13 Merknader til de enkelte bestemmelser

13.1 Til endringer i barnehageloven

Til § 7 nytt annet ledd

Forslaget innebærer at dagens bestemmelse om at kommunen har «ansvar for utbygging og drift av barnehager i kommunen» opprettholdes. Bestemmelsen fastsetter kommunens rolle som barnehagemyndighet og markerer at barnehageutbygging og -drift først og fremst er en kommunal oppgave.

Forslaget inneholder en ny bestemmelse som sier at alle kommuner er forpliktet til å sørge for at det finnes et tilstrekkelig antall barnehageplasser for barn under opplæringspliktig alder. Barnehager blir med dette en lovpålagt oppgave for kommunen. Kommunens plikt gir ingen korresponderende rettighet til den enkelte familie eller det enkelte barn. Kommunene har ansvaret for å sikre at det samlede barnehagetilbudet i kommunen er godt og i samsvar med behovet. Kommunene kan sikre dette ved utbygging og drift av barnehager og/eller ved å gi støtte til private tiltak. Dette betinger et tett samarbeid mellom kommunen og private barnehager slik at de private barnehagene integreres som en likeverdig del av kommunens samlede barnehagetilbud.

Med tilstrekkelig antall barnehageplasser for barn under opplæringspliktig alder menes det til enhver tid reelle behovet for barnehageplasser i kommunen. Kommunen skal legge til rette for at alle barn, både over og under tre år, kan få et tilbud om barnehageplass. Det er opp til kommunen selv å fastsette hva som til enhver tid er det tilstrekkelige antall plasser. I denne vurderingen må en rekke momenter tas med, herunder det faktiske tilbudet av plasser og etterspørselen. Kommunene er ikke pålagt å ha et bestemt antall plasser.

Til § 7a

Forslaget innebærer at den enkelte kommune må finne frem til en prosess for samordnet opptak som er best egnet for de lokale forhold. Kommuner skal ha ansvar for å legge til rette for en samordnet opptaksprosess for barnehagene i kommunen. Dette betinger et tett samarbeid mellom kommunen og private barnehager slik at de private barnehagene integreres som en likeverdig del av kommunens samlede barnehagetilbud. Det vil være opp til den enkelte kommune å velge hvor omfattende og detaljregulert en samordnet opptaksprosess skal være. Forslaget går videre ut på at private barnehageeiere blir pålagt en plikt til å delta i samordningen for å nå målet om at samordningen skal være et redskap for kommunen, til å kunne oppfylle plikten til å sørge for at det finnes et tilstrekkelig antall plasser og for å nå målet om likebehandling av barn og barnehager.

Det blir opp til den enkelte kommune å avklare forholdet til bedriftsbarnehager gjennom avtaler mellom kommunen og barnehagen. Departementet anbefaler at bedriftsbarnehagene inkluderes slik at samordningen blir reell. Selv om bedriftsbarnehagene inkluderes får de beholde sin opptakskrets, med mindre partene blir enige om noe annet.

Lovens krav til likebehandling er ment å være en rettesnor for samordningen, men fører ikke til at noen får en selvstendig rett. Samordningen må ivareta likebehandling av barn og barnehager på en slik måte at det ikke skjer usaklig eller vilkårlig forskjellsbehandling. Dette betyr ikke at alle skal behandles likt, men at en samordnet opptaksprosess må føre til at like tilfeller behandles likt.

Forslaget til lovtekst gir rammene for samordningen, men regulerer ikke i detalj hvordan samordningen skal foretas i den enkelte kommune. En samordning må ikke undergrave mangfoldet i sektoren, men bidra til en positiv konkurranse mellom barnehagene. De private bør gis insitamenter og stor frihet til å styre og utforme egen virksomhet innenfor rammen av lover og forskrifter. Den kommunale styringen bør etter departementets vurdering begrenses til felles avtalte mål. Hvis ikke annet er avtalt mellom kommunen og den enkelte private barnehage, vil beslutningen om opptak ligge i den enkelte barnehage.

