1 International Convention on Civil Liability for Bunker Oil Pollution Damage, 2001

Text approved by the Conference

The States Parties to this Convention,

Recalling article 194 of the United Nations Convention on the Law of the Sea, 1982, which provides that States shall take all measures necessary to prevent, reduce and control pollution of the marine environment,

Recalling also article 235 of that Convention, which provides that, with the objective of assuring prompt and adequate compensation in respect of all damage caused by pollution of the marine environment, States shall co-operate in the further development of relevant rules of international law,

Noting the success of the International Convention on Civil Liability for Oil Pollution Damage, 1992 and the International Convention on the Establishment of an International Fund for Compensation for Oil Pollution Damage, 1992 in ensuring that compensation is available to persons who suffer damage caused by pollution resulting from the escape or discharge of oil carried in bulk at sea by ships,

Noting also the adoption of the International Convention on Liability and Compensation for Damage in Connection with the Carriage of Hazardous and Noxious Substances by Sea, 1996 in order to provide adequate, prompt and effective compensation for damage caused by incidents in connection with the carriage by sea of hazardous and noxious substances,

Recognizing the importance of establishing strict liability for all forms of oil pollution which is linked to an appropriate limitation of the level of that liability,

Considering that complementary measures are necessary to ensure the payment of adequate, prompt and effective compensation for damage caused by pollution resulting from the escape or discharge of bunker oil from ships,

Desiring to adopt uniform international rules and procedures for determining questions of liability and providing adequate compensation in such cases,

Have agreed as follows:

Article 1

Definitions

For the purposes of this Convention:

1. «Ship» means any seagoing vessel and seaborne craft, of any type whatsoever.

2. «Person» means any individual or partnership or any public or private body, whether corporate ornot, including a State or any of its constituent subdivisions.

3. «Shipowner» means the owner, including the registered owner, bareboat charterer, manager and operator of the ship.

4. «Registered owner» means the person or persons registered as the owner of the ship or, in the absence of registration, the person or persons owning the ship. However, in the case of a ship owned by a State and operated by a company which in that State is registered as the ship's operator, «registered owner» shall mean such company.

5. «Bunker oil» means any hydrocarbon mineral oil, including lubricating oil, used or intended to be used for the operation or propulsion of the ship, and any residues of such oil.

6. «Civil Liability Convention» means the International Convention on Civil Liability for Oil Pollution Damage, 1992, as amended.

7. «Preventive measures» means any reasonable measures taken by any person after an incident has occurred to prevent or minimize pollution damage.

8. «Incident» means any occurrence or series of occurrences having the same origin, which causes pollution damage or creates a grave and imminent threat of causing such damage.

9. «Pollution damage» means:

   1. loss or damage caused outside the ship by contamination resulting from the escape or discharge of bunker oil from the ship, wherever such escape or discharge may occur, provided that compensation for impairment of the environment other than loss of profit from such impairment shall be limited to costs of reasonable measures of reinstatement actually undertaken or to be undertaken; and

   2. the costs of preventive measures and further loss or damage caused by preventive measures.

10. «State of the ship's registry» means, in relation to a registered ship, the State of registration of the ship and, in relation to an unregistered ship, the State whose flag the ship is entitled to fly.

11. «Gross tonnage» means gross tonnage calculated in accordance with the tonnage measurement regulations contained in Annex 1 of the International Convention on Tonnage Measurement of Ships, 1969.

12. «Organization» means the International Maritime Organization.

13. «Secretary-General» means the Secretary-General of the Organization.

Article 2

Scope of application

This Convention shall apply exclusively:

1. to pollution damage caused:

   in the territory, including the territorial sea, of a State Party, and in the exclusive economic zone of a State Party, established in accordance with international law, or, if a State Party has not established such a zone, in an area beyond and adjacent to the territorial sea of that State determined by that State in accordance with international law and extending not more than 200 nautical miles from the baselines from which the breadth of its territorial sea is measured;

2. to preventive measures, wherever taken, to prevent or minimize such damage.

Article 3

Liability of the shipowner

1. Except as provided in paragraphs 3 and 4, the shipowner at the time of an incident shall be liable for pollution damage caused by any bunker oil on board or originating from the ship, provided that, if an incident consists of a series of occurrences having the same origin, the liability shall attach to the shipowner at the time of the first of such occurrences.

2. Where more than one person is liable in accordance with paragraph 1, their liability shall be joint and several.

3. No liability for pollution damage shall attach to the shipowner if the shipowner proves that:

   1. the damage resulted from an act of war, hostilities, civil war, insurrection or a natural phenomenon of an exceptional, inevitable and irresistible character; or

   2. the damage was wholly caused by an act or omission done with the intent to cause damage by a third party; or

   3. the damage was wholly caused by the negligence or other wrongful act of any Government or other authority responsible for the maintenance of lights or other navigational aids in the exercise of that function.

4. If the shipowner proves that the pollution damage resulted wholly or partially either from an act or omission done with intent to cause damage by the person who suffered the damage or from the negligence of that person, the shipowner may be exonerated wholly or partially from liability to such person.

5. No claim for compensation for pollution damage shall be made against the shipowner otherwise than in accordance with this Convention.

6. Nothing in this Convention shall prejudice any right of recourse of the shipowner which exists independently of this Convention.

Article 4

Exclusions

1. This Convention shall not apply to pollution damage as defined in the Civil Liability Convention, whether or not compensation is payable in respect of it under that Convention.

2. Except as provided in paragraph 3, the provisions of this Convention shall not apply to warships, naval auxiliary or other ships owned or operated by a State and used, for the time being, only on Government non-commercial service.

3. A State Party may decide to apply this Convention to its warships or other ships described in paragraph 2, in which case it shall notify the Secretary-General thereof specifying the terms and conditions of such application.

4. With respect to ships owned by a State Party and used for commercial purposes, each State shall be subject to suit in the jurisdictions set forth in article 9 and shall waive all defences based on its status as a sovereign State.

Article 5

Incidents involving two or more ships

When an incident involving two or more ships occurs and pollution damage results there from, the shipowners of all the ships concerned, unless exonerated under article 3, shall be jointly and severally liable for all such damage which is not reasonably separable.

