13 Foretak av allmenn interesse

13.1 Innledning

Revisor og revisjonsselskap som reviderer foretak av allmenn interesse skal etter direktivet kapittel X avgi en årlig beretning om revisjonsvirksomheten m.m. Det stilles videre særlige krav til revisors uavhengighet, jf nærmere omtale i kapittel 14.3, herunder krav om rotasjon av oppdragsansvarlige revisorer. I tillegg skjerpes kravet til periodisk kvalitetskontroll av revisors arbeid, slik at revisorer som reviderer foretak av allmenn interesse må kontrolleres hvert tredje istedenfor hvert sjette år.

Foretak av allmenn interesse er i utgangspunktet:

• foretak med verdipapirer notert på regulert marked

• banker og andre kredittinstitusjoner

• forsikringsselskaper

Medlemsstatene kan bestemme at også andre typer foretak skal anses for å være foretak av allmenn interesse. Medlemsstatene kan i nærmere angitte tilfeller unnta visse foretak av allmenn interesse fra et eller flere av de kravene som oppstilles i direktivet.

Gjennom revisjonsdirektivet, som i det vesentligste regulerer revisorer og tilsynet med revisorer, innføres også krav om at alle foretak av allmenn interesse skal etablere revisjonsutvalg. Direktivet inneholder nærmere regler om revisjonsutvalgets sammensetning, herunder krav om at minst ett medlem skal være uavhengig av virksomheten og ha kompetanse innen regnskap eller revisjon, jf. nærmere omtale i kapittel 13.4, særlig punkt 13.4.7.2 (om kravet til uavhengighet) og 13.4.7.3 (om kravet til kompetanse). Det stilles også krav til revisjonsutvalgets oppgaver, herunder at det skal overvåke foretakets finansielle rapportering, samt effektiviteten til foretakets systemer for intern kontroll og risikostyring samt eventuelt internrevisjon, jf. nærmere omtale i kapittel 13.5. Revisor skal informere revisjonsutvalget om sentrale forhold knyttet til revisjonen av foretaket, særlig om vesentlige svakheter ved den interne kontrollen knyttet til regnskapsrapporteringsprosessen.

13.2 Begrepet foretak av allmenn interesse

13.2.1 Gjeldende rett

Etter gjeldende rett er det ikke definert at visse typer foretak skal anses for å være «av allmenn interesse». Derimot gjelder særlige krav for enkelte typer virksomheter, herunder krav til internkontroll for kredittinstitusjoner mv. etter forskrift 22. september 2008 nr. 1080 om risikostyring og internkontroll. Det gjelder dessuten særlige krav til regnskapsføring og noteopplysninger i store foretak, samt særlige rapporteringskrav for utstedere med verdipapirer notert på regulert marked, blant annet etter verdipapirhandelloven kapittel 5. Heller ikke for virksomheter som nevnt er det imidlertid oppstilt særskilte krav til revisor eller til revisjonen i lovgivningen.

13.2.2 EØS-rett

Forutsetningen for de særlige reglene som skal gjelde ved revisjonen av foretak av allmenn interesse følger av fortalen punkt 23, hvor det heter at slike foretak er mer synlige og av større samfunnsøkonomisk betydning enn andre foretak, og at det derfor må gjelde strengere krav til revisjonen av slike foretaks årsregnskaper.

Definisjonen av foretak av allmenn interesse gis i direktivet artikkel 2 nr. 13:

«'public-interest entities' means entities governed by the law of a Member State whose transferable securities are admitted to trading on a regulated market of any Member State within the meaning of point 14 of Article 4(1) of Directive 2004/39/EC, credit institutions as defined in point 1 of Article 1 of Directive 2000/12/EC of the European Parliament and of the Council of 20 March 2000 relating to the taking up and pursuit of the business of credit institutions and insurance undertakings within the meaning of Article 2(1) of Directive 91/674/EEC. Member States may also designate other entities as public-interest entities, for instance entities that are of significant public relevance because of the nature of their business, their size or the number of their employees.»

Foretak med omsettelige verdipapirer notert på regulert marked i EØS-stat er definert som foretak av allmenn interesse etter direktivet. Også kredittinstitusjoner er etter direktivet definert som foretak av allmenn interesse. I Norge er blant annet sparebanker, forretningsbanker, finansieringsforetak (dvs. kredittforetak og finansieringsselskaper) samt e-pengeforetak definert som kredittinstitusjoner. Det vises i den forbindelse til lov 10. juni 1988 nr. 40 om finansieringsvirksomhet og finansinstitusjoner (finansieringsvirksomhetsloven) § 1-5 nr. 3, der kredittinstitusjoner er definert som foretak hvis virksomhet består i å motta innskudd eller andre tilbakebetalingspliktige midler fra allmennheten, og i å yte lån for egen regning. Definisjonen av kredittinstitusjon i kredittinstitusjonsdirektivet omfatter også e-pengeforetak. Direktivbestemmelser om e-pengeforetak er gjennomført i norsk lov gjennom lov 13. desember 2002 nr. 74 om e-pengeforetak (e-pengeforetaksloven).

Direktivets definisjon av foretak av allmenn interesse omfatter også forsikringsforetak. I Norge vil dette være skadeforsikringsselskaper, livsforsikringsselskaper, og gjenforsikringsselskaper etter lov 10. juni 2005 nr. 44 om forsikringsselskaper, pensjonsforetak og deres virksomhet m.v. (forsikringsvirksomhetsloven).

Direktivet åpner for at medlemsstatene også kan definere andre typer foretak enn de som er nevnt ovenfor som foretak av allmenn interesse.

13.2.3 Dansk og svensk rett

13.2.3.1 Danmark

I den danske revisorloven er det ikke eksplisitt angitt at enkelte foretak skal anses for å være «av interesse for offentligheten». De kravene som etter direktivet oppstilles for foretak av allmenn interesse, er i Danmark istedenfor knyttet til revisor og de enkelte foretakstyper.

13.2.3.2 Sverige

I prop. 2008/09:135 Revisionsutskott m.m. har den svenske regjeringen vurdert at begrepet foretak av allmenn interesse ikke bør defineres i loven. Det er videre foreslått at de særlige reglene knyttet til foretak av allmenn interesse gjøres gjeldende bare for de foretakstyper som etter direktivet er definert som foretak av allmenn interesse. I begrunnelsen for avgrensningen av begrepet uttales i prop 2008/09:135 på s. 115-116 blant annet følgende:

«Utredningen föreslår att de nya reglerna om revisionsutskott ska omfatta enbart de företag som enligt direktivet inte får undantas. Detsamma har föreslagits i övriga nordiska länder. Regeringen anser att det finns goda skäl för detta ställningstagande.

Visserligen innebär det att det stora flertalet finansiella företag inte behöver tillämpa bestämmelserna om revisionsutskott (se artikel 39). Som bl.a. Finansinspektionen har varit inne på har dessa företag en särskild betydelse för förtroendet för de finansiella marknaderna. Enligt regeringens mening är dock revisionsutskott främst av värde för stora företag med en mer betydande ledningsorganisation. De administrativa kostnaderna för inrättandet av ett revisionsutskott är inte försumbara. Många av de ca 3 700 företag som står under Finansinspektionens tillsyn är små eller medelstora. Detsamma gäller många statliga och kommunala företag. I sammanhanget finns det också skäl att erinra om att företagets styrelse, oavsett om den har ett revisionsutskott eller inte, inte undgår det ansvar för den finansiella rapporteringen och den interna kontrollen som utgör revisionsutskottets huvuduppgift.

Regeringen ställer sig därför bakom utredningens förslag till avgränsning av tillämpningsområdet. Sedan lagbestämmelser om revisions-utskott har varit i kraft i några år kan det dock finnas skäl att på nytt överväga om tillämpningsområdet bör utökas till fler företag.»

13.2.4 Kredittilsynets forslag

Foretak av allmenn interesse er etter Kredittilsynets forslag definert i revisorloven, og angir virkeområdet for særskilte krav ved revisjonen av slike foretak. Kredittilsynet viser til at minstekravet etter direktivet artikkel 2 nr. 13, er at foretak med verdipapirer notert på regulert marked, samt kredittinstitusjoner og forsikringsselskaper, skal defineres som foretak av allmenn interesse. Dette vil gjelde selv om det gjøres unntak helt eller delvis for de særlige kravene som stilles til slike foretak. Kredittilsynet foreslår at man i første omgang ikke går utover direktivets minstekrav, og at definisjonen dermed skal omfatte foretak som har utstedt verdipapirer som omsettes på regulert marked, samt kredittinstitusjoner og forsikringsselskaper.

Direktivet åpner for at også andre foretak enn de som særskilt er nevnt kan anses for å være av allmenn interesse, men Kredittilsynet har ikke foreslått et slikt utvidet virkeområde. I Kredittilsynets høringsnotat vises til at man kan vurdere om også andre foretak skal omfattes når man har vunnet noe erfaring med det nye regelverket.

På den annen side har Kredittilsynet foreslått at direktivets unntaksmulighet benyttes blant annet når det gjelder enkelte typer finansinstitusjoner, som for eksempel e-pengeforetak. Kredittilsynet har foreslått at også foretak som er datterselskaper i konsern der virksomheten på konsernnivå har etablert revisjonsutvalg unntas. Det vises til den nærmere omtalen av de foreslåtte unntakene i drøftelsen nedenfor.

13.2.5 Høringsinstansenes merknader

Høringsinstansene har ikke hatt særskilte merknader til Kredittilsynets forslag på dette punktet, men flere høringsinstanser har tatt til orde for at visse typer foretak i større utstrekning enn Kredittilsynet har foreslått, bør unntas fra enkelte av de krav som etter direktivet skal stilles til foretak av allmenn interesse. Dette gjelder særlig kravet om at det må etableres revisjonsutvalg. Unntakene høringsinstansene har tatt til orde for drøftes nærmere nedenfor.

13.2.6 Departementets vurdering

Departementet støtter Kredittilsynets forslag til definisjon av foretak av allmenn interesse. Departementet ser det som hensiktsmessig at definisjonen inntas i bestemmelsen i revisorloven som skal angi virkeområdet for de særlige krav som gjelder ved revisjonen av slike foretak.

Som nevnt under punkt 13.1 kan medlemsstatene bestemme at også andre foretak skal anses som foretak av allmenn interesse. Kredittilsynet har ikke foreslått noen slik utvidelse av definisjonen. Etter departementets syn er det på det nåværende tidspunkt ikke hensiktsmessig å oppstille en definisjon av foretak av allmenn interesse som går utover direktivets minstekrav. Den svenske regjeringens vurdering med hensyn til at revisjonsutvalg først og fremst vil ha verdi for større foretak med en mer betydningsfull ledelsesorganisasjon, må etter departementets oppfatning antas å ha relevans også for norske forhold. Det vises i den forbindelse til at norske foretak, som de danske, jf. omtalen av drøftelsen av unntaksbestemmelsen i det danske lovforslaget omtalt nedenfor, i alminnelighet er mindre enn i mange andre EØS-stater, og at definisjonen etter direktivet, sett ut fra norske forhold, må antas å omfatte den overveiende majoriteten av de foretak som det på grunn av størrelse eller andre samfunnsmessige hensyn kan være aktuelt å oppstille særlige krav til. Departementet vil dessuten vise til at mange av de særlige kravene som etter revisjonsdirektivet oppstilles for slike foretak, er relativt uprøvde i Norge, og at det på det nåværende tidspunkt er vanskelig å overskue i hvilken grad de vil virke i praksis. Departementet legger uansett til grunn at definisjonen eventuelt kan vurderes på nytt etter at det er vunnet erfaring med de nye reglene.

13.3 Plikten til å etablere revisjonsutvalg

13.3.1 Gjeldende rett

Etter gjeldende rett oppstilles ikke noen plikt for enkelte typer foretak til å etablere revisjonsutvalg. Etter NUES (Norsk utvalg for eierstyring og selskapsledelse) Anbefaling Eierstyring og Selskapsledelse anbefales imidlertid selskaper med verdipapirer notert på Oslo Børs og Oslo Axess å vurdere bruk av styreutvalg, jf. nærmere omtale nedenfor.

13.3.2 NUES Anbefaling Eierstyring og Selskapsledelse

«Norsk Anbefaling Eierstyring og selskapsledelse», utarbeidet av Norsk utvalg for eierstyring og selskapsledelse (NUES), er en «beste praksis»-anbefaling for eierstyring og selskapsledelse (foretaksstyring), sist oppdatert 4. desember 2007. Anbefalingen er angitt å bygge på lover og forskrifter som vil være gjeldende pr. 1. januar 2008. Anbefalingen bygger på et «oppfyll eller forklar»-prinsipp. Det følger av dette at dersom selskapet velger å ikke følge enkelte punkter i anbefalingen, skal det forklares hvorfor og hvordan selskapet har innrettet seg på en annen måte.

