5 Lovens kapittel I: Barnehagens formål og innhold

5.1 Innledning

Det foreslås enkelte endringer i lovens kapittel I Barnehagens formål og innhold. Gjeldende formålsbestemmelse i § 1 foreslås videreført. Innholdsbestemmelsen § 2 foreslås utvidet. Gjeldende § 3 Barnehagens utforming foreslås ikke videreført. Forslaget til ny innholdsbestemmelse stiller et sett med krav til barnehagens lokaler og uteområder, og disse vil være sentrale vurderingskriterier når kommunen skal avgjøre søknader om godkjenning av barnehager, jf. lovforslaget § 10. Bestemmelsen er drøftet nærmere i kapittel 8.

5.2 Formål

5.2.1 Gjeldende rett

Barnehageloven § 1, Formål, må ses i sammenheng med § 2, Barnehagens innhold. Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings- og aktivitetsmuligheter i nær forståelse og samarbeid med barnas hjem. Det materielle innholdet i bestemmelsen om gode utviklings- og aktivitetsmuligheter har vært uendret siden den første barnehageloven ble vedtatt i 1975 (lov 6. juni 1975 nr. 30 om barnehager mv.) Departementet har fortolket bestemmelsen i rundskriv Q-0902, 1995. Bestemmelsen gir vide rammer for mål og innhold i barnehagen med hensyn til de pedagogiske forpliktelsene barnehagen har og setter ingen spesifikke krav til omfang eller nivå. Barnehagen skal bygge på eksisterende kunnskap om barns utvikling og behov. Den skal legge forholdene til rette for selvutfoldelse gjennom allsidig lek, utvikling av toleranse og omsorg for andre, sikre individuell oppfølging, støtte og stimulering. En nærmere konkretisering er gitt i rammeplan for barnehagen (Q-0903, 1995).

Aktivitetene i barnehagen skal som nevnt skje i nær forståelse og samarbeid med barnas hjem. Foreldreansvaret innebærer at foreldrene har et omsorgsansvar for barnet, at de har bestemmelsesrett på barnets vegne og at det er foreldrene som har hovedansvaret for barnets oppdragelse, jf. barneloven 8. april 1981 nr. 7 § 30. I den tiden barnet er i barnehagen, tar barnehagen seg av deler av omsorgs- og oppdrageroppgavene.

Fordi foreldrene har ansvaret for barnas oppdragelse, skal barnehagen drives i samsvar med de ønsker foreldrene har for omsorg og oppdragelse av barna. At aktivitetene skal skje i nær forståelse og samarbeid med hjemmene, er imidlertid ikke ensbetydende med at foreldrene kan detaljstyre barnehagen. På den annen side er det klart at barnehagen i visse tilfeller må be foreldrene om særskilt samtykke. Ved uenighet om aktiviteter og lignende, må barnehagen velge en linje som hjemmene i alminnelighet vil kunne slutte seg til.

I gjeldende lov heter det at: «Barnehagen skal hjelpe til med å gi barna en oppdragelse i samsvar med kristne grunnverdier». Dette skal skje i nær forståelse med barnas hjem slik at det ikke oppstår lojalitetskonflikt.

Eiere av private barnehager har adgang til å reservere seg mot bestemmelsen om at oppdragelsen skal skje i samsvar med kristne grunnverdier. Dette må gå fram av vedtektene. Barnehagen kan da drives uten bestemmelser om verdigrunnlag, eller barnehageeieren kan vedtektsfeste et annet livssynsformål enn det kristne.

Private barnehager og barnehager eiet eller drevet av menigheter innen Den norske kirke kan fastsette særlige bestemmelser om livssyn i barnehagens vedtekter. Hvis slike bestemmelser har et kristent innhold, betraktes de som et supplement til formålsbestemmelsens kristne grunnverdier, og gir grunnlag for en utvidet praktisering i forhold til det formålsbestemmelsen og rammeplanen alene gir grunnlag for.

Foreldre som tar imot plass i barnehager som har reservert seg fra formålsbestemmelsen eller har fastsatt særlige bestemmelser om livssyn, forutsettes å ha akseptert at barnehagen bygger på slike grunnlag. Disse barnehagene skal for øvrig være fullverdige pedagogiske institusjoner etter barnehageloven og rammeplanen.

Barne- og familiedepartementet har 1. desember 1995 med hjemmel i barnehageloven § 2 annet ledd fastsatt rammeplan for barnehagens innhold. Rammeplanen er en forskrift til loven og gjelder fra 1. januar 1996. Målet med rammeplanen er å gi barnehagens personale og samarbeidsutvalg en forpliktende ramme å arbeide innenfor i planlegging, gjennomføring og vurdering av barnehagens innhold. Forskriften retter seg primært mot barnehagens pedagogiske personale, men det øvrige personalet er medansvarlig for at virksomheten skjer i samsvar med planen og dens intensjoner. Samarbeidsutvalget skal fastsette årsplanen, som må bygge på rammeplanen. Videre har kommunene som tilsynsmyndighet ansvar for å følge med på at alle barnehagene i kommunen driver en tilfredsstillende pedagogisk virksomhet i samsvar med planen. Barnehagens eiere har ansvar for at barnehagene har de rammebetingelser som skal til for at planen kan omsettes i pedagogisk virksomhet i den enkelte barnehage. Rammeplanen gir informasjon om hva barnehagen tilbyr barn og foreldre og gir et grunnlag for samarbeid mellom hjem og barnehage.

5.2.2 Forslaget som ble fremmet i høringsnotatet

Departementet ga uttrykk for at barnehagens formål fortsatt skal være å gi barna gode utviklings- og aktivitetsmuligheter i nær forståelse og samarbeid med barnas hjem.

Barnehagen skal videre hjelpe til med å gi barna en oppdragelse i samsvar med kristne grunnverdier. Også opplæringsloven 17. juli 1998 nr. 61 har kristen formålsbestemmelse, og barnehage og skole bør bygge på samme verdigrunnlag. Opplæringslovens formålsbestemmelse viser til at grunnskolen i samarbeid og forståelse med hjemmet skal «(...) hjelpe til med å gi elevane ei kristen og moralsk oppseding (...)». Departementet så derfor ikke grunn til å foreta noen endringer i barnehagelovens gjeldende formålsbestemmelse. Bestemmelsen ble således foreslått videreført uendret.

5.2.3 Høringsinstansenes syn

6,3 prosent (36 uttalelser) av høringsinstansene ønsker ikke en kristen verdiforankring. 11,5 prosent (66 uttalelser) sier at de er enige i forslaget om uendret videreføring av gjeldende formålsparagraf. 4,7 prosent (27 uttalelser) støtter arbeidsgruppens forslag til ny og utvidet formålsbestemmelse. Her ble den kristne verdiforankringen foreslått formulert slik: «Barnehagens virksomhet skal bygge på de kristne grunnverdier». 4,9 prosent (28 uttalelser) ønsker en formulering som de mener er mer tilpasset et pluralistisk samfunn, så som «kristne og humanistiske verdier». 72,4 prosent (412 uttalelser) kommenterer ikke § 1. Disse høringsinstansene har uttalt seg om andre sider av loven. Det må bety at de enten er enige i høringsutkastets forslag om en uendret videreføring av formålsbestemmelsen eller ikke har sterke oppfatninger om dette spørsmålet.

