fleste arbeidstakeres interesse. Basert på hovedavtalen mellom LO og NHO blir slike trekk foretatt i dag. Det bør imidlertid fremgå klart av loven at premie til kollektiv hjemforsikring er omfattet av trekkadgangen.»

Lovens bestemmelser om adgang til trekk i lønn og feriepenger er uttømmende. Lønnstrekk for andre formål enn de som er oppregnet i lovens § 55 nr 3 vil ikke kunne gjøres uten den enkelte arbeidstakers skriftlige samtykke. Dette gjelder selv om det i og for seg eksisterer en motregningsrett etter de alminnelige kontraktsrettslige regler. Arbeidsmiljølovens regler vil her gå foran og således begrense trekkadgangen.

7.3 Nærmere om kommunalkomiteens anmodning

I innstillingen fra kommunalkomiteen, Innst O nr 2 (1994-95), ble departementet anmodet om å vurdere utvidelser i adgang til lønnstrekk for andre typer kollektive forsikringsordninger enn kollektiv hjemforsikring. I komiteinnstillingen på side 28 uttales følgende;

«Komiteen vil imidlertid, i likhet med bl a høringsuttalelsene fra Landsorganisasjonen, vise til at fagbevegelsen har innført en rekke kollektive forsikringsordninger utover kollektiv hjemforsikring. Dette er etter komiteens mening forsikringsordninger som skal skape trygghet for arbeidstakerne og deres familier, og burde således kunne være grunnlag for spesielle bestemmelser. Komiteen finner det imidlertid ikke riktig å fremme endringsforslag, men ber departementet i nært samarbeid med partene i arbeidslivet om å vurdere disse spørsmål, og eventuelt fremme endringsforslag overfor Stortinget.»

I dag er adgang til trekk i lønn og feriepenger til forsikringsordninger utover kollektiv hjemforsikring basert på skriftlig samtykke fra den enkelte arbeidstaker.

7.4 Andre typer forsikringsordninger enn kollektiv hjemforsikring knyttet til arbeidsforholdet

De fleste store fagforbund og organisasjoner har ulike kollektive forsikringsordninger å tilby sine medlemmer utover kollektiv hjemforsikring. Det dreier seg her om bl a gruppelivsforsikring, ulykkesforsikring, fritidsforsikringer, ulike spare- og forsikringskombinasjoner som verdikonto, pensjonskonto o l. Det kan også tenkes andre typer forsikringsordninger utover de som her er nevnt. Selv om den kollektive hjemforsikringen trolig er mest utbredt har flere av de store fagforbund tilbud om f eks gruppelivsforsikring som relativt mange av medlemmene benytter seg av.

Forsikringstilbudene er i hovedsak frivillige for organisasjonens medlemmer. Det betyr at medlemmene kan velge om de vil slutte seg til den aktuelle forsikring i tilknytning til medlemskap i fagforbundet. Det må med andre ord en aktiv handling til fra arbeidstakerens side for å slutte seg til en forsikringsordning. Etter hva departementet har fått opplyst finnes det imidlertid også noen organisasjoner som har såkalte tvungne forsikringsordninger, dvs forsikringsordninger som er direkte knyttet til medlemskap og som medlemmene ikke kan reservere seg mot uten å melde seg ut av fagforeningen. Enkelte organisasjoner kan i tillegg også ha tilbud om forsikringsordninger som ikke er kollektivt fremforhandlet. Det kan også dreie seg om forsikringsordninger som organisasjonen som arbeidsgiver gir tilbud om. I disse tilfellene er det tale om forsikringsordninger knyttet til arbeidslivet mer generelt og på individuelt basis.

7.5 Høringsforslaget

Som regjeringens oppfølging av Innst O nr 2 (1994-95) ble det i et høringsbrev av 12 april 1996 foreslått at adgangen til trekk i lønn etter arbeidsmiljøloven § 55 nr 3 bokstav d også skal omfatte de tilfellene hvor det ved tariffavtale er fastsatt regler om lønnstrekk for «forsikringsordninger knyttet til arbeidsforholdet».

