12 Merknader til de enkelte paragrafer

Til § 1 Formål

Bestemmelsen er nærmere omtalt under kapittel 5.

Gjeldende formålsbestemmelse videreføres uendret.

Til § 2 Innhold

Bestemmelsen er nærmere omtalt under kapittel 5.

Bestemmelsen fastsetter nasjonale standarder for innholdet i barnehagen, samtidig som det gis mulighet for lokal tilpasning og variasjon. Bestemmelsen redegjør nærmere for hva et barnehagetilbud skal innebære og skal bidra til å sikre at alle barn får et fullverdig pedagogisk tilbud - uavhengig av bosted. Innholdsbestemmelsen forteller foreldrene hva de kan forvente og angir nærmere vurderingstemaer for godkjenning og tilsyn.

Første ledder en videreføring av § 2 første ledd i gjeldende lov. Formuleringen er imidlertid fornyet, slik at det ikke lenger heter at barnehagen skal være en pedagogisk tilrettelagtvirksomhet. I dette ligger det ingen endringer i praksis, idet både tilrettelegging, gjennomføring og vurdering i dag inkluderes i pedagogikken.

Annet leddviderefører kravet om at oppdragelsen i barnehagen skal skje i nær forståelse og samarbeid med barnets hjem. Foreldrenes rett til medvirkning i barnehagen er også nedfelt i §§ 1 og 4. Bestemmelsen understreker videre at arbeidet med å yte god omsorg fortsatt skal ha bred plass i barnehagene. Barnehagen skal sammen med hjemmene skape et godt grunnlag for aktiv deltakelse i et demokratisk samfunn. Når storparten av barna har barnehageerfaring før de begynner på skolen, er det viktig å sørge for helhet og sammenheng i omsorgs- og læringstilbudet til barn. Barnehage og skole må bygge på hverandre og ivareta et felles ansvar for å sikre god sammenheng og overgang fra barnehage til skole. Bestemmelsen fastslår at det skal legges til rette for livslang læring i vid forstand.

Tredje leddinneholder krav om at omsorgen, læringen og oppdragelsen i barnehagene skal fremme fellesverdier som står sentralt i vårt demokratiske samfunn. Likeverd, likestilling, åndsfrihet, toleranse, helse og forståelse for bærekraftig utvikling er slike fellesverdier som det må kreves at alle barnehager arbeider med å fremme. Bestemmelsen understreker videre barnehagens forpliktelse til å bidra til den gode barndommen ved å gi alle barn muligheter for lek, livsutfoldelse og meningsfylte aktiviteter i trygge og samtidig utfordrende omgivelser. Dette stiller mange og varierte krav til barnehagens lokaler og uteområde, og det vises her til merknadene til § 10 og til rammeplanen hvor innholdsbestemmelsen utdypes. Lekens betydning for barnas trivsel og allsidige utvikling må vektlegges. Lokaler, inventar og uteområde må utformes på en måte som tar hensyn til små barns behov for kroppslige utfordringer og som fremmer lek, læring, omsorg og tilhørighet. Barnehagen skal være et sted som bidrar til at barn kan erverve kunnskaper om og positive holdninger til helsemessige gode vaner. Barnehagen er en sentral arena for samfunnets tilrettelegging for god helse for barn i førskolealder, og det bør legges til rette for at de helsemessige gode valgene blir de enkle valgene.

Fjerde leddinnebærer en lovfesting av rammeplanens føringer om å støtte og ta hensyn til det enkelte barnet. Slik individuell tilpasning er nødvendig i en virksomhet som verdsetter barndommens egenverdi og hvor alle barn skal kunne nyttiggjøre seg det tilbudet som gis. Barn med særskilte behov kan trenge et spesielt tilrettelagt barnehagetilbud for å sikres et fullverdig tilbud, og dette må det legges til rette for. Lovfestingen skjer for ytterligere å understreke betydningen av å ta hensyn til det enkelte barns personlige og kulturelle bakgrunn. Lovfestingen fungerer også som en påminnelse om å være bevisst de mange variasjoner og ulikheter barna har med seg i et stadig mer globalisert og multietnisk samfunn.

Bestemmelsen understreker særskilt plikten til å ta hensyn til samiske barns språk og kultur. Med samiske barn menes barn av foreldre eller forelder som kan skrives inn i samemanntallet, jf. § 2-6 i sameloven 12. juni 1987 nr. 56. I samiske barnehager er det en forutsetning at det er personale som kjenner samisk språk og kultur. En samisk barnehage defineres som en barnehage der barna er samer og barnehagen har som et av sine formål å styrke barnas identitet som samer ved å fremme bruken av samisk språk og formidle samisk kultur. I norske barnehager der det går samiske barn bør de av foreldrene som ønsker det ha rett til å forvente at barnehagens ansatte har kjennskap til og legger vekt på at også den samiske kulturen skal være en del av barnehagens innhold. Bestemmelsen krever ikke at det skal være samisktalende personale i den enkelte norske barnehage der det går samiske barn, men forutsetter at det i disse barnehagene, så langt det er praktisk mulig, legges til rette for at barna også kan få møte sin samiske kultur og sitt samiske språk i en egnet form. Hva som er praktisk mulig, vil måtte bero på de lokale forhold.