Barneombudetgir uttrykk for at formålsparagrafen bør ha en annen vinkling enn en stadfestelse av en kristen formålsparagraf. Barneombudet er av den oppfatning at grunnleggende verdier i vårt samfunn, som nestekjærlighet, toleranse, demokrati og menneskerettigheter, bør kunne defineres innen en videre og mer inkluderende ramme enn «kristne grunnverdier». Barneombudet ønsker ikke med dette å svekke fokus på de grunnleggende verdiene i vårt samfunn, men snarere å skape en bredere aksept for disse verdiene, som også legges til grunn av andre religiøse og kulturelle grupper.

Human-Etisk forbund ønsker å fjerne den kristne formålsparagrafen og savner for øvrig en grundigere gjennomgang av forholdet til Norges menneskerettslige forpliktelser og endringene i livssynsdemografien i Norge.

Kontaktutvalget mellom innvandrere og myndighetene (KIM) opplever formuleringen om at barnehagen skal hjelpe til med å gi barna en oppdragelse i samsvar med kristne grunnverdier som problematisk og ønsker den fjernet.

IKO-Kirkelig pedagogisk senter støtter kvalitetsgruppens forslag med hensyn til at barnehagen skal bygge på de kristne grunnverdier.

Kirkens Arbeidsgiverforening(KA)gir uttrykk for at hele § 1 fortjener en grundigere gjennomgang og utvidelse. KA uttaler blant annet:

«Departementets egen arbeidsgruppe gir et konstruktivt bidrag når den foreslår formuleringen «Barnehagens virksomhet skal bygge på de kristne grunnverdier». Vi vil anbefale at departementet arbeider mer med denne formålsbestemmelsen, og mye grundigere drøfter både de pedagogiske og livssynsmessige utfordringer som bl.a. arbeidsgruppen omtaler. Vi tror det vil være mulig å finne formuleringer og en forståelse som kan videreføre den kristne verdiforankringen på en tydelig måte, samtidig som en gjennomfører en prosess som kan bidra til en bredere tilslutning og konsensus.»

Kirkerådet uttaler blant annet:

«Vi ser, som departementet, behovet for et samsvar mellom barnehagens og skolens formål. Når det gjelder formuleringene til 2. ledd som ligger i høringen, mener vi arbeidsgruppens forslag til formulering er bedre enn den nåværende. Den bør imidlertid utvides så den lyder; «Barnehagens virksomhet skal bygge på de kristne og humanistiske grunnverdier». Vi mener imidlertid at det er nødvendig med et revideringsarbeid i begge tilfellene, og vil i den sammenheng komme med noen innspill til et eventuelt videre arbeid når det gjelder barnehagens verdigrunnlag. Det vil altså ikke foreligge noe konkret forslag til formålsparagrafens ordlyd fra oss. Om det i det videre skal hete formålsparagraf eller for eksempel verdigrunnlag, er også et tema som bør drøftes. I arbeidet med formålsparagrafen (verdigrunnlaget) må en bestrebe at denne tar opp i seg det flerkulturelle/flerreligiøse samfunnet vi lever i. Den må utformes slik at minoriteter ikke opplever seg overkjørt. I praksis vil det være vanskelig å finne formuleringer alle kan støtte fullt ut, men målet må være at den i størst mulig grad kan få støtte på tvers av ulike grupper i det norske samfunnet.»

Norsk senter for menneskerettigheter(SMR) ved juridisk fakultet ved Universitetet i Oslo har foretatt en gjennomgang av formålsparagrafen i forhold til Norges menneskerettslige forpliktelser og konkluderer i sin høringsuttalelse slik:

«SMR er av den oppfatning at videreføring av en kristen formålsparagraf i en ny barnehagelov vil kunne være i konflikt med menneskerettsloven, særlig bestemmelsene om foreldrenes oppdragelsesrett, tros- og livssynsfriheten generelt og forbudet mot diskriminering. Forholdet til disse bestemmelsene og andre menneskerettighetsbestemmelser synes så mangelfullt utredet av BFD at dette i seg selv konstituerer et problem.

SMR er videre av den oppfatning at bruken av en ekskluderende, identitetspolitisk terminologi ikke kan forventes å vinne allmenn tilslutning og derfor framstår som moralsk og politisk utilrådelig i et demokratisk, åpent og livssynspluralistisk samfunn, og i strid med blant annet OECDs og Europarådets ministerkomités anbefalinger.

SMR anbefaler at Kapittel I i utkastet til ny barnehagelov blir endret slik at den nye barnehagelovens formålsparagraf blir inkluderende overfor ulike livssyn og religiøse tradisjoner, uten å svekke sentrale verdier forankret (også) i kristen tradisjon. Det innebærer at § 1 annet ledd enten må endres eller bortfalle.»

Senter mot etnisk diskriminering (SMED) uttaler at man ikke kan konkludere mht. om en videreføring av kristen formålsparagraf og lovforslaget som helhet er i strid med statens plikt til å sikre at ingen diskrimineres på grunnlag av tro eller livssyn, men at SMED mener det er en reell mulighet for at dette kan være tilfelle. Dette begrunnes særlig med at det ikke er etablert et formelt regelverk som skal ivareta tros- og livssynsminoriteter. SMED framholder blant annet:

«SMED vil fremheve at det ikke er nødvendig med en «kristen formålsparagraf» for å sikre at barnehagen drives med utgangspunkt i normer som «ærlighet, toleranse, rettferdighet, tilgivelse og lignende». Dette er grunnverdier som deles av en rekke livssyn, både religiøse og sekulære.»

Norges Bygdekvinnelaguttaler:

«Norges Bygdekvinnelag (NBK) har merket seg diskusjonen vedrørende formålsparagrafens innhold. Vi mener de kristne grunnverdiene er vårt samfunns kulturarv. NBK tror ikke den kristne formålsparagrafen gjør barnehagene forkynnende, men derimot sikrer at barna våre får et begrepsapparat i tilknytning til de verdier og normer for atferd samfunnet forventer de skal kjenne til og handle etter. NBK ønsker derfor å beholde den kristne formålsparagrafen.»

Oslo katolske bispedømmeuttaler:

«Vi er glade for og vil understreke betydningen av at det i formålsparagrafen opprettholdes bestemmelse om kristne grunnverdier. Den kulturelle sammenbinding disse verdier innebærer for vårt samfunn, og den etiske og moralske inspirasjon og veiledning de er for alle mennesker, kan ikke vurderes høyt nok. Det synes mer og mer nødvendig at vi blir oss bevisste vårt kulturelle ståsted og aktivt viderefører dette for at ikke alt skal fragmenteres, med de negative konsekvenser det vil ha for samfunnet.

Lovens adgang til alternative barnehager åpner på en tjenlig måte for å fange opp vår flerkulturelle situasjon og for å imøtekomme den frihet et mindretall måtte ønske. Samtidig forebygger hovedregelen om kristne grunnverdier at et mindretall kan hindre et flertall i å opprettholde sine religiøse og kulturelle bånd. Argumentasjon for en slik konsekvens bygger på en feil forståelse av religionsfriheten.»

5.2.4 Departementets vurdering etter høringen

Det store flertallet av høringsinstansene har ikke særskilt kommentert forslaget om å videreføre dagens formålsbestemmelse uendret. Det store foreldreengasjementet som har vært rundt høringsutkastet om ny barnehagelov, har heller ikke dreid seg om formålsbestemmelsen. Arbeidsgruppen om kvalitet viste i sitt innspill til departementet blant annet til at «Debatten om den kristne formålsparagrafen på 1970 og -80 tallet var intens og følelsesladet. Etter lovendring av formålsbestemmelsen 27. mai 1983 har det i over 20 år hersket relativ stor ro og rimelig tilfredshet med bestemmelsen.» Dette underbygges gjennom høringsrunden.

