2 Bakgrunn
2.1 Oversikt over oljesølulykker i Norge
Den eneste større ulykken hittil med en oljetanker ved norskekysten er havariet av «Drupa» ved Stavanger i 1976, der 2400 tonn råolje lakk ut. De fleste tilfellene av oljesøl i Norge har vært utslipp av drivstoffoljen (bunkersolje eller dieselolje) fra skip som ikke er oljetankere. Selv om disse oljesølulykkene relativt sett har vært av mindre omfang, er det likevel tale om kostnader til oljevernaksjoner som i noen tilfelle har nådd opp i flere millioner kroner.
En oversikt over statlige aksjoner mot akutt forurensning og fjerning av skipsvrak i perioden 1981 til 2001 er gitt i vedlegg 1 i Sjølovkomiteens utredning NOU 2002: 15 Ansvar for opprydningstiltak etter sjøulykker. I Ot.prp. nr. 79 (2004-2005) punkt 3.5.3, side 23–26, gis informasjon om oppryddingsaksjoner etter sjøulykker i Norge i perioden 2001-2005. Av de mest alvorlige ulykkene kan særlig nevnes:
«Deifovos» sank i en orkan i 1981. 1200 tonn bunkersolje lakk ut. Myndighetenes krav var på 20 millioner kr. Dette forble udekket fordi man ikke fant den ansvarlige.
«Cartago Nova» pumpet i 1984 ut 600 tonn bunkersolje som skadet 24 km strandlinje. Myndighetenes krav på 1 million kr ble dekket fullt ut.
«Mercantil Marica» havarerte i 1989. 420 tonn bunkersolje lakk ut og skadet 30 km strandlinje. Myndighetenes krav var på 38 millioner kr. Sjølovens begrensningsbeløp dekket 17,7 millioner kr. Det resterende forble udekket.
«Azalea» havarerte i 1990. 330 tonn bunkersolje lakk ut og skadet 42 km strandlinje. Myndighetens krav på 22 millioner kr ble dekket ved et forlik på 21,5 millioner kr.
«Sonata» sank i 1991. 170 tonn tung fyringsolje samt smøreolje og diesel lakk ut og 9 km strandlinje ble skadet. Myndighetenes krav var på 14,5 millioner kr. Man hadde vanskeligheter med å spore opp den ansvarlige for kravet, og fikk ingen dekning.
«Arisan» havarerte i 1992. 50 tonn bunkersolje lakk ut og skadet 32,5 km strandlinje. 570 tonn bunkersolje ble losset ut av vraket. Myndighetenes krav på ca. 35 millioner kr ble dekket ved et forlik på 30 millioner kr.
«Leros Strength» havarerte i 1997. Ulykken var først og fremst en menneskelig tragedie, ved at hele mannskapet på 20 omkom. I tillegg fikk man utslipp av 150 tonn bunkersolje, diesel og smøreolje og tilgrising av ca. 12 km strandlinje. Myndighetenes krav på 6,4 millioner kr ble dekket fullt ut.
«Green Ålesund» havarerte i 2000. 160 tonn bunkersolje lakk ut og 350 tonn bunkersolje måtte losses ut av vraket. 9 km strandlinje ble skadet. Vraket med forurensende fiskelast måtte fjernes. Myndighetenes krav var på 86 millioner kr. Sjølovens begrensningsbeløp dekket 12 millioner kr, og det resterende forble udekket.
«John R» grunnstøtte i 2000. 30 tonn bunkersolje lakk ut og ca. 1000 tonn bunkersolje ble losset ut av vraket. 2 km strandlinje ble skadet. Myndighetenes krav på 12 millioner ble dekket ved forlik.
«Gudrun Gisladottir» grunnstøtte og sank i 2003. Myndighetene hadde kostnader på 36 millioner kr til forsøk på heving av vraket og tømming av ca 300 kubikkmeter marin diesel. Saken er ennå ikke avsluttet. Skipet var på 2626 tonn.
«Rocknes» grunnstøtte og gikk rundt i 2004. Ulykken var først og fremst en menneskelig tragedie, ved at 18 sjøfolk omkom. I tillegg fikk man også utslipp av bunkersolje og opprensing av 45 km strandlinje. Opprensingsaksjonen kostet 134 millioner kr. Det har vært omtvistet om begrensingsbeløpet (med renter) var på 90 millioner kr eller 38 millioner kr. (Tvisten gjaldt tolkningen av sjøloven § 170, som nå er opphevet.) Høyesterett kom til at begrensningsbeløpet i saken er på 38 millioner kr, jf. kjennelse i sak nr. 2006/1449 15. februar 2007.