Article 6

Limitation of liability

Nothing in this Convention shall affect the right of the shipowner and the person or persons providing insurance or other financial security to limit liability under any applicable national or international regime, such as the Convention on Limitation of Liability for Maritime Claims, 1976, as amended.

Article 7

Compulsory insurance or financial security

1. The registered owner of a ship having a gross tonnage greater than 1000 registered in a State Party shall be required to maintain insurance or other financial security, such as the guarantee of a bank or similar financial institution, to cover the liability of the registered owner for pollution damage in an amount equal to the limits of liability under the applicable national or international limitation regime, but in all cases, not exceeding an amount calculated in accordance with the Convention on Limitation of Liability for Maritime Claims, 1976, as amended.

2. A certificate attesting that insurance or other financial security is in force in accordance with the provisions of this Convention shall be issued to each ship after the appropriate authority of a State Party has determined that the requirements of paragraph 1 have been complied with. With respect to a ship registered in a State Party such certificate shall be issued or certified by the appropriate authority of the State of the ship's registry; with respect to a ship not registered in a State Party it may be issued or certified by the appropriate authority of any State Party. This certificate shall be in the form of the model set out in the annex to this Convention and shall contain the following particulars:

   1. name of ship, distinctive number or letters and port of registry;

   2. name and principal place of business of the registered owner;

   3. IMO ship identification number;

   4. type and duration of security;

   5. name and principal place of business of insurer or other person giving security and, where appropriate, place of business where the insurance or security is established;

   6. period of validity of the certificate which shall not be longer than the period of validity of the insurance or other security.

3. 1. A State Party may authorize either an institution or an organization recognized by it to issue the certificate referred to in paragraph 2. Such institution or organization shall inform that State of the issue of each certificate. In all cases, the State Party shall fully guarantee the completeness and accuracy of the certificate so issued and shall undertake to ensure the necessary arrangements to satisfy this obligation.

   2. A State Party shall notify the Secretary-General of:

      1. the specific responsibilities and conditions of the authority delegated to an institution or organization recognised by it;

      2. the withdrawal of such authority; and

      3. the date from which such authority or withdrawal of such authority takes effect.

      An authority delegated shall not take effect prior to three months from the date on which notification to that effect was given to the Secretary-General.

   3. The institution or organization authorized to issue certificates in accordance with this paragraph shall, as a minimum, be authorized to withdraw these certificates if the conditions under which they have been issued are not maintained. In all cases the institution or organization shall report such withdrawal to the State on whose behalf the certificate was issued.

4. The certificate shall be in the official language or languages of the issuing State. If the language used is not English, French or Spanish, the text shall include a translation into one of these languages and, where the State so decides, the official language of the State may be omitted.

5. The certificate shall be carried on board the ship and a copy shall be deposited with the authorities who keep the record of the ship's registry or, if the ship is not registered in a State Party, with the authorities issuing or certifying the certificate.

6. An insurance or other financial security shall not satisfy the requirements of this article if it can cease, for reasons other than the expiry of the period of validity of the insurance or security specified in the certificate under paragraph 2 of this article, before three months have elapsed from the date on which notice of its termination is given to the authorities referred to in paragraph 5 of this article, unless the certificate has been surrendered to these authorities or a new certificate has been issued within the said period. The foregoing provisions shall similarly apply to any modification which results in the insurance or security no longer satisfying the requirements of this article.

7. The State of the ship's registry shall, subject to the provisions of this article, determine the conditions of issue and validity of the certificate.

8. Nothing in this Convention shall be construed as preventing a State Party from relying on information obtained from other States or the Organization or other international organisations relating to the financial standing of providers of insurance or financial security for the purposes of this Convention. In such cases, the State Party relying on such information is not relieved of its responsibility as a State issuing the certificate required by paragraph 2.

9. Certificates issued or certified under the authority of a State Party shall be accepted by other States Parties for the purposes of this Convention and shall be regarded by other States Parties as having the same force as certificates issued or certified by them even if issued or certified in respect of a ship not registered in a State Party. A State Party may at any time request consultation with the issuing or certifying State should it believe that the insurer or guarantor named in the insurance certificate is not financially capable of meeting the obligations imposed by this Convention.

10. Any claim for compensation for pollution damage may be brought directly against the insurer or other person providing financial security for the registered owner's liability for pollution damage. In such a case the defendant may invoke the defences (other than bankruptcy or winding up of the shipowner) which the shipowner would have been entitled to invoke, including limitation pursuant to article 6. Furthermore, even if the shipowner is not entitled to limitation of liability according to article 6, the defendant may limit liability to an amount equal to the amount of the insurance or other financial security required to be maintained in accordance with paragraph 1. Moreover, the defendant may invoke the defence that the pollution damage resulted from the wilful misconduct of the shipowner, but the defendant shall not invoke any other defence which the defendant might have been entitled to invoke in proceedings brought by the shipowner against the defendant. The defendant shall in any event have the right to require the shipowner to be joined in the proceedings.

11. A State Party shall not permit a ship under its flag to which this article applies to operate at any time, unless a certificate has been issued under paragraphs 2 or 14.

12. Subject to the provisions of this article, each State Party shall ensure, under its national law, that insurance or other security, to the extent specified in paragraph 1, is in force in respect of any ship having a gross tonnage greater than 1000, wherever registered, entering or leaving a port in its territory, or arriving at or leaving an offshore facility in its territorial sea.

13. Notwithstanding the provisions of paragraph 5, a State Party may notify the Secretary-General that, for the purposes of paragraph 12, ships are not required to carry on board or to produce the certificate required by paragraph 2, when entering or leaving ports or arriving at or leaving from offshore facilities in its territory, provided that the State Party which issues the certificate required by paragraph 2 has notified the Secretary-General that it maintains records in an electronic format, accessible to all States Parties, attesting the existence of the certificate and enabling States Parties to discharge their obligations under paragraph 12.