Departementet har merket seg de innvendinger som er kommet mot forslaget.

Etter at høringsutkastet var sendt på høring, avga FNs menneskerettighetskomité 3. november 2004 en uttalelse der det blir konkludert med at ordningen med delvis fritak i KRL-faget er i strid med artikkel 18 nr. 4 i FN-konvensjonen om sivile og politiske rettigheter, som omhandler foreldres frihet til å sørge for sine barns religiøse og moralske oppdragelse.

Regjeringen har tatt FN-komiteens uttalelse til etterretning og foreslår å gjøre de endringer i bestemmelsene om KRL-faget i opplæringsloven, reglene for fritak og i læreplan for faget, som er nødvendige for å imøtekomme komiteens konklusjon. Utdannings- og forskningsdepartementet har sendt ut forslag til endringer i opplæringsloven 17. juli 1998 nr. 61 og i friskoleloven 4. juli 2003 nr. 84. Høringsfrist var 29. mars 2005. Utdannings- og forskningsdepartementet har ikke foreslått noen endringer i skolens formålsparagraf.

I formålsbestemmelsen i § 1-2 i opplæringslova framgår det: «Grunnskolen skal i samarbeid og forståing med heimen hjelpe til med å gi elevane ei kristen og moralsk oppseding(...).»

Barne- og familiedepartementet finner det naturlig og riktig at barnehagen og grunnskolen bygger på samme verdigrunnlag. De aller fleste barn som begynner på skolen har barnehageerfaring. Verdimessig bør det derfor gå en klar linje fra barnehagen til skolen. En slik kontinuitet på dette området vil gi størst trygghet og forutsigbarhet for både barn og foreldre. Den kristne tradisjonen er en viktig del av norsk og europeisk kultur og historie. En innføring i denne tradisjonen åpner perspektiver og skaper sammenhenger som er avgjørende for å kunne orientere seg i det norske samfunnet. Kjennskap til den kristne tro og tradisjon gir barna et viktig grunnlag for å forstå normer og verdier og også litteratur og kunst.

Alle aktivitetene i barnehagen skal skje i nær forståelse og samarbeid med barnas hjem. Foreldreansvaret innebærer at foreldrene har et omsorgsansvar for barnet, at de har bestemmelsesrett på barnets vegne og at det er foreldrene som har hovedansvaret for barnets oppdragelse, jf. § 30 i barneloven 8. april 1981 nr. 7. Foreldrenes oppdragelsesrett står sentralt i flere konvensjoner Norge er bundet av. Plikten til å respektere foreldrenes oppdragelsesrett følger også av barnehagelovens formålsbestemmelse, hvor det i første ledd utrykkelig framgår at aktivitetene i barnehagen skal skje «(...) i nær forståelse og samarbeid med barnas hjem». Bestemmelsen tydeliggjør barnehagens rolle i å bistå hjemmene i deres omsorgs- og oppdrageroppgaver. Den kristne formålsbestemmelsen må tolkes og praktiseres slik at den ikke kommer i strid med Norges menneskerettslige forpliktelser. Den lovforståelse som legges til grunn må respektere foreldrenes oppdragelsesrett.

Eiere av private barnehager kan fortsatt bestemme at den kristne formålsbestemmelsen ikke skal gjelde. Barnehagen kan da drives uten bestemmelser om verdigrunnlag, eller barnehageeieren kan vedtektsfeste et annet livssynsformål enn det kristne.

Formålsbestemmelsen må ses i sammenheng med lovens øvrige bestemmelser. I forslaget til ny innholdsbestemmelse reflekteres de etiske og flerkulturelle utfordringene for barnehagene i vår tid. Den enkelte barnehage pålegges her i utformingen av barnehagetilbudet å ta hensyn til blant annet det enkelte barns etniske og kulturelle bakgrunn. Av innholdsbestemmelsen framgår det dessuten at omsorg, oppdragelse og læring i barnehagen skal fremme menneskelig likeverd, likestilling, åndsfrihet og toleranse.

Den kristne formålsparagrafen kom inn i barnehageloven i 1983 og trådte i kraft i 1984. I Ot. prp. 75 (1981-82) Om lov om endringer i lov 6. juni 1975 nr. 30 om barnehager mv. framgår det blant annet følgende om praktiseringen av bestemmelsen om kristent verdigrunnlag:

«Det vil finnes ulike oppfatninger om hvordan en formålsbestemmelse om kristent verdigrunnlag bør praktiseres. Det er familien som har hovedansvaret for barnas livssynsmessige oppdragelse. Barnehagens allmenne karakter og de fleste familiers behov for å kunne nytte barnehager i nærmiljøet, tilsier også at det bør vises forsiktighet i fastleggelsen av barnehagens livssynsmessige innhold. Barnehagen må ikke opptre på en slik måte at den støter enkelte av barna eller deres foreldre. Det er samtidig naturlig at etiske normer som står sentralt innen kristendommen - slik som omsorg, likeverd, respekt, toleranse og tilgivelse - kommer til utrykk gjennom barnehagens virksomhet. Det må også kunne kreves at barna får en enkel innføring i kristne tradisjoner slik de kommer til utrykk gjennom de større kirkelige høytidene. Barnas spørsmål om fundamentale tema som liv og død, kirkelige handlinger som dåp, konfirmasjon, bryllup osv. må besvares så enkelt og korrekt som mulig og tilpasses barnas forutsetning og situasjon. Departementet har fortolket gjeldende lov dithen at kravet om samarbeid og forståelse med barnas hjem innebærer grenser for det kristne innhold i barnehagene. Innholdet må ikke strekke seg ut over rammene av det hjemmene kan samles om og som foreldre flest kan ventes å slutte seg til. At en formålsbestemmelse om kristent verdigrunnlag tas inn i loven, endrer etter departementets mening ikke grunnlaget for disse grensene. Departementet antar for øvrig at praktiseringen av de kristne formålsbestemmelsene i skoleverket, kan gi god veiledning også for barnehagene, dog med uttrykkelig forbehold om at det i barnehagen ikke skal drives undervisning i kristendomskunnskap, liksom det heller ikke drives undervisning i andre skolefag. Det skulle således heller ikke være behov for regler om at den enkelte familie skal kunne ta barna ut av barnehagen på tidspunkter der religiøse spørsmål kommer opp. Departementet tar sikte på å gi retningslinjer for praktiseringen av det kristne verdigrunnlaget i barnehagene. Dersom det i barnehagens styre oppstår uenighet om hva som kan tillates, bør spørsmålet oversendes tilsynsmyndigheten (barnehagenemnda) til avgjørelse.»

Dagens rammeplan (Q-0903) omtaler barnehagens verdigrunnlag i kapittel 2.2. Her heter det blant annet:

«Oppdragelsen i barnehagen skal etter loven skje i samsvar med kristne grunnverdier. Dette innebærer at barnehagen skal bygge sin virksomhet på de etiske grunnverdier som er forankret i kristendommen, og som forutsettes å ha en bred oppslutning i det norske folk. Den etiske veiledningen barnehagen gir, må ta hensyn til barnas alder og modenhet og deres hjemmemiljø. Barnehagen skal også formidle sentrale kristne tradisjoner slik de kommer til syne ved de store kristne høytider.