Selskaper med verdipapirer opptatt til handel på Oslo Børs er omfattet av anbefalingen i henhold til Oslo Børs' «Løpende forpliktelser for børsnoterte selskaper» kapittel 7, oppstilt med hjemmel i børsloven § 24. Et tilsvarende krav gjelder for selskaper notert på Oslo Axess, jf. «Løpende forpliktelser for selskaper notert på Oslo Axess» kapittel 7, også oppstilt med hjemmel i børsloven § 24. I anbefalingens innledning angis at den også kan være hensiktsmessig for «ikke-børsnoterte selskaper med spredt eierskap, og hvor aksjene er gjenstand for regelmessig omsetning.»

I kommentaren til anbefalingen om bruk av styreutvalg heter det:

«Dersom daglig leder er styremedlem, bør selskapet opprette et revisjonsutvalg og kompensasjonsutvalg for å sikre en mest mulig uavhengig behandling i styret, jf. punkt 8.

Også i tilfeller der den daglige ledelsen ikke er representert i styret, bør styret vurdere å etablere et revisjons- eller kompensasjonsutvalg. Dette vil bidra til økt fokus på styrets ansvar for kompensasjon, finansiell rapportering og kontroll og gi mulighet for spesialisering kompetansemessig.»

13.3.3 EØS-rett

13.3.3.1 Plikten til å etablere revisjonsutvalg

I direktivet artikkel 41 nr. 1 første setning heter det at hvert foretak av allmenn interesse skal ha et revisjonsutvalg.

13.3.3.2 Adgangen til å gjøre unntak fra kravet om revisjonsutvalg

Artikkel 39 inneholder en generell adgang til å gjøre unntak fra alle eller deler av kravene som er oppstilt i direktivets kapittel X for foretak av allmenn interesse hvis omsettelige verdipapirer ikke er opptatt til handel på et regulert marked.

Artikkel 41 nr. 5 åpner for at foretak av allmenn interesse kan unntas fra kravet til revisjonsutvalg, dersom EU-kommisjonens rekommandasjon 2005/62/EF er gjennomført ved lovgivning i medlemsstaten hvor foretaket er registrert, og det i henhold til slik lovgivning er etablert et organ som utøver tilsvarende funksjoner som et revisjonsutvalg. Foretaket skal i så fall opplyse om hvilket organ som utøver funksjonene til revisjonsutvalget, og om organets sammensetning.

Bestemmelsen i artikkel 41 nr. 5 innebærer at det også vil være en adgang for medlemsstatene til å gjøre unntak fra kravet om revisjonsutvalg dersom foretaket oppfyller krav til revisjonsutvalg i utlandet som svarer til direktivets krav. Etter sin ordlyd er dette unntaket begrenset til foretak hjemmehørende i annet land innenfor EØS-området, men hvis omsettelige verdipapirer er notert på regulert marked i EØS-området. I utgangspunktet vil dette si at kravet til selskaper fra tredjeland i prinsippet innebærer en plikt til å etablere revisjonsutvalg i henhold til de norske reglene.

Etter artikkel 41 nr. 6 bokstav a åpnes det for at foretak av allmenn interesse som er datterforetak 1 kan unntas fra kravet om revisjonsutvalg, forutsatt at virksomheten på konsernnivå har etablert et revisjonsutvalg som oppfyller direktivets krav. Etter bokstav b og c åpnes videre for unntak for verdipapirfond, og for foretak hvis eneste virksomhet er å utstede verdipapirer med sikkerhet i eiendeler som forventes å ha en avkastning tilstrekkelig til å dekke foretakets forpliktelser overfor innehaverne av verdipapirene 2. Etter bokstav b kan også foretak som er kredittinstitusjon 3 unntas, forutsatt at institusjonen ikke har utstedt aksjer som opptatt til handel på regulert marked 4, og forutsatt at obligasjoner som løpende eller gjentatte ganger er utstedt, samlet har et pålydende mindre enn 100 millioner euro, og det ikke er offentliggjort prospekt 5.

13.3.3.3 Særregler for mindre foretak av allmenn interesse

I henhold til artikkel 41 nr. 1 annet ledd kan det tillates at revisjonsutvalgets oppgaver ivaretas av hele styret dersom styreleder som er ledende ansatt i foretaket ikke er leder når styret utfører revisjonsutvalgets oppgaver, og foretaket oppfyller minst 2 av følgende 3 vilkår:

• gjennomsnittlig antall ansatte på mindre 250 i regnskapsåret

• balansesum på mindre enn 43 millioner euro

• årlig nettoomsetning på mindre enn 50 millioner euro.

13.3.4 Dansk og svensk rett

13.3.4.1 Danmark

I lov om godkendte revisorer og revisionsvirksomheder (RL) § 31 stk. 1 er hovedregelen at virksomheter som har verdipapirer opptatt til handel på et regulert marked i en EØS-stat, skal etablere et særskilt revisjonsutvalg.

Etter RL § 31 stk. 4 tillates virksomheter som er omfattet av bestemmelsens stk. 1 å la det samlede styret på visse nærmere angitte vilkår utøve revisjonsutvalgets funksjoner. Det er en forutsetning at ingen styremedlemmer har ledende stilling i virksomheten, og at minst ett styremedlem er uavhengig og med kvalifikasjoner innen regnskap og revisjon, i samsvar med kravene som i Danmark ellers stilles til revisjonsutvalgets sammensetning, jf. RL § 31 stk. 1 og 2.

RL § 31 stk. 4 gjennomfører unntaksadgangen etter direktivets artikkel 41 nr. 5. I drøftelsen av direktivbestemmelsen fremheves at danske virksomheter typisk er mindre enn virksomhetene i mange andre EU-land. Unntaksadgangen i RL § 31 stk. 4 er ment å ivareta virksomhetenes behov for fleksibilitet med hensyn til oppfyllelsen av direktivets krav. Det er vist til at mens noen virksomheter vil finne det hensiktsmessig å etablere et revisjonsutvalg, vil andre finne det mer hensiktsmessig at et samlet styre intensiverer sin møtevirksomhet hvor det foreligger bestemte behov, for eksempel i forbindelse med regnskapsavleggelsen.

I vurderingen av unntaksadgangen vises det i spesialmerknadene til bestemmelsen til Revisorkommissionens betenkning 1478/2006. Revisorkommissionen vurderte at gjeldende krav til danske styrer i stor utstrekning oppfyller direktivets krav til revisjonsutvalgets funksjoner og rolle. Det ble vist til at danske selskaper har et hierarkisk ledelsessystem, hvor styret har den overordnede ledelsen og kontrollerer direktionen, mens direktionen står for den daglige ledelsen. Revisorkommissionen fant imidlertid at direktivets krav om uavhengighet og kvalifikasjoner ikke fullt ut var dekket av gjeldende dansk lovgivning. Det ble derfor foreslått at det oppstilles som vilkår for å benytte unntaket at ingen styremedlemmer utgår fra direktionen, og at minst ett styremedlem må oppfylle kravet til uavhengighet og til kvalifikasjoner innen regnskap eller revisjon.

I RL § 31 stk. 5 oppstilles unntaksadgang for mindre virksomheter, jf. direktivets artikkel 41 nr. 1 annet avsnitt. Forutsetningen for dette unntaket er at styreformannen, hvis vedkommende har ledende stilling i foretaket, ikke samtidig leder revisjonsutvalget. Det er for slike virksomheter ikke oppstilt krav om at (minst) ett styremedlem må være uavhengig og med kvalifikasjoner innen regnskap eller revisjon.

13.3.4.2 Sverige

Reglene om revisjonsutvalg er i Sverige foreslått inntatt i selskapslovgivningen for de foretaksformer som skal omfattes av kravet. I prop. 2008/09:135 er det foreslått inntatt et nytt kapittel 8 i lag (2005:551) om aktiebolag (ABL) 6, hvor det i forslaget til 8 kap 49a § ABL stk. 1 oppstilles plikt for aksjeselskaper med verdipapirer opptatt til handel på et regulert marked til, som hovedregel, å etablere revisjonsutvalg.

I prop. 2008/09:135 drøftes hvorvidt det kan åpnes for at et samlet styre, slik dette organet er regulert etter svensk lovgivning, kan fungere som revisjonsutvalg. På side 116 i nevnte prop. uttales blant annet følgende om dette spørsmålet:

«Direktivet innehåller ett annat undantag från huvudregeln att alla företag av allmänt intresse ska ha ett revisionsutskott. Som anges ovan får medlemsstaterna nämligen besluta att bestämmelserna om revisionsutskott inte ska gälla för ett företag som har ett organ med liknande uppgifter som ett revisionsutskott (se artikel 41.5). Den närmare innebörden av denna undantagsbestämmelse får, som redan har konstaterats, anses vara något oklar. Enligt regeringens mening utesluter bestämmelsen dock inte att hela styrelsen betraktas som ett sådant organ, under förutsättning att styrelsen har liknande uppgifter som de som ett revisionsutskott ska ha enligt direktivet. I bl.a. Danmark har bestämmelsen tolkats på det sättet. Det kan därvid konstateras att de uppgifter och det ansvar som direktivet ålägger revisionsutskottet i allt väsentligt är sådana som åligger styrelsen i ett svenskt aktiebolag och i övrigt omfattas av styrelsens kompetens enligt aktiebolagslagen.

Mot denna bakgrund och med hänsyn till den administrativa börda som ett krav på revisionsutskott innebär gör regeringen bedömningen att det i den svenska lagen bör öppnas en möjlighet för berörda företag att kunna välja att låta revisionsutskottets funktioner utövas av hela styrelsen. Som förutsättning för detta bör, i enlighet med direktivets reglering, gälla att styrelsen uppfyller de krav som direktivet ställer på revisionsutskottets sammansättning.»

På denne bakgrunn foreslås fastsatt i 8 kap 49a § ABL stk. 2 nr. 2 at selskapet skal ha adgang til å beslutte at det ikke skal etableres et særskilt revisjonsutvalg dersom ingen styremedlemmer er ansatt i selskapet, og minst ett styremedlem er uavhengig og har kompetanse innen regnskap eller revisjon. Etter bestemmelsens stk. 2 nr. 1 er det krav om at styret, dersom unntaksadgangen benyttes, må ivareta de oppgaver som etter 8 kap 49b § ABL pålegges revisjonsutvalget.

Det er i Sverige ikke foreslått noen særskilt bestemmelse til gjennomføring av unntaksadgangen for mindre foretak av allmenn interesse etter direktivet artikkel 41 nr. 1 annet ledd. I prop. 2008/09:135 vises det som begrunnelse til at ovennevnte unntak må anses tilstrekkelig, og det uttales i den forbindelse på s. 116 blant annet følgende:

«I artikel 41.1 andra stycket öppnas en särskild möjlighet för medlemsstaterna att, såvitt gäller små och medelstora företag, under vissa förutsättningar tillåta att revisionsutskottets funktioner fullgörs av styrelsen i dess helhet. Med hänsyn till vad som föreslås ovan saknas det anledning att för svensk del utnyttja denna möjlighet.»

I drøftelsen av unntaksmuligheten etter artikkel 41 nr. 6 i revisjonsdirektivet vises i prop. 2008/09:135 kort til at det ikke finnes noe tilsvarende unntak i «Svensk kod för bolagsstyrning», og at det derfor ikke er grunnlag for å benytte unntaket.

13.3.5 Kredittilsynets forslag

13.3.5.1 Plikten til å etablere revisjonsutvalg

Kredittilsynet har foreslått at foretak av allmenn interesse, i samsvar med direktivet, pålegges å etablere et revisjonsutvalg. Etter Kredittilsynets forslag gis det imidlertid en hjemmel til ved enkeltvedtak eller forskrift, å unnta kredittinstitusjoner og forsikringsselskaper fra plikten til å opprette revisjonsutvalg i tilfeller hvor det ikke følger av direktivet at det enkelte foretak må pålegges en slik plikt.

13.3.5.2 Særlige om utenlandske foretak

Når det gjelder utenlandske foretak av allmenn interesse med verdipapirer notert på norsk regulert marked, har Kredittilsynet i sitt forslag lagt til grunn at det må være tilstrekkelig dersom foretaket har etablert et organ som oppfyller direktivets krav, og at det derfor ikke er behov for at slike foretak pålegges plikt til å etablere revisjonsutvalg etter særlige norske regler. Behovet for å pålegge kredittinstitusjoner og forsikringsselskaper fra tredjeland som ønsker å etablere filial i Norge tilsvarende plikter, vil etter Kredittilsynets vurdering kunne ivaretas gjennom konsesjonsbehandlingen. I samsvar med direktivet er det foreslått en plikt for utenlandske foretak som omfattes av ovennevnte unntak å opplyse i årsberetningen om hvilket organ som fungerer som revisjonsutvalg og hvordan dette organet er sammensatt.

13.3.5.3 Forslag til særregler for mindre foretak av allmenn interesse

Kredittilsynet har foreslått at unntaket kan benyttes av foretak av allmenn interesse som oppfyller direktivets vilkår, hvilket vil si at de må oppfylle minst to av følgende tre kriterier:

• gjennomsnittlig antall ansatte på mindre 250 i regnskapsåret

• balansesum på mindre enn 43 millioner euro

• årlig nettoomsetning på mindre enn 50 millioner euro.