Femte ledd understreker barnehagens ansvar for å gi barna grunnleggende kunnskaper og å stimulere barnas medfødte nysgjerrighet og vitebegjær. Barnehagen skal formidle kunnskap på sentrale og aktuelle områder og må derfor kontinuerlig tilpasse tilbudet i samsvar med samfunnsutviklingen. Også i dette leddet understrekes betydningen av et individuelt tilpasset tilbud.

Sjette ledd peker på betydningen av at det i tillegg til voksnes formidling av verdier og kultur, må gis rom for barnas egen kulturskaping og kreativitet. Bestemmelsen understreker betydningen av å videreføre barnehagens tradisjonelle vektlegging av estetiske fag. Skapende virksomhet er et godt utgangspunkt for utvikling av fellesskap og opplevelse av mestring og egenverd.

Syvende ledder en videreføring av § 2 annet ledd i gjeldende lov.

Åttende ledd er en videreføring av § 2 tredje ledd første setning i gjeldende lov.

Niende leddfastslår at samarbeidsutvalget fortsatt skal fastsette barnehagens årsplan og at denne skal fastsettes med utgangspunkt i rammeplanen. Samarbeidsutvalget er omtalt nærmere under merknadene til § 4. Det er personalets oppgave å sikre at årsplanen holder faglig mål, men foreldrene er sikret medvirkning gjennom samarbeidsutvalget.

Til § 3 Barns rett til medvirkning

Bestemmelsen er nærmere omtalt under kapittel 6.

Barns rett til medvirkning er nedfelt i FNs barnekonvensjon artikkel 12 nr. 1. Barnekonvensjonen ble inkorporert gjennom menneskerettsloven 21. mai 1999 nr. 30 ved lov 1. august 2003 nr. 86.

For å bidra til å oppfylle barnekonvensjonen, nedfelles også prinsippet om barns rett til medvirkning i barnehageloven. Barna har rett til å uttrykke seg og bli hørt, men de skal ikke overlates et ansvar de ikke er rustet til å ta. Det er de voksne som har ansvaret.

Til § 4 Foreldreråd og samarbeidsutvalg

Bestemmelsen er nærmere omtalt under kapittel 6.

Bestemmelsen innebærer en videreføring av reglene om foreldreråd og samarbeidsutvalg i § 4 i gjeldende lov. Den nærmere angivelsen av foreldrerådets og samarbeidsutvalgets oppgaver er av forenklingshensyn flyttet fra tidligere tilhørende forskrifter og inn i loven. Endringen innebærer ingen endring i substansen.

Forskrift om foreldrebetaling er fastsatt ved kgl.res. av 23. april 2004 med hjemmel i barnehageloven §§ 15a og 4 fjerde ledd, og i forskriften kreves det samtykke fra foreldrerådet for overskridelse av den fastsatte maksimalgrensen for foreldrebetaling. Dette er nå også hjemlet i annet ledd siste setning i § 4. Foreldrerådets rett til nødvendig dokumentinnsyn i den forbindelse er nærmere regulert i foreldrebetalingsforskriften.

For å sikre at foreldrerådet og samarbeidsutvalget får utført sine oppgaver, pålegges barnehageeieren i fjerde ledd å sørge for at saker av viktighet forelegges disse organene. Foreldrerådet skal bli forelagt saker som er viktige for foreldrenes forhold til barnehagen - ikke minst foreldrebetalingen. Samarbeidsutvalget skal ha seg forelagt saker som er av viktighet for barnehagens innhold og virksomhet og for forholdet til foreldrene. Etter § 2 siste ledd skal samarbeidsutvalget for hver barnehage med utgangspunkt i rammeplanen fastsette en årsplan for den pedagogiske virksomheten. Øvrige saker av viktighet er blant annet forslag til budsjett, driftsendringer, arealutnyttelse mv. Samarbeidsutvalget skal påpeke overfor eier og kan melde fra til tilsynsmyndigheten dersom barnehagen ikke drives innenfor de rammene som settes av gjeldende lover, forskrifter, barnehagens vedtekter og barnehagens budsjett.

Til § 5 Felles samarbeidsutvalg for barnehage og skole

Bestemmelsen er nærmere omtalt under kapittel 6.

Bestemmelsen er en uendret videreføring av § 5 i gjeldende lov.

Til § 6 Virksomhetens plikt til å søke godkjenning

Bestemmelsen er nærmere omtalt under kapittel 7.

Bestemmelsen bygger i hovedsak på § 13 i gjeldende lov, dog slik at godkjenningsplikten skjerpes. Vilkårene for godkjenningsplikt i bokstav a, bog c er kumulative. Vilkåret i bokstav a er skjerpet slik at dette vilkåret nå er oppfylt allerede dersom ett av barna har en ukentlig oppholdstid på mer enn 20 timer. Skjerpelsen av godkjenningsplikten innebærer at ordninger med institusjonspreg blir godkjenningspliktige etter barnehageloven.