Foreldrene har hovedansvaret for barnas oppdragelse og skal i første rekke lære barna hva som er riktig og galt og ellers veilede dem i viktige livsspørsmål. Det er også i første rekke foreldrene som gjennom sitt levesett og sine livsholdninger blir forbilder for barnas egen verdiorientering.»

Under avsnittet om fellesverdier vises det til at barnehagen skal gi en etisk oppdragelse i samarbeid med foreldrene. Der foreldrene har særlige ønsker om barnehagens innhold eller arbeidsform, bør barnehagen strekke seg så langt som mulig. Men barnehagen skal også være et fellesmiljø der en må finne fram til en balanse mellom hensynet til hver enkelt familie og hensynet til helheten. Barnehagen må bygge sin verdiformidling på fellesverdier i samfunnet, det de aller fleste kan enes om.

Rammeplanen har et eget punkt 5.2.1.2 Religion og etikk - verdiformidling og oppdragelse. Her framgår det blant annet at kirkegang er en frivillig sak. Det er foreldrene som skal avgjøre om barna skal delta. Barnehagen skal holde åpent på vanlig måte for de barna som ikke går til kirke. Det framgår videre at barnehagen har en viktig oppgave i å markere høytider og tradisjoner fra andre kulturer og religioner som er representert i den enkelte barnehage. Ved å ivareta andre kulturers høytider og tradisjoner viser barnehagen at den opplever disse som verdifulle. Sammen kan barna oppleve skikk og bruk ved fester i andre kulturer. Barnas familier og tospråklige assistenter vil være en viktig ressurs i arbeidet med å synliggjøre andre høytider og tradisjoner enn de nasjonale norske.

Departementet gjennomgår nå rammeplanen med sikte på å fastsette en revidert plan når den nye barnehageloven trer i kraft. Formålsbestemmelsen i barnehageloven må fortolkes og anvendes slik at den ikke strider mot de konvensjoner som er inkorporert i menneskerettsloven 21. mai 1999 nr. 30 § 2, jf. § 3. Forslag til revidert rammeplan vil bli sendt på bred alminnelig høring.

5.3 Barnehagens innhold

5.3.1 Gjeldende rett

Barnehageloven § 2, Innhold, må ses i sammenheng med formålsbestemmelsen, §§ 4 og 5 om foreldreråd og samarbeidsutvalg, § 15 om vedtekter og §§ 16, 17 og 18 om barnehagens personale. Bestemmelsene skal bidra til å sikre kvalitet og brukermedvirkning i barnehagen.

Bestemmelsen sier innledningsvis at barnehagen skal være en pedagogisk tilrettelagt virksomhet. I dette ligger at barnehagen skal gi barna et miljø som sikrer dem individuell og gruppevis omsorg og støtte, stimulering, utfoldelse, læring og etisk veiledning.

Bestemmelsens andre ledd pålegger departementet å fastsette en rammeplan for barnehagen. Denne skal gi retningslinjer for barnehagens innhold og oppgaver. Rammeplanen, som er en forskrift til barnehageloven, trådte i kraft 1. januar 1996. Rammeplanen skal brukes av alle barnehager uansett driftsform. Planen angir forpliktende mål som barnehagen skal arbeide i retning av, krav til det sosiale samspillet i hverdagen og fem fagområder som alle barnehager skal arbeide med i løpet av barnehageåret:

• samfunn, religion og etikk

• estetiske fag

• språk, tekst og kommunikasjon

• natur, miljø og teknikk

• fysisk aktivitet og helse.

Barna og deres foreldre har rett til å forvente at alle barnehager arbeider i retning av de mål som er satt. Rammeplanen legger ikke detaljerte føringer som vil hindre lokal tilpasning og variasjon.

Etter bestemmelsens tredje ledd kan barnehagens eier tilpasse rammeplanen til lokale forhold.

Omfanget av og på hvilken måte den enkelte barnehage kan oppfylle disse kravene avhenger av barnehagens driftsform, åpningstid, barnas alder, barnegruppens størrelse mv. Variasjonsmulighetene er en del av den lokale tilpasningen. Det samme er forankringen i nærmiljø og lokalsamfunn. Den lokale tilpasningen kan gå fram av for eksempel kommunale rammeplaner eller av barnehagens vedtekter.

For å sikre foreldrene reell medvirkning fastslår loven at barnehagens samarbeidsutvalg skal fastsette en årsplan for den pedagogiske virksomheten. Årsplanen har to viktige funksjoner:

• den skal være et grunnlagsdokument for barnehagens personale og et utgangspunkt for samarbeidet med foreldrene. Årsplanen skal bidra til å styre og vurdere det som foregår i barnehagen, og

• den skal gi konkret og profesjonell informasjon om barnehagens pedagogiske arbeid til eiere av barnehagen, politikere, ansatte i kommunen, barnehagens samarbeidspartnere og andre interesserte.

Rammeplanen gir nærmere veiledning om hvordan barnehagene skal håndtere oppgavene i tilknytning til årsplanleggingen.

5.3.2 Arbeidsgruppens innstilling

Arbeidsgruppen som departementet nedsatte for å gi innspill om kvalitet, har drøftet vesentlige aspekter knyttet til barnehagens formål og innhold.

Arbeidsgruppen mener det er viktig å videreføre kravet om at oppdragelsen i barnehagen skjer i forståelse og samarbeid med barnets hjem. Gjeldende lov gir foreldre rett til medvirkning også på andre områder enn oppdragelsen (§ 4). Foreldrenes og de ansattes felles ansvar for oppdragelsen bør komme tydelig fram.

Som nasjon er Norge forpliktet av FNs konvensjoner om menneskerettigheter, om barns rettigheter og om urfolks rettigheter. Videre har Norge vært med på å vedta rekommandasjoner i Europarådet om de samme temaer. Arbeidsgruppen legger til grunn at det helhetlige perspektivet på omsorg og læring skal videreføres. Arbeidsgruppens anbefalinger tar utgangspunkt i den norske barnehagetradisjonens vern om barndommen som en livsfase med egenverdi, FNs barnekonvensjon og noen utfordringer som gruppen mener peker seg ut som særlig viktige i dag.

Både omsorg, oppdragelse og læring i småbarnsalderen krever voksnes deltakelse og nærhet til hvert enkelt barn. Individuell tilpasning er nødvendig i en virksomhet som verdsetter barndommens egenverdi. Arbeidsgruppen foreslår derfor lovfesting av rammeplanens føringer om å støtte og ta hensyn til det enkelte barnet: «Barnehagen skal ta hensyn til barnets alder, funksjonsnivå, kjønn, sosiale, kulturelle og etniske bakgrunn».

Arbeidsgruppen foreslår en bestemmelse om fellesverdier med utgangspunkt i FNs menneskerettigheter og FNs barnekonvensjon (jfr. artikkel 29). Gruppen hevder det er rimelig å kreve at omsorg, læring og oppdragelse i barnehager som får offentlig støtte, bygger på demokratiets grunn. Videre er likeverdstanken og arbeidet for likestilling verdier som må uttrykkes. I vår tid er også økologisk forståelse en vesentlig verdi å fremme i all oppdragelse og undervisning.