Etter Kredittilsynets forslag skulle imidlertid ikke unntaksmuligheten gjelde for kredittinstitusjoner og forsikringsselskaper. For disse typene foretak ble det istedenfor foreslått hjemmel til å fastsette unntak i forskrift.

13.3.5.4 Unntak for datterforetak som har utstedt omsettelige verdipapirer opptatt til handel på et regulert marked

I høringsforslaget foreslo Kredittilsynet et unntak fra kravet om revisjonsutvalg for foretak av allmenn interesse som er datterselskaper, forutsatt at virksomheten på konsernnivå har revisjonsutvalg som oppfyller direktivets krav, jf. direktivet artikkel 41 nr. 6 bokstav a. I sin vurdering peker Kredittilsynet på at det bare vil være datterselskaper som selv har utstedt noterte verdipapirer som vil ha en selvstendig plikt til å etablere et revisjonsutvalg, og som et unntak derfor vil kunne være aktuelt for.

Kredittilsynet har forslått at unntaket for datterselskaper også skal gjelde kredittinstitusjoner og forsikringsselskaper som er datterselskap i finanskonsern. For å ta høyde for situasjoner der det viser seg å være et behov for å etablere revisjonsutvalg for datterselskaper som inngår i slike konsern, blant annet dersom den aller vesentligste del av virksomheten drives i et datterselskap, har Kredittilsynet imidlertid foreslått at det gis hjemmel til å pålegge de aktuelle kredittinstitusjoner eller forsikringsselskap en plikt til likevel å måtte etablere revisjonsutvalg.

Kredittilsynet la til grunn at dette unntaket uansett ikke bør gjelde datterselskaper i finanskonsern når konsernspissen er eierforetak som nevnt i finansieringsvirksomhetsloven § 2a-2 bokstav e, og revisjonsutvalget er etablert på eierforetaksnivå.

13.3.5.5 Forslag til særlige unntak for visse typer finansinstitusjoner

I Kredittilsynets høringsnotat er det foreslått at kredittinstitusjoner som er finansieringsforetak, jf. finansieringsvirksomhetsloven kapittel 3, unntas fra plikten til å etablere revisjonsutvalg. Kredittilsynet viste i sin begrunnelse til at slike foretak er av begrenset betydning, både for verdipapirmarkedet og finansmarkedet. Det ble videre vist til at slike foretak ikke forvalter kundemidler, og at de dessuten normalt vil inngå i finanskonsern hvor det på konsernnivå er etablert revisjonsutvalg.

Kredittilsynet drøftet i høringsnotatet om det burde oppstilles et unntak for finansieringsforetak med noterte verdipapirer, hvis eneste formål er å utstede verdipapirer med sikkerhet i eiendeler som forventes å ha en avkastning tilstrekkelig til å dekke foretakets forpliktelser overfor innehaverne av verdipapirene. I Norge vil dette være kredittforetak som utsteder fortrinnsberettigede obligasjoner 7. Kredittilsynet kom til at unntaksmuligheten ikke burde benyttes, og viste som begrunnelse til at reguleringen av slike foretak burde styrkes.

Kredittilsynet drøftet videre om man burde unnta kredittinstitusjoner som løpende eller gjentatte ganger har utstedt obligasjoner med samlet pålydende mindre enn 100 millioner euro, når det ikke er offentliggjort prospekt 8, og foretaket ikke har utstedt aksjer som er opptatt til handel på regulert marked, jf. artikkel 41 nr. 6 bokstav d. Kredittilsynet kom til at det ikke burde oppstilles et slikt unntak, men foreslo at det oppstilles en hjemmel til å gjøre unntak i forskrift.

I høringsnotatet ble det også foreslått at e-pengeforetak unntas fra kravet om revisjonsutvalg etter unntakshjemmelen i artikkel 39. Kredittilsynet viste til at disse foretakene er regulert i særlov og underlagt tilsyn. Det ble dessuten påpekt at slike foretak (foreløpig) er av begrenset betydning i finans- og verdipapirmarkedet

13.3.5.6 Vurdering av direktivets adgang til å unnta forsikringsselskaper

Kredittilsynet har foreslått at også forsikringsselskaper som ikke har utstedt noterte verdipapirer, underlegges plikten til å etablere revisjonsutvalg. Kredittilsynet viste i sin begrunnelse til at alle forsikringsselskaper, så langt som mulig, burde være underlagt det samme regelverket når det gjelder organstruktur og andre selskapsrettslige bestemmelser.

13.3.6 Høringsinstansenes merknader

DnR har gitt uttrykk for at innføringen av revisjonsutvalg vil være med på å sikre kvaliteten på den finansielle rapporteringen og gi kvalitetsmessig bedre revisjon, og støtter forslaget om å pålegge foretak av allmenn interesse en plikt til å opprette revisjonsutvalg. DnR har ellers blant annet følgende merknader til Kredittilsynets forslag til regler om etablering av revisjonsutvalg:

«Forslaget om å plassere bestemmelsene om revisjonsutvalg i allmennaksjeloven kapittel 7, er etter vårt syn misvisende. Revisjonsutvalg er et underutvalg av selskapets styre, og hører naturlig inn under bestemmelsene om styrets arbeidsoppgaver og reguleringen av styrets arbeid i allmennaksjeloven kapittel 6.

Kredittilsynet kan etter forslaget unnta kredittinstitusjoner og forsikringsselskap fra kravet om revisjonsutvalg, jf forskriftshjemmel mellom annet i forelått ny § 17 d i sparebankloven. Vi ser ikke hvilke hensyn som begrunner et unntak for denne type foretak, som må anses å være av allmenn interesse. Revisjonsutvalgets oppgaver kan i mindre selskaper utføres av selskapets styre som helhet, og det er etter vårt syn derfor ikke behov for en slik unntaksbestemmelse.

I foreslått ny § 7-6 tredje ledd er det inntatt en bestemmelse om at styret som helhet kan ivareta revisjonsutvalgets oppgaver dersom 'selskapet', siste regnskapsår, oppfyller to av tre gitte størrelseskriterier. Vi forutsetter at dette begrepet i konserntilfeller må forstås som konsernet, og ikke morselskapet. Etter vår mening bør dette spesifiseres i lovteksten.»

FNH støtter Kredittilsynets forslag til regler om foretak av allmenn interesse og revisjonsutvalg, men mener at direktivet bør implementeres for alle revisjonspliktige foretak i Norge.

NHO peker på at direktivet ikke pålegger styret nye oppgaver eller ansvarsområder, og at det derfor ikke er et direktivkrav om at foretak av allmenn interesse må pålegges å etablere revisjonsutvalg. Etter NHOs oppfatning bør man på dette grunnlag, i større grad enn det legges opp til i høringsforslaget, tillate at de funksjonene som etter direktivet tilligger revisjonsutvalget, ivaretas av det samlede styret. NHO viser til løsningene som har blitt valgt i Danmark og Finland, og som er blitt foreslått i Sverige. NHO argumenterer for at det ikke er dokumentert noe reelt behov for revisjonsutvalg i Norge, og at direktivkravene ikke er tilpasset norske forhold. Det vises dessuten til at innføring av revisjonsutvalg vil øke arbeidsbyrden for foretakene og for tilsynsmyndighetene.

Sparebankforeningen er uenig i forslaget om pliktig revisjonsutvalg i alle banker, og ber departementet om å gjøre bruk av de unntaksmuligheter som finnes i direktivet. Etter Sparebankforeningens oppfatning er norske banker etter gjeldende rett underlagt tilfredsstillende regulering på de områder hvor revisjonsutvalget er tillagt oppgaver. Det vises til at mange sparebanker er små, og at disse institusjonene vil ha færre komplekse transaksjoner og en mer oversiktlig transaksjonsstruktur som overflødiggjør revisjonsutvalg. Sparebankforeningen anfører dessuten at en ordning med et eget revisjonsutvalg generelt vil passe dårlig inn i norsk banklovgivning. Sparebankforeningen peker på at etableringen av revisjonsutvalg vil medføre en tyngre organisasjonsstruktur, og peker også på muligheten for at en eventuell oppdeling av oppgaver knyttet til revisjon kan bidra til å svekke styret som kollegium. Sparebankforeningen peker videre på at innføringen av revisjonsutvalg synes å passe dårlig til kravene i det nylig reviderte kapitaldekningsregelverket.

Skattedirektoratet bemerker at det synes noe uvanlig å angi størrelseskriteriene for foretak som skal kunne benytte unntaksmuligheten i direktivet artikkel 41 nr. 1 annet avsnitt i euro istedenfor i norske kroner.

13.3.7 Departementets vurdering

13.3.7.1 Plikten til å etablere revisjonsutvalg

Etter revisjonsdirektivet artikkel 41 er det i utgangspunktet et krav at foretak av allmenn interesse pålegges å opprette et revisjonsutvalg. Det fremgår av direktivets fortale punkt 24 at revisjonsutvalg og effektive systemer for internkontroll forutsettes å styrke kvaliteten på foretakets finansielle rapportering, og at de vil bidra til at foretaket ikke påføres mer finansiell-, operasjonell- og kontrollrisiko enn det som er nødvendig ut fra virksomhetens art og omfang.

Departementet støtter Kredittilsynets forslag om at foretak av allmenn interesse som hovedregel bør pålegges å etablere revisjonsutvalg. Som Kredittilsynet ser departementet det som hensiktsmessig at kravene oppstilles i lovgivningen som regulerer de enkelte typene foretak som anses for å være av allmenn interesse, jf. vurderingen i Kredittilsynets høringsnotat og løsningen som er foreslått i Sverige. Når det gjelder bestemmelsene som pålegger børsnoterte allmennaksjeselskaper plikt til å etablere revisjonsutvalg, er departementet enig med DnR i at det er mer naturlig at disse inntas i en ny del V i lov 13. juni 1997 nr. 45 om allmennaksjeselskaper (allmennaksjeloven) kapittel 6 om selskapets ledelse. Departementet viser til at revisjonsutvalget, jf. omtalen nedenfor, er forutsatt å skulle være et arbeidsutvalg for styret, og at det skal utgå fra dette. Kravene som gjelder revisjonsutvalg har derimot etter departementets oppfatning ikke like nær tilknytning til reglene om valg av revisor, og departementet ser det derfor ikke som naturlig at bestemmelsene om revisjonsutvalg inntas i allmennaksjeloven kapittel 7.

For foretak av allmenn interesse, som for eksempel kredittinstitusjoner og forsikringsselskaper, som er regulert i spesiallovgivningen, foreslås det egne regler om revisjonsutvalg som i hovedsak svarer til reglene som gis for børsnoterte allmennaksjeselskaper. Departementet bemerker at reglene i spesiallovgivningen vil gå foran reglene i allmennaksjeloven for de foretakene av allmenn interesse som er organisert som allmennaksjeselskaper når de er omfattet av slike regler i spesiallovgivningen.

I høringsforslaget forutsettes at oppnevnelsen av et revisjonsutvalg ikke vil få konsekvenser for styrets ansvar etter gjeldende rett. Dette er i samsvar med direktivets ordlyd, og er også en forutsetning som ligger til grunn for anbefalingen til Norsk Utvalg for Eierstyring og Selskapsledelse (NUES), jf. likevel nærmere vurdering av revisjonsutvalgets ansvar nedenfor. FNH støtter opplegget som er foreslått. Med denne forutsetning ser departementet det som hensiktsmessig at revisjonsutvalget utgår fra styret som et arbeidsutvalg. Det ligger i dette at revisjonsutvalgets skal anses for å være et «saksforberedende» organ for styret. Departementets forslag er dermed i hovedsak ment å skulle representere en presisering av oppgaver og ansvar styret allerede må anses for å ha etter gjeldende rett, eksempelvis etter allmennaksjeloven §§ 6-12 og 6-13.

Kredittilsynet har i høringsnotatet lagt til grunn at fungerende revisjonsutvalg vil øke foretakenes fokus på finansiell rapportering og internkontroll, og at revisjonsutvalg vil kunne bidra vesentlig til å styrke styrets beslutningsgrunnlag og informasjonstilgang. DnR ga i høringen uttrykk for at revisjonsutvalg vil være med på å sikre kvaliteten på den finansielle rapporteringen og gi kvalitetsmessig bedre revisjon. Etter departementets vurdering taler disse momentene i utgangspunktet for å bare i begrenset utstrekning benytte direktivets unntaksmuligheter.

På den annen side må det etter departementets vurdering legges til grunn at krav om å etablere revisjonsutvalg innebære nye administrative byrder på foretakene, jf. også vurderingen, omtalt ovenfor, som er gjort i Sverige. Det vises blant annet til at bestemmelser som regulerer organisering av virksomhetens styringsstruktur vil innebære en økt belastning, fordi de kommer i tillegg til de krav som ellers oppstilles i selskapslovgivningen.