14. If insurance or other financial security is not maintained in respect of a ship owned by a State Party, the provisions of this article relating thereto shall not be applicable to such ship, but the ship shall carry a certificate issued by the appropriate authority of the State of the ship's registry stating that the ship is owned by that State and that the ship's liability is covered within the limit prescribed in accordance with paragraph 1. Such a certificate shall follow as closely as possible the model prescribed by paragraph 2.

15. A State may, at the time of ratification, acceptance, approval of, or accession to this Convention, or at any time thereafter, declare that this article does not apply to ships operating exclusively within the area of that State referred to in article 2(a)(i).

Article 8

Time limits

Rights to compensation under this Convention shall be extinguished unless an action is brought thereunder within three years from the date when the damage occurred. However, in no case shall an action be brought more than six years from the date of the incident which caused the damage. Where the incident consists of a series of occurrences, the six-years' period shall run from the date of the first such occurrence.

Article 9

Jurisdiction

1. Where an incident has caused pollution damage in the territory, including the territorial sea, or in an area referred to in article 2(a)(ii) of one or more States Parties, or preventive measures have been taken to prevent or minimise pollution damage in such territory, including the territorial sea, or in such area, actions for compensation against the shipowner, insurer or other person providing security for the shipowner's liability may be brought only in the courts of any such States Parties.

2. Reasonable notice of any action taken under paragraph 1 shall be given to each defendant.

3. Each State Party shall ensure that its courts have jurisdiction to entertain actions for compensation under this Convention.

Article 10

Recognition and enforcement

1. Any judgement given by a Court with jurisdiction in accordance with article 9 which is enforceable in the State of origin where it is no longer subject to ordinary forms of review, shall be recognised in any State Party, except:

   1. where the judgement was obtained by fraud; or

   2. where the defendant was not given reasonable notice and a fair opportunity to present his or her case.

2. A judgement recognised under paragraph 1 shall be enforceable in each State Party as soon as the formalities required in that State have been complied with. The formalities shall not permit the merits of the case to be re-opened.

Article 11

Supersession Clause

This Convention shall supersede any Convention in force or open for signature, ratification or accession at the date on which this Convention is opened for signature, but only to the extent that such Convention would be in conflict with it; however, nothing in this article shall affect the obligations of States Parties to States not party to this Convention arising under such Convention.

Article 12

Signature, ratification, acceptance, approval and accession

1. This Convention shall be open for signature at the Headquarters of the Organization from 1 October 2001 until 30 September 2002 and shall thereafter remain open for accession.

2. States may express their consent to be bound by this Convention by:

   1. signature without reservation as to ratification, acceptance or approval;

   2. signature subject to ratification, acceptance or approval followed by ratification, acceptance or approval; or

   3. accession.

3. Ratification, acceptance, approval or accession shall be effected by the deposit of an instrument to that effect with the Secretary-General.

4. Any instrument of ratification, acceptance, approval or accession deposited after the entry into force of an amendment to this Convention with respect to all existing State Parties, or after the completion of all measures required for the entry into force of the amendment with respect to those State Parties shall be deemed to apply to this Convention as modified by the amendment.

Article 13

States with more than one system of law

1. If a State has two or more territorial units in which different systems of law are applicable in relation to matters dealt with in this Convention, it may at the time of signature, ratification, acceptance, approval or accession declare that this Convention shall extend to all its territorial units or only to one or more of them and may modify this declaration by submitting another declaration at any time.

2. Any such declaration shall be notified to the Secretary-General and shall state expressly the territorial units to which this Convention applies.

3. In relation to a State Party which has made such a declaration:

   1. in the definition of «registered owner» in article 1(4), references to a State shall be construed as references to such a territorial unit;

   2. references to the State of a ship's registry and, in relation to a compulsory insurance certificate, to the issuing or certifying State, shall be construed as referring to the territorial unit respectively in which the ship is registered and which issues or certifies the certificate;

   3. references in this Convention to the requirements of national law shall be construed as references to the requirements of the law of the relevant territorial unit; and

   4. references in articles 9 and 10 to courts, and to judgements which must be recognized in States Parties, shall be construed as references respectively to courts of, and to judgements which must be recognized in, the relevant territorial unit.

Article 14

Entry into Force

1. This Convention shall enter into force one year following the date on which 18 States, including five States each with ships whose combined gross tonnage is not less than 1,000,000, have either signed it without reservation as to ratification, acceptance or approval or have deposited instruments of ratification, acceptance, approval or accession with the Secretary-General.

2. For any State which ratifies, accepts, approves or accedes to it after the conditions in paragraph 1 for entry into force have been met, this Convention shall enter into force three months after the date of deposit by such State of the appropriate instrument.

Article 15

Denunciation

1. This Convention may be denounced by any State Party at any time after the date on which this Convention comes into force for that State.

2. Denunciation shall be effected by the deposit of an instrument with the Secretary-General.

3. A denunciation shall take effect one year, or such longer period as may be specified in the instrument of denunciation, after its deposit with the Secretary-General.

Article 16

Revision or amendment

1. A conference for the purpose of revising or amending this Convention may be convened by the Organization.

2. The Organization shall convene a conference of the States Parties for revising or amending this Convention at the request of not less than one-third of the States Parties.

Article 17

Depositary

1. This Convention shall be deposited with the Secretary-General.

2. The Secretary-General shall:

   1. inform all States which have signed or acceded to this Convention of:

      1. each new signature or deposit of instrument together with the date thereof;

      2. the date of entry into force of this Convention;

      3. the deposit of any instrument of denunciation of this Convention together with the date of the deposit and the date on which the denunciation takes effect; and

      4. other declarations and notifications made under this Convention.

   2. transmit certified true copies of this Convention to all Signatory States and to all States which accede to this Convention.

Article 18

Transmission to United Nations

As soon as this Convention comes into force, the text shall be transmitted by the Secretary-General to the Secretariat of the United Nations for registration and publication in accordance with Article 102 of the Charter of the United Nations.

Article 19

Languages

This Convention is established in a single original in the Arabic, Chinese, English, French, Russian and Spanish languages, each text being equally authentic.

Done at London this twenty-third day of March two thousand and one.