Småbarnsalderen er en læringsintensiv periode og en livsfase som er preget av avhengighet og behov for omsorg og beskyttelse. Erfaringer og opplevelser de første barneårene er viktige både her og nå og som grunnlag for livet videre. Barnehagetradisjonen bygger på et helhetlig syn på læring, eller som det er formulert i rammeplanen: «Hverdagen oppdrar og underviser». Arbeidet med å yte god omsorg og utvikle sosial kompetanse har en bred plass i norske barnehager, og barnehagepedagogikken legger vekt på lekens betydning for barns trivsel og allsidige utvikling. På denne bakgrunnen foreslår arbeidsgruppen at «barnehagen skal tilby barna et miljø preget av lek, omsorg og gode sosiale relasjoner». Gruppen har bevisst valgt verbet «tilby» for å få tydelig fram voksnes ansvar for miljøet.

Arbeidsgruppen pekte på at FNs barnekonvensjon har bidratt til økt oppmerksomhet om barns rett til gode vilkår for livsutfoldelse og utvikling. Den var relativt ny da barnehageloven ble revidert i 1995, og oppmerksomheten om at konvensjonen faktisk gjelder for barn under skolepliktig alder var kanskje ikke like uttalt som i dag.

Det er verken faglig eller politisk grunnlag for å fjerne dagens skille mellom barnehage og skole når det gjelder frivillighet og innhold. Arbeidsgruppen ser heller ingen gode grunner for radikale endringer av barnehagens innhold og mandat. Barnehagen scorer høyt på undersøkelser om brukernes tilfredshet med tjenester, og etterspørselen etter pedagogiske tilbud er stor. Norske barnehager har mange kvaliteter som vi har grunn til å være fornøyd med. Ideen om barndommen som en livsfase med egenverdi og ikke en forberedelse til voksenlivet står sterkt i landet vårt.

Arbeidsgruppen mener barnehagens oppgave er å bidra til den gode barndommen ved å gi alle barn muligheter for lek, livsutfoldelse og meningsfylte aktiviteter i trygge og samtidig utfordrende omgivelser. Barnehagen skal støtte barns nysgjerrighet, kreativitet og vitebegjær og gi utfordringer med utgangspunkt i barnets interesser, kunnskaper og ferdigheter og gi barn grunnleggende kunnskaper og holdninger på sentrale og aktuelle områder.

Arbeidsgruppen peker på barnehagens vide læringsbegrep. Barn lærer hele tiden, ikke minst gjennom kroppen. De relasjonelle og kontekstuelle sidene av læringen må komme sterkt inn i bildet. Her kommer begrepet «danning» inn. Danning er en kontinuerlig prosess som tar utgangspunkt i dagliglivets praksis og menneskenes grunnvilkår. Den er en personlig prosess som handler om aktivt og bevisst forhold til omgivelsene og om å reflektere over det en gjør. Samtidig er danning forutsetning for meningsdannelse og kritikk og demokrati i et samfunn.

På samme måte som voksnes formidling av verdier og relevant kunnskap og kultur understrekes, skal det gis rom for barns egen kulturskaping og kreativitet. Arbeidsgruppen sier det blir en oppgave for dem som skal utarbeide forslag til ny rammeplan å konkretisere fagområdene, blant annet med utgangspunkt i norsk barnehagetradisjon og grunnleggende ferdigheter i skolens læreplan. Arbeidsgruppen peker på at estetiske fag tradisjonelt har hatt en mer sentral plass i barnehagen enn i skolen og at det er viktig å videreføre denne tradisjonen. Skapende virksomhet er et godt utgangspunkt for utvikling av fellesskap og opplevelse av mestring og egenverd. Arbeidsgruppen foreslår derfor at det lovfestes at barnehagen skal bidra til at alle barn får oppleve glede og mestring i et sosialt og kulturelt fellesskap.

Arbeidsgruppen foreslår at samiske barns rettigheter styrkes ved at disse nedfelles i innholdsbestemmelsen i tillegg til bestemmelsen om kommunens ansvar. Barnekonvensjonens artikkel 30 sier at barn som tilhører en minoritet eller urbefolkning har rett til å nyte godt av sin kultur, religion og eget språk. Arbeidsgruppen mener at urbefolkningens rettigheter bør framheves spesielt.

Kommuner og barnehager bør fortsatt få frihet til valg av innhold innenfor grenser som gis i rammeplan for barnehagen. Dette er vesentlig for at innholdet skal kunne utformes i samspill med barna, familiene og lokalsamfunnet. Barnehager bør dessuten fortsatt ha faglig frihet til å utvikle tilbudet i tråd med ny kunnskap om barn og barnehager og i forhold til aktuelle begivenheter og utfordringer. Lokal og faglig frihet er en nødvendig forutsetning for å opprettholde og videreutvikle mangfoldet som i dag finnes i sektoren. Arbeidsgruppen foreslår til slutt å videreføre lovfestingen av arbeidet med årsplanen og samarbeidsutvalgets innflytelse på barnehagens innhold.

5.3.3 Sametinget om barnehager for samiske barn

Barne- og familiedepartementet har bedt Sametinget om innspill til arbeidet med revisjon av barnehageloven. I brev av 8. juli 2004 viser Sametinget til de internasjonale konvensjoner Norge er bundet av og sier bl.a. følgende:

«Sametinget er av den oppfatning at gjeldende barnehagelov ikke i tilstrekkelig grad anerkjenner og sikrer samiske barns rettigheter. Gjeldende bestemmelse i barnehageloven begrenser seg til å fastslå at barnehagetilbudet for samiske barn i samiske distrikt skal bygge på samisk språk og kultur, jf. § 7 siste setning. Sametinget er av den formening at det er nødvendig å styrke rettsvernet for samiske barn under opplæringspliktig alder.»

Sametinget peker på at begrensningen «samisk distrikt» er problematisk og uheldig fordi det fører til at samiske barn i mange tradisjonelle samiske bosettingsområder faller utenfor bestemmelsens virkeområde. Sametinget viser til at gjeldende barnehagelov og rammeplan sier at virksomheten skal tilpasses lokale forhold og behov, deriblant behovene til samiske barn. Sametinget viser til FN-konvensjonen om sivile og politiske rettigheter av 1966 og menneskerettsloven 21. mai 1999 nr. 30 og uttaler:

«Samene som landets eneste urfolk har særskilte kollektive rettigheter, inklusive retten til å bevare, styrke, og utvikle sin kultur og sitt språk, uavhengig hvor i landet man er bosatt. (...) Et samisk barnehagetilbud, basert på samisk språk og kultur, er således et viktig bidrag til gjennomføringen av statens folkerettslige forpliktelser i henhold til artikkel 27.»

Sametinget viser videre til FNs barnekonvensjon og bemerker:

«Barnekonvensjonen etablerer klare folkerettslige forpliktelser for staten i forhold til samiske barns oppvekstvilkår og deres religiøse, kulturelle og språklige rettigheter.»

5.3.4 Forslaget som ble fremmet i høringsnotatet

I høringsnotatet refererte departementet til arbeidsgruppens drøfting som bakgrunn for forslaget om en mer utfyllende bestemmelse om barnehagens innhold. Når flertallet av barna går i barnehage og de aller fleste har barnehageerfaring før de begynner på skolen, bør Stortinget fastsette overordnede bestemmelser om innholdet. Dette innbærer at samfunnet tar et overordnet ansvar for barnehagens innhold, samtidig som det gis muligheter for lokal tilpasning og variasjon, noe som alltid har vært en styrke i norsk barnehagetradisjon. Leken har en selvfølgelig plass, samtidig som barna skal tilegne seg kunnskaper. Formidling av verdier og kultur skal stå i sentrum, og barnas egen kulturskaping, glede og mestring skal finne sted i det fellesskapet som barnehagen er. Departementet foreslo at begrepet «økologisk forståelse», som kvalitetsgruppa hadde foreslått, ble endret til «forståelse for bærekraftig utvikling», da en slik formulering er mer i samsvar med dagens begrepsbruk. Samarbeidet med hjemmene har alltid stått sentralt i barnehagen. Foreldrene har ansvaret for barnas oppdragelse, barnehagen hjelper til.