De fleste familiebarnehager vil ikke være godkjenningspliktige etter § 6. For godkjenning av familiebarnehager vises det til § 11 og merknaden til denne.

Ordlyden i første ledd er endret fra «Virksomheter som gir tilsyn og omsorg for barn under opplæringspliktig alder (...)» til «virksomheter som har ansvar for barn under opplæringspliktig alder (...)» Endringen er kun redaksjonell og er foretatt fordi departementet ønsker å la begrepet tilsyn være forbeholdt den virksomheten som utøves av tilsynsmyndighetene.

Til § 7 Barnehageeierens ansvar

Bestemmelsen er nærmere omtalt under kapittel 7.

Bestemmelsen regulerer både private og kommunale barnehageeieres ansvar.

Første ledd stadfester barnehageeierens ansvar for å drive virksomheten i samsvar med regelverket. Eier har ansvaret for at virksomheten følger de krav barnehageloven setter. Barnehageeieren har ansvaret for at barnehagen oppfyller de krav som annet regelverk måtte stille, blant annet arbeidsmiljøloven 4. februar 1977 nr. 4, plan- og bygningsloven 14. juni 1985 nr. 77 og byggforskriften fastsatt 22. januar 1997, skatte- og regnskapslovgivningen, forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler mv. fastsatt ved kgl.res. 1. desember 1995 med hjemmel i lov 19. november 1982 nr. 66 om helsetjenesten i kommunene § 4a-1 annet ledd og § 4a-4 annet ledd samt lov 9. mars 1973 nr. 14 om vern mot tobakkskader § 6 åttende ledd og forskrift om sikkerhet ved lekeplassutstyr fastsatt ved kgl.res. 19. juli 1996 med hjemmel i lov 11. juni 1976 nr. 79 om kontroll med produkter og forbrukertjenester § 4, jf. Kronprinsreg.res. av 7. september 1990 nr. 730.

Annet leddgir departementet hjemmel til i forskrift å pålegge private barnehageeiere å framskaffe nærmere angitte tjenestedata og regnskapsdata. Informasjonen om ressursbruk og tjenesteproduksjon tjener som grunnlag for departementets analyse, planlegging og styring og gir herunder grunnlag for å vurdere om nasjonale mål nås. For kommunale barnehageeiere følger denne rapporteringsplikten av § 49 i kommuneloven 25. september 1992 nr. 107, jf. forskrift om rapportering fastsatt av Kommunal- og regionaldepartementet 15. desember 2000 nr. 1425.

Tredje ledd er en videreføring av § 11a i gjeldende lov om barnehageeierens opplysningsplikt i forhold til kommunens kontantstøtteregister.

Fjerde ledd er en videreføring av § 15 første og annet ledd i gjeldende lov. Paragraf 15 tredje ledd i gjeldende lov inneholder en detaljert opplisting av hvilke forhold vedtektene skal inneholde. Opplistingen inneholder relevante punkter som dekkes av bestemmelsen i lovforslaget om at vedtektene skal gi opplysninger som er av betydning for foreldrenes/de foresattes forhold til barnehagen. Det samme gjelder for kravene i § 15 fjerde og femte ledd i gjeldende lov om at eventuelle vilkår stilt av kommunen for kommunal støtte skal framgå av vedtektene og at vedtektene skal henvise til eller gjengi den dokumentasjon barnehagen har for sitt internkontrollsystem. Departementet legger til grunn at vedtektene fortsatt vil inneholde de samme opplysningene som før, men anser en detaljregulering som unødvendig fordi alle de angitte opplysningene uansett er av betydning for foreldrenes/de foresattes forhold til barnehagen og således dekkes av ordlyden. Barnehageeierens fastsettelse av leke- og oppholdsareal per barn vil for eksempel være en opplysning som er av betydning for foreldrenes forhold til barnehagen og vil derfor fortsatt måtte framgå av vedtektene.

Av hensyn til barnehageeieren og foreldrene inntas enkelte av dagens elementer som en eksemplifisering. Listen er ikke uttømmende.

Femte ledd er en videreføring av § 12 annet ledd i gjeldende lov.

Til § 8 Kommunens ansvar

Bestemmelsen er nærmere omtalt under kapittel 7.

Bestemmelsen definerer kommunens oppgaver som barnehagemyndighet og innebærer en videreføring av tidligere bestemmelser. Enkelte av kommunens oppgaver som barnehagemyndighet er regulert særskilt og mer utfyllende i kapittel IV Barnehagemyndighetens generelle oppgaver mv.