I Danmark har man på grunnlag av artikkel 41 nr. 5 valgt en løsning hvor det samlede styre på visse nærmere angitte vilkår kan fungere som selskapets revisjonsutvalg. Det er vist til at danske styrer, i henhold til artikkel 41 nr. 5, kan anses for å være «body performing equivalent functions to an audit committee», fordi de danske lovkravene til styrets funksjoner i det vesentlige dekker direktivets krav til revisjonsutvalgets funksjoner og rolle. Det er dessuten vist til at styret har overordnet styring og ansvar, mens « direktionen» står for den daglige ledelsen. I prop. 2008/09:135 er det vist til den danske vurderingen som begrunnelse for forslaget om å åpne for at også svenske styrer kan fungere som revisjonsutvalg.

Selskapslovgivningen i Norge, Danmark og Sverige har mange likheter. Det vises blant annet til at kravene til styret i norske selskaper i vesentlig utstrekning er like kravene som oppstilles til styrer i de øvrige nordiske land. Etter departementets vurdering kan derfor også norske styrer anses for å være «body performing equivalent functions to an audit committee».

Departementet viser dessuten til at foretak med verdipapirer notert på regulert marked i dag anbefales å vurdere å etablere revisjonsutvalg i henhold til NUES anbefaling, jf. løpende forpliktelser for selskaper notert på Oslo Børs og Oslo Axess. Etter departementets oppfatning vil det være hensiktsmessig å åpne for en fleksibel tilnærming til direktivets krav, slik at den passer for flest mulig forskjellige typer av virksomhet. Departementet legger til grunn at selskaper som er omfattet av NUES anbefaling allerede har vurdert om etablering av et revisjonsutvalg vil være et hensiktsmessig tiltak. Departementet legger videre til grunn at selv om flere av selskapene det her er tale om, har valgt å ikke opprette revisjonsutvalg, er det i de fleste av disse selskapene uansett etablert kontrollrutiner som er vurdert å være hensiktsmessige. Etter departementets syn bør loven legge til rette for at foretakene gis tilstrekkelig fleksibilitet til å tilpasse sine rutiner til de nye kravene på den måten som anses mest hensiktsmessig.

For departementet er det avgjørende at det vil kunne variere fra virksomhet til virksomhet og over tid hvordan det er mest hensiktsmessig å organisere styrets arbeid med risikostyring og finansiell rapportering. Også i Norge vil noen selskaper kunne finne det mest hensiktsmessig å etablere revisjonsutvalg, mens andre vil kunne finne det mer hensiktsmessig med møtevirksomhet i et samlet styre. Departementet foreslår på denne bakgrunn at det som hovedregel oppstilles krav til at foretak av allmenn interesse må opprette revisjonsutvalg, men at selskapet i utgangspunktet gis adgang til å bestemme at det samlede styret på visse vilkår skal kunne fungere som selskapets revisjonsutvalg dersom styret ved sin sammensetning oppfyller de krav som ellers stilles til revisjonsutvalg.

Siden erfaring internasjonalt har vist at et revisjonsutvalg kan bidra til å øke kvaliteten på arbeidet med risikostyring, internkontroll og finansiell rapportering, har departementet imidlertid sett det som viktig at en beslutning om å fravike det som internasjonalt anses for å være beste praksis på området (direktivets standardløsning), forankres hos foretakets eiere gjennom selskapets vedtekter, jf. forslaget til § 6-42 tredje ledd i allmennaksjeloven, og tilsvarende bestemmelser i spesiallovgivningen for andre selskapsformer. Det vises i den forbindelse også til at hensikten med å oppstille krav om revisjonsutvalg, er å øke kvaliteten på styrets arbeid med risikostyring, internkontroll og finansiell rapportering, blant annet ved at man på denne måten kan oppnå å samle de styremedlemmene som særlig har interesser og kvalifikasjoner på området, og dessuten bidra til at mer generelle spørsmål knyttet til strategi, selskapets drift mv. ikke leder oppmerksomheten bort fra dette arbeidet.

Dersom et selskap velger å benytte adgangen etter dette forslaget, er det et krav etter artikkel 41 nr. 5 at det skal opplyses om dette. Siden det imidlertid er forutsatt at bruk av denne muligheten skal være fastsatt i foretakets vedtekter, vil opplysningene forutsetningsvis allerede være gitt, og departementet ser derfor ikke behov for å fastsette noe særlig opplysningskrav.

13.3.7.2 Særlig om utenlandske foretak

Medlemslandene er forpliktet til å påse at direktivets bestemmelser også gjøres gjeldende for utenlandske foretak med verdipapirer notert på regulert marked i medlemsstaten, herunder utenlandske kredittinstitusjoner og forsikringsselskaper. Etter departementets syn bør utenlandske foretak som driver virksomhet i Norge ikke behandles lempeligere enn tilsvarende norske foretak. Det foreslås derfor at slike foretak får plikt til å etablere revisjonsutvalg på lik linje som norske foretak. Departementet vil på et senere tidspunkt følge opp dette med de endringer i børsforskriften og verdipapirforskriften som er foreslått av Kredittilsynet.

Unntaksbestemmelsen i artikkel 41 nr. 5 åpner for at medlemsstatene også kan unnta utenlandske foretak fra kravet om revisjonsutvalg dersom foretaket oppfyller et utenlandsk krav til revisjonsutvalg som svarer til direktivets krav. Etter sin ordlyd er dette unntaket i utgangspunktet begrenset til foretak hjemmehørende i annet land innenfor EØS-området. I prinsippet vil dette si at kravet til selskaper fra tredjeland innebærer en plikt til å etablere revisjonsutvalg i henhold til de norske reglene. Departementet er imidlertid enig med Kredittilsynet i at det må være tilstrekkelig dersom foretak fra tredjeland har etablert revisjonsutvalg som oppfyller direktivets krav. Departementet foreslår derfor i samsvar med Kredittilsynets forslag en bestemmelse som regulerer krav til revisjonsutvalg for utenlandske selskaper, uavhengig av om det er et EØS-land eller tredjeland. I samsvar med Kredittilsynets forslag og artikkel 41 nr. 5 i direktivet, foreslås det en plikt for foretaket til i tilfelle å opplyse hvilket organ som fungerer som revisjonsutvalg og hvordan dette organet er sammensatt.

Kredittilsynet har lagt til grunn at behovet for å pålegge tilsvarende plikter på kredittinstitusjoner og forsikringsselskaper fra tredjeland som ønsker å etablere filial i Norge, vil kunne ivaretas gjennom konsesjonsbehandlingen. Departementet støtter denne tilnærmingen, og foreslår derfor ikke konkrete endringer i bestemmelsene for kredittinstitusjoner og forsikringsselskaper som driver virksomhet i Norge gjennom filial eller ved grensekryssende virksomhet, og som ikke har utstedt omsettelige verdipapirer på regulert marked i Norge.

Departementet mener i likhet med Kredittilsynet at det ikke vil være behov for særlige regler for norske revisorer som reviderer utenlandske foretak av allmenn interesse i henhold til norske regler, i den grad de ikke driver virksomhet i Norge. I slike situasjoner kan det imidlertid tenkes at revisor eller revisjonsselskap også vil være underlagt bestemmelser i foretakets hjemland. Departementet er enig med Kredittilsynet i at det bør tas høyde for situasjoner hvor det kan oppstå motstrid mellom forskjellige regelsett, ved at det inntas en hjemmel til å gjøre unntak fra de norske reglene i den utstrekning direktivet åpner for at slike unntak gjøres.

13.3.7.3 Særregler for mindre foretak av allmenn interesse

Departementet støtter Kredittilsynets forslag om at direktivets unntaksadgang for mindre foretak bør benyttes. I tråd med Skattedirektoratets høringsinnspill foreslås imidlertid at regnskapskriteriene uttrykkes i norske kroner. Departementet bemerker at adgangen til å la styret ivareta revisjonsutvalgets oppgaver i henhold til denne unntaksbestemmelsen både prinsipielt og praktisk skiller seg fra forslaget om at styret på visse nærmere angitte vilkår skal kunne fungere som selskapets revisjonsutvalg, jf. omtalen i punkt 13.3.7.1. Adgangen til å vedtektsfeste at styret skal fungere som revisjonsutvalg i henhold til drøftelsen ovenfor vil, dersom vilkårene ellers er oppfylt, si at det i selskapet må anses å være etablert et utvalg som oppfyller direktivets krav. Dette innebærer blant annet at det er det samlede styret som må oppfylle de nærmere kravene som stilles til et revisjonsutvalgs sammensetning. Når det samlede styret fungerer som revisjonsutvalg i medhold av § 6-42 tredje ledd og relevante vedtektsbestemmelser, vil det således være korrekt å betegne det som «revisjonsutvalget».

Motsetningsvis innebærer unntaksadgangen etter forslaget til ny § 6-41 annet ledd for mindre foretak at foretaket unntas fra kravet om å måtte etablere et revisjonsutvalg som oppfyller kravene etter direktivets hovedregel. Således er det ikke et krav etter bestemmelsen at det må fastsettes i vedtektene at styret skal fungere som foretakets revisjonsutvalg, og styret vil heller ikke betegnes som et «revisjonsutvalg», selv om det skal utføre oppgavene som ellers ville ha tilligget revisjonsutvalget.

13.3.7.4 Særlig om kredittinstitusjoner

Etter departementets forslag vil kredittinstitusjoner som har utstedt omsettelige verdipapirer som er opptatt til handel på et regulert marked ha plikt til å etablere revisjonsutvalg. Etter Kredittilsynets forslag skal også andre kredittinstitusjoner pålegges en slik plikt.

Sparebankforeningen ga i høringen uttrykk for at direktivets unntaksmuligheter burde benyttes i større grad enn høringsforslaget la opp til. Sparebankforeningen viste blant annet til at det særlig for mindre sparebanker i små lokalsamfunn kan være utfordrende å finne et medlem til revisjonsutvalget som har lokal tilknytning, og som samtidig oppfyller kravet til uavhengighet og faglig kompetanse, jf. omtalen i punkt 13.4.7.

Selv om departementet i utgangspunktet er enig i at små finansinstitusjoner kan anses for å være av mindre «allmenn interesse» enn større institusjoner, for eksempel fordi finansielle uregelmessigheter i slike institusjoner ikke på samme måte vil medføre risiko for den finansielle stabilitet, eller ellers være av vesentlig makroøkonomisk betydning, vil departementet presisere at ikke alle institusjoner som Sparebankforeningen ønsket omfattet av unntaket nødvendigvis vil være «mindre» institusjoner. Etter departementets oppfatning må det dessuten vektlegges at mange slike institusjoner, for eksempel mindre sparebanker, er av stor betydning for det enkelte lokalsamfunn når det gjelder å skape og finansiere lokal aktivitet, forvalte lokalsamfunnets sparepenger og drive allmennyttig virksomhet. Dette tilsier etter departementets vurdering at krav som generelt oppstilles for å bidra til forsvarlig forvaltning også bør gjelde for slike institusjoner.

Sparebankforeningen pekte i høringen også på at mange små banker og forsikringsselskaper trolig vil slite med å finne en person til revisjonsutvalget med lokal forankring, som oppfyller kravene til uavhengighet og kompetanse innen regnskap eller revisjon. Dersom dette argumentet bygger på faktiske forhold, må det i noen grad også kunne antas at mange slike institusjoner ikke har noe styremedlem som oppfyller slike kriterier idag. I lys av styrets ansvar for avleggelsen av regnskapet og til å påse at den interne kontroll fungerer tilfredsstillende, er det etter departementets vurdering ikke betryggende å videreføre en situasjon hvor styret ikke er sikret at det finnes et medlem som både er uavhengig og som har en viss kompetanse innen regnskap eller revisjon. At styret sikres tilstrekkelig kompetanse og uavhengighet til å utføre sitt verv på en forsvarlig måte er etter departementets oppfatning et hensyn som må veie tyngre enn hensynet til å sikre at samtlige styremedlemmer har lokal tilknytning.

Når det ses hen til departementets forslag om at det samlede styret, i større grad enn det som det ble lagt opp til etter Kredittilsynets forslag, får anledning til å utføre revisjonsutvalgets oppgaver, er det etter departementets vurdering ikke behov for å oppstille særskilte unntak for sparebanker. Departementet viser til at forslaget åpner for at foretaket kan etablere revisjonsutvalget på en måte som ikke medfører en tyngre organisasjonsstruktur, blant annet siden det forvaltnings- og tilsynsansvaret som styret i dag har, når det ses hen til den fleksibiliteten som forslaget medfører, betyr at kravet til revisjonsutvalg ikke behøver å få vesentlige konsekvenser for hvordan styrene må organisere sitt arbeid. I praksis vil det således bare være presiseringen av enkelte arbeidsoppgaver som må utføres innen risikostyring, internkontroll og rapportering, samt kravet til at det må velges en uavhengig person med regnskaps- eller revisjonsfaglig kompetanse, som representerer en reell endring sammenlignet med gjeldende rett.