Departementet framholdt videre at en viktig oppgave for barnehagen er å gi barna omsorg. Loven bør tydelig si at omsorg er en del av barnehagens innhold og oppgaver. Rammeplanen omtaler omsorg som en viktig del av det uformelle samspillet i barnehagen. Med omsorg menes oftest omsorgsarbeid, særlig alt arbeid knyttet til stell av barn. I tillegg knyttes det å vise omsorg til kvaliteten på et forhold. Omsorg forbindes da med evne til nærhet, ømhet, varme, godhet, hengivenhet, oppmerksomhet, tålmodighet og innlevelse. I rammeplanen ses omsorg i et helhetsperspektiv, der omsorg nettopp oppfattes som et forhold eller en relasjon. Målet er at omsorgsarbeidet i barnehagen nettopp skal kjennetegnes av nærhet, varme og innlevelse. I profesjonell sammenheng kan man også snakke om etisk omsorg. Barnehagen har en etisk forpliktelse til å handle omsorgsfullt overfor alle barn som den er betrodd.

Rammeplanens helhetlige læringsbegrep handler om pedagogikk og omsorg. Læring foregår i det daglige samspillet med andre mennesker og må følgelig være nært sammenvevd med omsorg. Personalets daglige arbeid med barna i et miljø som er preget av omsorg, blir avgjørende for både hva og hvordan barn lærer. Det er mye god læring i omsorg og omvendt: Det ligger mye omsorg i meningsfull læring knyttet til barnas aktivitet i hverdagen. Et helhetlig læringsbegrep står i motsetning til et syn der pedagogisk virksomhet primært dreier seg om å strukturere og formidle en bestemt kunnskapsmasse i løpet av et avgrenset tidsrom. «Livslang læring» dekker læring i alle sammenhenger i livet, ikke bare det som foregår i institusjoner og skoleverk.

Departementet mente at barnehagens innhold skal bygge på overordnede mål i vårt demokratiske samfunn og at barnehagen skal ta hensyn til barns ulike forutsetninger. Barnehagen har en viktig oppgave i å formidle at begge kjønn er like godt kvalifisert for ulike oppgaver. Samtidig er det av stor betydning at barna blir klar over at de skal vokse opp til å bli kvinner og menn, hvilket innbærer at barnehagen har en viktig oppgave i å bidra til barns kjønnssosialisering. Dette er en særlig viktig utfordring fordi de fleste av barnehagens ansatte er kvinner. Departementet har fastsatt en handlingsplan for likestilling i barnehagen «Den gode barnehagen er en likestilt barnehage - Handlingsplan for likestilling i barnehagen 2004-2007» (Q-1071, 2004).

Departementet uttalte videre at barnehageloven bør si noe om innholdet i barnehager der det er samiske barn. Departementet viste her til Sametingets egne innspill. Departementet ga uttrykk for at det er viktig å bidra til at samene får bevare og utvikle sitt språk og sin kultur og at dette gjelder uavhengig av hvor i landet de bor. Med samiske barn menes barn av foreldre eller forelder som kan skrives inn i samemanntallet, jf. § 2-6 i sameloven 12. juni 1987 nr. 56. Det er altså ikke nødvendig at man er innskrevet i dette manntallet. I samiske barnehager er det en forutsetning at det finnes personale som kjenner samisk språk og kultur. Det pedagogiske personalet bør være samisktalende. En «samisk barnehage» defineres som en barnehage der barna har samisk bakgrunn - de er samer. Barnehagen har blant annet som formål å styrke barnas identitet som samer ved å fremme bruken av samisk språk og ved å formidle samisk kultur. Barnehagen ledes av samisk pedagogisk personale. Også i øvrige norske barnehager med samiske barn må barn og foreldre ha rett til å forvente at barnehagens ansatte har kjennskap til og legger vekt på at også den samiske kulturen skal være en del av barnehagens innhold. Departementet foreslo dette nedfelt i innholdsbestemmelsen. Sametinget forvalter midler som kan benyttes til tiltak for samiske barn i barnehager og kan gi veiledning og bistand til personalet uavhengig av hvor i landet barnehagen ligger.

Departementet foreslo videre at departementet, som i dag, skal fastsette rammeplan for barnehagen. Rammeplanen er svært omfangsrik. Et tidsriktig regelverk skal ikke være så omfattende, men mer kortfattet og klart. En revidert rammeplan må utdype barnehagelovens bestemmelser om formål og innhold. I tillegg til planen kan det utvikles temahefter og veiledninger om bruken av planen. De sentrale prinsippene i dagens plan skal videreføres. Sametinget ønsker at Sametinget skal fastsette rammeplan for samiske barnehagetilbud. I dag har rammeplanen et eget kapittel om tilbudet til samiske barn. Etter departementets mening burde det fortsatt være departementet som fastsetter rammeplanen for tilbudet for samiske barnehagetilbud.

Departementet har nedsatt en arbeidsgruppe som skal utarbeide et forslag til revidert rammeplan for barnehagen. Sametinget er representert her. Planen skal utarbeides med utgangspunkt i forslag til ny barnehagelov og utdype lovens bestemmelser om formål (§ 1), innhold (§ 2) og barns og foreldres medvirkning (§§ 3 og 4). Rammeplanen skal ha status som forskrift. Den vil derfor være gjenstand for en bred høring før departementet fastsetter den. Planen skal angi barnehagens samfunnsmandat og være et redskap for barnehagens ansatte og et grunnlag for myndighetenes tilsyn med virksomheten. Barnehagens egenart som arena for lek, omsorg og læring for små barn i grupper må komme tydelig fram. Arbeidsgruppen skal i sitt arbeid ta hensyn til nyere forskning om små barns sosialisering og læring. Rammeplanen skal:

• danne grunnlag for barnehagens planlegging, gjennomføring og vurdering av innholdet,

• bygge på internasjonale konvensjoner som Norge er forpliktet til å følge,

• ha et helhetlig perspektiv på omsorg og læring,

• bidra til en god overgang mellom barnehage og skole, og

• angi mål som barnehagen skal arbeide mot i hverdagslivet og i arbeidet med fagområder.

Departementet foreslo at samarbeidsutvalget, som i dag, skal fastsette barnehagens årsplan. Videre ble det foreslått at det skal gå tydelig fram av loven at årsplanen skal fastsettes med utgangspunkt i rammeplanen. Foreldrene er sikret reell medvirkning når samarbeidsutvalget fastsetter planen. Det er personalets oppgave å bidra til at årsplanen holder faglig mål.

5.3.5 Høringsinstansenes syn

De fleste høringsinstansene har i hovedsak gitt sin tilslutning til forslaget til ny innholdsbestemmelse.

Enkelte høringsinstanser har bemerket at første ledd bør lyde: Barnehagen skal være en pedagogisk virksomhet og at uttrykket tilrettelagtbør utgå.