Første ledd fastslår at kommunen er barnehagemyndighet. Kommunen skal gi veiledning og påse at barnehagene drives i samsvar med gjeldende regelverk. Bestemmelsen viderefører og presiserer kommunens overordnede ansvar for å sikre at barna får et godt og forsvarlig barnehagetilbud. Kommunen skal ved godkjenningen og gjennom aktiv veiledning og tilsyn påse at barnehagene i kommunen drives i tråd med de krav som settes i barnehageloven med tilhørende forskrifter. Det stilles mange krav til barnehagens lokaler og drift også i annet regelverk, jf. blant annet plan- og bygningsloven 14. juni 1985 nr. 77 og byggforskriften fastsatt 22. januar 1997, arbeidsmiljøloven 4. februar 1977 nr. 4 og forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler mv. fastsatt 1. desember 1995. Helsemyndighetene, plan- og bygningsmyndighetene og andre har selv ansvaret for sine områder, men barnehagemyndigheten har et overordnet ansvar for barnehagene og må legge opp til et nært samarbeid med de øvrige aktuelle instansene - både i godkjenningsprosessen og ved senere tilsyn.

Annet ledder en videreføring av § 7 annet og tredje ledd i gjeldende lov.

Tredje leddviderefører kommunens ansvar etter gjeldende rett for at barnehagetilbudet til samiske barn i samiske distrikt bygger på samisk språk og kultur. Med samiske barn menes barn av foreldre eller forelder som kan skrives inn i samemanntallet, jf. § 2-6 i sameloven 12. juni 1987 nr. 56. Med samisk distrikt menes forvaltningsområdet for samisk språk, jf. sameloven § 3-1. Som nevnt under merknadene til § 2, skal det legges til rette for at samisk språk og kultur også er en del av barnehageinnholdet til samiske barn utenfor det definerte samiske forvaltningsområdet, dersom foreldrene ønsker dette. Bestemmelsen krever ikke at det i disse barnehagene skal være samisktalende personale, men at det legges til rette for at samiske barn kan møte samisk språk og kultur i en egnet form. Hva som er praktisk mulig, vil måtte bero på de lokale forhold. I områder utenfor forvaltningsområdet for samisk språk, men med tradisjonell samisk bosetting fra Femunden i sør til Nordkapp i nord og Kirkenes i øst, vil man kunne forvente at det er lettere å få tak i personale som kjenner til det samiske språk og den samiske kultur. I kommuner som er i en fase med revitalisering, bør det kunne forventes at kommunen tar særlig hensyn til at samiske barn får møte samisk språk og kultur.

Fjerde ledder en videreføring av kommunens plikt til å føre kontantstøtteregister etter § 8a i gjeldende lov. Nærmere regler om plikten til å føre kontantstøtteregister foreslås flyttet til forskrift.

Femte ledd er en videreføring av kommunens rett til innsyn etter § 11 i gjeldende lov. Bestemmelsen gir barnehagemyndigheten rett til dokumentinnsyn og adgang til barnehagelokaler i den utstrekning kommunen finner det nødvendig for å utføre sine oppgaver. Med barnehagelokaler menes både lokaler der det drives barnehagevirksomhet og lokaler der det drives virksomhet som kan være godkjenningspliktig etter lovforslaget § 6. Barnehagemyndigheten avgjør selv hvilke opplysninger som anses påkrevet for å utføre myndighetens oppgaver. Barnehagemyndigheten kan for eksempel kreve relevante opplysninger om barnas alder og oppholdstid og de ansattes antall og utdanning. Kommunen har rett til innsyn i de dokumenter som anses påkrevet, herunder de økonomiske opplysninger som er relevante ved behandling av saker etter forskrift om likeverdig behandling av barnehager i forhold til offentlige tilskudd fastsatt ved Kronprinsreg.res. av 19. mars 2004 med hjemmel i barnehageloven § 7b og forskrift om foreldrebetaling i barnehager fastsatt ved kgl.res. av 23. april 2004 med hjemmel i barnehageloven §§ 15a og 4 fjerde ledd. Eksempler på dette kan være innsyn i barnehagens resultat- og balanseregnskap og budsjett- og aktivitetsplaner.

Sjette ledd er en videreføring av kommunens plikt til å forvalte de offentlige tilskuddene til ikke-kommunale barnehager i kommunen i § 8 siste ledd i gjeldende lov. Selv etter innføring av rammefinansiering av barnehagesektoren kan det være aktuelt for kommunen å forvalte eventuelle statlige særtilskudd.

Til § 9 Fylkesmannens ansvar

Bestemmelsen er nærmere omtalt under kapittel 7.

Første leddinnebærer en videreføring av gjeldende rett med hensyn til fylkesmannens veiledningsansvar og klagekompetanse, jf. § 10 i gjeldende lov. Hjemmelen for fylkesmannens tilsyn med den enkelte barnehage videreføres derimot ikke.

I annet ledd gis fylkesmannen hjemmel for å føre tilsyn med at kommunen utfører de oppgaver den er pålagt som barnehagemyndighet etter denne lov, dvs. et såkalt forvaltningstilsyn. Dette innebærer at fylkesmannen blant annet må føre tilsyn med om barnehagemyndigheten foretar det lovpålagte tilsynet med barnehagene i kommunen. Det er av stor betydning at barnehagemyndigheten gir barnehagene god oppfølging gjennom veiledning og tilsyn. Fylkesmannens tilsyn med at kommunen utfører denne oppgaven skal bidra til å sikre kvaliteten på barnehagetilbudet. Videre vil det være naturlig at fylkesmannen fører tilsyn med om barnehagemyndigheten legger til rette for en samordnet opptaksprosess med likebehandling av kommunale og private barnehager. Det legges opp til et dialogbasert tilsyn, og det gis ikke særskilt hjemmel for sanksjoner i barnehageloven.