Etter departementets syn vil regelverket samlet sett ta tilstrekkelig hensyn også til de mindre institusjonene ved at kravene til sammensetning og oppgaver forutsetningsvis skal reflektere den enkelte virksomhets art og omfang. Dersom det i slike institusjoner er færre komplekse transaksjoner og en mer oversiktlig transaksjonsstruktur, slik Sparebankforeningen påpeker, innebærer dette at revisjonsutvalget får mindre utfordrende oppgaver og at det da forutsetningsvis vil gjelde et mindre strengt krav til kompetanse, jf. omtalen i kapittel 13.4.7.3. De foreslåtte endringer kan dessuten etter departementets vurdering bidra til at styret på en bedre måte enn i dag blir i stand til å ivareta sitt allerede lovpålagte tilsyns- og forvaltningsansvar.

13.3.7.5 Unntak for datterforetak som har utstedt omsettelige verdipapirer opptatt til handel på et regulert marked

Når det gjelder Kredittilsynets forslag om å unnta datterselskaper, er departementet enig i at det for de heleide datterselskapene særlig er kvaliteten til konsernregnskapet som vil ha betydning for verdipapirmarkedet. I slike datterselskaper vil styret normalt også i større grad være underlagt morselskapets styring. Dette tilsier etter departementets syn at det ikke kan være behov for å kreve at det skal etableres særskilte revisjonsutvalg i heleide datterselskaper når kravet er oppfylt på konsernnivå.

For datterselskaper som ikke er heleide, stiller saken seg etter departementets syn annerledes. I selskaper hvor et morselskap har bestemmende innflytelse er det etter departementets vurdering et særlig behov for regler som kan bidra til å skape notoritet og til å beskytte minoritetseiernes interesser. Etter departementets vurdering vil revisjonsutvalget gjennom sitt fokus på intern kontroll, risikostyring og finansiell rapportering kunne spille en viktig rolle i så måte. Det vises i den forbindelse til den tilsvarende vurderingen i NOU 2008:16 av hvorvidt datterselskaper burde unntas fra opplysningskrav om resultatbaserte lederlønninger. Man kom også der til at de heleide døtrene burde unntas, mens kravet burde gjelde datterselskaper som ikke er heleide. Departementet foreslår på denne bakgrunn at unntaket bare skal gjelde for datterselskaper som er heleide.

Departementet er enig med Kredittilsynet i at unntaket for datterselskaper også bør gjelde datterselskaper i finanskonsern, men foreslår i samsvar med forslaget til det generelle unntaket for datterselskaper, jf. omtalen ovenfor, at unntaket bare skal gjelde for heleide datterselskaper.

13.3.7.6 Unntak for enkelte særlige typer finansinstitusjoner

Departementet støtter Kredittilsynets begrunnelse for ikke å oppstille noe generelt unntak for kredittforetak når det gjelder plikten til å etablere revisjonsutvalg, jf. også drøftelsen ovenfor. Departementet er imidlertid enig med Kredittilsynet i at det vil være hensiktsmessig å oppstille en forskriftshjemmel som gir adgang til i særlige tilfeller å unnta slike foretak fra plikten til å måtte etablere revisjonsutvalg.

Departementet slutter seg til Kredittilsynets forslag om og begrunnelse for at kredittinstitusjoner som er finansieringsforetak unntas fra plikten til å etablere revisjonsutvalg. Departementet presiserer imidlertid at dersom slike foretak har utstedt omsettelige verdipapirer som er opptatt til handel på regulert marked, vil de uansett ha plikt til å etablere revisjonsutvalg.

Departementet slutter seg til Kredittilsynet forslag om at det oppstilles hjemmel til i forskrift å gjøre unntak fra kravet til revisjonsutvalg for kredittinstitusjoner som løpende eller gjentatte ganger har utstedt obligasjoner med samlet pålydende mindre enn 100 millioner euro, når det ikke er offentliggjort prospekt 9, og foretaket ikke har utstedt aksjer som er opptatt til handel på regulert marked i en medlemsstat etter artikkel 41 nr. 6.

Departementet støtter Kredittilsynets forslag om at e-pengeforetak ikke pålegges å etablere revisjonsutvalg.

13.3.7.7 Vurdering av adgangen til å unnta forsikringsselskaper

Departementet er enig i Kredittilsynets vurdering, og foreslår at plikten til å etablere revisjonsutvalg i utgangspunktet skal omfatte alle forsikringsselskaper. Det foreslås imidlertid, i samsvar med Kredittilsynets forslag, en forskriftshjemmel som gir adgang til i særlige tilfeller å unnta slike foretak fra plikten til å måtte etablere revisjonsutvalg.

13.4 Revisjonsutvalgets sammensetning

13.4.1 Gjeldende rett

Det er ikke gitt regler om revisjonsutvalg i gjeldende rett. Generelle regler om styrets saksbehandling er imidlertid gitt i aksjelovene §§ 6-19-6-28 og i spesiallovgivningen for andre foretaksformer som vil være omfattet av kravet. Siden det er forutsatt at revisjonsutvalget vil utgå fra styret som et arbeidsutvalg, vil disse bestemmelsene sette de formelle rammene for revisjonsutvalgets konstituering og hvilken kompetanse som kan tildeles revisjonsutvalget.

13.4.2 NUES Anbefaling Eierstyring og Selskapsledelse

I tråd med reglene om hvordan styret skal organisere sitt arbeid, jf. aksjelovene §§ 6-19 flg., og det ansvar som etter loven tillegges styret (som kollegialt organ), forutsettes et eventuelt revisjonsutvalg etter NUES anbefaling å være et saksforberedende arbeidsutvalg for styret. Revisjonsutvalg forutsettes med andre ord ikke å skulle være et nytt selskapsorgan. I anbefalingens kapittel 9, «Styrets arbeid», anbefales på dette grunnlag blant annet:

«Slike utvalg bør bestå av styremedlemmer som er uavhengige av den daglige ledelsen.»

Et revisjonsutvalg forutsettes etter NUES anbefaling å ha kompetanse innen regnskap.

Når det gjelder anbefalingen om styrets uavhengighet heter det i anbefalingen på s. 28-29 i kommentarene til anbefalingens kapittel 8 blant annet følgende:

«Flertallet av de aksjeeiervalgte medlemmene bør være uavhengige av selskapets daglige ledelse og selskapets vesentlige foretningsforbindelser [sic]. Det er viktig at styret er slik sammensatt at det kan vurdere den daglige ledelse og vesentlige avtaler som inngås av selskapet på uavhengig grunnlag.

Det bør legges vekt på at styret har tilstrekkelige forutsetninger til å foreta selvstendige vurderinger av ledelsens saksfremlegg og selskapets virksomhet. Generelt vil et styremedlem kunne defineres som uavhengig når vedkommende ikke har forretningsmessige, familiære eller andre relasjoner som må antas å kunne påvirke vedkommendes vurderinger og beslutninger. Det er vanskelig å gi en uttømmende oversikt over hvilke forhold som påvirker et styremedlems uavhengighet. Ved vurderingen av om et styremedlem er uavhengig av selskapets ledelse eller vesentlige forretningsforbindelser bør det blant annet legges vekt på at vedkommende ikke

• har vært ansatt i en ledende stilling i selskapet (eventuelt konsernet) de siste fem år

• mottar annen godtgjørelse enn styrehonoraret fra selskapet (gjelder ikke eventuelle pensjonsutbetalinger)

• har eller representerer forretningsmessige relasjoner med selskapet

• har resultatavhengig styrehonorar eller opsjoner i selskapet

• har kryssrelasjoner med den daglige ledelsen, andre styremedlemmer eller andre tillitsvalgte for aksjeeierne

• har vært partner eller ansatt i selskapets nåværende revisjonsselskap i løpet av de siste 3 år.»

13.4.3 EØS-rett

Hovedregelen om revisjonsutvalgets sammensetning gis i revisjonsdirektivet artikkel 41 nr. 1 første avsnitt annet punktum, hvor det blant annet heter følgende:

«The Member State shall determine whether audit committees are to be composed of non-executive members of the administrative body and/or members of the supervisory body of the audited entity and/or members appointed by the general meeting of shareholders of the audited entity. At least one member of the audit committee shall be independent and shall have competence in accounting and/or auditing.»

Av artikkel 41 nr. 2 følger at etableringen av et revisjonsutvalg ikke behøver å berøre det ansvar andre selskapsorganer har etter ellers gjeldende regler. (Direktivet forbyr imidlertid heller ikke at medlemsstatene oppstiller særlige ansvarsregler for revisjonsutvalgets medlemmer.)

Dersom styret etter unntaksbestemmelsen for mindre foretak skal ivareta revisjonsutvalgets oppgaver etter artikkel 41 nr. 1 annet avsnitt, er det fastsatt at styrets leder, dersom han er ledende ansatt i foretaket, ikke kan være leder når styret utfører revisjonsutvalgets oppgaver.

13.4.4 Dansk og svensk rett

13.4.4.1 Danmark

Etter RL § 31 stk. 1 annet punktum skal medlemmene i revisjonsutvalget bestå av styremedlemmer som ikke inngår i virksomhetens «direktion». Det følger av § 50 i lov om aktieselskaber (AL) at styret i utgangspunktet skal ansette en direktion bestående av fra ett til tre medlemmer. Selskapets vedtekter kan imidlertid angi at styret skal ansette en større direktion. Styrets formann kan ikke være medlem av direktionen.

Angivelsen av direktionens oppgaver etter AL § 54 svarer i det vesentlige til oppgavene til daglig leder etter de norske aksjelovene. Etter RL § 31 stk. 1 tredje punktum skal minst ett medlem av revisjonsutvalget være både uavhengig av virksomheten, og ha kvalifikasjoner innen regnskap eller revisjon.

I spesialmerknadene til RL § 31 stk. 2 er det angitt at kvalifikasjonskravet skal sikre at revisjonsutvalget kan utøve sin lovpålagte funksjon. Kvalifikasjonene skal minimum være tilstrekkelige til at revisjonsutvalget, jf. stk. 1, henholdsvis styret, jf. stk. 4, kan foreta en selvstendig vurdering av om regnskapsrapporteringsprosessen, og herunder internkontroll, risikostyring og lovpålagt revisjon, sett hen til virksomhetens kompleksitet og omfang, er tilrettelagt og utført på en hensiktsmessig måte. Kvalifikasjonskravet skal dessuten være tilstrekkelig til at revisjonsutvalget, henholdsvis styret, blir i stand til å vurdere den eksterne revisors uavhengighet. Etter bestemmelsen oppstilles ikke noe ubetinget krav om formalkompetanse. Også realkompetanse, oppnådd for eksempel gjennom erfaring, vil kunne oppfylle kravet. I spesialmerknadene til bestemmelsen legges det ellers til grunn at det normalt vil være tilstrekkelig hvis kvalifikasjonene er oppnådd gjennom en eller flere av følgende utdannelser eller stillinger i børsnoterete selskaper, i andre virksomheter av særlig allmenn interesse, eller i andre virksomheter som følger tilsvarende regnskapsregler:

• Godkjennelse som statsautorisert eller registrert revisor, eller andre tilsvarende kvalifikasjoner

• Erfaring fra ansvar for regnskapsrapporteringsprosessen oppnådd som finansdirektør

• Erfaring fra ledelsen av en internrevisjonsenhet

• Erfaring fra medlemskap i et revisjonsutvalg

• Annen erfaring med overvåkning av regnskapsavleggelse og revisjon av regnskaper

• Annen tilsvarende relevant erfaring.

Det er presisert at de nevnte kvalifikasjonene enten kan være oppnådd gjennom arbeid i Danmark eller i et annet land.

Ved vurderingen av om medlemmet er uavhengig er det angitt at det skal ses hen til EU-kommisjonens rekommandasjon 2005/162/EF. Det skal imidlertid tas hensyn til særlige danske forhold, herunder det lovfestede skillet mellom styre og ledelse, og forbudet mot at ledende ansatte (direktionen) kan velges som styreformann. Det skal etter merknadene til bestemmelsen legges avgjørende vekt på at medlemmet ikke er ledende ansatt i virksomheten, og ikke er eller har vært ansatt i virksomheten de siste fem år.

13.4.4.2 Sverige

Etter forslaget i prop. 2008/09:135 til 8 kap 49a § ABL stk. 1 første pkt. er plikten til å ha et revisjonsutvalg lagt til styret. I prop. 2008/09: 135 uttales i den forbindelse blant annet på s. 115:

«Enligt regeringens mening bör alltså revisionsutskottet bestå av styrelseledamöter som utses av styrelsen själv.»

I prop. 2008/09:135 er det videre lagt til grunn at direktivet oppstiller krav om at foretakets ansatte ikke kan være medlemmer av revisjonsutvalget. Det er foreslått bestemmelse som gjennomfører denne direktivfortolkningen i 8 kap 49a § ABL stk. 1 annet pkt., hvor det således fremgår medlemmene i revisjonsutvalget ikke kan være ansatte i foretaket.

