8 Barnehagemyndighetenes rett til innsyn
8.1 Gjeldende rett
Barnehageloven § 11, slik den lyder i dag, gir tilsynsmyndighetene, dvs. kommunen eller fylkesmannen, hjemmel til å kreve opplysinger fra barnehageeier eller styrer, og adgang til lokaler hvor det drives virksomhet som er godkjent eller kan være godkjenningspliktig. Barnehageeier og/eller styrer har en lovpålagt plikt til å fremlegge opplysninger og gi adgang til lokaler slik tilsynsmyndigheten finner påkrevet for å utøve tilsynet etter barnehageloven. Tilsynet skal innebære en kontroll med at barnehagen drives etter barnehagelovens bestemmelser, jf. lovens § 10.
Det er tilsynsmyndigheten som avgjør hvilke opplysninger som er nødvendig for utøvelsen av tilsynet, men de opplysninger som kreves må være relevante i forhold de oppgaver som tilsynsmyndigheten har. Som relevante opplysninger kan nevnes barnas alder, oppholdstid, antall barn, antall ansatte og deres stillingsprosent, at ansatte har levert tilfredsstillende politiattest m.m.
Dagens bestemmelse gir kommunen og fylkesmannen bare direkte hjemmel til å innhente opplysninger til bruk i tilsynssaker. Departementet ønsker nå å endre bestemmelsen slik at kommunen og fylkesmannen også kan innhente opplysninger i forbindelse med de andre oppgavene de som barnehagemyndighet er pålagt etter loven.
8.2 Forslaget i høringsnotatet av mars 2001
Departementet ser at det vil kunne være nødvendig at kommunen mottar opplysninger fra den enkelte barnehageeier for å få den nødvendige oversikt over behovet for barnehageplasser i kommunen, jf. forslag til endring i § 7 se kap. 4 ovenfor. Departementet la derfor frem et forslag i høringsnotatet om endring i barnehageloven § 11 som vil gi kommunen som barnehagemyndighet hjemmel til å innhente opplysninger fra barnehageeiere i kommunen til dette formål. Forslaget innebærer en utvidelse av dagens bestemmelse og innebærer at barnehagens styrer eller eier blir forpliktet til å gi barnehagemyndighetene de opplysninger som anses påkrevet for å utøve myndighetenes oppgaver etter barnehageloven.
8.3 Høringsinstansenes syn
I høringen uttaler omtrent en tredjedel av kommunene som har avgitt høringsuttalelse seg om forslaget om barnehagemyndighetenes rett til innsyn. De fleste er enten enige eller sier at forslaget ikke vil få konsekvenser i forhold til dagens ordning. Det er også sagt at det er behov for en lovhjemmel i forhold til enkelte barnehageeiere som ikke vil gi opplysninger til tilsynsmyndigheten. Noen kommuner sier at de ikke har kommentarer til endringen.
Enkelte øvrige høringsinstanser mener at de opplysninger som kommunene trenger for å utøve sine oppgaver, kan hentes ut av dagens lov. For øvrig er det svært mange av de øvrige høringsinstansene som støtter forslaget. Enkelte instanser er imidlertid opptatt av at forslaget ikke må føre til mer arbeid for styrerne i barnehagene.
8.4 Departementets vurderinger og forslag
Med barnehagemyndighet menes både kommunen og fylkesmannen. Barnehagemyndighetenes oppgaver omfatter alle de oppgaver kommunen og fylkesmannen er pålagt etter barnehageloven, det vil blant annet si godkjenning av barnehager, jf. § 8, tilsyn med virksomheter etter loven, jf. § 10 og kommunens oppgave som ansvarlig for utbygging og drift av barnehager i kommunen, jf. § 7.
Departementet har merket seg at et stort flertall av høringsinstansene støtter forslaget om at barnehagens eier eller styrer forpliktes til å gi barnehagemyndighetene de opplysninger som anses påkrevet for å utøve myndighetenes oppgaver etter loven. Enkelte høringsinstanser fremholder at forslaget ikke får nevneverdige konsekvenser i forhold til dagens praksis. Det er også departementets oppfatning, og departementet opprettholder forslaget slik det ble fremmet i høringsnotatet av mars 2001.