I januar 2007 inntraff ulykken med «Server» ved Fedje, med utslipp av ca. 380 tonn bunkersolje. Omfanget av tapene etter den ulykken er ennå ikke klare, men anslås til ca. 225 millioner kr. «Server» var på 19864 bruttotonn, og begrensningsbeløpet for opprensningskostnadene etter sjøloven § 175 a er på 24 945 600 SDR (ca. 230 millioner kr).
For en mer fullstendig oversikt vises til NOU 2002: 15 og Ot.prp. nr. 79 (2004-2005).
I fem av de nevnte sakene er det oppnådd dekning av myndighetenes krav (Cartago Nova, Azalea, Arisan, Leros Strength, og John R). I tre tilfelle (Mercantil Marica, Green Ålesund og Rocknes) ble store deler av tapet ikke dekket, fordi sjølovens begrensningsbeløp var for lave. Også i saken «Gudrun Gisladottir» kan det vise seg at begrensningsbeløpet ikke dekker det fulle tapet.
I de senere årene er det gjort betydelige økninger i begrensningsbeløpene i sjøloven kapittel 9. I alle de nevnte sakene ville det etter dagens regler ha vært full dekning for kravene, se nedenfor punkt 3.3. Det foreslås ingen endringer i begrensningsbeløpene for bunkersoljesølskade i proposisjonen her.
I to av de nevnte sakene, «Deifovos» i 1981 og «Sonata» i 1991, fant man ikke frem til den ansvarlige, og kravet forble udekket. Bunkerskonvensjonens regler om obligatorisk ansvarsforsikring tar sikte på å sikre erstatning også i slike tilfelle.
2.2 Høringene av forslag til gjennomføring av bunkerskonvensjonen i norsk rett
Justisdepartementet sendte 24. april 2002 ut høringsbrev med forslag om at Norge skulle undertegne og senere ratifisere bunkerskonvensjonen. I høringsbrevet ba departementet spesielt om å motta høringsinstansenes merknader til tolkningen av konvensjonens skipseierbegrep, herunder begrepene «manager» og «operator». Høringsbrevet gikk til følgende instanser:
Finansdepartementet
Fiskeridepartementet
Miljøverndepartementet
Nærings- og handelsdepartementet
Utenriksdepartementet
Assuranseforeningen Gard, Oslo
Assuranceforeningen Skuld
De sjøkyndiges forbund
Den Norske Advokatforening
Fiskebåtredernes Forbund
Fraktefartøyenes Rederiforening
Gjensidige skibsassuranseforeningers Komite
Greenpeace Norge
Norske Havne- og terminaloperatørers landsforening
Intertanko
Miljøstiftelsen Bellona
Nordisk institutt for sjørett
Nordisk Skibsrederforening
Nordland Fylkes Fiskarlag
Norges Miljøvernforbund
Norges Naturvernforbund
Norges Rederiforbund
Norsk Petroleumsinstitutt
Norsk Sjømannsforbund
Norsk Sjøoffisersforbund
Norske Maritime Leverandører
Oljeindustriens Landsforening
Rederienes Landsforening
CEFOR
Sjøtrygdgruppen
Transportbrukernes Fellesorganisasjon
Det kom inn realitetsuttalelse fra følgende instanser:
Fiskeridepartementet
Miljøverndepartementet
Nærings- og handelsdepartementet
Assuranceforeningen Skuld
CEFOR
Den Norske Advokatforening
Gard Services AS
Nordisk Skibsrederforening
Norges Rederiforbund
Norsk Sjømannsforbund
Oljeindustriens Landsforening
Rederienes Landsforening
Finansdepartementet, Utenriksdepartementet og Norges Fiskerihøgskole uttalte at de ikke hadde merknader.
Samtlige høringsinstanser som avga realitetsuttalelse, støttet departementets forslag om at Norge skulle undertegne bunkerskonvensjonen.