Etter bestemmelsens tredje pkt. skal minst et medlem av revisjonsutvalget være uavhengig og ha kompetanse innen regnskap eller revisjon. Det følger av bestemmelsens stk. 2 at de nevnte krav til revisjonsutvalgets medlemmer gjelder tilsvarende for det samlede styret dersom det er bestemt at styret ikke skal ha noe særskilt revisjonsutvalg.

I regjeringens begrunnelse heter det i prop. 2008/09:135 blant annet følgende:

«Regeringen instämmer i att [revisionsutskottet bör bestå av styrelseledamöter som utses av styrelsen själv]. Det är [...] minst kostsamt för bolaget och överensstämmer bättre med svensk bolagsrätt, bl.a. i fråga om ansvar. Likaså talar det faktum att det, av företagets ledande befattningshavare, normalt endast är den verkställande direktören som sitter i styrelsen för en sådan ordning.»

Når det gjelder kravet til uavhengighet uttales i prop. 2008/09:135 at det nærmere innholdet i kravet ikke bør bestemmes ved lov. Dette begrunnes med at det er vesentlig at reglene på området er vel forankret i næringslivet og at de er tilstrekkelig fleksible, slik at de raskt kan tilpasses nye krav. Det konkluderes med at regelverket derfor så langt som mulig bør overlates til næringslivets selvregulering og god revisjonsskikk i den grad det ikke er særlige hensyn taler for noe annet.

Om kravet til kompetanse uttales i prop. 2008/09:135 blant annet følgende:

«Direktivets krav på att den oberoende styrelseledamoten ska ha redovisnings- eller revisionskompetens saknar motsvarighet i koden. Den uttrycker dock att styrelsen ska ha en med hänsyn till bolagets verksamhet, utvecklingsskede och förhållanden i övrigt ändamålsenlig sammansättning, präglad av mångsidighet och bredd avseende ledamöternas kompetens, erfarenhet och bakgrund (regel 4.1). Ingenting hindrar att även innebörden av kravet på redovisnings- eller revisionskompetens preciseras genom kommande regler inom ramen för näringslivets självreglering.»

13.4.5 Kredittilsynets forslag

I Kredittilsynets høringsforslag er det foreslått at revisjonsutvalgets medlemmer skal velges av og blant styrets medlemmer. Det er videre foreslått krav til at utvalget samlet skal ha den kompetanse som ut fra selskapets organisasjon og virksomhet er nødvendig for å ivareta sine oppgaver. Det er presisert at minst ett av medlemmene i revisjonsutvalget skal være uavhengig og ha kompetanse innen regnskap og revisjon.

I sin drøftelse av uavhengighetskravet viser Kredittilsynet til rekommandasjon 2005/162/EF om uavhengige styremedlemmer og til drøftelsen i NUES anbefaling. Kredittilsynet bemerker at et medlem som et generelt utgangspunkt kan anses for å være uavhengig når det ikke foreligger noen ervervsmessige, familiemessige eller andre bånd til foretaket eller dets kontrollerende aksjonærer eller til disses ledelse som kan gi anledning til en interessekonflikt som kan påvirke vedkommendes dømmekraft.

I høringsnotatet har Kredittilsynet lagt til grunn at direktivets kompetansekrav gjelder realkompetanse. Kredittilsynet viser i den forbindelse til at det i EU-kommisjonens rekommandasjon 15. februar 2005, ikke oppstilles et krav om formell utdanning.

13.4.6 Høringsinstansenes merknader

NHO støtter forslaget om at medlemmene i revisjonsutvalget skal være medlemmer i styret. NHO bemerker ellers at det vil være en fornuftig løsning å ikke definere uavhengighetskravet nærmere, men at NUES anbefaling bør være retningsgivende sammen med andre relevante fremtidige regler på området.

Når det gjelder kompetansekravet bemerker NHO blant annet følgende:

«Et moment som bør nevnes som relevant for vurderingen av kompetansen til minst ett av medlemmene i revisjonsutvalget, er foretakets art og virksomhet. Dette fremstår som temmelig åpenbart, men bør nevnes i odelstingsproposisjonen. Det er klart at ulike foretak har høyst ulik kompleksitet og ulikt innhold når det gjelder finansielle forhold og regnskapsforhold.»

FNH støtter foreslaget om at revisjonsutvalget skal være et arbeidsutvalg under styret, bestående av styremedlemmer, og viser blant annet til at dette også ligger til grunn for den norske anbefalingen om eierstyring og selskapsledelse.

Om Kredittilsynets forslag til revisjonsutvalgets sammensetning uttaler Sparebankforeningen blant annet følgende:

«Sparebankforeningen legger til grunn at det med regnskaps- eller revisjonskompetanse ikke nødvendigvis menes formell kompetanse, men at også realkompetanse bør anses å oppfylle kravet.

Mange sparebanker vil ganske sikkert finne det vanskelig å rekruttere medlemmer som er lokalt forankret og som både oppfyller kravet til regnskapsfaglig kompetanse og uavhengighet. Betyr eksempelvis uavhengighet i forhold til forretningsmessige relasjoner at vedkommende ikke kan ha innskudd eller lån i banken? Vi har for øvrig merket oss at høringsnotatets drøfting av kravet til utvalgmedlemmenes uavhengighet innfører begrepet «kryssrelasjoner». For oss er det uklart hva som egentlig menes med dette. Foreningen er av den oppfatning at spørsmålet om uavhengighet, og som vi erkjenner er komplisert, ikke er tilfredsstillende drøftet i høringsnotatet.

Alt i alt mener vi det vil kunne bli vanskelig for mange sparebanker å finne personer med lokal forankring og som tilfredsstiller kravene til regnskapsfaglig eller revisjonsfaglig kompetanse og uavhengighet. Etter vår oppfatning er dette nok et argument for at ordningen med revisjonsutvalg passer dårlig for mange små- og mellomstore sparebanker.

Det bør også tillegges vekt at disse bankene vil ha færre komplekse transaksjoner og en mer oversiktlig organisasjonsstruktur enn større banker.»

Om kravet til uavhengighet uttaler E&Y blant annet følgende:

«Vi mener også det bør presiseres og tydeliggjøres at kravet til uavhengighet for medlemmer av revisjonsutvalget er andre enn kravene til uavhengighet for revisor. Dette fordi ordlyden kan gi inntrykk av at det er de samme reglene som gjelder, noe som kan gi grobunn for forvirring. l denne sammenheng bør det også klargjøres om ansattes representanter i styret er valgbare til revisjonsutvalget. Vi antar at dette er tilfelle, men det bør da klargjøres om det skal stilles visse krav til at disse ikke har ledende stillinger, samt at den lønn de mottar fra selskapet selvfølgelig ikke innebærer noe habilitetsproblem.»

13.4.7 Departementets vurdering

13.4.7.1 Generelt om revisjonsutvalgets sammensetning

Departementet støtter Kredittilsynets forslag om at revisjonsutvalget skal utgå fra styret som et arbeidsutvalg. I tråd med løsningen som er foreslått, innebærer dette at revisjonsutvalgets medlemmer skal velges av og blant styrets medlemmer. De nærmere krav som oppstilles til revisjonsutvalgets medlemmer, jf. drøftelsen nedenfor, vil dermed måtte oppfylles ved valget av styremedlemmer.

Departementet har vurdert om det bør lovfestes hvor mange medlemmer revisjonsutvalget skal ha. Departementet antar på generelt grunnlag at antallet medlemmer bør reflektere de oppgaver revisjonsutvalget er satt til å utføre, og at det således bør tas hensyn til mulige medlemmers kvalifikasjoner og til at møter mv. lar seg gjennomføre på en effektiv måte. Imidlertid har departementet ikke funnet det naturlig å regulere dette i lov. Etter departementets syn er det hensiktsmessig å åpne for tilstrekkelig fleksibilitet til at styret selv kan tilpasse antallet til det som anses nødvendig ut fra virksomhetens art og omfang. Om det skulle vise seg å være et behov, kan nærmere retningslinjer eventuelt oppstilles i en «beste praksis»-anbefaling. Departementet vil imidlertid presisere at revisjonsutvalget uansett ikke kan bestå av samtlige styremedlemmer med mindre adgangen til å vedtektsfeste at det samlede styret skal fungere som selskapets revisjonsutvalg er benyttet, jf. omtalen i kapittel 13.3.7.1.

13.4.7.2 Nærmere om kravet til uavhengighet

Når det gjelder uavhengighetskravet viser departementet, som Kredittilsynet, til det som er sagt i rekommandasjon 2005/162/EF om uavhengige styremedlemmer og i NUES anbefaling om eierstyring og selskapsledelse, som danner et naturlig utgangspunkt for vurderingen. Departementet finner således å kunne slutte seg til det generelle utgangspunkt som er lagt til grunn i Kredittilsynets høringsnotat om at uavhengighet kan sies å foreligge dersom det ikke foreligger noe ervervsmessige, familiemessige eller andre bånd til foretaket eller dets kontrollerende aksjonærer eller til disses ledelse som kan gi anledning til en interessekonflikt som kan påvirke vedkommendes dømmekraft.

Kredittilsynets forslag innebærer at et styremedlem kan sitte i revisjonsutvalget, selv om det (i strid med NUES anbefaling) er ledende ansatt i selskapet. Etter departementets vurdering er dette i strid med direktivet. En lignende fortolkning er lagt til grunn i loven som er vedtatt i Danmark. Departementet legger til grunn at dersom hensikten med å innføre revisjonsutvalg skal oppfylles, må dets medlemmer inneha tilstrekkelig kompetanse til å utføre sine oppgaver, og dets vurderinger og råd må i størst mulig grad være uavhengig av ledelsen i selskapet. Departementet foreslår på denne bakgrunn at det, i samsvar med NHOs høringsmerknad, inntas en bestemmelse som forbyr styremedlemmer som er ledende ansatte i foretaket fra å sitte i revisjonsutvalget.

I Sverige er det lagt til grunn at direktivet krever at nevnte forbud også omfatter styremedlemmer som er ansatt i foretaket i ikke-ledende stillinger. Departementet viser til at fortolkningen som er lagt til grunn i Sverige ikke følger direkte av direktivets ordlyd, og at det således etter direktivet isolert sett må være adgang til å åpne for at styremedlemmer som er ansatt i ikke-ledende stillinger kan være medlemmer av revisjonsutvalget. Etter departementets vurdering kan det imidlertid på bakgrunn av det svenske lovforslaget, reises spørsmål om det likevel burde gjøres gjeldende en begrensning mot at styremedlemmer som er ansatt i foretaket i ikke-ledende stillinger (og da forutsetningsvis særlig ansattevalgte styrerepresentanter) er medlemmer i revisjonsutvalget. Departementet viser i den forbindelse til at hensikten med kravet til revisjonsutvalg er å sikre en behandling av forhold knyttet til internkontroll, risikostyring og finansiell rapportering som reelt sett er uavhengig av selskapets ledelse, og at ansatterepresentanter ofte vil kunne befinne seg i en posisjon som kan være utsatt for press fra ledelsen. Dette tilsier at ansatterepresentanter ikke generelt kan anses for å være fullstendig uavhengige.

Departementet viser imidlertid til at ansatterepresentanter ofte har en særlig kompetanse når det gjelder selskapets forhold, og ofte også vil være i en særstilling når det gjelder mulighetene for å oppdage og påpeke feil og/eller misligheter i selskapet. Etter departementets syn bør revisjonsutvalg ikke uten videre avskjæres denne typen kompetanse. Etter departementets vurdering vil hensynet til revisjonsutvalgets uavhengighet være tilstrekkelig sikret ved at det presiseres at en ansatterepresentant ikke kan sitte i revisjonsutvalget i egenskap av å være medlemmet som skal ha revisjons- eller regnskapsfaglig kvalifikasjoner, og som skal være uavhengig. Det vises til at en tilsvarende forståelse av dette uavhengighetskravet er lagt til grunn i spesialmerknaden til den tilsvarende danske bestemmelsen, på grunnlag blant annet av rekommandasjon 2005/162/EF om styremedlemmers uavhengighet.

13.4.7.3 Nærmere om kravet til kompetanse

Etter direktivet er det forutsatt at kompetansekravet ikke skal forstås som et krav til formalkompetanse. Departementet legger derfor, som Kredittilsynet, til grunn at det må vurderes konkret om en aktuell kandidat oppfyller kompetansekravet.

Departementet bemerker for øvrig også at Kredittilsynets forslag om at det generelt kreves at revisjonsutvalget samlet sett innehar den kompetanse som ut fra selskapets organisasjon og omfang er nødvendig for å ivareta sine oppgaver, kan medføre at det i noen selskaper ikke er tilstrekkelig at det bare er én person som har kompetanse innen regnskap eller revisjon. Det kan således tenkes at det i noen selskaper er behov for at det i revisjonsutvalget både sitter personer som har kompetanse innen regnskap og innen revisjon, og at det etter forholdene også kan være nødvendig at revisjonsutvalget har medlemmer med andre former for kompetanse enn de som konkret er nevnt.