Det ble i høringsbrevet påpekt at behovet for, og de praktiske fordeler ved adgang til trekk i lønn og feriepenger også kan tenkes i andre tilfeller enn ved forsikringsordninger. Det er ikke usannsynlig at fagforeningene forhandler fram andre og nye sosiale ordninger hvor behovet for lønnstrekk er tilstede, noe den historiske utviklingen av arbeidsmiljøloven § 55 nr 3 bokstav d) viser. Høringsinstansene ble på denne bakgrunn bedt om å vurdere behovet for ytterligere adgang til trekk i lønn og feriepenger, eventuelt begrenset til en hjemmel for fagforeninger med innstillingsrett til å inngå tariffavtale om trekk i lønn og feriepenger.

7.6 Høringsinstansenes merknader

7.6.1 Arbeidstakerorganisasjoner

Landsorganisasjonen i Norge (LO) gir sin tilslutning til forslaget da betenkelighetene ved trekkadgang for forsikringsforhold er små og gevinsten for arbeidstakerne er stor. Når det gjelder spørsmålet om behov for ytterligere trekkadgang, og om en slik utvidet trekkadgang kun skal gis til fagforeninger med innstillingsrett uttaler LO at:

«Norges Elektriker- og Kraftstasjonsforbund har inngått avtale med Norges Elektroentreprenørforbund om innføring av et tariffgebyr som skal sikre vedlikehold og videreutvikling av Landsoverenskomsten for elektrofagenes lønnsbestemmelser. Tariffgebyret beregnes av arbeidstakernes brutto lønn. Det er behov for trekkadgang for at ordningen med tariffgebyr skal fungere tilfredsstillende. Også byggefagoverenskomsten mellom Fellesforbundet og NHOs landsforeninger omhandler akkord-, måle- og kontrollgebyr med bestemmelser om trekkordninger. Avtale om tariffgebyr er et eksempel på en avtale som er avhengig av trekkmuligheter for at den skal fungere hensiktsmessig. For arbeidstakerne utgjør tariffgebyret ikke pensjonsgivende inntekt og arbeidstakere skal heller ikke betale skatt av det. I og med at slike beregningsmetoder er bestemt i overenskomst mellom organisasjonene, gjennomføres før netto lønn fremkommer, kan det reises spørsmål om de i alle fall kan gjøres innenfor dagens regler. Av hensyn til klarhet bør de likevel omfattes av trekkadgangen i § 55. LO går inn for at trekkadgangen i § 55 utvides til å omfatte tariffbestemte gebyrordninger og kollektive forsikringsordninger. LO mener hensynet til arbeidstaker tilsier at trekk i arbeidstakers lønn kun kan foretas av fagforening med innstillingsrett. En slik begrensning vil være en sikkerhet mot mulig press fra arbeidsgiverhold.»

Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund (YS) er av hensyn til lønnsmottakerne prinsipielt skeptisk til oppmykning av trekkbestemmelser, men støtter dette konkrete forslag, da intensjonene er å sikre arbeidstakernes grunnleggende sosiale og økonomiske trygghet.

Akademikernes Fellesorganisasjon (AF) har ingen merknader til forslaget.

Norsk Journalistlag (NJ) støtter ikke forslaget og viser til det overordnede prinsipp om at lønnen skal utbetales ubeskåret for å sikre klarhet og forutberegnelighet for arbeidstakeren. Gjeldende regler for trekk i lønn og feriepenger er etter NJs vurdering tilstrekkelige.

Norsk Lærerlag (NL) har ingen innvendinger mot forslaget og etter deres syn må det ved lønnstrekkordninger i andre sammenhenger, sikres en forsvarlig løsning f eks ved at dette bare skal kunne foretas dersom det er avtalt i tariffavtale med fagforening med innstillingsrett.

7.6.2 Arbeidsgiverorganisasjoner

Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO), og Handels- og Servicenæringens Hovedorganisasjon (HSH) har ingen merknader til forslaget.

Maskinentreprenørenes Forbund (MEF)støtter forslaget.

