2 Bakgrunnen for forslagene

2.1 Barnehageavtalen

11. juni 2002 ble det inngått en avtale om finansiering og styring av barnehagesektoren i perioden 2002-2005 av et flertall på Stortinget fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, jf. Innst.S. nr. 255 (2001-2002). Avtalen fra juni 2002 er i sin helhet inntatt som vedlegg 1 til proposisjonen og omtales videre som barnehageavtalen. Stortinget har i Innst.S. nr. 255 (2001-2002) bedt Regjeringen om å følge opp barnehageavtalen og komme tilbake til Stortinget med de nødvendige forslag for gjennomføring av denne.

2.1.1 Hovedpunktene i barnehageavtalen

Barnehageavtalen anviser både hvordan finansieringen av barnehagesektoren skal være, og hvilke juridiske virkemidler som skal benyttes.

Avtalen legger opp til at finansieringen av sektoren skal skje gjennom statstilskudd, kommunal medfinansiering i form av en bufferordning og foreldrebetaling. Kommunenes buffer skal kompensere for kostnadsavvik mellom barnehagene. En skjønnspott hos fylkesmannen skal kompensere for kostnadsforskjeller mellom kommunene. Til sammen skal den offentlige finansieringen dekke om lag 80 prosent av kostnadene i sektoren. Foreldrebetalingen skal være på maksimalt 2500 kroner fra 1.8.2003, og 1500 kroner fra 1.8.2004. Barnehageavtalen angir hvor mange nye plasser som skal etableres i perioden frem til 2005. Det skal innføres en kommunal plikt til å tilby nok plasser. Et eget stimuleringstilskudd til nye barnehageplasser ble innført fra 1.7.2002 og skal videreføres ut hele utbyggingsperioden. Avtalen legger opp til at det skal bygges ut 32 500 plasser i perioden 2003 -2005. Når utbyggingsmålet er nådd, skal det innføres en rett til barnehageplass. Barnehageavtalen sier videre at kommunen skal ha ansvaret for samordning av opptak på en måte som sikrer likebehandling av barn og likebehandling av kommunale og private barnehager.

I forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for 2003 har de fire partiene som står bak barnehageavtalen (Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet) avgitt en fellesmerknad i Finansinnstillingen av 20. november 2002 der bl.a. følgende presiseres om barnehageavtalen og oppfølgingen av denne:

«På bakgrunn av sterke henstillinger fra barnehagesektoren om behovet for noe mer tid for på best mulig måte å kunne gjennomføre reformen og ønsket fra barnehagesektoren om at endringer bør følge budsjettåret og ikke barnehageåret, ser flertalletgrunn til å justere barnehageavtalen på punktet som gjelder nedtrappingsplanen for foreldrebetalingen. Flertalletgår inn for følgende justerte nedtrappingsplan for foreldrebetalingen:

2003: 2500,- kr. som gjennomsnittspris fra og med 1.8.03 (i 2002-kroner).

2004: 2500,- kr. som makspris fra og med 1.1.04 (i 2002-kroner).

2005: 1500,- kr. som makspris fra og med 1.1.05 (i 2002-kroner).»

2.1.2 Regjeringens oppfølging av barnehageavtalen

Det er bred enighet om målene i barnehagepolitikken. Hovedmålene i Regjeringens barnehagepolitikk er gjengitt i kommuneproposisjonen for 2003 (St.prp. nr. 64 (2001-2002), og angir følgende prioritet:

• full behovsdekning slik at alle som ønsker det får barnehageplass

• likebehandling mellom offentlige og private barnehager

• redusert foreldrebetaling

For å nå disse målene skisserer kommuneproposisjonen for 2003 en løsning der kommunene på sikt får det økonomiske ansvaret for sektoren.

Barnehageavtalens mål er i stor utstrekning sammenfallende med Regjeringens mål. For Regjeringen er det imidlertid viktig å legge til rette for at utbyggingsmålet nås raskest mulig og at barnehagekøene fjernes, mens barnehageavtalen legger opp til at utbygging og lavere betaling skal nås samtidig.

Regjeringen la i statsbudsjettet for 2003 budsjettmessig til rette for oppfølging av barnehageavtalen. På bakgrunn av departementets behov for å få vurdert en rekke problemstillinger knyttet til avtalen, foreligger det nå flere utredninger om dette fra bl.a. Allforsk, ECON og Fürst og Høverstad. Med grunnlag i disse utredningene legges det frem en stortingsmelding om barnehagepolitikken, og utredningene er nærmere beskrevet i denne stortingsmeldingen. Meldingen legges frem for Stortinget sammen med denne proposisjonen. En oppfølging av barnehageavtalen forutsetter så vel endringer i finansieringen av barnehagesektoren som endringer i barnehageloven. Forslagene til endringer i loven som følge av avtalen blir behandlet nærmere i kapitlene 4, 5, 9 og 10.