Etter tredje ledder fylkesmannen gitt rett til dokumentinnsyn og adgang til barnehagelokaler i den utstrekning fylkesmannen finner det nødvendig for å utføre sine oppgaver. Bestemmelsen er en videreføring av fylkesmannens rett til innsyn etter § 11 i gjeldende lov. Med barnehagelokaler menes både lokaler der det drives barnehagevirksomhet og lokaler der det drives virksomhet som kan være godkjenningspliktig etter lovforslaget § 6. Fylkesmannen har rett til innsyn i de dokumenter som anses påkrevet - herunder de økonomiske opplysninger som er relevante ved behandling av klager etter forskrift om likeverdig behandling av barnehager i forhold til offentlige tilskudd fastsatt ved Kronsprinsreg.res. 19. mars 2004 med hjemmel i barnehageloven § 7b og forskrift om foreldrebetaling i barnehager fastsatt ved kgl.res. 23. april 2004 med hjemmel i barnehageloven §§ 15a og 4. Eksempler på dette kan være innsyn i barnehagens resultat- og balanseregnskap og budsjett- og aktivitetsplaner.

Til § 10 Godkjenning

Bestemmelsen er nærmere omtalt under kapittel 8.

Første leddfastslår at kommunen er godkjenningsmyndighet. Kommunen skal ved godkjenningen foreta en konkret vurdering av barnehagens egnethet i forhold til de kravene som kan utledes av §§ 1 og 2 om barnehagens formål og innhold. Barnehagens fysiske rammer, dvs. lokaler og uteområder, må være egnet for barnehagedrift. Etter § 2 skal barnehagen blant annet gi barn muligheter for lek, livsutfoldelse og meningsfylte opplevelser og aktiviteteter i trygge og samtidig utfordrende omgivelser. Dette stiller mange og varierte krav til barnehagens lokaler og uteområde. Som nevnt i merknadene til § 2 tredje ledd, må lokaler, inventar og uteområder utformes på en måte som tar hensyn til små barns behov for kroppslige utfordringer og som fremmer lek, læring og omsorg. Etter § 2 fjerde ledd skal barnehagen ta hensyn til barns ulike funksjonsnivå, og tilgjengelighet for alle må være et viktig hensyn ved utformingen av barnehagen. Videre må bemanningsplanen vise at driften vil bli forsvarlig og at barnehagetilbudet kan oppfylle lovens og rammeplanens krav til barnehagens innhold.

Det stilles mange krav i lovverket til barnehagens lokaler og uteområder, jf. blant annet i forskrift om miljørettet helsevern i skoler og barnehager mv. fastsatt ved kgl.res. 1. desember 1995 med hjemmel i lov 19. november 1982 om helsetjenesten i kommunene § 4a-1 annet ledd og § 4a-4 annet ledd samt lov 9. mars 1973 nr. 14 om vern mot tobakkskader § 6 åttende ledd. Forskriften stiller som overordnet krav at barnehager skal være helsemessig tilfredsstillende. Det stilles videre mer konkrete krav til valg av beliggenhet, krav til utforming og innredning, muligheter for aktiviteter og hvile samt krav til egnede muligheter for måltider. Videre stiller forskriften krav til at barnehager skal fremme trivsel og gode psykososiale forhold, ha forsvarlig renhold og vedlikehold, drives slik at skader og ulykker forebygges og slik at risikoen for spredning av smittsomme sykdommer blir så liten som mulig. Helsemyndigheten i kommunen fører tilsyn med at kravene i forskriften overholdes og kan med hjemmel i kommunehelsetjenesteloven 19. november 1982 nr. 66 foreta gransking, gi pålegg om retting eller stansing og ilegge tvangsmulkt. Byggforskriften fastsatt 22. januar 1997 med hjemmel i plan- og bygningsloven 14. juni 1985 nr. 77 stiller foruten konkrete bygningsmessige krav også krav til tilgjengelighet.

I godkjenningsprosessen er det viktig med god veiledning overfor søker. Det er avgjørende at godkjenningsmyndigheten er kjent med hvilke krav andre myndigheter, for eksempel helsemyndigheten, har stilt til virksomheten. Etter § 17 i forvaltningsloven 10. februar 1967 skal forvaltningsorganet påse at saken er så godt opplyst som mulig før vedtak treffes. I dette ligger at godkjenningsmyndigheten må klargjøre hvilke vilkår andre myndigheter har stilt før godkjenning kan gis.

Dagens frie etableringsrett videreføres. Det betyr at barnehager som finnes egnet i forhold til formåls- og innholdsbestemmelsen har rett til godkjenning. Kommunen har ved sin vurdering av søknaden ikke adgang til å legge vekt på det lokale behovet for barnehageplasser eller følgene for det eksisterende barnehagetilbudet i kommunen. Dette gir lik mulighet for etablering for kommunale og ikke-kommunale utbyggere.