Samvirkeforetakenes Forhandlingsorganisasjon (SamFo) støtter forslaget og mener at det bør innføres en generell hjemmel for lønnstrekk i forbindelse med ordninger som er fastsatt i tariffavtaler med fagforeninger med innstillingsrett. Slike ordninger vil i likhet med kollektive forsikringsordninger normalt være kjent for den enkelte arbeidstaker, og det vil etter SamFos syn uansett ikke by på problemer for en arbeidstaker å få den nødvendige oversikt.

Norges Apotekerforening slutter seg til forslaget, men bemerker at dersom det skal åpnes for en adgang til lønnstrekk for andre forhold enn forsikringsordninger, må en slik adgang ha en form for begrensning som ivaretar formålet med bestemmelsen i § 55 nr 3.

7.6.3 Offentlige organer og etater

Finansdepartementet (FIN) bemerker at lovens formål om en begrensning i adgangen til lønnstrekk bør medføre at en er forsiktig med å innføre hjemmelsgrunnlag som kan åpne for en utvidet adgang til lønnstrekk i fremtidige ordninger.

Justisdepartementet (JD) uttaler at en generell eller for stor mulighet til å foreta lønnstrekk kan være uheldig ut fra hensynet til at lønnen skal være forutsigbar og utbetales mest mulig ubeskåret. JD legger videre til at:

«det naturlige utgangspunkt etter vårt syn er at den enkelte arbeidstaker selv bør bestemme over sin økonomi. De prinsipielle innvendingene mot et lønnstrekk kan derimot ikke sies å være små, slik det er gjort i høringsbrevet s 7 femte avsnitt i f. I prinsippet bør det kreves tungtveiende grunner for å utvide adgangen til lønnstrekk uten forhåndsgodkjenning av arbeidstakeren. På denne bakgrunn kan enkelte av Kommunal- og arbeidsdepartementets vurderinger under punkt 2.3 i høringsnotatet synes noe unyanserte. På s 7 første avsnitt er det lagt til grunn «at arbeidstakeren normalt vil ha oversikt over hvilke forsikringsordninger vedkommende er tilsluttet og hvor mye disse koster både enkeltvis og samlet». Av dette utledes det at det ikke «ut fra prinsippet om forutberegnelig lønnsutbetaling [skulle]være problematisk å innføre en bestemmelse om trekk ... i disse tilfellene». Det sentrale poenget her er imidlertid ikke om arbeidstakeren vet hvor mye forsikringene koster, men om vedkommende er klar over at inngåelse av en kollektiv forsikringsavtale vil medføre trekk i lønn. Automatisk trekk vil etter vårt syn «ut fra prinsippet om forutberegnelig lønnsutbetaling» bare være uproblematisk dersom arbeidstakeren er klar over at premien vil bli innfordret ved lønnstrekk. På s 7 annet avsnitt er det uttalt at «[e]n viktig forutsetning for å kunne tilby kollektive forsikringsordninger med gunstige vilkår vil være at premien kan innkasseres på en rasjonell måte». Etter vår oppfatning kan det imidlertid være grunn til å vurdere nærmere om det er andre rasjonelle inndrivningsmåter enn automatisk lønnstrekk. I denne sammenhengen bør man se på mulighetene for å etablere ordninger der samtykke til lønnstrekk kan innhentes fra arbeidstakerne på en måte som ikke vil medføre merarbeid av betydning for forsikringsselskapene. Ved kollektive forsikringer med frivillig tilslutning kunne man muligens tenke seg en ordning der arbeidstakeren ved innmeldingen i den kollektive forsikringsordningen blir bedt om å undertegne en samtykkeerklæring som så sendes til arbeidsgiveren. Her vil hensynet til arbeidstakeren ivaretas ved at vedkommende gjøres uttrykkelig oppmerksom på at lønnen vil bli beskåret og med hvor mye. Samtidig får arbeidsgiveren et håndfast bevis på at det er adgang til lønnstrekk. En slik ordning vil vel heller ikke innebære noe merarbeid av betydning for forsikringsselskapene, som vil kunne utarbeide en standardisert samtykkeerklæring som legges ved avtalevilkårene.»