Etter departementets oppfatning er det ikke behov for å oppstille et krav til formell utdanning. Siden revisjonsutvalget skal bestå av styremedlemmer, vil det være generalforsamlingens plikt å påse at de som velges oppfyller kravet. En vurdering av kandidatens kompetansemessige forutsetninger må dermed forutsettes å ligge i innstillingen av kandidaten, og det vil være generalforsamlingen som må ta stilling til om en konkret kandidats realkompetanse kan anses tilstrekkelig.

Etter departementets vurdering er det ikke hensiktsmessig å oppstille en oppregning av kvalifikasjoner som må anses for å oppfylle kompetansekravet, på linje med den som er oppstilt i spesialmerknadene til den danske bestemmelsen, jf. omtalen i punkt 13.4.4.1. Selv om departementet for så vidt antar at de kvalifikasjoner som der er nevnt som hovedregel vil kunne oppfylle kravet, og at den danske oppregning sånn sett kan ses som retningsgivende, er det departementets vurdering at terskelen der er lagt svært høyt når det som eksempler nevnes kvalifikasjoner som godkjent revisor, som finansdirektør eller som leder av internrevisjonsenheten i et børsnotert foretak. Departementet antar at realkompetanse tilegnet i en lavere stilling enn de nevnte etter en konkret vurdering vil kunne være tilstrekkelig, avhengig av virksomhetens art og omfang. Departementet vil dessuten ikke utelukke at det kan være tilfeller hvor konkret erfaring som der er angitt, etter en helhetsvurdering av erfaringens innhold, må anses for ikke å være tilstrekkelig.

13.4.7.4 Nærmere om tilfellene hvor revisjonsutvalgets oppgaver ivaretas av styret

I tilfeller hvor styret fungerer som selskapets revisjonsutvalg i henhold til særskilt vedtektsbestemmelse, jf. omtalen ovenfor, er det forutsatt at det samlede styret må oppfylle de alminnelige krav til et revisjonsutvalgs sammensetning.

I tilfeller hvor styret utfører revisjonsutvalgets oppgaver etter hjemmelen i forslaget til § 6-41 annet ledd i allmennaksjeloven, vil foretaket som nevnt ikke ha et revisjonsutvalg. Styret vil likevel ha plikt til å påse at de særlige oppgavene, jf. omtalen i neste kapittel, som tilligger revisjonsutvalget, ivaretas. Dersom styreleder ikke er uavhengig av selskapets ledelse, er det i slike tilfeller etter direktivet, jf. artikkel 41 nr. 1 annet avsnitt, et krav om at vedkommende ikke kan fungere som leder når styret utfører oppgaver som revisjonsutvalg. At det i samsvar med Kredittilsynets forslag utpekes en annen person til å lede styret i slike tilfeller vil etter departementets oppfatning ikke være tilstrekkelig i tilfeller hvor styrelederen for eksempel på grunn av sin personlighet eller prestisje har en særlig dominerende stilling i styret. Hensynet til å oppnå en behandling som reelt sett oppfyller minstekrav til uavhengighet, tilsier derfor etter departementets vurdering at styrelederen fullstendig bør avstå fra å delta i møtet. Dette foreslås lovfestet i sammenheng med de bestemmelsene som åpner adgang for styret til i slike tilfeller å ivareta revisjonsutvalgets oppgaver.

13.5 Revisjonsutvalgets oppgaver

13.5.1 Gjeldende rett

De plikter som etter direktivet er lagt til revisjonsutvalget omfattes etter gjeldende norsk rett i prinsippet av de generelle bestemmelsene som regulerer forvaltningen av selskapet, og hører dermed særlig inn under styret, jf. særlig aksjelovene §§ 6-12 og 6-13. Styrets plikter etter disse bestemmelsene er imidlertid ikke like detaljerte som direktivets krav til revisjonsutvalgets oppgaver.

Av aksjelovene § 6-12 annet ledd følger at styret i nødvendig utstrekning skal fastsette planer, budsjetter og retningslinjer for virksomheten. Etter bestemmelsens tredje ledd skal styret holde seg orientert om selskapets økonomiske stilling, og det har plikt til å påse at formuesforvaltningen er gjenstand for betryggende kontroll. Det enkelte styremedlem kan, jf. revisorloven § 6-2, innenfor rammen av revisjonsoppdraget, kreve å få opplysninger som revisor har fått kjennskap til, dersom disse kan gis uten å føre til uforholdsmessig skade for selskapet.

Valg av revisor i forskjellige typer selskaper ligger som oftest til generalforsamlingen, representantskapet eller lignende. Selv om det ofte vil være styret som innstiller til valg av revisor, gjelder dette ikke ubetinget. Blant annet vil det i noen selskaper være praksis at valgkomiteen forbereder (innstiller til) valg av revisor.

13.5.2 NUES Anbefaling Eierstyring og Selskapsledelse

I anbefalingens kapittel 9, «Styrets arbeid», anbefales blant annet:

«Styret bør vurdere bruk av styreutvalg for å bidra til grundig og uavhengig behandling av saker som gjelder finansiell rapportering og godtgjørelser til ledende ansatte. Slike utvalg bør bestå av styremedlemmer som er uavhengige av den daglige ledelsen.

Styret bør informere om eventuell bruk av styreutvalg i årsrapporten.»

Kommentaren til NUES anbefaling punkt 9, s. 35:

«Hvis det etableres styreutvalg, bør styret fastsette instruks for disse. Styreutvalgene bør ha anledning til å trekke på ressurser i selskapet, eller hente råd og anbefalinger fra kilder utenfor selskapet.»

På s. 34 i anbefalingen gis det følgende anbefalinger om et revisjonsutvalgs naturlige oppgaver:

• «forberede styrets kvalitetssikring av den finansielle rapporteringen

• overvåke selskapets interne kontroll, selskapets risikovurderingssystemer og internrevisjon hvor en slik funksjon er etablert

• ha løpende kontakt med selskapets valgte revisor angående revisjonen av selskapets årsregnskap/konsernregnskap

• gjennomgå med revisor og overvåke revisor/revisjonsselskapets uavhengighet, herunder andre tjenester enn revisjon som er levert fra revisor/revisjonsselskapet

• å fremme innstilling ved valg av revisor.»

Anbefalingen forutsetter at bedriftsforsamlingen i selskaper som har et slikt organ bør be om innspill fra revisjonsutvalget.

13.5.3 EØS-rett

I artikkel 41 nr. 2 finnes følgende angivelse av hvilke oppgaver revisjonsutvalget skal utføre:

1. «monitor the financial reporting process;

2. monitor the effectiveness of the company's internal control, internal audit where applicable, and risk management systems;

3. monitor the statutory audit of the annual and consolidated accounts;

4. review and monitor the independence of the statutory auditor or audit firm, and in particular the provision of additional services to the audited entity.»

Av artikkel 41 nr. 3 fremgår at innstilling til valg av revisor skal bygge på revisjonsutvalgets anbefaling.

Etter artikkel 41 nr. 4 plikter selskapets valgte revisor å rapportere til revisjonsutvalget om vesentlige forhold som avdekkes gjennom revisjonen, og herunder særlig om vesentlige svakheter som er avdekket ved den interne kontroll knyttet til regnskapsrapporteringsprosessen.

Det er uttrykkelig presisert at arbeid som utføres av revisjonsutvalget ikke behøver å berøre plikter som etter annen lovgivning påhviler foretakets tillitsvalgte og ledelse. Direktivets formulering vil for eksempel omfatte ansvaret som i Norge gjelder etter allmennaksjeloven §§ 6-12 til 6-15.

13.5.4 Kredittilsynets forslag

I høringsnotatet foreslo Kredittilsynet at det inntas en generell lovbestemmelse som reflekterer de overordnede prinsippene om revisjonsutvalgets oppgaver som er den samme for alle typer foretak av allmenn interesse. Disse oppgavene er i Kredittilsynets forslag til ny § 7-7 i allmennaksjeloven angitt slik:

«Revisjonsutvalget skal:

1. forberede styrets kvalitetssikring av finansiell rapportering

2. overvåke den interne kontroll, risikovurderingssystemer og internrevisjon hvor slik funksjon er etablert

3. overvåke og ha løpende kontakt med selskapets valgte revisor om revisjonen av årsregnskapet/konsernregnskapet

4. gjennomgå med revisor og overvåke revisors uavhengighet, herunder andre tjenester enn revisjon som er levert av revisor

5. fremme innstilling ved valg av revisor»

Likelydende bestemmelser er foreslått inntatt i spesiallovgivningen for andre foretaksformer som er omfattet av kravet til revisjonsutvalg.

Kredittilsynet påpeker at det vil være opp til det enkelte styret å fastsette instruks for det nærmere innholdet i disse oppgavene. Det vises i den forbindelse til at revisjonsutvalget skal være et forberedende og rådgivende arbeidsutvalg for styret, og at det etter forslaget ikke skal ha beslutningskompetanse.

I sin drøftelse av forslaget viser Kredittilsynet videre til at det i direktivets fortale pkt. 24 klart presiseres at revisor eller revisjonsselskap ikke på noen måte skal være underordnet revisjonsutvalget.

Kredittilsynet viser til at det er positivt at arten og omfanget av tilleggstjenester som etterspørres fra revisor vil måtte gis større oppmerksomhet fra revisjonsklientens side fordi revisjonsutvalget etter bestemmelsen plikter å gjennomgå og overvåke revisors uavhengighet. Kredittilsynet presiserer imidlertid at det fortsatt vil være et ansvar for revisor å påse at han til enhver tid er tilstrekkelig uavhengig i forhold til revisjonsklienten.

Kredittilsynet har videre pekt på at revisor etter gjeldende revisorlov plikter å vurdere selskapets internkontroll, og påpeke eventuelle mangler ved denne. Kredittilsynet foreslår at det presiseres at vurderingen og eventuelle påpekninger etter denne bestemmelsen skal bringes til revisjonsutvalgets kunnskap.

Kredittilsynet bemerker at siden revisjonsutvalget ikke skal treffe noen avgjørelser, er det ikke naturlig å kreve at det føres egen protokoll for utvalgets møter. Kredittilsynet mener imidlertid det bør komme klart frem av styreprotokollen når styret har fungert som revisjonsutvalg, hvilke overvåknings- og kontrolltiltak som er gjort, resultatet av dem, og de vurderinger og konklusjoner styret som revisjonsutvalg kommer til på bakgrunn av det arbeidet som er gjort.

13.5.5 Høringsinstansenes merknader

I sin høringsuttalelse gir DnR følgende merknader til Kredittilsynets forslag om revisjonsutvalgets oppgaver:

«I forslaget til asal § 7-7 bokstav a står det at revisjonsutvalget skal «forberede styrets kvalitetssikring» av finansiell rapportering. Den engelske teksten er «monitor the financial reporting process». Etter vår vurdering gir disse setningene noe ulik mening. Denne oppgaven er ikke nærmere kommentert i kapittel 11.10 i høringsforslaget. I oversettelsen av direktivet, som er gjengitt der, er formuleringen «overvåke prosessen for regnskapsavleggelsen» brukt. Vi mener oversettelsen av direktivet gir en mer presis forståelse av innholdet i direktivets engelske versjon.

I forslaget til asal ny § 7-7 bokstav c) står det at revisjonsutvalget skal «overvåke og ha løpende kontakt med selskapets valgte revisor om revisjonen av årsregnskapet/konsernregnskapet». I Norge er en av revisors oppgaver å kontrollere styrets overholdelse av noen oppgaver og plikter. Det er for eksempel styret som avlegger årsregnskapet, og det er revisors oppgave å kontrollere dette. I andre land er det ikke alltid styret som har denne oppgaven. Med bakgrunn i dette mener vi at det foreslåtte begrepet 'overvåker' er uheldig, og det vil kunne fremstå som om at styret skal overvåke den instansen som skal kontrollere at styret overholder de ovenfor nevnte oppgavene. Vi foreslår derfor at begrepet «overvåke» strykes slik at bestemmelsen kun krever at revisjonsutvalget skal ha løpende kontakt med selskapets valgte revisor om revisjonen av årsregnskapet/konsernregnskapet. Vi gjør i tillegg oppmerksom på at begrepet 'årsregnskapet' i regnskapsloven § 3-2 inkluderer konsernregnskap.

I asal § 7-7 bokstav d står det «gjennomgå med revisor og overvåke revisors uavhengighet, herunder andre tjenester enn revisjon som er levert av revisor». Formuleringen etter komma er uklar. Vi viser til at setningen i den norske oversettelsen av direktivteksten er oversatt til: «......revisors uavhengighet, særlig utføringen av tilleggstjenester til foretaket som revideres».»