På denne bakgrunn fremmet Barne- og familiedepartementet for høring notat av 20. desember 2002 til følgende instanser:

• Barnehageforbundet

• Barneombudet

• Barnevernets Utviklingssenter

• Brønnøysundregistrene

• Datatilsynet

• Departementene

• Fellesorganisasjonen for barnevernpedagoger, sosionomer og vernepleiere

• Foreldreutvalget for Grunnskolen

• Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon

• Fylkesmannsembetene

• Handels- og Servicenæringens Hovedorganisasjon

• Handikappede Barns Foreldreforening (HBF)

• Human-Etisk Forbund

• Høgskoler som gir førskolelærerutdanning

• Institutt for Kristen Oppseding

• Kirkelig Fellesråd i Oslo

• Kirkerådet

• Kommunalansattes Fellesorganisasjon

• Fredrikstad kommune

• Rakkestad kommune

• Våler kommune

• Frogn kommune

• Bærum kommune

• Oslo kommune

• Kongsvinger kommune

• Sør-Odal kommune

• Grue kommune

• Folldal kommune

• Gjøvik kommune

• Dovre kommune

• Lunner kommune

• Hemsedal kommune

• Nedre Eiker kommune

• Svelvik kommune

• Tjøme kommune

• Siljan kommune

• Vinje kommune

• Vegårshei kommune

• Åmli kommune

• Søgne kommune

• Åseral kommune

• Stavanger kommune

• Time kommune

• Forsand kommune

• Bergen kommune

• Fitjar kommune

• Førde kommune

• Selje kommune

• Vanylven kommune

• Stordal kommune

• Averøy kommune

• Trondheim kommune

• Snillfjord kommune

• Rissa kommune

• Verdal kommune

• Lierne kommune

• Høylandet kommune

• Narvik kommune

• Brønnøy kommune

• Vega kommune

• Vefsn kommune

• Sørreisa kommune

• Skjervøy kommune

• Hammerfest kommune

• Gamvik kommune

• Tana kommune

• Båtsfjord kommune

• Kommunenes Sentralforbund

• Likestillingssenteret

• Kontaktutvalget mellom innvandrere og norske myndigheter

• Kristent Pedagogisk Forbund

• Landsforbundet for Utviklingshemmede og Pårørende (LUPE)

• Landslaget for Norges Lærerstudenter

• Landsorganisasjonen i Norge

• Likestillingsombudet

• Norges Bondekvinnelag

• Norges Kvinne- og Familieforbund

• Norsk Helse- og Sosialforbund

• Norsk Kommuneforbund

• Norsk Kulturråd

• Norsk Luthersk Misjonssamband

• Norsk Lærerlag

• Norsk Studentunion

• Norske Samers Riksforbund

• Næringslivets Hovedorganisasjon

• Private Barnehagers Landsforbund

• Rådet for funksjonshemmede

• Sametinget

• Samskipnadsrådet

• Statens utdanningskontorer

• Statistisk sentralbyrå

• Svalbard Samfunnsdrift AS

• Sysselmannen på Svalbard

• Trygge barnehager A/S Haugesund

• Universitets- og høgskolerådet

• Utdanningsforbundet

Høringsfristen var 21. februar 2003. Det kom inn i alt 86 uttalelser hvorav 74 kom med realitetsuttalelser. Følgende høringsinstanser har avgitt realitetsuttalelse:

• Justisdepartementet

• Kommunal- og regionaldepartementet

• Sosialdepartementet

Fylkesmenn:

• Aust-Agder

• Buskerud

• Hordaland

• Nordland

• Oppland

• Oslo og Akershus

• Sør-Trøndelag

• Telemark

• Vest-Agder

• Vestfold

• Østfold

Kommuner:

• Alta

• Andebu

• Bergen

• Bærum

• Dovre

• Fitjar

• Fredrikstad

• Frogn

• Gjøvik

• Grue

• Hammerfest

• Høylandet

• Malvik

• Meråker

• Narvik

• Nes

• Oppegård

• Oslo

• Rakkestad

• Rissa

• Siljan

• Skien

• Snillfjord

• Stavanger

• Sør-Odal

• Tjøme

• Trondheim

• Vanylven

• Vefsn

• Verdal

• Ål

Andre:

• Barnehageforbundet

• Barneombudet

• Brønnøysundregistrene

• Funksjonshemmedes fellesorganisasjon

• Høgskolen i Agder

• Høgskolen i Oslo

• Institutt for Kristen Oppseding (IKO)

• Kirkelig fellesråd i Oslo

• Kommunalansattes fellesorganisasjon

• Kommunenes Sentralforbund (KS)

• Landsorganisasjonen i Norge (LO)

• Likestillingsombudet

• Likestillingssenteret

• Norsk Kulturråd

• Norsk Luthersk Misjonssamband

• Norsk studentunion

• Private Barnehagers Landsforbund (PBL)

• Samskipnadsrådet

• Statistisk sentralbyrå (SSB)

• Utdanningsforbundet

• Trygge barnehager AS

Andre instanser som har uttalt seg:

• Kristiansand kommune

• Kvalsund kommune

• Larvik kommune

• Skiptvet kommune

• Sogndal kommune

• Longyearbyen lokalstyre

• Organisasjonen for private barnehager i Larvik

• Høgskolen Dronning Mauds Minne

Kommunene støtter i hovedsak forslagene om en pliktbestemmelse, samordnet opptak og hjemmel for forskrift om foreldrebetaling, men de fleste kommunene har forbehold eller kommentarer i sine uttalelser. Så nær som alle kommunene som har uttalt seg påpeker at økte statlige overføringer er en forutsetning for at kommunene skal kunne bli i stand til å oppfylle intensjonene om full behovsdekning, samordnet opptak og redusert foreldrebetaling. Samtidig fremhever flere kommuner at full behovsdekning er et lokalpolitisk mål, blant annet fordi barnehager har betydning for kvinners muligheter i arbeidslivet. Flere kommuner gir uttrykk for bekymring for at lovforslagene kan føre til forringelse av kvaliteten i tilbudet.

Longyearbyen Lokalstyre forutsetter at økt statlig finansiering for å gjennomføre lovforslagene også gjøres gjeldende for Svalbard.

Fylkesmennene støtter også i hovedsak opp om forslagene, men har ulike kommentarer til de enkelte forslagene. Kommunenes Sentralforbund (KS)gir betinget støtte til forslaget om samordnet opptak, men har for øvrig motforestillinger til forslagene.

Private Barnehagers Landsforbund (PBL) er i hovedsak negativ til forslagene.

Departementet vil redegjøre nærmere for høringsinstansenes syn i forbindelse med drøftingen av de enkelte forslag.

2.2 Høringsnotatet av mars 2001

Forslagene i kapittel 4 om lovfestet plikt for kommunene til å sørge for at det finnes et tilstrekkelig antall barnehageplasser, kapittel 6 om registrering i Enhetsregisteret, kapittel 7 om opphevelse av en ny bestemmelse om kontroll med statstilskuddene til barnehager og kapittel 8 om barnehagemyndighetenes rett til innsyn, har vært på høring tidligere.

I Innst.S. nr. 207 (1999-2000) jf. St.meld. nr. 27 (1999-2000) Barnehage til beste for barn og foreldre, sa et flertall i familie-, kultur- og administrasjonskomiteen følgende:

«Komiteen sitt fleirtal, alle unnateke medlemene frå Fremskrittspartiet, ber Regjeringa snarast råd leggja fram ei sak om plikt for kommunane til å tilby barnehageplassar til alle som ynskjer dette. Fleirtalet ser på dette som eit verkemiddel for å nå målet om full behovsdekning, og går imot å utsetje dette. Fleirtalet strekar under at dette må skje i forståing med kommunane om økonomi og tidsplan for gjennomføring.»

På bakgrunn av Stortingets behandling av Stortingsmelding nr. 27 (1999-2000) Barnehage til beste for barn og foreldre, jf. Innst.S. nr. 207 (1999-2000) sendte departementet forslag til endringer i barnehageloven på høring 29. mars 2001.

Høringsinstansene fikk to måneders høringsfrist. Det kom inn 138 uttalelser. Disse var:

• Fylkesmenn:

• Aust-Agder

• Buskerud

• Hedmark

• Hordaland

• Nordland

• Nord-Trøndelag

• Oppland

• Oslo og Akershus

• Rogaland

• Troms

• Vestfold

• Østfold

• Fylkessjukehuset i Kristiansund N

• Sentralsjukehuset i Møre og Romsdal

• Troms fylkeskommune

• Høgskolen i Agder

• Høgskolen i Tromsø

• Høgskolen i Oslo

• Høgskolen i Hedmark

• Høgskolen i Stavanger

• Statens utdanningskontor i Troms

• Statens utdanningskontor i Nord-Trøndelag

• Statens utdanningskontor i Buskerud

• Norsk Studentunion

• Studentenes Landsforbund

• Sametinget

• Norsk kulturråd

• Likestillingsombudet

• Barneombudet

• Statistisk sentralbyrå

• Datatilsynet

• Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon

• Statens råd for funksjonshemmede

• Lærerforbundet

• Landsorganisasjonen i Norge

• Norsk Lærerlag

• Kommunenes Sentralforbund

• Private Barnehagers Landsforbund

• Stiftelsen Husmødrenes barnehager i Bergen

• Norsk Luthersk Misjonssamband

• Norsk Montessori Forbund

• Steinerbarnehagene i Norge

• Trygge Barnehager AS

• Institutt for Kristen Oppseding (IKO)

• 94 kommuner og bydeler.

I all hovedsak ga høringsinstansene støtte til departementets forslag. Imidlertid hadde enkelte høringsinstanser merknader til forslag om ikrafttredelsestidspunkt og mange bemerket at forslaget om plikt til å tilby barnehageplasser ville medføre økonomiske konsekvenser for kommunene.

Forslagene som ble sendt på høring i mars 2001 blir nærmere behandlet i kapitlene 4, 6, 7 og 8.