In witness whereof the undersigned being duly authorised by their respective Governments for that purpose have signed this Convention

Annex

Certificate of Insurance or Other Financial Security in Respect of Civil Liability for Bunker Oil Pollution Damage

Issued in accordance with the provisions of article 7 of the International Convention on Civil Liability for Bunker Oil Pollution Damage, 2001

Name of Ship

Distinctive Number or letters

IMO Ship Identification Number

Port of Registry

Name and full address of the principal place of business of the registered owner.

This is to certify that there is in force in respect of the above-named ship a policy of insurance or other financial security satisfying the requirements of article 7 of the International Convention on Civil Liability for Bunker Oil Pollution Damage, 2001.

Type of Security .....................................................

Duration of Security ................................................

Name and address of the insurer(s)and/or guarantor(s)

Name .......................................................................

Address ...................................................................

This certificate is valid until ....................................

Issued or certified by the Government of ...............

(Full designation of the State)..................................

OR

The following text should be used when a State Party avails itself of article 7(3)

The present certificate is issued under the authority of the Government of…........................................ (full designation of the State) by ................................................................................ (name of institution or organization)

At (Place) ...............................................................

On (Date) ................................................................

.................................................................................

(Signature and Title of issuing or certifying official)

Explanatory Notes:

1. If desired, the designation of the State may include a reference to the competent public authority of the country where the Certificate is issued.

2. If the total amount of security has been furnished by more than one source, the amount of each of them should be indicated.

3. If security is furnished in several forms, these should be enumerated.

4. The entry «Duration of Security» must stipulate the date on which such security takes effect.

5. The entry «Address» of the insurer(s) and/or guarantor(s) must indicate the principal place of business of the insurer(s) and/or guarantor(s). If appropriate, the place of business where the insurance or other security is established shall be indicated.

Den internasjonale konvensjon om erstatningsansvar for bunkersoljesølskade, 2001

De kontraherende stater,

SOM MINNER OM artikkel 194 i De forente nasjoners havrettskonvensjon, 1982, som forutsetter at statene skal ta alle nødvendige forholdsregler for å forhindre, redusere og kontrollere forurensning av det marine miljø,

Som også minner om artikkel 235 i den samme konvensjonen, som foreskriver at statene skal samarbeide i den videre utviklingen av internasjonale regler, med sikte på å sikre omgående og tilfredsstillende erstatning for all skade forårsaket av forurensning av det marine miljø,

som merker seg suksessen til Den internasjonale konvensjon om erstatningsansvar for oljesølskade, 1992, og Den internasjonale konvensjon om opprettelse av et internasjonalt fond for erstatning av oljesølskade, 1992, med å sikre erstatning til personer som lider skade forårsaket av forurensning ved utslipp av olje som transporteres som last i bulk til sjøs,

som også merker seg vedtakelsen av Den internasjonale konvensjon om ansvar og erstatning for skade i forbindelse med sjøtransport av farlige og skadelige stoffer, 1996, for å sørge for tilfredsstillende, omgående og effektiv erstatning for skade ved hendelser i forbindelse med sjøtransport av farlige og skadelige stoffer,

som erkjenner viktigheten av å etablere objektivt ansvar for alle former for oljesølskade, som er forbundet med en passende begrensning av ansvaret,

som mener at komplementære tiltak er nødvendige for å sikre betaling av tilfredsstillende, omgående og effektiv erstatning for forurensningsskade forårsaket av utslipp av bunkersolje,

som ønsker å vedta ensartede internasjonale regler og fremgangsmåter for å avgjøre spørsmål om ansvar og sikre tilfredsstillende erstatning i slike saker,

er blitt enige om følgende:

Artikkel 1

Definisjoner

I denne konvensjonen skal

1. «Skip» bety ethvert sjøgående fartøy eller annen flytende innretning på sjøen av enhver type.

2. «Person» bety enhver fysisk person og enhver juridisk person på det privatrettslige eller offentligrettslige område, herunder enhver stat og dens underavdelinger.

3. «Skipseier» bety eieren, herunder den registrerte eieren, bareboat befrakteren, disponenten og rederen av skipet.

4. «Registrert eier» bety den eller de personer som er registrert som eier av skipet, eller om registrering ikke er foretatt, den eller de personer som eier skipet. Eies imidlertid skipet av en stat, men brukes av et selskap som i denne stat er registrert som skipets bruker, skal med «registrert eier» forstås dette selskap.

5. «Bunkersolje» bety alle oljer som inneholder hydrokarboner, inklusive smøreolje, som brukes eller skal brukes til skipets drift eller fremdrift, samt alle rester av slik olje.

6. «Ansvarskonvensjonen» bety Den internasjonale konvensjon om erstatningsansvar for oljesølskade, 1992, med endringer.

7. «Avvergingstiltak» bety ethvert rimelig tiltak foretatt av enhver person etter at en begivenhet har funnet sted, for å avverge eller begrense forurensningsskade.

8. «Begivenhet» bety enhver begivenhet eller serie av begivenheter som har samme opprinnelse, og som enten volder forurensningsskade eller skaper en alvorlig og overhengende fare for slik skade.

9. «Forurensningsskade» bety:

   1. tap eller skade som har oppstått utenfor skipet og som skyldes forurensning ved bunkersolje som unnslipper eller tømmes ut fra skipet, uten hensyn til hvor oljen unnslipper eller tømmes ut, likevel slik at erstatning for miljøskade, med unntak av tapte inntekter fra slik skade, skal være begrenset til utgifter til rimelige utbedringstiltak som faktisk er gjennomført eller som skal gjennomføres; og

   2. utgiftene til avvergingstiltak, samt tap eller skade som skyldes slike tiltak.

10. «Skipets registreringsstat» bety, med hensyn til registrerte skip, den stat hvor skipet er registrert, og med hensyn til uregistrerte skip den stat hvis flagg skipet er berettiget til å føre.

11. «Brutto tonnasje» bety brutto tonnasje beregnet etter reglene for måling av tonnasje i Vedlegg 1 til Den internasjonale konvensjon om måling av fartøyer, 1969.

12. «Organisasjon» bety Den internasjonale sjøfartsorganisasjon.