Gjensidige Forsikring peker i høringen på at løsningen som er foreslått, hvor revisjonsutvalget skal innstille til valg av revisor, harmonerer dårlig med gjeldende ordninger for valg av revisor i forskjellige typer selskaper, siden dette i utgangspunktet ligger til generalforsamlingen, representantskapet eller lignende. Selv om det ofte vil være styret som innstiller til valg av revisor, gjelder dette ikke ubetinget. Blant annet påpeker Gjensidige Forsikring at ordningen deres er at valgkomiteen forbereder (innstiller til) valg av revisor. Etter Gjensidiges syn kan en lovregel som i praksis medfører innstillingsrett for styret skape et uheldig avhengighetsforhold mellom de som fastsetter regnskapet og de som reviderer det.

FNH har blant annet følgende merknader til Kredittilsynets forslag om revisjonsutvalgets oppgaver:

«I særlovene der revisjonsutvalgets oppgaver defineres, er det i forslagene brukt følgende ordlyd, jf for eksempel forslag til ny § 16 b i forretningsbankloven:

«a) forberede styrets kvalitetssikring av finansiell rapportering»

En slik formulering kan leses som om styret kun har et kvalitetssikringsansvar for finansiell rapportering. Slik vi oppfatter det har styret primæransvaret for den finansielle rapportering, ikke kun kvalitetssikring , jf for eksempel regnskapslovens § 3-5: «For regnskapspliktige som har styre, skal årsregnskapet og årsberetningen underskrives av samtlige styremedlemmer.» Lovtekstene bør således etter vår oppfatning omformuleres til å «forberede styrets finansielle rapportering».»

FNH mener at man bør vurdere å åpne for en adgang til å la styret delegere sine oppgaver knyttet til internrevisjon til revisjonsutvalget ved endring i internkontrollforskriften.

E&Y har pekt på et behov for at ansvarsforholdet mellom styre, revisor og revisjonsutvalg klargjøres og utdypes.

13.5.6 Departementets vurdering

13.5.6.1 Revisjonsutvalgets oppgaver og saksbehandling

Revisjonsutvalgets overordnede funksjon er å føre en uavhengig kontroll med selskapets finansielle rapportering og kontrollsystemer. Direktivets nærmere krav til revisjonsutvalgets oppgaver er i hovedtrekk gjengitt og kommentert i gjeldende NUES anbefaling. Selv om reguleringen av revisjonsutvalgets arbeid etter departementets syn i utgangspunktet er et område som naturlig reguleres gjennom en «beste praksis»-anbefaling, bør de overordnede prinsippene for revisjonsutvalgets oppgaver, som følge av EØS-avtalen, lovfestes i samsvar med direktivets overordnede krav. På denne bakgrunn mener departementet at Kredittilsynets forslag i hovedsak bør følges opp ved at det gis en lovbestemmelse som i det vesentlige er den samme for alle typer foretak av allmenn interesse, jf. allmennaksjeloven § 6-43, og tilsvarende bestemmelser i spesiallovgivningen for andre selskapsformer.

Etter departementets vurdering er det ikke hensiktsmessig å oppstille mer detaljerte krav til revisjonsutvalgets arbeid enn det som følger av Kredittilsynets forslag. Skulle det eventuelt oppstå behov for mer detaljerte retningslinjer, bør dette etter departementets oppfatning i utgangspunktet heller fastsettes gjennom en videreutvikling av NUES anbefaling enn ved lovgivning. Uansett vil det påhvile det enkelte styre å vurdere hvordan lovens krav, sett hen til virksomhetens art og omfang, i praksis bør følges opp, forutsetningsvis ved at det fastsettes nærmere instrukser for revisjonsutvalgets arbeid. Det vises i den forbindelse særlig til at revisjonsutvalget er foreslått å være et forberedende og rådgivende arbeidsutvalg for styret, og at det i utgangspunktet ikke vil ha selvstendig beslutningskompetanse.

Når det gjelder den nærmere utformingen av lovbestemmelsen, er departementet enig med DnR i at formuleringen: «forberede styrets kvalitetssikring av finansiell rapportering» ikke oppfyller direktivets krav med tilstrekkelig presisjon. På den annen side er departementet enig med Kredittilsynet i at det er viktig å få frem at lovbestemmelsen ikke oppstiller noe eget ansvar for revisjonsutvalgets medlemmer, utover det ansvaret styret har etter gjeldende selskapslovgivning. Departementet mener imidlertid at styrets endelige ansvar fremkommer tilstrekkelig klart ved bruken av begrepet «forberede» i forslaget til § 6-43 første ledd bokstav a og tilsvarende bestemmelser i spesiallovgivningen. Det er uansett er en forutsetning som følger av den overordnede bestemmelsen i § 6-41 første ledd annet punktum og tilsvarende bestemmelser i spesiallovgivningen, hvor det heter at: «Revisjonsutvalget er et forberedende og rådgivende arbeidsutvalg for styret». Departementet finner det således ubetenkelig å legge bestemmelsens ordlyd nærmere den norske oversettelsen av direktivteksten enn det Kredittilsynet har foreslått. Departementet viser i den forbindelse også til høringsmerknaden til FNH, og kan i det vesentlige slutte seg til anførselen om at det ikke bør gis en lovbestemmelse som kan skape et inntrykk av at styrets ansvar er et rent kvalitetssikringsansvar. Istedenfor «prosessen for regnskapsavleggelsen» som brukes i direktivoversettelsen, ser departementet det som hensiktsmessig å bruke begrepet «regnskapsrapporteringsprosessen». Det vises til at dette begrepet allerede er foreslått brukt i NOU 2008:16 i forbindelse med gjennomføringen av direktiv 2006/46/EF, og at bakgrunnen for bruken av dette begrepet der er at det allerede er innarbeidet i regnskapsmiljøer. Det vises i den forbindelse til at begrepet «financial reporting process» er brukt i den engelske versjonen av både direktiv 2006/46/EF og revisjonsdirektivet.

Departementet er enig med DnR i at bruken av begrepet «overvåker» i forslaget til allmennaksjeloven ny § 7-7 bokstav c (§ 6-43 bokstav c etter departementets forslag) kan fremstå som uheldig. Etter departementets vurdering bør det ikke utformes en ordlyd som kan forstås slik at styret har mulighet til å overprøve revisors faglige vurderinger. På denne bakgrunn foreslår departementet at bestemmelsen utformes i samsvar med DnRs forslag.

Departementet ser det ikke som hensiktsmessig på det nåværende tidspunkt å følge opp FNHs merknad om at styret bør få adgang til å delegere sine oppgaver knyttet til internrevisjonen ved endring i forskrift 22. september 2008 om risikostyring og internkontroll (internkontrollforskriften). Departementet viser til at forskriftshjemmelen for internkontrollforskriften er lagt til Kredittilsynet, og departementet legger til grunn at Kredittilsynet som ledd i den fremtidige oppfølgningen av denne forskriften, vil vurdere om det er hensiktsmessig og forsvarlig å åpne for en endring i tråd med FNHs forslag. Finansdepartementet foreslår for dette formål forskriftshjemler som gir Kredittilsynet kompetanse til å fastsette nærmere regler om revisjonsutvalg i banker, finansieringsforetak og forsikringsselskaper.

Når det gjelder spørsmålet om revisjonsutvalget burde innstille til valg av revisor, er departementet enig med Gjensidige Forsikring i at hensynet til å unngå uheldige avhengighetsforhold må veie tungt. På den annen side vil departementet peke på at det formelt sett uansett ikke er revisjonsutvalget/styret som treffer den endelige beslutningen om valg av revisor. Etter departementets syn må det dessuten vektlegges at et revisjonsutvalg gjennom sitt arbeid med internkontroll og finansiell rapportering, samt sin tette kontakt med selskapets (herunder også tidligere) revisorer, vil ha særlig gode forutsetninger for å vurdere hvilke krav som må stilles til en ny revisor. Dette tilsier at organet som skal innstille til valg av revisor uansett bør innhente revisjonsutvalgets vurdering. Siden det er et direktivkrav at innstilling til valg av revisor skal bygge på revisjonsutvalgets anbefaling, foreslår departementet at det oppstilles krav til at det velgende organ skal innhente revisjonsutvalgets uttalelse om valget. Rent praktisk legger departementet til grunn at dette kan løses ved at det innstillende organ (styre, valgkomité eller lignende) konsulterer revisjonsutvalget i prosessen med å utarbeide innstilling, og at revisjonsutvalgets uttalelse deretter følger innstillingen. Så lenge revisjonsutvalgets uttalelse foreligger, er det departementets vurdering at gjeldende prosedyrer for valg av revisor ellers i hovedsak kan videreføres.

Etter direktivet er det et krav at revisor eller revisjonsselskap skal underrette revisjonsutvalget om vesentlige forhold knyttet til den lovpliktige revisjonen, og da særlig om vesentlige mangler ved den interne kontroll av betydning for regnskapsrapporteringsprosessen. En plikt til å vurdere internkontrollen og eventuelt påpeke mangler ved denne foreligger etter gjeldende revisorlov. Etter departementets vurdering vil lovbestemmelsene som foreslås for de ulike typer foretak være tilstrekkelig til å sikre at slike forhold bringes til revisjonsutvalgets kunnskap i samsvar med direktivets krav.

I og med at revisjonsutvalget ikke skal treffe avgjørelser er det som Kredittilsynet påpeker, ikke naturlig å kreve at det føres egen protokoll for revisjonsutvalgets møter. Dersom det samlede styret imidlertid har fungert som revisjonsutvalg i henhold til særskilt vedtektsbestemmelse, eller utført revisjonsutvalgets oppgaver i henhold til unntaket for mindre foretak, må det imidlertid forutsettes at det alminnelige kravet til styreprotokoll gjelder, jf. aksjelovene § 6-29, og styreprotokollen må derfor i samsvar med aksjelovene § 6-29 første ledd, klart angi at styret har fungert som revisjonsutvalg, hvilke overvåknings- og kontrolltiltak som er gjort, resultatet av dem, og de vurderinger og konklusjoner styret som revisjonsutvalg har kommet til på bakgrunn av arbeidet som er gjort.

13.5.6.2 Nærmere om revisjonsutvalgets ansvar

Etter gjeldende rett vil styret i utgangspunktet være et kollegialt organ selv om det etableres et revisjonsutvalg i henhold til de reglene departementet her foreslår. Det vises i den forbindelse til drøftelsen av styrets uavhengighet i kommentaren til NUES anbefaling punkt 8, hvor det blant annet heter:

«Ved utøvelsen av styrets oppgaver er det viktig at styret, i samsvar med allmennaksjeloven, opptrer som et kollegialt organ. Styremedlemmene skal ikke opptre som individuelle representanter for ulike aksjeeiere, aksjeeiergrupperinger eller andre interessegrupper. For å bidra til aksjemarkedets tillit til styrets uavhengighet, bør minst to av styremedlemmene være uavhengige av selskapets hovedaksjeeiere. Et slikt prinsipp er særlig viktig i selskaper med en eller flere kontrollerende aksjeeiere som i praksis kan avgjøre et styrevalg.»

Beslutninger innen området for revisjonsutvalgets funksjoner, blant annet når det gjelder selskapets interne kontroll eller risikostyring, vil det etter departementets forslag fortsatt være styret som fatter. Et styremedlem som ikke har blitt tilstrekkelig opplyst eller varslet kan ved et eventuelt erstatningssøksmål, neppe høres med at revisjonsutvalget burde ha brakt forholdet til hans kunnskap, dersom han har stilt seg bak styrets beslutning uten å på eget initiativ kreve nødvendige opplysninger fremlagt, eller eventuelt har krevd forbehold ført inn i styreprotokollen.

På den annen side vil det endelige ansvar for de funksjonene som utøves av revisjonsutvalget i utgangspunktet påhvile det enkelte styremedlem. Det er således ikke tale om noe kollektivt styreansvar, og det enkelte styremedlem kan i prinsippet bli pålagt ulikt ansvar på grunnlag av en konkret, individuell vurdering av skyldgrad, tilknytning til skadevoldelsen mv. Dette betyr isolert sett at selv om reglene om revisjonsutvalg ikke er ment å skulle medføre et økt eller endret ansvar for revisjonsutvalgets medlemmer sammenlignet med ansvaret til det enkelte styremedlem etter gjeldende rett, kan det ikke utelukkes at det kan oppstå konkrete tilfeller hvor det vil gjelde en strengere aktsomhetsnorm for medlemmer av revisjonsutvalget fordi de har større kjennskap til saksforholdet eller har fått opplysninger tidligere enn andre styremedlemmer. Departementet viser imidlertid til at revisjonsutvalget i utgangspunktet ikke har selvstendig beslutningskompetanse. En slik strengere aktsomhetsnorm må dermed antagelig knytte seg til at opplysninger som revisjonsutvalget hadde særlig oppfordring til å fremlegge for styret, ikke ble det, eller til at konkrete forhold burde vært varslet, og at tidsfaktoren var av særlig stor betydning for mulighetene til å avverge skaden.