Annet ledd gir kommunen rett til å sette vilkår for driften med hensyn til antall barn, barnas alder og oppholdstid. Barnehagemyndigheten kan i godkjenningsprosessen ta stilling til hvor mange barn barnehagens inne- og uteområder tillater, om barnehagen egner seg for alle aldersgrupper og om den er egnet for heldagsopphold eller kun deltidsopphold.

Tredje ledd viderefører ordningen med at fylkesmannen er klageinstans for kommunens vedtak om godkjenning. Fylkesmannen kan prøve alle sider av vedtaket.

Til § 11 Familiebarnehager

Bestemmelsen er nærmere omtalt under kapittel 8.

Bestemmelsen er en videreføring av hovedinnholdet i gjeldende lov § 14. Departementet gis hjemmel til å fastsette nærmere forskrifter om godkjenning og drift av familiebarnehager.

Paragraf 6 regulerer hvilke virksomheter som er pliktige til å søke godkjenning. Familiebarnehager behøver ikke å være godkjenningspliktige etter § 6, men godkjenning etter § 11 innebærer at familiebarnehagen framstår som en pedagogisk virksomhet som veiledes av førskolelærer og følger rammeplanen. Dermed atskiller familiebarnehager seg fra dagmammavirksomhet og blir en del av kommunens samlede barnehagetilbud. Godkjente barnehager skal behandles likeverdig i forhold til offentlige tilskudd, jf. § 14. Forskriften om likeverdig behandling av barnehager i forhold til offentlige tilskudd fastsatt 19. mars 2004 presiserer i § 1 at alle godkjente barnehager uavhengig av eierskap skal motta offentlig finansiering etter prinsippene fastsatt i forskriften. Dette innebærer at både ordinære barnehager og familiebarnehager omfattes av forskriften om likeverdig behandling.

Til § 12 Samordnet opptaksprosess i kommunen

Bestemmelsen er nærmere omtalt under kapittel 8.

Bestemmelsens første ledd er en uendret videreføring av § 7a i gjeldende lov.

Den samordnede opptaksprosessen innskrenker ikke barnehagens rett til å definere sin opptakskrets i barnehagens vedtekter og selv ta beslutningen om opptak av det enkelte barn. Eksempler på opptakskrets kan være barn som tilhører skolekretsen, barn av studenter ved en bestemt høgskole, barn i familier med medlemskap i en bestemt forening eller barn av ansatte i en bestemt bedrift. Et stort antall private barnehager er opprettet av foreldre eller lag med det formål å skaffe barnehageplass til egne barn. Eiere eller medlemmer av laget vil normalt ha fortrinnsrett til plasser i denne barnehagen. Så lenge dette framgår av vedtektene og barnehagens opptakskrets, vil en samordnet opptaksprosess ikke begrense disse foreldrenes anledning til å få plass for sitt barn i denne barnehagen. Retten til prioritet etter § 13 gjelder blant barna innenfor opptakskretsen. Det vises for øvrig til Ot.prp. nr. 76 (2002-2003) Om lov om endringer i lov 5. mai 1995 nr. 19 om barnehager (barnehageloven).

Bestemmelsens annet ledd er nytt. Det anses som en etablert rettsoppfatning at opptak i kommunale barnehager regnes som enkeltvedtak. Opptak i ikke-kommunale barnehager regnes i utgangspunktet ikke som enkeltvedtak. Etter ny lov skal forvaltningsloven kapittel IV til VI ikke gjelde for opptak i barnehage. Kongen fastsetter i forskrift nærmere saksbehandlingsregler for opptak i kommunale og ikke-kommunale barnehager.

Til § 13 Prioritet ved opptak

Bestemmelsen er nærmere omtalt under kapittel 8.

Bestemmelsen viderefører i en noe endret form barn med nedsatt funksjonsevnes rett til prioritet ved opptak i barnehage etter § 9 i gjeldende lov.

Begrepet nedsatt funksjonsevne omfatter ulike fysiske funksjonsnedsettelser, utviklingshemming, språk- og talevansker, adferdsvansker og psykiske lidelser. Ikke enhver funksjonsnedsettelse gir rett til fortrinn ved opptak. En sakkyndig instans må vurdere om funksjonsnedsettelsen og dens konsekvenser for barnet skaper et større behov for barnehageplass enn for førskolebarn ellers. Dersom den sakkyndige mener barnet har en slik nedsatt funksjonsevne at fortrinnsretten er utløst, skal barnet gis rett til prioritet ved opptak. Etter denne nye bestemmelsen er det ikke lenger noe krav om at det skal foretas en vurdering av om barnet kan ha nytte av barnehageoppholdet.

Retten til prioritet ved opptak er utvidet til også å omfatte barn det er fattet vedtak om etter barnevernloven 17. juli 1992 nr. 100 § 4-12, som gjelder vedtak om omsorgsovertakelse, eller § 4-4 annet og fjerde ledd hvor barnehageplass er innvilget som frivillig hjelpetiltak.

