2 Forslag til endringer - sammendrag

Permisjon ved omsorg for barn innlagt i helseinstitusjon

Det foreslås en utvidelse av retten til permisjon i forbindelse med at barn som arbeidstakeren har omsorg for er innlagt på helseinstitusjon og etter at barnet er utskrevet, dersom det trenger pleie i hjemmet. Det foreslås også en utvidelse av retten til permisjon ved pleie av svært alvorlig sykt barn i hjemmet. Forslagene er en oppfølging av tilsvarende endringer i folketrygdloven når det gjelder retten til stønad i slike tilfeller. Det tas sikte på at reglene skal tre i kraft fra 1 januar 1998. (Kapittel 3)

Arbeid av barn og ungdom

Departementet foreslår enkelte endringer i arbeidsmiljølovens bestemmelser om arbeid utført av barn og ungdom. De materielle endringenebaserer seg på et EU-direktiv som i det vesentlige er overensstemmende med gjeldende norske regler. Det foreslås bl a en bestemmelse om at mindreårige ikke må nyttes til arbeid som kan være til skade for deres sikkerhet, helse eller utvikling, regler om maksimal arbeidstidsbelastning og enkelte endringer i reglene om nattarbeid, herunder regler om helsekontroll. Barn skal etter forslaget ha en arbeidsfri periode på minst 14 timer mellom to arbeidsperioder som skal omfatte tidsrommet mellom kl 2000 og kl 0600. Ungdom skal ha en arbeidsfri periode på minst 12 timer som skal omfatte tidsrommet mellom kl 2200 og 0600 eller kl 2300 og 0700. Det kan gjøres unntak fra arbeidstidsrammene for ungdom, men unntaksmulighetene er noe mer begrenset enn etter gjeldende rett. For å gjøre regelverket mer tilgjengelig for brukerne foreslås det også enkelte omstruktureringer i forhold til gjeldende rett. Forslaget innebærer også forskriftsendringer. Forslaget antas ikke å medføre store konsekvenser med hensyn til sysselsettingen av barn og ungdom. (Kapittel 4)

Arbeidstidsbestemmelsene

Departementet foreslår enkelte endringer i arbeidsmiljølovens kapittel X om arbeidstid. Endringsforslagene fremmes på bakgrunn av forpliktelser etter et EU-direktiv om arbeidstid. Direktivet er i hovedsak i overensstemmelse med gjeldende norske regler, men direktivet går på enkelte punkter lengre enn arbeidsmiljøloven i å legge restriksjoner på arbeidstiden og gir på noen områder arbeidstakerne utvidede rettigheter. Det foreslås at retten til daglig fritid økes fra 10 til 11 timer. Det foreslås en ny bestemmelse om helsekontroll i forbindelse med nattarbeid. Videre foreslås visse begrensninger i Arbeidstilsynets dispensasjonsadgang. Direktoratet for arbeidstilsynets generelle dispensasjonsadgang for arbeid av særegen art foreslås begrenset slik at beregningsperioden for dispensasjon til alternative arbeidstidsordninger settes til seks måneder. Perioden Arbeidstilsynet kan tillate gjennomsnittsberegning av arbeidstiden, i tilfeller der en uregelmessig fordeling av arbeidstiden er nødvendig, foreslås endret fra ett år til seks måneder. Arbeidstilsynets adgang til å gi samtykke til utvidet bruk av overtid foreslås endret slik at tillatelse kan gis for inntil 200 timer overtidsarbeid over en periode på inntil seks måneder. Forslagene vil ikke innebære vesentlige endringer i forhold til dagens dispensasjonspraksis i Arbeidstilsynet. Samlet sett antas ikke forslagene å ville medføre vesentlige administrative eller økonomiske konsekvenser. (Kapittel 5)

Unntak fra arbeidstidsbestemmelsene ved naturkatastrofer

Departementet foreslår en ny bestemmelse i arbeidsmiljøloven § 53. Etter gjeldende bestemmelse i § 53 er det adgang til å utføre nødvendig redningsarbeid ved naturkatastrofer m v uten hinder av lovens overtidsrammer i inntil fire døgn. Som følge av erfaringene i tilknytning til flomkatastrofen på Østlandet i 1995 foreslår departementet at Direktoratet for arbeidstilsynet gis myndighet til å tillate overtidsarbeid i inntil 10 døgn utover dette, for å utføre slikt redningsarbeid. (Kapittel 6)

Adgang til trekk i lønn og feriepenger

I forbindelse med revisjonen av arbeidsmiljøloven i 1995 ble adgangen til trekk i lønn og feriepenger etter § 55 nr 3 bokstav d), utvidet til også å gjelde premie for kollektiv hjemforsikring. Under behandlingen i Stortinget bad kommunalkomiteen departementet om å vurdere ytterligere utvidelser i trekkadgangen. På denne bakgrunn foreslås det at trekkadgangen utvides til å omfatte alle typer forsikringsordninger, da dette kan tenkes å gi praktiske og økonomiske fordeler for arbeidstakerne samtidig som risikoen for uheldige konsekvenser må anses som liten. Det har også vært vurdert om det er behov for en generell regel om trekkadgang, eventuelt ved en hjemmel for fagforeninger med innstillingsrett (mer enn 10000 medlemmer) til å avtale dette. Departementet har imidlertid ikke funnet grunnlag for å foreslå en slik generell utvidelse i trekkadgangen. Hensynet bak loven om å sikre at arbeidstakerne mottar lønnen mest mulig ubeskåret veier etter departementets vurdering tyngre enn behovet for å åpne for eventuelle nye trekkordninger som det er vanskelig å vurdere konsekvensene av. Adgangen til å inngå individuelle avtaler om trekk etter § 55 nr 3 c) anses i dag tilstrekkelig. (Kapittel 7)

Forbud mot etnisk diskriminering på arbeidsmarkedet

Som et av regjeringens tiltak for å sikre alle like muligheter til deltakelse på arbeidsmarkedet, foreslås det inntatt et forbud mot etnisk diskriminering i arbeidsmiljøloven § 55 A. Bakgrunnen for dette er at det forekommer diskriminering i arbeidslivet. Dette underbygges bl a gjennom undersøkelser om holdninger til rekruttering av innvandrere og SSBs levekårsundersøkelse blant innvandrere. Videre tilsier de vesentlig høyere arbeidsledighetstallene for innvandrere at slik diskriminering forekommer. Regjeringens målsetting om like muligheter for alle til samfunnsdeltakelse og Norges internasjonale forpliktelser gjør det nødvendig å sette inn tiltak mot diskriminering. Forslaget innebærer et krav til likebehandling av de arbeidssøkende uavhengig av rase, hudfarge eller nasjonal eller etnisk opprinnelse, men inneholder ingen kvoteringsregler eller regler om positiv forskjellsbehandling. Det foreslås en rett til å få opplysninger fra arbeidsgiver om kvalifikasjonene til den som er ansatt og regler om omvendt bevisbyrde. Disse reglene skal gjøre det enklere å føre saker om usaklig forskjellsbehandling for domstolene og bygger på likestillingslovens tilsvarende regler. Det er videre foreslått en egen bestemmelse om erstatning ved usaklig forskjellsbehandling. (Kapittel 8)