13. «Generalsekretær» bety Organisasjonens generalsekretær.

Artikkel 2

Anvendelsesområde

Denne konvensjonen kommer bare til anvendelse:

1. på forurensningsskade

   1. i en kontraherende stats territorium, herunder dens sjøterritorium, og

   2. i en kontraherende stats egen økonomiske sone, som er opprettet i samsvar med internasjonal rett eller, hvis en kontraherende stat ikke har opprettet en slik sone, i et område utenfor og grensende opp til dens sjøterritorium, slik vedkommende stat har fastsatt etter internasjonal rett og hvor området ikke måler mer enn 200 nautiske mil fra de grunnlinjer som sjøterritoriet måles fra;

2. på tiltak, uansett hvor disse gjennomføres, for å avverge eller begrense slik skade.

Artikkel 3

Skipseierens ansvar

1. Med unntak for tilfeller som nevnt i paragraf 3 og 4, skal den som er skipseier på tidspunktet for vedkommende begivenhet være ansvarlig for forurensningsskade som skyldes bunkersolje som stammer fra skipet, likevel slik at når begivenheten består av en serie hendelser med samme utspring, skal den som er skipseier på tidspunktet for den første hendelsen være ansvarlig.

2. Når mer enn en person er ansvarlig i samsvar med paragraf 1, skal de være solidarisk ansvarlige.

3. Skipseieren er ikke ansvarlig dersom skipseieren beviser at:

   1. skaden skyldes krigshandling, eller lignende handling under væpnet konflikt, borgerkrig, eller opprør eller en naturbegivenhet av usedvanlig, uunngåelig eller uimotståelig karakter; eller

   2. skaden i sin helhet skyldes en handling eller unnlatelse utført av tredjemann med hensikt å volde skade; eller

   3. skaden i sin helhet skyldes uaktsomhet eller annen rettsstridig handling av en regjering eller annen myndighet i forbindelse med ansvaret for vedlikehold av fyr eller andre hjelpemidler for navigeringen.

4. Beviser skipseieren at forurensningsskaden helt eller delvis skyldes en handling eller forsømmelse foretatt av skadelidte med hensikt å volde skade eller skadelidtes uaktsomhet, kan skipseieren fritas helt eller delvis for sitt ansvar overfor denne personen.

5. Krav på erstatning kan ikke gjøres gjeldende mot skipseieren på annen måte enn etter denne konvensjonen.

6. Bestemmelsene i denne konvensjonen skal ikke avskjære den rett til regress som skipseieren måtte ha uavhengig av denne konvensjonen.

Artikkel 4

Unntak

1. Denne konvensjonen kommer ikke til anvendelse på forurensningsskade slik dette er definert i Den internasjonale konvensjon om erstatningsansvar for oljesølskade, uansett om det foreligger erstatningsplikt eller ikke for skaden under den konvensjonen.

2. Med unntak for tilfelle som nevnt i paragraf 3, skal bestemmelsene i denne konvensjonen ikke komme til anvendelse på krigsskip, marinens hjelpeskip, eller andre skip som eies eller brukes av en stat og som på det aktuelle tidspunkt utelukkende benyttes i statlig, ikke-kommersielt øyemed.

3. En kontraherende stat kan beslutte å gi denne konvensjonen anvendelse på dens krigsskip eller andre skip som er beskrevet i paragraf 2. I så fall må den kontraherende staten underrette generalsekretæren om dette, og angi de betingelser og vilkår som skal gjelde for anvendelsen.

4. Når det gjelder skip som eies av en kontra­herende stat og som benyttes i kommersielt øyemed, skal staten kunne saksøkes i de jurisdiksjoner som følger av artikkel 9 og skal frasi seg alle innsigelser som er basert på dens status som suveren stat.

Artikkel 5

Hendelser som involverer to eller flere skip

Når det inntreffer en begivenhet hvor to eller flere skip er innblandet med forurensningsskade som følge, er eierne av alle de berørte skip solidarisk ansvarlige for all skade som ikke med rimelighet kan henføres til et bestemt skip, med mindre de er fri for ansvar etter artikkel 3.

Artikkel 6

Begrensning av ansvaret

Bestemmelsene i denne konvensjonen skal ikke ha noen innvirkning på retten til å begrense ansvaret som skipseieren, forsikringsgiveren eller andre som har stilt økonomisk sikkerhet, har i henhold til gjeldende nasjonale eller internasjonale regler, herunder Konvensjonen om begrensning av ansvaret for sjørettslige krav, 1976, med endringer.

Artikkel 7

Tvungen forsikring eller økonomisk sikkerhet

1. Den registrerte eieren av skip med brutto tonnasje over 1000 tonn som er registrert i en kontraherende stat, plikter å ha forsikring eller annen økonomisk sikkerhet, så som garanti fra bank eller lignende finansieringsinstitusjon, for å dekke sitt ansvar for forurensningsskade samsvarende med begrensningsbeløpene etter gjeldende nasjonale eller internasjonale ansvarsbegrensningsregler, men under enhver omstendighet ikke overstigende det begrensningsbeløp som følger av Konvensjonen om begrensning av ansvaret for sjørettslige krav, 1976, med endringer.

2. Et sertifikat der det bekreftes at det foreligger gjeldende forsikring eller annen økonomisk sikkerhet i samsvar med bestemmelsene i denne konvensjonen skal utstedes for hvert skip etter at vedkommende myndighet i en kontraherende stat har fastslått at bestemmelsene i paragraf 1 er overholdt. For skip registrert i en kontraherende stat skal slikt sertifikat utstedes av eller attesteres av vedkommende myndighet i registreringsstaten; for skip som ikke er registrert i en kontraherende stat kan slikt sertifikat utstedes av eller attesteres av vedkommende myndighet i enhver kontraherende stat. Sertifikatet skal være utformet i samsvar med modellen i vedlegget til denne konvensjonen og skal inneholde følgende opplysninger:

   1. skipets navn, kjennetegn i nummer eller bokstaver, og registreringshavn;

   2. eierens navn og hovedforretningssted;

   3. IMO identifikasjonsnummer;

   4. sikkerhetens art og gyldighetstid

   5. navn og hovedforretningssted til forsikringsgiveren eller annen som har stilt sikkerhet, og i tilfelle det forretningssted hvor forsikringen er ytet eller sikkerheten stilt;

   6. sertifikatets gyldighetstid, som ikke må være lengre enn forsikringens eller sikkerhetens gyldighetstid.