Assuranceforeningen Skuld, som uttalte generelt at den ikke har noen vesentlige innvendinger mot at Norge undertegner bunkerskonvensjonen, hadde i tillegg følgende merknader:
«Foreningen stiller seg positive til selve hovedprinsippet som kan sies å være et tillegg til allerede eksisterende internasjonal lovgivning (særlig CLC regimet). På enkelte detaljpunkter er man imidlertid noe tvilende (manglende kanalisering, tonnasjegrensen nedad som burde vært høyere samt den uklarhet som er oppstått ved innføring av begrepet «skipseier»), men da disse spørsmålene har vært inne i argumentasjonen under utarbeidelsen av konvensjonen ser man ingen grunn til å gå nærmere inn på dem i nærværende sammenheng.»
Norges Rederiforbund påpekte at man ser ulemper med at det er angitt flere ansvarssubjekter i konvensjonen, og uttalte videre:
«Bunkersoljeskader har tradisjonelt vært dekket av P&I-klubbene og eksisterende ansvars- og erstatningsregimer har så vidt oss bekjent stort sett fungert tilfredsstillende. Fordi bunkersoljeskader fra skip som ikke frakter olje i tank ikke er dekket av oljesølkonvensjonene ser vi imidlertid at konvensjonen fyller et hull i dagens internasjonale regelverk. Dette er hovedgrunnen til at vi er positive til at Norge undertegner konvensjonen.»
Justisdepartementet sendte 24. mars 2006 ut et nytt høringsbrev om bunkerskonvensjonen med forslag til regler i sjøloven til gjennomføring av konvensjonen i norsk rett. I høringsbrevet ba departementet særlig om høringsinstansenes merknader til definisjonen av begrepet «skipseier», spørsmålet om å innføre ansvarsfritak for visse personer, spørsmål om unntak fra skip som utelukkende går i innenriks fart og spørsmål om anvendelsen på skip som eies av den norske stat.
Høringsbrevet gikk til følgende instanser:
Finansdepartementet
Fiskeri- og kystdepartementet
Miljøverndepartementet
Nærings- og handelsdepartementet
Samferdselsdepartementet
Utenriksdepartementet
Forbrukerombudet
Kredittilsynet
Sjøfartsdirektoratet
Assuranceforeningen Skuld
CEFOR
De sjøkyndiges forbund
Den Norske Advokatforening
Fiskebåtredernes Forbund
Fraktefartøyenes Rederiforening
Gard Services AS, Arendal
Greenpeace Norge
Intertanko
Logistikk- og Transportindustriens Landsforening
Miljøstiftelsen Bellona
Nordisk institutt for sjørett
Nordisk Skibsrederforening
Nordland Fylkes Fiskarlag
Norges Fiskarlag
Norges Miljøvernforbund
Norges Naturvernforbund
Norges Rederiforbund
Norsk Petroleumsinstitutt
Norsk Sjømannsforbund
Norsk Sjøoffisersforbund
Norske Maritime Leverandører
Rederienes Landsforening
Sjøtrygdgruppen
Transportbrukernes Fellesorganisasjon
Det kom inn realitetsuttalelse fra følgende instanser:
Fiskeri- og kystdepartementet
Nærings- og handelsdepartementet
De Sjøkyndiges Forbund
Den Norske Advokatforening
Norges Rederiforbund
Finansdepartementet, Samferdselsdepartementet, Utenriksdepartementet, Kredittilsynet, Sjøfartsdirektoratet, CEFOR (også på vegne av Gard og Skuld) og Rederienes Landsforening uttalte at de ikke hadde merknader.
Samtlige høringsinstanser som avga realitetsuttalelse, støttet forslaget om at Norge skulle gjennomføre bunkerskonvensjonen i norsk rett.
2.3 Arbeidet med bunkerskonvensjonen i de øvrige nordiske land
I Danmark vedtok Folketinget i juni 2005 Lov om ændring af søloven (Ansvar for forureningsskade forvoldt av bunkerolie og ansvar for skade opstået i forbindelse med søtransport af farlige og forurenende stoffer), lov nr. 599 af 24/06/2005. Endringsloven inneholder et nytt kapittel 9 a i den danske søloven, som gjennomfører reglene om ansvaret etter bunkerskonvensjonen. Danmark har foreløpig ikke ratifisert bunkerskonvensjonen. I Finland og Sverige er arbeidet med bunkerskonvensjonen ikke kommet like langt, men også her tas det sikte på å arbeide frem mot en ratifikasjon av konvensjonen.