Fra Utdanningsforbundets høringsuttalelse gjengis:

«Utdanningsforbundet mener at begrepet «pedagogisk tilrettelagt virksomhet» ikke er dekkende for barnehagens oppdrag. Begrepet «tilrettelagt» må fjernes fra paragrafens første ledd. Barnehagens pedagogikk bygger på et læringssyn hvor barns læring og utvikling er avhengig av den måten de blir møtt på i hverdagssituasjoner; hvilke svar de får på sine spørsmål, hvordan de utfordres til å komme videre i sin utvikling og hvilke reaksjoner de får på sine handlinger. Ikke minst er barns språklige og sosiale læring avhengig av pedagoger som har et bevisst forhold til hvordan deres kommunikasjon påvirker barns læring og utvikling. Dette krever pedagogisk tilstedeværelse - ikke tilrettelegging. Rammeplanens intensjoner om et helhetlig læringssyn forutsetter at pedagogikk utøves i alle hverdagssituasjoner. Arbeidsgruppa for kvalitet i barnehagen understøtter også dette synet på barnehagens pedagogikk og på pedagogrollen.»

Flere høringsinstanser har også påpekt behovet for å ta barnehagens oppgaver i forhold til barnas danningsprosess inn i innholdsbestemmelsen.

Fra uttalelsen til Høgskolen Dronning Mauds Minne vedrørende barns danning siteres:

«Særlig vektig er arbeidsgruppens forslag om at barnehagen skal bistå barna i deres danningsprosess. Her knyttes barnehagens pedagogikk til det klassiske danningsbegrepet sammen med nyere tenkning i norsk og internasjonal filosofi og pedagogikk (Slagstad, Korsgaard og Løvlie 2003; Løvlie, Mortensen og Nordenbo 2003; Brostrøm og Hansen 2004). Vi støtter arbeidsgruppens vurderinger av barnehagens formål og vil anbefale at formålet om danning tas med når BFD fremmer sin lovproposisjon til Stortinget.

Danning er en personlig kultiveringsprosess som innbefatter livslang læring og demokratisk bevisstgjøring. I den forbindelse er det verdt å merke seg det synet på barnet som vokste fram på grunnlag av den internasjonale spedbarnsforskningen på slutten av 1990-tallet, der ikke minst norske forskere har vært sentrale bidragsytere (Hansen 1991; Bråten 2004). Her dokumenteres grundig at også spedbarnet er aktivt i sin subjektskaping og deltagelse i kulturen. Det er spørsmålsstillinger om hva spedbarnet kan, og videoobservasjonens unike muligheter for å dokumentere mulige svar på dette, som satte fagmiljøene på sporet av det «nye» aktive, kompetente og kulturelle (sped)barnet. Dette barnesynet er også utgangspunktet for nyere norsk barnehageforskning omkring barns jevnaldringskultur, blant de minste så vel som de eldre førskolebarna (Løkken 2000, 2004; Nilsen 2000). En nyskapende barnehagelov, som blant annet vektlegger barnets rett til medbestemmelse, må derfor ha det lille barnehagebarnets kompetanse med som like selvsagt som den kompetansen som er lettere å legge merke til hos eldre barn.»

Sosial- og helsedirektoratetframholder blant annet:

«Barnehagen som folkehelsearena

Det er i dag god kunnskap om hvilke faktorer og forhold som påvirker helsen vår. Sykdomsbyrden og helseproblemene i industrialiserte land er knyttet til levekår, miljøpåvirkning og livsstil. Samfunnet har et ansvar for å legge forholdene til rette for at befolkningen sikres et helsefremmende sosialt og fysisk miljø, samt å legge til rette for at de helsemessig gode valgene blir de enkle valgene. Dette er forhold som omhandles i Stortingsmelding nr. 16 (2002-2003) Resept for et sunnere Norge, som trekker opp strategier og tiltak innen folkehelsearbeidet i Norge. Videre fremhever Folkehelsemeldingen at forebyggende arbeid skal styrkes gjennom en mer systematisk og helhetlig politikk. Barnehagen er en sentral arena for samfunnets tilrettelegging for god helse for barn i førskolealder. Et sentralt virkemiddel i folkehelsepolitikken er å tilrettelegge for et godt fysisk og psykososialt miljø og stimulere til helsefremmende atferd i barnehage og skole.

Det er godt dokumentert at det er sosiale helseforskjeller i Norge. Sosiale ulikheter i helse utgjør en gradient gjennom hele befolkningen. Årsakene til sosiale ulikheter i helse ligger i samspillet mellom en rekke faktorer, og en del av årsakene er således å finne i samfunnsmessige forhold. Barnehagen er et egnet sted for å bidra til at alle barn får likeverdige muligheter til utfoldelse, læring og utvikling. I tillegg bør barnehagen være et sted som bidrar til at barn kan erverve kunnskap om og positive holdninger til helsemessig gode vaner.

Sosial- og helsedirektoratet vil derfor komme med følgende anbefalinger til Barne- og familiedepartementet:

• Barnehagens rolle i forhold til å fremme helse blant barn under opplæringspliktig alder, bør komme tydelig frem av barnehageloven. Sosial- og helsedirektoratet foreslår at «helse» blir tilføyd i lovforslagets § 2 om barnehagens innhold, under tredje ledd om hva omsorg, oppdragelse og læring i barnehagen skal fremme.»

En del instanser har også kommentert departementets forslag vedrørende barnehagetilbudet til samiske barn.

Sametinget uttaler blant annet:

«§ 2 Innhold: Sametinget støtter forslaget om utvidelse av innholdsbestemmelsen. Det er etter Sametingets syn viktig at barnehagen formidler sentrale verdier og kultur, og fremmer bl.a. likeverd, likestilling og toleranse slik at barna får et godt grunnlag for læring og aktiv deltakelse i et demokratisk samfunn. Sametinget er representert i den nasjonale gruppen som skal fremme forslag til revidering av nåværende rammeplan for barnehager. Sametinget forventer at nasjonal rammeplan vektlegger formidling av samiske tradisjoner, kultur og verdier. Det er viktig at også norske barn har kjennskap til samer og samisk kultur når de går ut av barnehagen. Derfor må samisk kultur bli mer synlig og tilgjengelig i rammeplan for barnehager.

§ 1 Innhold og § 8 Kommunens ansvar: Sametinget har ved flere anledninger påpekt behovet for regulering av samiske barns rett til barnehagetilbud som er i tråd med barnas bakgrunn. Sametinget er derfor fornøyd med at samiske barns rettigheter foreslås styrket i lovs form. Dette er i tråd med det Sametinget har uttrykt tidligere og i tråd med internasjonale konvensjoner Norge har vedkjent seg. Siden loven ikke legger opp til individuell rett til barnehageplass, er Sametinget fornøyd med at de barna som har barnehageplass, får rett til et barnehagetilbud som bygger på samisk språk og kultur, og dermed ivaretar barnets mulighet til å få styrket sin samiske identitet. Selv om samiske barn innenfor definerte samiske distrikt også i dag har rett til barnehagetilbud som bygger på samisk språk og kultur, har det ikke vært tilstrekkelig for de barna som bor utenfor forvaltningsområdet for samiske språk. Når departementet nå foreslår å styrke den delen også for barn bosatt andre steder, vil det være til stor hjelp for foreldre som hittil ikke har hatt mulighet til å søke om samisk barnehagetilbud for sine barn. En forutsetning for kvalitet for samiske barn vil være at de har et tilbud på barnas språk.»

Enkelte kommuner har i sine høringsuttalelser pekt på at det er uklart hvilke forpliktelser den foreslåtte endringen vil medføre i forhold til tilbud til samiske barn i ordinære norske barnehager utenfor det definerte samiske distrikt. Det etterlyses en nærmere presisering av hva som konkret ligger i endringsforslaget.