3. 1. En kontraherende stat kan bemyndige en institusjon eller organisasjon som den anerkjenner til å utstede sertifikat som nevnt i paragraf 2. En slik institusjon eller organisasjon skal informere den staten om hvert sertifikat som utstedes. I ethvert tilfelle skal den kontraherende staten fullt ut innestå for at sertifikatene er fullstendige og nøyaktige, og skal sørge for de nødvendige ordninger for å overholde denne forpliktelsen.

   2. En kontraherende stat skal underrette Generalsekretæren:

      1. om de særskilte forpliktelsene og vilkårene for bemyndigelsen til en institusjon eller organisasjon som den anerkjenner;

      2. om inndragningen av slik bemyndigelse; og

      3. om hvilken dato bemyndigelsen eller tilbaketrekning av bemyndigelsen gjelder fra.

   3. Den institusjonen eller organisasjonen som er bemyndiget til å utstede sertifikater i samsvar med denne paragrafen skal også være bemyndiget til å trekke tilbake sertifikatene dersom betingelsene for utstedelsen ikke blir overholdt. I ethvert tilfelle skal institusjonen eller organisasjonen rapportere om slik inndragning til den staten som sertifikatet ble utstedt på vegne av.

4. Sertifikatet skal utferdiges på det eller de offisielle språk i den stat hvor det utstedes. Er det språk som anvendes verken engelsk, fransk eller spansk, skal teksten inneholde en oversettelse til et av disse språkene. Staten kan bestemme at statens eget offisielle språk skal utelates.

5. Sertifikatet skal medføres om bord på skipet, og en kopi skal deponeres hos skipets registreringsmyndighet, eller, hvis skipet ikke er registrert i en kontraherende stat, hos vedkommende myndighet som har utstedt eller attestert sertifikatet.

6. En forsikring eller annen økonomisk sikkerhet fyller ikke vilkårene i denne artikkel om den kan opphøre å gjelde – av annen grunn enn at forsikringens eller sikkerhetens gyldighetsperiode som er angitt i sertifikatet i samsvar med paragraf 2 er utløpt – før det er gått tre måneder fra den dag melding om oppsigelsen ble gitt den myndighet som er nevnt i paragraf 5, med mindre sertifikatet er levert tilbake til myndigheten eller nytt sertifikat er utstedt før utløpet av denne frist. Bestemmelsene foran gjelder tilsvarende for enhver endring som medfører at forsikringen eller sikkerheten ikke lenger fyller vilkårene i denne artikkel.

7. Registreringsstaten fastsetter vilkårene for utstedelse av sertifikat og for dets gyldighet, etter bestemmelsene i denne artikkel.

8. Bestemmelsene i denne konvensjonen skal ikke være til hinder for at en kontraherende stat kan basere seg på informasjon innhentet fra andre stater, Organisasjonen eller andre internasjonale organisasjoner vedrørende den finansielle situasjonen til forsikringsgivere eller personer som stiller økonomisk sikkerhet etter bestemmelsene i denne konvensjonen. I slike tilfeller er ikke den kontraherende staten som baserer seg på slik informasjon fritatt fra sine forpliktelser som sertifikatutsteder etter paragraf 2.

9. Forsikringssertifikater som er utstedt eller attestert etter myndighet fra en kontraherende stat skal anerkjennes av andre kontraherende stater ved anvendelsen av denne konvensjonen, og skal av disse stater anses å ha samme gyldighet som forsikringssertifikater utstedt eller bekreftet av dem, også når det gjelder utstedelse eller attestering i anledning skip som ikke er registrert i en kontraherende stat. En kontraherende stat kan når som helst anmode om konsultasjon med den utstedende eller attesterende stat dersom den tror at den forsikringsgiver eller garantist som er nevnt i sertifikatet ikke er økonomisk i stand til å oppfylle forpliktelsene etter denne konvensjonen.

10. Ethvert krav om erstatning for forurensningsskade kan reises direkte mot forsikringsgiveren eller den som har stilt økonomisk sikkerhet for den registrerte eierens ansvar for forurensningsskade. I et slikt tilfelle kan saksøkte gjøre gjeldende de innsigelser som skipseieren selv ville hatt rett til å gjøre gjeldende (med unntak for innsigelser som bygger på at skipseieren er gått konkurs eller at hans bo er tatt under likvidasjon), inklusive begrensning av ansvaret i samsvar med artikkel 6. Uten hensyn til om skipseieren er berettiget til begrensning av ansvaret i henhold til artikkel 6, kan saksøkte begrense sitt ansvar til et beløp tilsvarende det beløp som det kreves forsikring eller annen økonomisk sikkerhet for i henhold til paragraf 1. Videre kan saksøkte gjøre gjeldende den innsigelse at forurensningsskaden skyldes skipseierens forsettlige feil, men saksøkte kan ikke gjøre gjeldende andre innsigelser som han ville hatt rett til å gjøre gjeldende i søksmål anlagt av skipseieren mot saksøkte. Saksøkte skal alltid ha rett til å kreve at skipseieren skal tre inn i saken.

11. En kontraherende stat skal ikke tillate at et skip som fører dens flagg, og som denne artikkel kommer til anvendelse på, på noe tidspunkt opereres med mindre skipet har sertifikat som er utstedt i samsvar med paragrafene 2 eller 14.

12. Forsåvidt ikke annet følger av bestemmelsene i denne artikkel, skal enhver kontraherende stat i sin nasjonale rett sørge for at forsikring eller annen sikkerhet for beløpene i paragraf 1 er i kraft for ethvert skip med brutto tonnasje over 1000 tonn, uansett hvor det er registrert, som anløper eller forlater en havn på statens territorium, eller anløper eller forlater en ikke landtilknyttet anløpsplass i dens sjøterritorium.

