9 Økonomiske og administrative konsekvenser

9.1 Permisjon ved omsorg for barn innlagt i helseinstitusjon

Departementet tar sikte på at lovendringen skal tre i kraft 1 januar 1998, som er tidspunktet for ikrafttredelsen av folketrygdlovens regler om rett til stønad.

Reglene får imidlertid virkning for arbeidstakere som fremmer krav om permisjon etter ikrafttredelse, selv om barnet er innlagt i helseinstitusjon før ikrafttredelsen 1 januar 1998.

Departementet legger til grunn at endringsforslaget ikke vil påføre virksomhetene direkte kostnader i forbindelse med arbeidstakerens fravær, da stønaden finansieres over folketrygden. Hvis disse endringene fører til at arbeidstaker tar ut færre dager etter de generelle permisjonsreglene som arbeidsgiver dekker de direkte utgiftene ved, vil dette kunne føre til en viss innsparing for virksomhetene. Det er imidlertid usikkert i hvor stor grad «restpermisjonen» etter de generelle reglene vil stå ubenyttet. I mange tilfeller er det vel grunn til å tro at «restpermisjonen» vil bli benyttet til andre mindre alvorlige sykdomsforløp hos barnet. En utvidelse i permisjonsrettighetene vil også kunne medføre noe merutgifter og økte administrasjonsomkostninger ved hyppige eller lengre fravær. Departementet antar at disse ikke vil være vesentlig store. De aller fleste sykehusopphold for barn (95%) varer under to uker. Gjennomsnittlig liggetid for barn med mindre alvorlige lidelser ved opphold under og over to uker er henholdsvis tre og ca 21 kalenderdager (15 permisjonsdager). Statistikken over liggetid ved sykehusene gir ikke et fullstendig bilde av behovet for permisjon, ettersom permisjonsretten etter forslaget også vil gjelde for tilsyn med barn i hjemmet. Dette vil imidlertid dreie seg om dels særskilte tilfeller, dels begrensede arbeidstakergrupper. Departementet antar derfor at de foreslåtte utvidelser i retten til permisjon ikke vil føre til vesentlige endringer i arbeidstakernes fravær.

9.2 Arbeid av barn og ungdom og organisering av arbeidstiden

Departementet antar at forslagene ikke vil medføre store økonomiske eller administrative konsekvenser. Endringene innebærer først og fremst presiseringer i forhold til gjeldende rett, som f eks at rammene for når og hva barn og ungdom kan arbeide med og rammene for Arbeidstilsynets dispensasjonspraksis kommer klarere til uttrykk i regelverket.

Bestemmelsene om helsekontroll av arbeidstakere som arbeider om natten kan medføre noen ekstra kostnader for arbeidsgiverne. Dette vil først og fremst gjelde for virksomheter som ikke allerede er tilknyttet en bedriftshelsetjeneste. Ut fra opplysninger som fremkom under høringsrunden anslås de årlige kostnadene pr arbeidstaker i en stor bedrift til kr 500,-. Dette er etter departementets vurdering et lite beløp som klart antas oppveiet ved forslagets helseforebyggende effekter. Fra Aftenposten er det anført at kostnadene ved å kontrollere arbeidstakere før arbeidet starter vil være særlig omfattende på grunn av høy såkalt «turnover» blant avisbud. Det opplyses at kostnadene vil ligge på omkring kr 650 000 pr år for denne bedriften. I proposisjonen har departementet imidlertid justert det opprinnelige forslaget i samsvar med forslag fra Norske Avisers Landsforening (NAL), noe departementet antar vil redusere omkostningene betydelig.

De nye rammene for Arbeidstilsynets tillatelser til utvidet overtid vil kunne medføre noe merarbeid, da forslaget fordrer halvårlige søknader mot årlige etter dagens regler. Gjeldende prinsipper for Arbeidstilsynets dispensasjonsadgang blir videreført, noe som departementet antar vil redusere merarbeidet både for virksomhetene og for Arbeidstilsynet.

Utkastet til ny forskrift om barn og ungdom innebærer at de fire eksisterende forskrifter som regulerer arbeid av barn og unge slås sammen til en forskrift. Dette betyr at regelverket blir mer oversiktlig for publikum, samtidig som det bli lettere å håndheve for myndighetene.

9.3 Unntak fra arbeidstidsbestemmelsene ved naturkatastrofer

Forslaget anses ikke å ha økonomiske eller administrative konsekvenser.

9.4 Regler om adgang til trekk i lønn og feriepenger

Forslaget anses ikke å ha økonomiske eller administrative konsekvenser.

9.5 Forslag om forbud mot etnisk diskriminering

Forslaget innebærer formelt sett en viss innskrenkning av styringsretten ved ansettelser for private arbeidsgivere. Departementet antar imidlertid at de fleste arbeidsgivere også i dag legger vekt på faglige og personlige kvalifikasjoner ved ansetter, og ikke søkernes etniske opprinnelse m v. I offentlig sektor gjelder det i dag et generelt krav om saklighet ved ansettelser og forslaget innebærer ingen endring i dette.

Dokumentasjonsretten kan innebære noe administrativt merarbeid for private arbeidsgivere. Selv om arbeidsgiverne også etter gjeldende rett er forpliktet til å gi opplysninger til søkere som mener seg usaklig forskjellsbehandlet, så gjelder dette kun forskjellsbehandling på grunn av kjønn. Forslaget innebærer at arbeidsgiverne får tilsvarende forpliktelser overfor arbeidssøkende som mener seg forskjellsbehandlet på grunn av etnisk opprinnelse m v. Forslaget antas ikke å få noen konsekvenser ved ansettelse i det offentlige.