Departementets forslag til endring i barnehageloven § 11 gir kommunen og fylkesmannen som barnehagemyndighet hjemmel til å innhente opplysninger fra barnehageeiere i kommunen. Forslaget innebærer en utvidelse av dagens bestemmelse og gjør barnehagens styrer eller eier forpliktet til å gi barnehagemyndighetene de opplysninger som anses påkrevet for å fastsette hva som til enhver tid er behovet for barnehageplasser i kommunen.
Bakgrunnen for forslaget er at departementets forslag til endringer i lovens § 7, jf. kap. 4 forutsetter at kommunen til enhver tid har nødvendig oversikt over behovet for barnehageplasser i kommunen. Forslaget om en pliktbestemmelse for kommunen til å sørge for at det finnes et tilstrekkelig antall barnehageplasser innebærer ikke at kommunene ved lov pålegges å ha en egen barnehageplan eller andre rapporteringskrav til staten. Kommunen bestemmer selv hvordan den skaffer seg slik nødvendig oversikt. Kommunene har i dag god oversikt over barn som går i kommunens egne barnehager. Det vil kunne være nødvendig at kommunen mottar opplysninger fra øvrige barnehageeiere for å få den nødvendige oversikt over behovet for barnehageplasser i kommunen. Gjennom forvaltningen av statstilskuddet til private barnehager, jf. barnehageloven § 8 fjerde ledd, har kommunen oversikt over antall barn som har plass i barnehager eid av andre enn kommunen selv. For å få oversikt over eventuelt udekket behov for barnehageplasser, kan kommunen i tillegg til forslaget om samordning for eksempel benytte seg av behovs- og brukerundersøkelser og/eller ventelister. Departementet legger i tillegg fram forslag til endring i barnehageloven § 11 som vil gi kommunen og fylkesmannen som barnehagemyndighet hjemmel til å innhente opplysninger fra barnehageeiere i kommunen til dette formålet.
Lovens § 11 regulerer i dag tilsynsmyndighetenes rett til innsyn, dvs. at barnehageeier og/eller styrer allerede i dag har en lovpålagt plikt til å fremlegge opplysninger som kommunen og fylkesmannen som tilsynsmyndighet finner påkrevet for å utøve tilsynet etter barnehageloven. En utvidelse av bestemmelsen til å gjelde barnehagemyndighetenes rett til innsyn vil ikke innebære at private og offentlige barnehageeiere må utlevere andre typer opplysninger enn de som er hjemlet i dagens bestemmelse. Forslaget vil kun innebære at kommunen og fylkesmannen også kan hente inn og bruke opplysningene i forbindelse med de andre oppgavene kommunen og fylkesmannen har etter barnehageloven.
Det er barnehagemyndighetene, dvs. kommunen og fylkesmannen, som avgjør hvilke opplysninger som er nødvendige for utøvelsen av oppgavene, men de opplysninger som kreves må være relevante i forhold til de oppgavene som barnehagemyndighetene har. Som relevante opplysninger kan nevnes barnas alder, oppholdstid, antall barn, barnets bostedskommune, antall ansatte, ansattes stillingsprosent og kompetanse og at nyansatte har levert tilfredsstillende politiattest m.m.
Utenforliggende opplysninger i forhold til barnehageloven er f.eks. opplysninger om skatter og avgifter, arbeidsrettslige forhold mellom de ansatte og arbeidsgiver, formuerettslige forhold o.l. Den innsynsretten barnehageloven hjemler, gjelder med andre ord ikke opplysninger utenfor barnehagelovens område.
Forslaget innebærer ikke at barnehagens styrer eller eier skal gi ut opplysninger som faller inn under deres taushetsplikt etter barnehageloven § 21 jf. forvaltningslovens §§ 13 til 13f.
Som i dag får barnehageeier og/eller styrer en lovpålagt plikt til å gi barnehagemyndigheten adgang til barnehagens lokaler. Dette vil hovedsakelig være aktuelt ved utøvelsen av kommunens og fylkesmannens tilsynsoppgaver, jf. lovens § 10.
Barnehageloven gjelder ikke på Svalbard, og barnehagene på Svalbard vil ikke bli direkte berørt av lovendringen. Det er én privat barnehage i Longyearbyen, og Longyearbyen lokalstyre kan vurdere om lovendringen utløser behov for å endre driftsavtalen med barnehagen. Betydningen av lovforslagene på Svalbard er i sin helhet behandlet i kapittel 12.2.