13. Uten hensyn til reglene i paragraf 5 kan en kontraherende stat underrette Generalsekretæren om at den ved anvendelsen av paragraf 12 ikke stiller krav om at skip har sertifikat som nevnt i paragraf 2 om bord når det anløper eller forlater havner eller ikke landtilknyttede anløpsplasser i dens territorium, dersom den kontraherende staten som utsteder sertifikatet som kreves etter paragraf 2 har notifisert Generalsekretæren om at den har elektroniske arkiver som er tilgjengelige for alle kontraherende stater og som bekrefter utstedelsen av sertifikatet og gjør det mulig for de kontraherende stater å overholde sine forpliktelser etter paragraf 12.

14. Når et skip som eies av en kontraherende stat ikke er dekket av forsikring eller annen økonomisk sikkerhet, får bestemmelsene om forsikring og sikkerhet i denne artikkel ikke anvendelse på skipet, men skipet skal være utstyrt med et sertifikat, utstedt av vedkommende myndighet i registreringsstaten, der det bekreftes at skipet eies av vedkommende stat og at skipets ansvar er dekket innen de grenser som er angitt i paragraf 1. Dette sertifikat skal så langt som mulig svare til den modell som er påbudt i paragraf 2.

15. En stat kan, på tidspunktet for ratifikasjon, godtakelse, godkjennelse eller tiltredelse til denne konvensjonen, eller på ethvert senere tidspunkt, erklære at denne artikkelen ikke skal gjelde for skip som bare opererer innenfor den statens område som nevnt i artikkel 2(a)(i).

Artikkel 8

Foreldelse

Rett til erstatning etter denne konvensjonen faller bort om søksmål ikke er reist i henhold til disse bestemmelsene innen tre år regnet fra den dag skaden inntraff. Krav kan likevel ikke i noe tilfelle gjøres gjeldende senere enn seks år fra dagen for den begivenhet som forvoldte skaden. Dersom begivenheten består av en serie begivenheter, skal seksårsfristen løpe fra dagen for den første hendelsen.

Artikkel 9

Jurisdiksjon

1. Har en begivenhet forårsaket forurensningsskade i en eller flere kontraherende staters territorium, herunder sjøterritoriet eller en sone som nevnt i artikkel 2(a)(ii), eller er avvergingstiltak foretatt for å avverge eller begrense skade i et slikt territorium, herunder sjøterritoriet eller en slik sone, kan søksmål om erstatning som reises mot skipseieren eller forsikringsgiveren en annen person som har stilt økonomisk sikkerhet for skipseierens ansvar bare reises ved domstolene i slike kontraherende stater.

2. Hver av de saksøkte skal gis rimelig varsel om søksmål som reises etter paragraf 1.

3. Enhver kontraherende stat skal sørge for at dens domstoler har nødvendig kompetanse til å behandle søksmål om erstatning under denne konvensjonen.

Artikkel 10

Anerkjennelse og fullbyrdelse

1. Dom avsagt av en domstol som er kompetent etter artikkel 9, som kan fullbyrdes i opprinnelsesstaten og ikke lenger kan overprøves med vanlige rettsmidler der, skal anerkjennes i alle kontraherende stater, med mindre:

   1. dommen ble oppnådd med svik; eller

   2. saksøkte ikke ble gitt rimelig varsel og rimelig mulighet til å fremstille sin sak.

2. En dom som er anerkjent i samsvar med paragraf 1 er tvangskraftig i enhver kontraherende stat så snart de formaliteter som vedkommende stat krever er oppfylt. Disse formaliteter må ikke gi adgang til ny prøving av sakens realitet.

Artikkel 11

Fortrengningsklausul

Denne konvensjonen skal avløse alle konvensjoner som er i kraft eller åpen for undertegning, ratifikasjon eller tiltredelse den dag denne konvensjonen åpnes for undertegning, men bare i den utstrekning slike konvensjoner ville være i konflikt med denne; likevel slik at denne bestemmelsen ikke skal berøre de kontraherende staters forpliktelser etter slike konvensjoner overfor ikke-kontraherende stater.

Artikkel 12

Signatur, ratifikasjon, tiltredelse, godtakelse og godkjennelse

1. Denne konvensjonen skal være åpen for undertegning ved Organisasjonens hovedkontor fra 1. oktober 2001 til 30. september 2002, og skal deretter være åpen for tiltredelse.

2. Stater kan gi uttrykk for sin tilslutning til denne konvensjonen ved:

   1. signatur uten reservasjon for ratifikasjon, godtakelse eller godkjennelse; eller

   2. signatur med forbehold om ratifikasjon, godtakelse eller godkjennelse som etterfølges av ratifikasjon, godtakelse eller godkjennelse; eller

   3. tiltredelse.

3. Ratifikasjon, godtakelse, godkjennelse eller tiltredelse skjer ved å deponere et dokument med dette innhold hos Generalsekretæren.

4. Ethvert dokument for ratifikasjon, godtakelse, godkjennelse eller tiltredelse som deponeres etter ikrafttredelsen av en endring av denne konvensjonen som gjelder alle eksisterende kontraherende stater, eller etter at alle de nødvendige foranstaltninger for å sette endringene i kraft for disse stater er fullført, skal anses for å gjelde konvensjonen slik den er etter disse endringene.

Artikkel 13

Stater med mer enn ett rettssystem

1. Hvis en stat har to eller flere territoriale enheter der flere forskjellige rettssystemer er anvendelige i forhold til saker som omfattes av denne konvensjonen, kan den på tidspunktet for signering, ratifikasjon, godtakelse, godkjenning eller tiltredelse erklære at denne konvensjonen skal gjelde alle territoriale enheter, eller kun en eller flere av disse. En slik erklæring kan når som helst endres ved avgivelse av en ny erklæring.

2. En slik erklæring skal notifiseres til Generalsekretæren og skal angi spesifikt hvilke territoriale enheter denne konvensjonen skal gjelde for.

