Skipets eier er uansett skyld ansvarlig for forurensingsskadeforårsaket av bunkersolje. § 191 første leddannet og tredje punktum gjelder tilsvarende.

Med forurensningsskade forårsaket avbunkersolje forstås i §§ 183 til 190:

Med skip forstås i §§ 183til 190 ethvert sjøgående fartøy ellerannen flytende innretning på sjøen som ikke eromfattet av sjøloven § 191 tredje ledd.

Med bunkersolje forstås alle oljer sominneholder hydrokarboner, herunder smøreolje, til bruktil skipets drift eller fremdrift, samt alle rester av slik olje.

Med skipets eier forstås i §§ 183til 190 eieren, herunder den registrerte eieren, rederen, bareboatbefrakteren,disponenten eller andre som står for sentrale funksjonerknyttet til driften av skipet.

Med registrert eier forstås i §§ 183til 190 den som står oppført i skipsregisteretsom eier, eller hvis skipet ikke er registrert, den som eier skipet.

Eies skipet av en stat, gjelder § 191femte ledd annet punktum tilsvarende.

Med bunkerskonvensjonen forstås den internasjonalekonvensjon 2001 om erstatningsansvar for bunkersoljesølskade.

Med konvensjonsstat forstås i §§ 183til 190 stat som har sluttet seg til bunkerskonvensjonen.

Reglene om ansvarsfritak og om lemping av ansvareti § 192 gjelder tilsvarende for ansvaret etter §§ 183til 190.

Erstatningskrav mot skipets eier for forurensningsskadeforårsaket av bunkersolje kan bare gjøres gjeldendeetter reglene i §§ 183 til 190. Reglene om kanaliseringav ansvar mv. i § 193 annet og tredje ledd gjelder tilsvarendefor ansvaret etter §§ 183 til 190. Regelen omat ansvar ikke kan gjøres gjeldende, jf. § 193,skal likevel ikke gjelde for personer som er omfattet av definisjonenav «skipets eier» i § 183 femte ledd.

For begrensning av ansvaret til skipets eier gjelderreglene i kapittel 9.

Registrert eier av et norsk skip med bruttotonnasjesom, beregnet etter vedlegg I til den internasjonale skipsmålingskonvensjonen1969, overstiger 1000 tonn, plikter å ha godkjent forsikringeller annen sikkerhet som dekker ansvar som nevnt i § 183opp til de ansvarsgrenser som følger av London-konvensjonen1976 om begrensning av sjørettslige krav slik den er endretved endringsprotokollen av 1996, jf. ansvarsgrensene i § 175.Det skal utstedes sertifikat som bekrefter at det foreligger slikforsikring eller sikkerhet. Uten gyldig sertifikat må skipetikke seile under norsk flagg.

Bestemmelsen i første ledd førstepunktum gjelder tilsvarende for utenlandsk skip med bruttotonnasje somoverstiger 1000 tonn, som anløper eller forlater havn ellerannen laste- eller losseplass i Norge eller på den norskedelen av kontinentalsokkelen. Er skipet registrert i en konvensjonsstat,skal det ha sertifikat etter konvensjonen som viser at det foreliggerforsikring eller annen sikkerhet. Annet punktum gjelder tilsvarendefor skip som er registrert i en stat som ikke er konvensjonsstat.

For skip som eies av den norske stat eller aven annen stat, gjelder reglene i § 197 tredje ledd tilsvarende.

Departementet gir i forskrift regler om forsikring ogsikkerhetsstillelse, herunder om hvilke vilkår forsikringeneller sikkerheten må oppfylle for å kunne godkjennes,samt om sertifikater og deres form, innhold, utstedelse og gyldighet,herunder at en institusjon eller organisasjon kan utstede sertifikat,og om bruk av og registrering av elektroniske sertifikater.

Reglene i § 199 gjelder tilsvarende nåret skip ikke har påbudt forsikring eller annen sikkerheteller påbudt sertifikat etter reglene i § 186.

Erstatningskrav for forurensningsskade forårsaketav bunkersolje kan reises direkte mot den som har ytet pliktig forsikringeller stilt sikkerhet etter § 186 for skipetseiers erstatningsansvar etter § 183 (for­sikringsgiveren).Forsikringsgiveren kan gjøre gjeldende begrensning av ansvaret,selv om skipets eier ikke har rett til ansvarsbegrensning.

Ved krav mot forsikringsgiveren som nevnt i førsteledd, kan forsikringsgiveren også gjøre gjeldende defritaksgrunner som skipets eier selv kunne gjort gjeldende. Derimotkan forsikringsgiveren overfor fordringshaverne ikke gjøregjeldende innsigelser som forsikringsgiveren kan gjøregjeldende overfor skipets eier. Forsikringsgiveren kan likevel gjøregjeldende den innsigelse at skaden skyldes forsettlig feil av denregistrerte eieren selv.

Når erstatningskrav som nevnt i førsteledd omfattes av reglene om begrensning av ansvaret i § 172a jf. § 175 a, kan også den delen av kravet som overstigerdet beløpet som er dekket av den pliktige forsikringenetter § 186 jf. § 175, reises direkte mot densom har ytet forsikring eller stilt sikkerhet som dekker den overskytendedelen av erstatningsansvaret. For slike krav gjelder reglene i førsteledd annet punktum og annet ledd tilsvarende.

