10 Særlig om ratifikasjon og gjennomføring av HNS-konvensjonen i norsk rett
Justisdepartementet arbeider med sikte på ratifikasjon og gjennomføring i norsk rett av den internasjonale konvensjon 3. mai 1996 om ansvar og erstatning for skade i forbindelse med sjøtransport av farlige og skadelige stoffer ( HNS-konvensjonen). HNS-konvensjonen ble undertegnet av Norge 25. september 1997 med forbehold om ratifikasjon, og inneholder regler om ansvar og forsikring i forbindelse med skader forårsaket av farlige og skadelige stoffer som transporteres som last om bord i skip. Formålet med HNS-konvensjonen er å bedre de skadelidtes erstatningsrettslige vern etter ulykker med farlig gods ombord på skip. Konvensjonen pålegger skipets eier et objektivt ansvar som er begrenset oppad til et visst beløp pr. hendelse, og som øker med skipets størrelse. Skipets eier plikter å ha forsikring for dette ansvaret. Over beløpsgrensen for skipseierens ansvar skal tapene dekkes av Det internasjonale fond for farlige og skadelige stoffer (HNS-fondet). Erstatningsutbetalinger fra HNS-fondet skal finansieres av en avgift som innkreves etter at det er skjedd en ulykke, og som skal betales av dem som gjennom det forutgående året (eller tidligere år) har mottatt et visst kvantum av slike stoffer som konvensjonen omfatter. I NOU 2004: 21 Erstatningsansvar ved sjøtransport av farlig gods anbefaler Sjølovkomiteen at Norge ratifiserer HNS-konvensjonen og foreslår regler til gjennomføring av konvensjonen i norsk rett.
Et forslag om ratifikasjon og gjennomføring i norsk rett av HNS-konvensjonen blir likevel ikke fremmet nå. Bakgrunnen for dette er at enkelte vesentlige spørsmål som gjelder gjennomføringen av HNS-konvensjonen, vil bli drøftet på møter i Forsamlingen i Det internasjonale fond for erstatning av oljesølskade i juni 2007. Dette gjelder blant annet en mulig felles måldato for ratifikasjon, problemer med at flertallet av de statene som har ratifisert HNS-konvensjonen ikke har oppfylt sin rapporteringsplikt etter artikkel 43 (om mottaket av farlig gods i året før ratifikasjon), anvendelsen av avgiftsreglene for LNG (flytende naturgass) og enkelte andre spørsmål. Noen av disse spørsmålene er av en slik betydning at det er vanskelig å utrede konsekvensene av HNS-konvensjonen tilstrekkelig før man vet mer om resultatet av de forestående internasjonale drøftelsene.
Departementet tar på denne bakgrunn sikte på å legge frem forslag til ratifikasjon og gjennomføring av HNS-konvensjonen først når de nødvendige avklaringene fra de internasjonale drøftelsene foreligger.
HNS-konvensjonen har så langt ikke fått et tilstrekkelig antall ratifikasjoner til at den er trådt i kraft internasjonalt. Departementet legger opp til at Norge vil kunne være klar til å ratifisere på en måldato som man eventuelt blir enig om internasjonalt, eller samtidig med andre land som det er naturlig å koordinere dette med, herunder de andre nordiske landene.