3. I forhold til stater som har avgitt slik erklæring:

   1. skal referansen til staten i definisjonen av «registrert eier» i artikkel 1(4), bety den aktuelle territoriale enheten;

   2. skal referansen til skipsregisteret i en stat og den stat som foretar utstedelse og attestering av forsikringssertifikater, bety den territoriale enheten hvor henholdsvis skipet er registrert og sertifikatet er utstedt eller attestert;

   3. skal referanse i denne konvensjonen til bestemmelsene i nasjonal lovgivning, bety referanse til bestemmelsene i lovgivningen som gjelder for den aktuelle territoriale enheten; og

   4. skal referansene i artikkel 9 og 10 til domstoler, og til dommer som skal anerkjennes i de kontraherende stater, bety referanse henholdsvis til domstoler og dommer som skal anerkjennes i den aktuelle territoriale enheten.

Artikkel 14

Ikrafttredelse

1. Denne konvensjon trer i kraft ett år etter den dato da 18 stater, hvorav fem stater som hver har skip med en samlet bruttotonnasje på minst en million, enten har undertegnet uten forbehold om ratifikasjon, godtakelse eller godkjenning, eller har deponert ratifikasjons-, godtakelse -, godkjennelses- eller tiltredelsesdokument hos Generalsekretæren.

2. For enhver stat som ratifiserer, godtar, godkjenner eller tiltrer konvensjonen etter at vilkårene i paragraf 1 er oppfylt, trer denne konvensjonen i kraft tre måneder etter at staten har deponert vedkommende dokument.

Artikkel 15

Oppsigelse

1. Denne konvensjonen kan sies opp av enhver kontraherende stat når som helst etter den dag da konvensjonen trådte i kraft for vedkommende stat.

2. Oppsigelse skal skje ved deponering av et oppsigelsesdokument hos Generalsekretæren.

3. Oppsigelsen får virkning ett år etter at oppsigelsesdokumentet ble deponert hos Generalsekretæren, eller på det senere tidspunkt som er angitt i dokumentet.

Artikkel 16

Revideringer eller endringer

1. Organisasjonen kan innkalle til en konferanse med det formål å revidere eller endre denne konvensjonen.

2. Organisasjonen skal innkalle til en konferanse for de kontraherende stater for å revidere eller endre denne konvensjonen på anmodning av minst en tredel av de kontraherende stater.

Artikkel 17

Deponering

1. Denne konvensjonen skal deponeres hos Generalsekretæren.

2. Generalsekretæren skal:

   1. underrette alle stater som har undertegnet eller tiltrådt denne konvensjonen om:

      1. enhver ny undertegning eller deponering av et ratifikasjons- godtakelses-, godkjennelses- eller tiltredelsesdokument, samt datoen for denne;

      2. datoen for konvensjonens ikrafttredelse;

      3. deponeringen av ethvert dokument for oppsigelse av denne konvensjonen, samt datoen dokumentet er mottatt og datoen oppsigelsen får virkning; og

      4. andre erklæringer og underretninger som er gjort under denne konvensjonen.

   2. oversende bekreftede kopier av denne konvensjonen til alle statene som har undertegnet eller tiltrådt konvensjonen.

Artikkel 18

Oversendelse til De Forente Nasjoner

Så snart denne konvensjonen trer i kraft, skal Generalsekretæren sende en bekreftet kopi av den til sekretariatet i De Forente Nasjoner for registrering og offentliggjøring i samsvar med artikkel 102 i De Forente Nasjoners Pakt.

Artikkel 19

Språk

Denne konvensjonen er utferdiget i ett eneste eksemplar med arabisk, kinesisk, engelsk, fransk, russisk og spansk tekst, som alle har samme gyldighet.

Utferdiget i London den 23. mars, 2001.

Til bekreftelse herav har nedenstående befullmektigede, som er behørig bemyndiget dertil, undertegnet denne konvensjonen.

Vedlegg 1

Sertifikat om forsikring eller annen økonomisk sikkerhet for ansvar for skade ved bunkersoljesøl

Utferdiget i samsvar med bestemmelsene i artikkel 7 i den internasjonale konvensjon om erstatningsansvar for bunkersoljesølsskade, 2001

Skipets navn

Identifikasjonsbokstaver eller tall

IMO skipsidentifikasjonsnummer

Registreringssted

Navn og fullstendig adresse til den registrerte eierens hovedforretningssted

Undertegnede bekrefter herved at det for det skip som er omtalt overfor, foreligger forsikring eller annen økonomisk sikkerhet som oppfyller kravene i artikkel 7 i den internasjonale konvensjon om erstatningsansvar for bunkersoljesølskade, 2001.

Sikkerhetens art….....................................................

Sikkerhetens gyldighetstid .....................................

Navn og adresse til forsikringsgiveren og/eller den (de) person(er) som har stilt annen økonomisk sikkerhet

Navn ........................................................................

Addresse ................................................................

Dette sertifikatet er gyldig til ..................................

Utferdiget eller bekreftet av regjeringen i ..............

(Statens fullstendige navn) ......................................

ELLER

Følgende tekst skal benyttes når en kontraherende stat benytter seg av artikkel 7 (3)

Dette sertifikatet er utstedt etter bemyndigelse av regjeringen i ............................................................. (Statens fullstendige navn) av ................................................................................. (navnet på institusjonen eller organisasjonen)

(sted) ......................................................................

den (dato) ...............................................................

.................................................................................

(Signatur og tittel til den tjenestemannen som utferdiger eller bekrefter sertifikatet)

Forklarende merknader:

1. Om det er ønskelig kan, på det stedet hvor statens navn er angitt, også nevnes den kompetente myndigheten i den staten hvor sertifikatet er utferdiget.

2. Hvis det samlede sikkerhetsbeløpet er stilt av flere, angis det beløpet som er stilt av hver enkelt.

3. Hvis det er stilt flere slags sikkerheter, skal disse angis.

4. Under «sikkerhetens gyldighet» angis også den dagen som sikkerheten skal gjelde fra.

5. Under «navn og adresse til forsikringsgiveren og/eller den (de) person(er) som har stilt annen økonomisk sikkerhet», skal angis hovedforretningsstedet til disse. Hvis det er passende, skal også angis forretningsstedet hvor forsikringen eller sikkerheten er etablert.