Administrasjonsdepartementet (AD) uttaler at § 55 nr 3 litra c allerede gir rom for trekk i andre tilfeller og at hensynet bak hovedregelen i § 55 tilsier at en ikke bør gi for generelle unntak.

7.7 Departementets vurdering og forslag til endringer

7.7.1 Utvidet trekkadgang i forbindelse med forsikringsordninger

Etter departementets syn bør adgangen til å foreta trekk i lønn og feriepenger være minst mulig, da lønnen for de aller fleste er det viktigste livsgrunnlaget.

Når eventuelle utvidelser i adgangen til trekk i arbeidstakerens lønn og feriepenger skal vurderes, må det derfor på den ene side tas hensyn til behovet for, nødvendigheten av og de praktiske fordeler ved et lønnstrekk og på den andre side behovet for en forutsigbar og mest mulig ubeskåret lønnsutbetaling. På de områder hvor det i dag er anledning til å foreta lønnstrekk uten at dette på forhånd er fastsatt ved skriftlig avtale med arbeidstakeren, har behovet for og rimeligheten av å foreta lønnstrekk vært særlig fremtredende. Behovene knytter seg dels til praktiske hensyn og dels til det faktum at det foreligger et tilbakebetalingskrav som det er rimelig at kreditor får oppgjør for ved lønnstrekk. Som eksempler kan nevnes adgang til trekk i lønn og feriepenger for reglementert innskudd til pensjons- og sykekasser eller fravær som følge av arbeidsnedleggelse eller arbeidsstengning. Videre er det i flere av tilfellene en nær og direkte sammenheng mellom formålet med lønnstrekket og selve arbeidsforholdet. Både lønnstrekk for innskudd til pensjons- og sykekasser, fagforeningskontingent og lønnstrekk i forbindelse med for mye utbetalt lønn på grunn av arbeidsnedleggelse eller arbeidsstengning, har sitt direkte utspring i arbeidsforholdet.

Trekk i arbeidstakers lønn til ulike forsikringsordninger, enten det dreier seg om kollektive forsikringsordninger eller individuelle forsikringer knyttet til arbeidslivet mer generelt, bygger i dag på fullmakt fra den enkelte arbeidstaker. For at en slik avtale skal være gyldig må den inngås individuelt, den må være skriftlig og være inngått på forhånd.

Dersom arbeidstakeren frivillig slutter seg til en forsikringsordning, eventuelt en fagforening der forsikringen inngår som en del av medlemskapet, er det på det rene at det foreligger et krav som arbeidstakeren er pliktig til å betale. Det vil således ikke være noen fare for at det gis en åpning for urettmessig lønnstrekk eller betaling i større utstrekning enn det som ellers kan kreves. Departementet antar at arbeidstakeren normalt har tilstrekkelig oversikt over hvilke forsikringsordninger vedkommende er tilsluttet og hvor mye disse koster, både enkeltvis og samlet. Det synes derfor heller ikke ut fra prinsippet om forutberegnelighet å være problematisk å innføre en bestemmelse om trekk i lønn og feriepenger i disse tilfellene.

Etter departementets vurdering kan de ulike forsikringsordningene bidra til å skape en grunnleggende sosial- og økonomisk trygghet for arbeidstakerne og deres familie. Kollektive forsikringsordninger er normalt mer fordelaktig for arbeidstakerne ved at de har en lavere forsikringspremie. Slike ordninger kan også tenkes å medføre mer hensiktsmessig informasjon til medlemmene, sammenlignet med individuelle forsikringsavtaler som inngås mellom den enkelte arbeidstaker og et forsikringsselskap. En viktig forutsetning for å kunne tilby kollektive forsikringsordninger med gunstige vilkår vil være at premien kan innkasseres på en rasjonell måte. Som regel vil flere tusen arbeidstakere være tilmeldt forsikringsordningen og et individuelt lønnstrekk fra den enkelte arbeidstaker vil representere en praktisk og økonomisk merbelastning for forsikringsselskapene. Dette vil igjen påvirke forsikringstilbudet. Den sterke sosiale tryggheten som kollektive forsikringsordninger representerer er neppe mulig å oppnå gjennom individuelle avtaler. Et forbud mot kollektivt lønnstrekk kan i disse tilfellene skape negative effekter og være med på å hemme utviklingen av de kollektive forsikringstilbudene fordi det hindrer effektive trekkrutiner.