Reglene i § 203 første og annetledd om norske domstolers kompetanse gjelder tilsvarende ved søksmålmot skipets eier eller dennes forsikringsgiver om ansvar for forurensningsskadeforårsaket av bunkers­olje.

Rettskraftig dom mot skipets eier eller dennesforsikringsgiver har bindende virkning her i riket og kan fullbyrdesher når den er tvangskraftig, såfremt dommen eravsagt i en konvensjonsstat og av en domstol som er kompetent til å avgjøresaken etter bunkerskonvensjonen artikkel 9.

Reglene i §§ 183 til 189 omansvar for forurensningsskade forårsaket av bunkersoljegjelder for:

§ 206 annet ledd gjelder tilsvarendeved forurensningsskade forårsaket av bunkersolje.

Reglene i §§ 183 til 189 gjelderikke for krigsskip eller andre skip som eies eller brukes av enfremmed stat, og som på det tidspunkt da bunkersolje unnslippereller tømmes fra skipet, utelukkende nyttes i statlig,ikke-kommersielt øyemed. §§ 183 til 185gjelder likevel når skade er oppstått her i riketeller i norsk økonomisk sone, eller det er truffet tiltakfor å avverge eller begrense slik skade.

Reglene i §§ 183 til 189 gjelderikke i den utstrekning de skulle komme i strid med Norges konvensjonsforpliktelseroverfor stater som ikke har sluttet seg til bunkerskonvensjonen.

Eieren av et skip er uansett skyld ansvarlig for forurensingsskade. Voldesslik forurensningsskade ved en serie hendelser med samme opphav,påhviler ansvaret den som er eier ved den førstehendelsen. Er skaden oppstått ved en hendelse som involvererto eller flere skip som hver for seg transporterer olje, er hvereier ansvarlig, men slik at eierne hefter solidarisk for skade somikke med rimelighet kan henføres til et bestemt skip.

a) Skade eller tap som oppstår utenfor skipet og skyldes forurensning voldt av olje som unnslipper eller tømmes fra skipet. Skade ved forringelse av miljøet omfatter i tillegg til tapt fortjeneste likevel bare utgifter til rimelige tiltak for gjenoppretting som har vært eller vil bli foretatt.

b) Utgifter, skade eller tap som følge av rimelige tiltak som er truffet etter en hendelse som forårsaker eller medfører umiddelbar og betydelig fare for skade som nevnt i bokstav a, og som har til formål å avverge eller begrense slik skade.

Med skip forstås i § 191 til § 209 ethvertsjøgående fartøy eller annen flytende innretning på sjøen som er konstruert eller tilpasset for transport av olje som last i bulk, med mindre annet er sagt, jf. § 208 første ledd.

Med eier forstås for registrert skip den som står oppført i skipsregisteret som eier, eller, hvis skipetikke er registrert, den som eier skipet. Eies et skip av en stat, men brukes av et selskap som i denne staten er registrert som skipets bruker, anses likevel selskapet som skipets eier.

b) i sin helhet skyldes en handling eller unnlatelse av tredjeperson for å volde skade, eller

a) medlem av besetningen, ansatte hos eieren ellerandre som eieren svarer for,

e) noen som treffer tiltak for å avverge eller begrense skadeeller tap som er omfattet av § 191, eller

f) ansatte hos personer som er omfattet av bokstav b, c, d og e, eller andre som personer som nevnt i bokstavb, c, d eller e svarer for, unntatt person som selv har voldt skaden ved forsett eller grov uaktsomhet, og med forståelse av at slik skade sannsynligvis ville oppstå.

Departementet gir nærmere forskrifter om forsikring og sikkerhetsstillelse, herunder om hvilke vilkår forsikringen eller sikkerheten må oppfylle for å kunne godkjennes, samt om sertifikater og deres form, innhold, utstedelse og gyldighet.

For fondenes regresskrav mot skipets eier og dennes forsikringsgiver gjelder § 193 førsteleddog § 200 tilsvarende. Forfondenes regresskrav ellers gjelder alminnelige rettsregler.

Søksmål mot skipets eier eller dennes forsikringsgiver om ansvar for forurensningsskade hører under norsk domstol dersom forurensningsskaden er oppstått her i riket eller i norsk økonomisk sone eller tiltak er foretatt for å avverge eller begrense slik forurensningsskade.

Oppstår det her i riket eller på den norske del av kontinentalsokkelen forurensningsskade voldt av olje som unnslipper eller uttømmes fra annet skip, boreplattform eller liknende flyttbar innretning enn nevnt i § 191 tredje ledd,og skaden ikke er omfattet av reglene i §§ 183til 190, gjelder reglene i §§ 191 og 192 tilsvarende.

Krav om erstatning for forurensningsskade som nevnt i §§ 183, 191, 207 eller 208, eller om erstatning fra Det internasjonale erstatningsfond (1992) faller bort dersom ikke søksmål er reist innen 3 år fra den dag skaden, tapet eller utgiftene oppsto.