Prioritetsretten innebærer at barnet går foran andre søkere, men gir ikke rett til en barnehageplass. Prioritetsretten gjelder bare dersom barnet hører til barnehagens opptakskrets. Ut over den prioritetsretten som er gitt i denne bestemmelse, fastsetter barnehageeieren selv de øvrige opptakskriterier.

Loven regulerer ikke den innbyrdes prioritetsrekkefølgen mellom de to hovedgruppene som er gitt rett til prioritet ved opptak. Dette betyr at det må foretas en individuell skjønnsmessig vurdering av hvilket barn som bør gis forrang dersom det oppstår en interessekonflikt.

Til § 14 Offentlig tilskudd til private barnehager

Bestemmelsen er en uendret videreføring av § 7b i gjeldende lov.

Til § 15 Foreldrebetaling

Bestemmelsen er en videreføring av § 15a i gjeldende lov, med en presisering av at det i den omtalte forskriften om foreldrebetaling også kan gis nærmere regler om maksimalgrense for foreldrebetaling.

Til § 16 Tilsyn

Bestemmelsen er nærmere omtalt under kapittel 8.

Bestemmelsen er en videreføring av § 10 første ledd i gjeldende lov med hensyn til kommunens plikt til å føre tilsyn. For å markere at tilsyn og veiledning er to ulike oppgaver, er kommunens veiledningsplikt flyttet til § 8 første ledd.

Kommunene og fylkeskommunene er pålagt å føre kontroll med sin egen virksomhet i kommuneloven 25. juli 1992 nr. 107 med senere endringer. Regler for internt tilsyn og kontroll, samt for revisjon, finnes i kommuneloven kapittel 12.

Til § 17 Styrer

Bestemmelsen er nærmere omtalt under kapittel 9.

Første leddfastslår at barnehagen må ha en forsvarlig pedagogisk og administrativ ledelse. Dette betyr at barnehagens leder må ha nødvendig lederkompetanse.

Barnehagen skal etter annet ledd ha en daglig leder - en styrer. Det stilles fortsatt krav om førskolelærerutdanning for styrer. I tillegg åpnes det for at også andre med høgskoleutdanning som gir barnefaglig og pedagogisk utdanning kan tilsettes som styrer.

Det stilles i utgangspunktet krav om at hver barnehage skal ha en styrer. Det kan imidlertid tenkes unntakstilfeller der det kan være behov for at flere barnehager samler sine styrerressurser, for eksempel i et lederteam. Departementet forutsetter at slik samordning ikke fører til reduksjon av styrerressursen for den enkelte barnehage. Det forutsettes videre at det er en hensiktsmessig avstand mellom barnehagene, at styrerteamet skal ha daglig kontakt og oppfølging av hver barnehage og at den forskriftsfestede normen for pedagogisk bemanning overholdes. Kommunen må ved godkjenning og tilsyn foreta en totalvurdering av hvorvidt de barnehager som velger å samordne sine styrerressurser oppfyller kravene som stilles til barnehagedrift i loven. Rent unntaksvis kan det også være positivt at flere små barnehager organiseres sammen som én felles virksomhet med én styrer, for eksempel der det er vanskelig å få kvalifisert personale. Også her må kommunen ved godkjenning og tilsyn vurdere om den samlede virksomheten oppfyller barnehagelovens krav. Ved vurderingen må det legges vekt på virksomhetens størrelse etter en sammenslåing, barnehagenes geografiske plassering i forhold til hverandre og tilgangen til kvalifisert personale. Felles organisering av skole og barnehage som én mindre virksomhet kan være en god løsning i områder der barnehagebarn og skolebarn til sammen bare utgjør noen få titalls barn.

Etter tredje ledd kan kommunen innvilge dispensasjon fra utdanningskravet i annet ledd, mens fylkesmannen er klageinstans.

Etter fjerde leddgir departementet i forskrift nærmere regler om dispensasjon fra utdanningskravet. Direktivene 89/48/EØF, 92/51/EØF og 2001/19/EF må legges til grunn for hvordan man ved tilsetting av førskolelærer behandler søkere som er statsborgere i land innen EØS-området eller i Sveits. Departementet vil derfor i forskrift gi nærmere regler om godkjenning av utenlandsk førskolelærerutdanning.

Til § 18 Barnehagens øvrige personale

Bestemmelsen er nærmere omtalt under kapittel 9.

Bestemmelsens første ledd viderefører gjeldende krav om at pedagogiske ledere må ha førskolelærerutdanning.

Bestemmelsens annet ledd er nytt og likestiller annen treårig pedagogisk utdanning på høgskolenivå og videreutdanning i barnehagepedagogikk med førskolelærerutdanning. Dette betyr at for eksempel en allmennlærer som tar tilleggsutdanning i barnehagepedagogikk kan tilsettes som pedagogisk leder på samme måte som førskolelærere.

Etter tredje ledd kan kommunen gi dispensasjon fra utdanningskravet, mens fylkesmannen er klageinstans.