5.3.6 Departementets vurdering etter høringen

Departementet har merket seg at høringsinstansene i all hovedsak støtter forslaget om utvidet innholdsbestemmelse. Departementet vil på den bakgrunn - med enkelte modifikasjoner - fremme det forslaget som ble omtalt i høringsutkastet.

Innholdsbestemmelsen skal, sammen med formålsbestemmelsen og bestemmelsene om barnehagens personale, gi en tydelig lovfesting av barnehagens samfunnsmandat og kvalitet. Departementet foreslår derfor en utvidelse og presisering av innholdsbestemmelsen. Det foreslås ingen grunnleggende endringer i barnehagens innhold i forhold til dagens praksis. For å tydeliggjøre hva barnehagen skal tilby og hva brukerne kan forvente, foreslås det imidlertid at flere elementer fra rammeplanens føringer flyttes til innholdsbestemmelsen. På den måten får Stortinget fastsatt overordnede bestemmelser om barnehagens innhold, samtidig som kommuner og barnehager bevarer friheten til å velge innhold innenfor de grenser som gis i rammeplanen. Dermed tar samfunnet et overordnet ansvar for barnehagens innhold, uten at muligheter for lokal tilpasning og variasjon går til spille.

Tilpasningen må også skje i forhold til det enkelte barn. Departementet foreslår at plikten til å støtte og ta hensyn til det enkelte barn og dets individuelle forutsetninger presiseres tydelig i innholdsbestemmelsen. Departementet foreslår derfor at det i innholdsbestemmelsen eksplisitt framgår at barnehagen skal ta hensyn til barnas alder, funksjonsnivå, kjønn, sosiale, etniske og kulturelle bakgrunn.

Departementet mener at den samiske urbefolkningens rettigheter bør framheves særskilt. Etter § 7 i gjeldende barnehagelov skal barnehager for samiske barn i samiske distrikt bygge på samisk språk og kultur. Dette kravet foreslås videreført. I tillegg mener departementet, som omtalt i høringsutkastet, at foreldre til samiske barn i øvrige norske barnehager skal ha rett til å kunne forvente at barnehagens ansatte har kjennskap til og legger vekt på at også den samiske kulturen skal være en del av det samlede innholdet. Departementet legger ikke til grunn at det kan kreves samisktalende personale i den enkelte norske barnehage utenfor det samiske distrikt. Det som forventes, er at det i disse barnehagene, så langt det er mulig, legges til rette for at barna også skal få møte sin samiske kultur og sitt samiske språk i en egnet form. I dagens rammeplan vises det til at samisk kultur er en del av vår nasjonale arv som alle barn skal møte. Grunnelementer av den samiske kulturen kan derfor inngå i barnehagens innhold, for eksempel gjennom temaarbeider. I rammeplanens kapittel 6 om samisk språk og kultur vises det videre til at målsettingene ikke bare skal gi retningslinjer for innholdet i samiske barnehager, men også være retningsgivende for andre barnehager som har samiske barn i barnegruppen. Sametinget forvalter midler som kan benyttes til tiltak for samiske barn i barnehage og kan gi veiledning og bistand til personalet uavhengig av hvor i landet barnehagen ligger. Departementet foreslår at det under leddet i innholdsbestemmelsen som omhandler individuell tilpasning, presiseres at barnehagen skal ta hensyn til barnas alder, funksjonsnivå, kjønn, sosiale, etniske og kulturelle bakgrunn, herunder samiske barns språk og kultur. Siden det i høringsrunden ble gitt uttrykk for usikkerhet med hensyn til den foreslåtte formuleringen om barnehagetilbudet til samiske barn, mener departementet denne formuleringen er mer dekkende for intensjonen med forslaget. Når det gjelder kommunens ansvar for barnehagetilbudet til samiske barn, vises det til drøftingen i kapittel 7.

Departementet foreslo i høringsutkastet at første ledd i innholdsbestemmelsen skulle videreføre gjeldende bestemmelse om at barnehagen skal være en pedagogisk tilrettelagt virksomhet. Departementet slutter seg imidlertid til høringsinstansenes forslag om å ta ordet tilrettelagt ut av teksten i første ledd for å markere at både tilrettelegging, gjennomføring og vurdering er en del av barnehagepedagogikken. Det er ikke lenger slik at pedagogene skal legge til rette og at barna deretter fritt skal utfolde seg. Kravene til voksnes aktive deltakelse og bevissthet har økt, og rammeplanen bygger på denne forståelsen av pedagogikken.

Departementet har vurdert de synspunkter som er kommet med hensyn til barnehagens rolle i forhold til barnas danningsprosess. Begrepet danning brukes i teorien blant annet i betydningen av å få en ballast av viten, innsikt, selvinnsikt og evne til etisk vurdering og handling. Forslaget til ny innholdsbestemmelse er allerede omfattende, og departementet viker noe tilbake fra å introdusere også begrepet danning i innholdsbestemmelsen. Departementet vil imidlertid foreslå at barnehagens rolle i forhold til barnets utvikling stadfestes. Dette begrepet er selvforklarende.

Barnehagen bør være et sted som bidrar til at barn kan erverve kunnskaper, holdninger og vaner som fremmer en god helse. Barnehagen er en sentral arena for ivaretakelsen av helsen til barn i førskolealder og hvor forebyggende arbeid kan få stor betydning. Det må legges til rette for at de helsemessige gode valgene blir de enkle valgene. Departementet foreslår å synliggjøre barnehagens rolle i forhold til å fremme barnas helse, ved at dette blir tilføyd i lovforslaget § 2 tredje ledd om hvilke formål omsorg, oppdragelse og læring i barnehagen skal fremme.

Departementet skal i henhold til lovforslaget fortsatt fastsette rammeplanen, og barnehagens eier kan tilpasse rammeplanen til lokale forhold. Med utgangspunkt i rammeplan for barnehagen, skal samarbeidsutvalget for hver barnehage deretter fastsette en årsplan for den pedagogiske virksomheten.

Rammeplanen skal ha status som forskrift og skal utdype lovens bestemmelser om formål, innhold og barns og foreldres medvirkning. Rammeplanen skal være et redskap for barnehagens ansatte og et grunnlag for myndighetenes tilsynsvirksomhet. De krav til barnehagens virksomhet som vil måtte følge av forslaget til ny og utvidet innholdsbestemmelse, vil derfor bli konkretisert og utdypet nærmere i den reviderte rammeplanen. For å sikre en forsvarlig implementering av innholdsbestemmelsen, må mange av de hensyn barnehagen settes til å fremme klargjøres. På den måten vil det bli lettere for barnehagen å gi liv til de mange viktige intensjonene som foreslås nedfelt i innholdsbestemmelsen og de øvrige bestemmelsene i barnehageloven. Rammeplanen skal skape et forpliktende og motiverende grunnlag for arbeidet med å styrke kvaliteten i barnehagen. Den foreslåtte innholdsbestemmelsen representerer et sett med krevende utfordringer og tegner etter departementets vurdering en faglig horisont som det er viktig og riktig å strekke seg etter. Innholdsbestemmelsen understreker betydningen av et kvalifisert og motivert personale i barnehagen. Personalbestemmelsene i barnehagen må derfor bidra til å sikre kvaliteten. Disse spørsmålene drøftes nærmere under kapittel 9 om barnehagens personale.