I de tilfellene der forsikringspremien er inkorporert i fagforeningskontingenten skaper gjeldende rett i tillegg usikkerhet, fordi forsikringspremien i mange tilfeller oppfattes som en del av fagforeningskontingenten med adgang til trekk i lønn og feriepenger etter § 55 nr 3 bokstav d).

Etter en samlet vurdering er departementet av den oppfatning at både sosiale, praktiske og økonomiske hensyn taler for en adgang til trekk i lønn og feriepenger i disse tilfellene. En trekkadgang vil være i tråd med arbeidstakernes interesse og de prinsipielle innvendingene mot en trekkadgang er etter departementets vurdering små. Det foreslås på denne bakgrunn en endring i arbeidsmiljøloven § 55 nr 3 bokstav d), slik at adgang til trekk i arbeidstakers lønn og feriepenger utvides til å gjelde alle typer forsikringsordninger, ikke bare de kollektive hjemforsikringer.

7.7.2 Utvidet trekkadgang i andre sammenhenger

Når det gjelder en eventuell utvidelse av adgangen til trekk i lønn eller feriepenger til også å gjelde andre ordninger knyttet til fagforeningsmedlemskapet, er departementet av den oppfatning at dette i mange sammenhenger kan være praktisk og fordelaktig for arbeidstakerne. Den historiske utviklingen av arbeidsmiljøloven § 55 nr 3 bokstav d) viser nettopp dette, hvor adgang til lønnstrekk for lavtlønnsfond ble tilføyet i 1980 og premie til kollektiv hjemforsikring i 1995. Andre og nye sosiale ordninger hvor behovet for lønnstrekk er tilstede kan tenkes å dukke opp i fremtiden og departementet ønsker ikke gå imot betalingsordninger for nødvendige goder som er effektive og økonomiske fordelaktig for arbeidstakerne.

En løst angitt eller uspesifisert adgang til trekk i lønn vil imidlertid etter departementets syn kunne åpne for en praksis som det er vanskelig å se konsekvensene av. Dette gjelder selv med en begrensning om at slike avtaler kun kan inngås av fagforening med innstillingsrett. Dersom fagforeningen mener at det bør avtales lønnstrekk i andre sammenhenger kan dette i dag avtales med den enkelte arbeidstaker. Dette bør kunne ivareta hensynet til utvikling av nye og andre sosiale ordninger samtidig som arbeidstakerne beholder best mulig oversikt over lønnens størrelse.

Et annet forhold som kan medføre usikkerhet for arbeidstakerne er at tariffavtalt trekk for fagforeningskontingent og forsikringsordninger knyttet til arbeidsforholdet ikke finner sted med frigjørende virkning for arbeidstakeren. Trekkadgangen kan således innebærer en risiko for at arbeidstakeren må betale beløpet en gang til. Selv om arbeidstakeren vil ha et korresponderende erstatningskrav mot arbeidsgiveren vil ikke dette i alle tilfeller være tilfredsstillende da det for arbeidstakeren kan være vanskelig å utsette utgifter til livsopphold inntil arbeidsgiver tilbakebetaler beløpet. Ytterligere vanskeligheter kan oppstå dersom arbeidsgiveren er insolvent eller konkurs.

Departementet har på denne bakgrunn ikke funnet det forsvarlig å foreslå ytterligere utvidelse av trekkadgangen ved en generell bestemmelse om trekk i lønn og feriepenger, selv om denne begrenses til å gjelde for tariffavtale inngått med fagforening med innstillingsrett.