6 Særlig om kretsen av ansvarssubjekter – begrepet «skipseier»
6.1 Høringen i 2002 og høringsinstansenes merknader
Ansvaret etter bunkerskonvensjonen påhviler den som er «skipseier», jf. artikkel 3. Etter definisjonen i artikkel 1 nr. 3 i den engelske originalversjonen skal «skipseier» («shipowner») bety «the owner, including the registered owner, bareboat charterer, manager and operator of the ship». I den norske oversettelsen er dette gjengitt med «eieren, herunder den registrerte eieren, bareboat befrakteren, disponenten og rederen av skipet».
I høringsbrevet 24. april 2002 drøftet departementet skipseierbegrepet, og ba særskilt om høringsinstansenes synspunkter på dette. Departementet uttalte blant annet:
«Der andre enn den registrerte eieren trekkes inn i oppgjøret, enten av skadelidte eller ved regresskrav fra andre ansvarlige, kan det i noen tilfelle oppstå tvil med hensyn til hvem som omfattes av konvensjonens «skipseier»-begrep. Det vil normalt være relativt uproblematisk å fastslå hvem som er bareboatbefrakter. Rederbegrepet er ikke like klart, men det har likevel gjennom lang praksis fått et relativt klart innhold i norsk rett. I noen tilfelle kan det likevel være tvilsomt hvem som er å anse som skipets reder. Det som imidlertid kan bli mer problematisk, er å fastslå hvem som er skipets «disponent». Begrepet «disponent» i den norske oversettelsen av bunkerskonvensjonen artikkel 1 paragraf 3 er valgt etter mønster av oversettelsen av den tilsvarende definisjonen i artikkel 1 paragraf 2 i Konvensjon om begrensning av ansvaret for sjørettslige krav, 1976. Begrepet «disponent» har imidlertid i liten grad fått et nærmere definert rettslig innhold i nordisk sjørett, og kan reise særlige tolkningsspørsmål som departementet vil se nærmere på ved gjennomføringen av bunkerskonvensjonen i sjøloven. I lovarbeidet vil det bli lagt stor vekt på at reglene om hvem som anses som «skipseieren», bør gjennomføres ens i de nordiske sjølovene.»
Den Norske Advokatforening ga i sitt høringssvar i 2002 uttrykk for at det er summen av bemanning og teknisk drift som bør gi objektivt ansvar. Advokatforeningen uttalte videre om begrepet «disponent»:
«Utvalget vil også peke på at uttrykket «disponent» ikke har et klart og entydig innhold etter norsk rett, selv om det er brukt i sjøloven § 171. Begrepet er i dag lite benyttet i shipping og er noe «foreldet». Uttrykket «disponent» kan også gi gale assosiasjoner, fordi det gjerne peker hen på administrativ ledelse (forretningsførervirksomhet begrenset til administrasjon og finansforvaltning) av rederi eller skipseiende selskap, mens det Bunkerskonvensjonen antageligvis ønsker å ramme, er selskap som er involvert i driften i form av «management». Uttrykket «disponent» bør unngås i lovteksten.»
Norges Rederiforbund uttalte om skipseierbegrepet:
«I de tilfeller hvor andre enn den registrerte eier blir trukket inn i oppgjøret kan det oppstå tvil om hvem som omfattes av konvensjonens «skipseier-begrep». Slik som omtalt i høringsbrevet er det etter norsk rett relativt klart hvem som er å anse som eier og reder og hvem som er bareboat-befrakter. Som departementet selv konstaterer knytter det seg imidlertid større usikkerhet til begrepet «disponent», og departementet etterspør synspunkter på forståelsen av dette begrep.
Fra forbundets side har vi lagt til grunn følgende forståelse av begrepet disponent. «Disponent» er den som sørger for skipets bemanning, befraktning og teknisk/maritim drift». Altså den som har ansvar for den totale disponeringen av skipet. De som kun er ansvarlig for enkeltfunksjonene er i henhold til vår terminologi managere.»
6.1.1 Høringen i 2006 og høringsinstansenes merknader
I høringsbrevet 24. mars 2006 foreslo departementet følgende definisjon av skipseierbegrepet:
«Med skipets eier forstås i §§ 183 til 190 eieren, herunder den registrerte eieren, rederen, bareboatbefrakteren, disponenten eller andre som i eierens sted står for skipets drift.»
Departementet viste i høringsbrevet til at uttrykket «disponent» ikke har et klart meningsinnhold. Videre viste departementet til at uttrykket er benyttet i sjøloven § 171, og at man ved å anvende det samme uttrykket her, tydeliggjør at kretsen av ansvarlige ikke er ment å være videre enn kretsen av begrensningsberettigede etter sjøloven § 171.
Når det gjelder tillegget «eller andre som i eierens sted står for skipets drift» viste departementet til teksten i det danske lovforslaget til gjennomføring av artikkel 1 nr. 3, jf. § 183 stk. 4 i lov nr. 599 af 24. juni 2005 om ændring af søloven. Den danske lovteksten viser til «skibets ejer, herunder den registrerede ejer, reder, bare-boat befragter, disponent eller andre, der i ejerens sted ivaretager skibets drift». I høringsbrevet viste departementet til at hensynet til den nordiske rettsenheten på sjølovens område taler for å innta den samme teksten i den norske sjøloven. Departementet viste videre til at den avsluttende del av passusen tar sikte på å tydeliggjøre at det er funksjoner knyttet til driften av skipet, og ikke betegnelsen «manager», «disponent» eller annet, som er det sentrale.
Skipseierbegrepet drøftes i høringssvarene fra Norges Rederiforbund,Den Norske Advokatforening og De Sjøkyndiges Forbund.
