11 Administrative og økonomiske konsekvenser

Lovforslaget innebærer generelt få administrative eller økonomiske endringer i forhold til dagens situasjon.

Lovens kapittel I inneholder en formålsbestemmelse og en innholdsbestemmelse. I henhold til forslaget til § 2 skal barnehagen ta hensyn til barnas alder, funksjonsnivå, kjønn, sosiale, etniske og kulturelle bakgrunn, herunder samiske barns språk og kultur. Forslaget til § 8 tredje ledd fastsetter at kommunen har ansvaret for at barnehagetilbudet til samiske barn i samiske distrikt bygger på samisk språk og kultur. For øvrige kommuner skal forholdene legges til rette for at samiske barn kan sikre og utvikle sitt språk og sin kultur.Dette forslaget vil ikke innebære vesentlige administrative eller økonomiske endringer. Sametinget forvalter midler som også i dag brukes til barnehagetilbud til samiske barn uavhengig av hvor i landet barnehagen ligger.

Lovens kapittel II inneholder bestemmelser om barns og foreldres medvirkning. Barns rett til medvirkning, jf. forslaget § 3, antas ikke å medføre vesentlige administrative eller økonomiske konsekvenser. De øvrige bestemmelsene i dette kapitlet representerer kun en videreføring av gjeldende regler.

Lovens kapittel III omtaler oppgavene til hhv. barnehageeier, kommune og fylkesmann. Bestemmelsen om barnehageeiers oppgaver er en videreføring av gjeldende regler. Det samme gjelder for kommunens oppgaver, se dog merknadene til kapittel I om ansvaret for barnehagetilbudet til samiske barn. Når det gjelder fylkesmannen, vil forslaget om innføring av tilsyn med kommunen som barnehagemyndighet innebære en ny oppgave. Samtidig oppheves fylkesmannens rolle som tilsynsmyndighet for den enkelte barnehage. Videre skal fylkesmannen ikke lenger behandle søknader om varige dispensasjoner fra utdanningskravet. Spesielt i starten vil forvaltningstilsynet kunne kreve en del ekstra ressurser. De økonomiske og administrative konsekvensene for det enkelte embete vil trolig avhenge av i hvilken grad embetet har overførbar erfaring og kompetanse med tilsyn på beslektede fagområder. Fylkesmannen har i dag betydelig erfaring med forvaltningstilsyn, noe som antakelig vil lette arbeidet med de nye tilsynsoppgavene. Fylkesmannen kan selv bestemme hvilken tilsynsmetode som skal benyttes. Bruk av systemrevisjon som tilsynsmetode kan medføre behov for opplæring. Igjen vil innsatsen avhenge av i hvilken grad det enkelte embete allerede er kjent med denne metoden. Etter hvert som fylkesmennene opparbeider kompetanse på tilsynsutøvelsen, vil behovet for ekstra ressurser trolig avta. Departementet viser i denne forbindelse til at fylkesmennenes tilskuddsforvaltning vil falle bort ved overgangen til rammefinansiering, hvilket kan frigjøre ikke ubetydelige ressurser som kan benyttes til tilsynsoppgaver. Departementet antar derfor at forslaget ikke nødvendiggjør vesentlige økte overføringer til fylkesmannsembetene. Engangsutgifter til opplæring knyttet til fylkesmennenes nye tilsynsfunksjon anslås til mellom 0,5 og 1 million kroner.

Lovens kapittel IV gir nærmere regler om barnehagemyndighetens generelle oppgaver. Forslaget til § 13, Prioritet ved opptak, innebærer en meget begrenset utvidelse av den eksisterende gruppe med barn som skal gis rett til prioritet ved opptak. Bestemmelsen gir ingen rett til barnehageplass og får derfor ikke økonomiske eller administrative konsekvenser av større betydning. Kommunens plikt til å føre tilsyn med barnehagene foreslås videreført. Det forhold at fylkesmannens tilsyn med den enkelte barnehage foreslås opphevet, antas ikke å medføre vesentlig merarbeid for kommunene. Det vises her til at fylkesmannens tilsyn i dag er sekundært i forhold til kommunens tilsyn og at det ser ut til at fylkesmannens hjemmel for å føre tilsyn med den enkelte barnehage har hatt liten praktisk betydning. Det foreslås en forskriftshjemmel for behandling av søknader for opptak i barnehage. Forskriftshjemmelen vil ikke i seg selv ha noen økonomisk betydning. Konsekvenser for øvrig vil det bli redegjort nærmere for i forslag til forskrift.

Lovens kapittel V omhandler personalet. Bestemmelsen om styrer antas ikke å medføre vesentlige økonomiske eller administrative konsekvenser. Kommunen får noen flere oppgaver knyttet til behandlingen av søknader om varig dispensasjon fra utdanningskravet. Dette er imidlertid saker som også i dag skal behandles av kommunen, fordi søknadene skal fremmes via kommunen, som skal uttale seg før saken sendes fylkesmannen. Forslaget om at høgskoleutdanning som gir barnefaglig og pedagogisk kompetanse kan likestilles med førskolelærerutdanning for styrere, vil trolig gi noen færre dispensasjonssøknader. En videreføring av kravet om førskolelærerutdanning for pedagogisk leder vil innebære en videreføring av dagens ressursbruk. Kommunen vil også her få noen få tilleggsoppgaver knyttet til søknader om varige dispensasjoner fra utdanningskravet.

Lovens kapittel VI inneholder bestemmelser som er en videreføring av gjeldende regler. Reglene som videreføres får ingen økonomiske eller administrative konsekvenser.