2 Bakgrunnen for lovforslaget
2.1 Revisjonsdirektivet (2006/43/EF)
I Kredittilsynets høringsnotat 1. juni 2007 ble revisjonsdirektivet beskrevet slik:
«Direktiv 2006/43/EF ble vedtatt 17. mai 2006, og trådte i kraft 29. juni 2006. Revisjonsdirektivet skal i all hovedsak være gjennomført i nasjonal lovgivning innen 29. juni 2008. Direktivet faller inn under EØS-avtalens artikkel 77. EØS-komiteen besluttet den 8. desember 2006 (nr.160/2006) å innlemme revisjonsdirektivet i EØS-avtalen, jf. vedlegg XXII om selskapsrett punkt 10f. Revisjonsdirektivet erstatter tidligere åttende direktiv 84/253/EØF, samt gjør enkelte endringer i direktivene 78/660/EØF og 83/349/EØF. Derfor oppheves samtidig teksten i vedlegg XXII punkt 7, og det tilføres nye strekpunkter til punkt 4 og punkt 6, EØS-komiteens beslutning.
Formålet med direktivet er å øke tilliten til finansiell rapportering. Dette skal skje gjennom å sikre kvaliteten på revisjonen og styrke tilsynet med revisorene i EØS-området, herunder å tilrettelegge for samarbeid med andre lands revisortilsynsmyndigheter.
Direktivets kapittel II og III inneholder bestemmelser om godkjenning og registrering av revisorer og revisjonsselskaper. Gjennom direktivet innføres det krav til et register over revisorer og revisjonsselskaper, som skal inneholde mer informasjon enn det norske Revisorregisteret gjør i dag. Det skal også være elektroniske tilgjengelig for offentligheten.
Kapitlene IV og IX inneholder regler om forholdet mellom revisor og revisjonsklienten. Dette omfatter bestemmelser om uavhengighet og taushetsplikt, samt krav om yrkesetiske regler for revisorene. Dette medfører behov for visse mindre endringer, herunder forbud mot honorarer det er knyttet betingelser til og at ledelsen i revisjonsselskapet griper inn i det enkelte oppdrag.
Etter kapittel V skal revisjonen utføres i henhold til internasjonale revisjonsstandarder (International Standards of Auditing (ISA)). I gjeldende rett utfyller revisjonsstandardene den rettslige standarden «god revisjonsskikk».
Regler om kvalitetskontrollen og det offentlige tilsynet med revisorene og revisjonsselskapene finnes i kapitlene VI til VIII. Kravet om et offentlig tilsynssystem er nytt. Mange EØS-land, som har hatt systemer der kvalitetskontrollen har vært gjennomført av bransjen selv, må derfor opprette en offentlig revisortilsynsmyndighet.
En vesentlig endring i forhold til dagens norske revisorlovgivning er de særkrav revisjonsdirektivet oppstiller i kapittel X for revisorer og revisjonsselskap som reviderer foretak av allmenn interesse. Særkravene omfatter krav om at revisor/revisjonsselskap for slike foretak årlig offentliggjør en åpenhetsrapport, er gjenstand for kvalitetskontroll minst hvert tredje år, i motsetning til hvert sjette år, samt at revisor er underlagt særlige uavhengighetskrav, herunder krav om rotasjon av den ansvarlige revisor og karenstid for overgang til ledende stilling hos den revisjonspliktige (artikkel 42). Gjennom direktivets artikkel 41 innføres dessuten et krav om at foretak av allmenn interesse skal ha et revisjonsutvalg. Dette kravet må ses i sammenheng med direktiv 2006/46/EF om endringer i regnskaps- og konsernregnskapsdirektivet, som er omtalt senere i høringsnotatet.
For å bedre og sikre samarbeid om tilsyn mellom myndighetene i EU/ EØS-land, er det i kapittel VIII, gitt detaljerte regler for et slikt samarbeid.
I tillegg til regler for samarbeid innad i EØS, har revisjonsdirektivet tatt hensyn til at stadig flere selskaper fra tredjeland er notert på børser i EØS-området. Direktivet har derfor i kapittel XI bestemmelser om godkjenning, registrering og regulerings- og tilsynsansvar mv for tredjelands revisorer og revisjonsselskap som vil utføre revisjon her. Videre er det gitt bestemmelser om adgangen til å utveksle informasjon og dokumentasjon til tredjelands revisortilsynsmyndigheter.