Forslaget om en samordnet opptaksprosess legger etter departementets vurdering til rette for større grad av brukertilpasning i barnehagetilbudet enn i dag, og ivaretar samtidig de private barnehagenes selvstendighet og egenart.

Til § 7b

Det foreslås en ny bestemmelse om økonomisk likebehandling av kommunale og private barnehager. Bestemmelsen gir hjemmel for Kongen i statsråd til å gi forskrifter om hva som legges i likeverdig behandling. Bestemmelsen er utformet ut fra prinsippet om at alle godkjente barnehager skal behandles likeverdig i forhold til offentlige tilskudd. Innholdet i bestemmelsen må imidlertid utredes nærmere. Departementet viser til de alminnelige motivene i kapittel 9.

Til § 8a

Det foreslås en tilføyelse til bestemmelsens andre ledd bokstav d, som sier at i tillegg til barnehagens navn og adresse skal dens organisasjonsnummer registreres i kontantstøtteregisteret. Se de alminnelige motivene kapittel 6.

Til § 11

Forslaget innebærer en utvidelse av dagens bestemmelse slik at barnehagens styrer eller eier blir forpliktet til å gi barnehagemyndighetene de opplysninger som anses påkrevet for å utøve myndighetenes oppgaver etter loven.

Med barnehagemyndighet menes både kommunen og fylkesmannen. Barnehagemyndighetenes oppgaver omfatter alle de oppgaver kommunen og fylkesmannen er pålagt etter barnehageloven, det vil blant annet si godkjenning av barnehager, jf. § 8, tilsyn med virksomheter etter loven, jf. § 10 og kommunens ansvar for utbygging og drift av barnehager i kommunen, jf. § 7.

Kommunen gis på denne måten mulighet til å få opplysninger fra andre barnehageeiere i kommunen for å fastsette det reelle behovet for barnehageplasser.

Det er barnehagemyndighetene, dvs. kommunen og fylkesmannen, som avgjør hvilke opplysninger som er nødvendige for utøvelsen av oppgavene. De opplysninger som kreves må være relevante i forhold til de oppgavene som barnehagemyndighetene har. Som relevante opplysninger kan nevnes barnas alder, oppholdstid, antall barn, barnets bostedskommune, antall ansatte, ansattes stillingsprosent og kompetanse og at nyansatte har levert tilfredsstillende politiattest m.m.

Utenforliggende opplysninger i forhold til barnehageloven er f.eks. opplysninger om skatter og avgifter, arbeidsrettslige forhold mellom de ansatte og arbeidsgiver, formuerettslige forhold o.l. Den innsynsretten barnehageloven hjemler, gjelder med andre ord ikke opplysninger utenfor barnehagelovens virkeområde.

Barnehagens styrer eller eier er ikke pålagt å gi ut opplysninger som faller inn under deres taushetsplikt etter barnehageloven § 21, jf. forvaltningsloven §§ 13 til 13f.

Til § 12

Det foreslås nytt annet ledd der alle barnehageeiere pålegges å registrere barnehagevirksomheten i Enhetsregisteret. Bakgrunnen for dette er økt bruk av elektronisk registrering (kontantstøtteregisteret, KOSTRA, fylkesmannens tilskuddsforvaltning m.m.) og derigjennom mulighet til forenkling gjennom kobling av ulike registre. Kravet om registrering i Enhetsregisteret gjelder både for nye og eksisterende barnehager.

13.2 Til endringer i endringsloven (lov 19. juni 1997 nr. 64)

Til § 10

§ 10 første ledd nest siste punktum som gjelder fylkesmannens tilsyn med at statlig tilskudd til barnehager nyttes etter forutsetningene foreslås opphevet. Det samme gjelder § 10 fjerde ledd om hjemmel til å gi forskrifter om tilsynet med tilskuddene Det vises til de alminnelige motivene i kapittel 7.