De Sjøkyndiges Forbund uttaler:
«Begrepet disponent kan være noe upresist, spesielt for de tilfeller hvor skipet er delbefraktet eller at det foreligger andre kontrakter om delvis bruk av skipet. Begrepet reder var i tidligere tider knyttet til den som reder skipet klart for seilas, og som regel var denne personen også eier av skipet. Andre eierbegreper har kommet til deriblant begrepet disponent. Disponentbegrepet i konvensjonen bør være knyttet til den person som har ansvaret for skipets drift som fartøy, og korrekt betegnelse burde derfor være disponerende reder.»
Både Den Norske Advokatforening og Norges Rederiforbund støtter at begrepet «disponent» brukes i lovteksten.
Den Norske Advokatforening uttaler:
«Når det gjelder bruken av begrepet «disponent» skal det påpekes at juridisk teori benytter begrepet «disponent» om den som forestår driften av skipet på eierens vegne (f.eks. «bestyrende reder» i sjøloven § 103 og § 3) – altså den som faktisk driver skipet («Innføring i sjørett» av Thor Falkanger og Hans Jacob Bull, 6. utgave, 2004, side 119, 122, 145, 160). Uttrykket har videre lang tradisjon i sjøforsikringsretten (se f.eks. Norsk Sjøforsikringsplan § 3-8), og dekker der det selskap som har totalansvaret for skipets teknisk/maritime og kommersielle drift (Motivene side 79). Det skal videre påpekes at begrepet «disponenten» i sjøloven § 171 er antatt å være en oversettelse av de tilsvarende uttrykkene «manager» og «operator» i Londonkonvensjonen av 1976 om begrensning av ansvaret for sjørettslige krav («Innføring i sjørett» side 160). Advokatforeningen støtter derfor departementets standpunkt om å beholde uttrykket «disponent» i den foreslåtte lovteksten.»
Den Norske Advokatforening og Norges Rederforbund støtter også at det presiseres i lovteksten at skipseierbegrepet omfatter den som står for skipets drift. Begge påpeker imidlertid at hensikten må være å omfatte alle som står for sentrale funksjoner knyttet til skipets drift, og stiller derfor spørsmålstegn ved den foreslåtte ordlyden som viser til den som står for driften «i eierens sted».
Den Norske Advokatforening uttaler:
«Advokatforeningen støtter at det fremgår eksplisitt av ordlyden at det sentrale i vurderingen av kretsen av ansvarssubjekter er hvorvidt vedkommende deltar i skipets drift. I høringsbrevet er det imidlertid ikke gitt noen begrunnelse for hvorfor dette i lovteksten er begrenset til personer som står for skipets drift «i eierens sted». Advokatforeningen stiller spørsmål ved hvorvidt en slik begrensning er nødvendig, særlig med tanke på at hensikten er å omfatte alle som står for sentrale funksjoner knyttet til skipets drift, og etterlyser en begrunnelse for den valgte formulering.»
Norges Rederiforbund uttaler:
«Rederiforbundet er enig i at det bør fremgå eksplisitt av ordlyden at det sentrale i vurderingen av kretsen av ansvarssubjekter er om vedkommende deltar i skipets drift.
(...)
På bakgrunn av kommentarene ovenfor har vi følgende forslag til ny ordlyd i bestemmelsens femte ledd: «Med skipets eier forstås i §§ 183 til 190 eieren, herunder den registrerte eieren, rederen, bare boat-befrakteren, disponenten eller andre som står for sentrale funksjoner knyttet til skipets drift.»
6.2 Departementets vurderinger
Bunkerskonvensjonens definisjon av «skipseier» foreslås inntatt i lovforslaget § 183 femte ledd. Viktigst i definisjonen er registrert eier, som etter lovforslaget § 186 har en forsikringsplikt for ansvaret. I tillegg viser definisjonen til bareboat befrakteren, rederen, disponenten eller andre som står for sentrale funksjoner knyttet til skipets drift. Det er særlig begrepene «manager and operator» som har voldt noe tvil. Departementet foreslår at definisjonen på dette punktet gjennomføres med den samme begrepsbruken som i sjøloven § 171, slik at det vises til «rederen» og «disponenten».
Den nærmere avgrensningen av hvilke andre som er omfattet av kretsen av ansvarlige i tillegg til skipets registrert eier, vil nok være av relativt liten betydning i praksis. Skadelidte vil normalt velge å forholde seg direkte til den registrerte eierens forsikringsselskap. Der forsikringen til den registrerte eieren av en eller annen grunn ikke gir dekning eller tilstrekkelig dekning, kan den skadelidte ha behov for å rette sitt krav mot andre som omfattes av skipseierbegrepet. Mest praktisk her er antakelig den situasjonen at ansvaret til skipseieren etter ansvarsgrensene i sjøloven § 175 a overstiger beløpsgrensen for forsikringen etter bunkerskonvensjonen, se punkt 3.3. Da kan den skadelidte ha behov for å kreve erstatning for det overskytende fra den som innehar den alminnelige P&I-forsikringen for skipet. Det kan etter omstendighetene være en annen enn skipets registrerte eier.
Når det gjelder den nærmere utformingen av presiseringen av at også andre som står for skipets drift er omfattet av skipseierbegrepet, viser departementet til kommentarene fra høringsinstansene om at lovteksten her bør vise til den «som står for sentrale funksjoner knyttet til skipets drift». Etter departementets syn er den teksten som høringsinstansene her foreslår, dekkende for det som skal uttrykkes. Det foreslås derfor en lovtekst i tråd med dette.