Av andre forhold direktivet regulerer kan det nevnes bestemmelsen om at foretakene skal angi størrelsen på honoraret til revisor for lovfestet revisjon og andre tjenester i notene til årsregnskap.
Under utarbeidelsen av direktivet har det vært drøftet hvilken betydning revisors erstatningsansvar har for revisjons- og forsikringsmarkedet. Revisjonsdirektivet inneholder ikke bestemmelser som regulerer erstatningsansvaret for revisor, men EU-kommisjonen pålegges å foreta en undersøkelse om konsekvenser av gjeldende erstatningsregler i EU-/EØS-landene, og gis myndighet til å fremme anbefalinger dersom dette anses hensiktsmessig, jf. artikkel 31. Dette arbeidet er iverksatt av Kommisjonen, i første omgang gjennom en undersøkelse utført av London Economics. Med utgangspunkt i nevnte undersøkelse har Kommisjonen drøftet ulike muligheter for ansvarsbegrensninger i et offentlig høringsdokument.»
2.2 Om arbeidet med gjennomføringen
Finansdepartementet ba i brev av 3. oktober 2006 Kredittilsynet om å utarbeide et utkast til nødvendige lov- og forskriftsendringer til gjennomføring av direktivet. Frist for å oversende utkast til regelverksendringer ble satt til 1. juni 2007.
Kredittilsynet oversendte et høringsnotat med utkast til lov- og forskriftsendringer til Finansdepartementet ved brev 1. juni 2007.
2.3 Høring
Kredittilsynets høringsnotat ble sendt på høring 28. juni 2007 med høringsfrist 28. september 2007 til følgende instanser:
Fiskeridepartementet
Fornyelses- og administrasjonsdepartementet
Helse- og omsorgsdepartementet
Justis- og politidepartementet
Kommunal- og regionaldepartementet
Nærings- og handelsdepartementet (NHD)
Olje- og energidepartementet
Samferdselsdepartementet
Brønnøysundregistrene
Datatilsynet
Konkurransetilsynet
Norges Bank
Riksrevisjonen
Skattedirektoratet (SKD)
ØKOKRIM
Aksjonærforeningen i Norge
Bedriftsforbundet
Deloitte AS
Den norske Revisorforening (DnR)
Ernst & Young AS (E&Y)
Finansforbundet
Finansnæringens Hovedorganisasjon (FNH)
Handels- og Servicenæringens Hovedorganisasjon
KPMG AS
KS
Landsorganisasjonen i Norge (LO)
Noraudit
Nord Pool ASA
Norges Autoriserte Regnskapsføreres Forening (NARF)
Norges Fondsmeglerforbund
Norges Kommunerevisorforbund (NKRF)
Norsk Investorforum
Norsk RegnskapsStiftelse
Norske Finansanalytikeres Forening
Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO)
PriceWaterhouseCoopers AS (PwC)
Oslo Børs
Siviløkonomene
Skattebetalerforeningen
Skatterevisorenes Forening
Småbedriftsforbundet
Sparebankforeningen i Norge
Verdipapirfondenes forening
Verdipapirsentralen
Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund
Økonomiforbundet
Følgende instanser har gitt merknader til utredningen:
Brønnøysundregistrene
Datatilsynet
Deloitte AS
Den norske Revisorforening
Ernst & Young AS
Finansnæringens Hovedorganisasjon
Justis- og politidepartementet
KS
Landsorganisasjonen i Norge
Norges Kommunerevisorforening
Næringslivets Hovedorganisasjon
PricewaterhouseCoopers DA
Skattedirektoratet
Sparebankforeningen i Norge
I tillegg har det blitt avgitt merknader fra følgende instanser som ikke stod oppført som mottakere av høringsbrevet:
Gjensidige Forsikring BA
Høgskolen i Bodø (HiB)
Svein Karlsen
Universitetet i Stavanger (UiS)
Følgende instanser har opplyst at de ikke har eller ønsker å avgi merknader til høringsforslaget:
Fornyings- og administrasjonsdepartementet
Helse- og omsorgsdepartementet
Kommunal- og regionaldepartementet
Konkurransetilsynet
Norges Bank
Nærings- og handelsdepartementet
Samferdselsdepartementet
Skattebetalerforeningen