Bestemmelsens fjerde ledd fastslår at departementet gir nærmere forskrifter om dispensasjonsadgangen etter forrige ledd. Direktivene 89/48/EØF, 92/51/EØF og 2001/19/EF må legges til grunn for hvordan man ved tilsetting av førskolelærer behandler søkere som er statsborgere i land innen EØS-området eller i Sveits. Departementet vil derfor i forskrift gi nærmere regler om godkjenning av utenlandsk førskolelærerutdanning. Etter § 18 i gjeldende lov gjelder ikke utdanningskravet for personer som arbeider i barnehagen på nattid, dvs. mellom klokken 21.00 og 06.00. I lovforslaget flyttes denne unntaksbestemmelsen til forskrift.

Bestemmelsens femte ledd er en videreføring av § 17 tredje ledd første setning i gjeldende lov.

I bestemmelsens sjette ledd videreføres gjeldende regel om at departementet gir utfyllende forskrifter om pedagogisk bemanning, dvs. fastsetter en pedagognorm.

Til § 19 Politiattest

Bestemmelsen er nærmere omtalt under kapittel 9.

Bestemmelsen er en uendret videreføring av § 20 i gjeldende lov.

Politiattesten skal vise om den som skal arbeide i barnehagen er siktet, tiltalt eller dømt for seksuelle overgrep mot barn. Personer som er dømt for seksuelle overgrep mot barn, er utelukket fra arbeid i barnehagen. Departementet gir utfyllende forskrifter. Departementet legger til grunn at begrepet «seksuelle overgrep mot barn» også dekker den befatning med kjønnslige skildringer som gjør bruk av barn som er omtalt i straffeloven 22. mai 1902 § 204 første ledd bokstav d.

Til § 20 Taushetsplikt

Bestemmelsen er en uendret videreføring av § 21 i gjeldende lov. Departementet peker på at barnehageansatte i lov om forbud mot kjønnslemlestelse 15. desember 1995 nr. 74 med endringer 28. mai 2004 i § 2 er pålagt en avvergelsesplikt uten hensyn til taushetsplikt.

Til § 21 Opplysningsplikt til sosialtjenesten

Bestemmelsen er en uendret videreføring av § 22 i gjeldende lov.

Til § 22 Opplysningsplikt til barneverntjenesten

Bestemmelsen er en uendret videreføring av § 23 i gjeldende lov. Departementet peker på at barnehageansatte i lov om forbud mot kjønnslemlestelse 15. desember 1995 nr. 74 med endringer 28. mai 2004 i § 2 er pålagt en avvergelsesplikt uten hensyn til taushetsplikt.

Til § 23 Helsekontroll av barn og personale

Bestemmelsen er nærmere omtalt under kapittel 10.

Bestemmelsen er en videreføring av § 25 i gjeldende lov.

Hensikten med å innhente opplysninger om barnets helsetilstand er at barnehagen skal kunne legge forholdene best mulig til rette for barnet. For å få informasjon om for eksempel astma, allergier, fysisk og/eller psykisk funksjonsnedsettelse eller andre typer plager, kan barnehagen utarbeide helseopplysningsskjema som foreldre/foresatte bes fylle ut, eventuelt opplyse foreldre om at det skal framlegges erklæring om barnets helse. Det bør framgå av helseopplysningsskjemaet om barnet har fulgt helsestasjonstilbudet, herunder barnevaksinasjonsprogrammet. I forskrift om kommunens helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjons- og skolehelsetjenesten, fastsatt 3. april 2003 av Helsedepartementet med hjemmel i lov 19. november 1982 nr. 66 om helsetjenesten i kommunene § 1-3 femte ledd og lov 5. august 1994 nr. 55 om vern mot smittsomme sykdommer § 3-8 første ledd, framgår det at kommunen gjennom helsestasjon blant annet skal tilby helseundersøkelser og vaksinasjon i henhold til barnevaksinasjonsprogrammet. Ved spesielle behov for informasjon om barnets helsetilstand kan barnehagen be om at dette dokumenteres med legeattest.

Siste ledd i bestemmelsen er noe endret for å presisere at barnehagens personale har plikt til å gjennomgå tuberkulosekontroll i den utstrekning helsemyndighetene finner det nødvendig. Plikten gjelder foruten de ansatte også personer i praksis og hospitering, jf. forskrift om tuberkulosekontroll § 3-1 nr. 2 og 3 fastsatt ved kgl.res. 21. juni 2002 med hjemmel i lov 5. august 1994 nr. 55 om vern mot smittsomme sykdommer § 2-1 m.fl. og lov 18. mai 2001 nr. 24 om helseregistre og behandling av helseopplysninger §§ 6 og 8.

Til § 24 Øvingsopplæring

Bestemmelsen er en uendret videreføring av § 24 i gjeldende lov.

Til § 25 Lovens anvendelse på Svalbard

Bestemmelsen er en videreføring av § 26 i gjeldende lov, bortsett fra at forskriftshjemmelen legges til Kongen.

Til § 26 Ikrafttredelse. Endringer i andre lover

Tredje leddrefererer seg til en endringslov til gjeldende barnehagelov.