15 Økonomiske og administrative konsekvenser

Et hovedformål med revisjonsdirektivet er å øke tilliten til finansiell rapportering. Dette søkes oppnådd gjennom regler som skal sikre kvaliteten på revisjonen og styrke tilsynet med revisorene i EØS-området, herunder ved å tilrettelegge for samarbeid med andre lands revisortilsynsmyndigheter. Det er i høringen særlig pekt på at redusert tillit til revisors arbeid vil medføre økte kapitalkostnader for næringslivet, og at dette kan føre til redusert økonomisk vekst. Det er imidlertid ikke mulig å anslå direktivets virkninger for tilliten til revisjonsarbeidet i Norge med noen grad av presisjon. Det vil således heller ikke være mulig å tallfeste den økonomiske gevinsten som det samlede lovforslaget kan medføre på noen meningsfull måte. Derimot pekes i det følgende på særlige økonomiske og administrative konsekvenser knyttet til enkelte av departementets forslag.

I Norge er det allerede etablert et system med offentlig godkjenning av og tilsyn med revisorer og revisjonsselskap. I motsetning til mange andre EØS-land, må det således ikke bygges opp et offentlig kontrollorgan fra grunnen for å oppfylle de EØS-forpliktelsene som følger av revisjonsdirektivet. Dette medfører at de økonomiske og administrative konsekvensene for tilsynsmyndighetene knyttet til direktivgjennomføringen vil være av begrenset omfang. Gjennomføringen av revisjonsdirektivet vil likevel få enkelte økonomiske og administrative konsekvenser for Kredittilsynet. Det vises blant annet til at det må etableres enkelte nye tekniske løsninger for Revisorregisteret. Det vil også medgå ressurser i tilknytning til tildeling av revisorregisternummer, herunder til kontrollen med at vilkårene for å få slik nummer er oppfylt. Dessuten må reglene om meldeplikt ved revisorfratreden, samt kravet om at det skal sendes begrunnelse til Kredittilsynet dersom dette skjer før utløpet av tjenestetiden, antas å medføre et økt ressursbehov. Videre vises det til at det internasjonale samarbeidet som er etablert i forbindelse med gjennomføring av direktivet vil måtte videreføres i form av samarbeid mellom de ulike landenes revisortilsynsmyndigheter, både i og utenfor EØS-området. Dette har hittil vært nokså ressurskrevende, og det kan ikke forventes at ressursbehovet knyttet til oppfølgning på dette området vil minske vesentlig etter at de nye reglene trer ikraft. Selvom det ikke er en direkte konsekvens av foreliggende lovforslag, vises det særskilt til at EU-kommisjonens rekommandasjon om kvalitetskontroll av revisorer som reviderer foretak av allmenn interesse, synes å forutsette at den periodiske kvalitetskontrollen som direktivet omhandler, skal gjennomføres i det offentlige revisortilsynets egen regi. Dersom det på et senere tidspunkt gjennomføres en slik presisering av kravet til kvalitetskontrollsystemet, antas dette å ville kreve en styrking av Kredittilsynets ressurser.

Gjennomføringen av direktivet vil også få enkelte økonomiske og administrative konsekvenser for revisorer og revisjonsforetak som utfører lovpliktig revisjon av årsregnskap. Gjennomføringen av direktivet vil kunne innebære kostnader og administrative byrder for revisorene, både når det gjelder administrative forhold og ved gjennomføring av revisjonsoppdrag. Det vises her blant annet til krav om konsernrevisors gjennomgang av revisjonsarbeidet til revisorer i datterselskaper, en forutsetning om at internasjonale revisjonsstandarder i fremtiden vil bli fastsatt ved forskrift samt de særlige reglene om meldeplikt og om krav til begrunnelse ved fratreden. På den annen side er det også foreslått enkelte endringer som må antas å medføre besparelser og forenklinger. Dette gjelder blant annet forslaget om en lovfesting av dispensasjonspraksis knyttet til adgangen for revisjonsmedarbeidere til å ha kundeforhold hos revisjonsklienten, forutsetningen om at kravet til sikkerhetsstillelse erstattes med et krav om ansvarsforsikring og forslaget om å oppheve eierskapskravet for godkjenning som revisjonsselskap. Det er vanskelig å tallfeste de økonomiske virkningene av disse forslagene, men departementet antar at forslagene, når de ses i sammenheng med formålet om å styrke tilliten til revisorfunksjonen, netto vil innebære en samfunnsmessig gevinst.

I høringen er det særlig pekt på at kravet til foretak av allmenn interesse om å etablere revisjonsutvalg, vil medføre en ny administrativ byrde. Departementet viser imidlertid til at mange av de foretakene som forutsettes omfattet av kravet allerede har etablert revisjonsutvalg som følge av de løpende forpliktelsene som gjelder selskaper med verdipapirer notert på Oslo Børs og Oslo Axess. For disse selskapene antas de administrative konsekvensene knyttet til departementets forslag å være av beskjedne. Departementet viser videre til at det gjennom de foreslåtte reglene om at det samlede styret på visse vilkår kan fungere som revisjonsutvalg eller ivareta revisjonsutvalgets oppgaver, søker å legge til rette for at foretakene selv kan vurdere hvilke ordninger som anses mest effektive. Når det ses hen til at krav om revisjonsutvalg er forutsatt å styrke foretakenes arbeid med internkontroll, risikostyring og finansiell rapportering, er det departementets vurdering at de økonomiske og administrative konsekvensene av forslaget samlet sett må antas å være positive.

Etter departementets forslag vil det gjelde særlige krav til revisorer og revisjonsselskap som reviderer foretak av allmenn interesse. Forslaget om krav til kontakt mellom revisor og revisjonsutvalget i bestemte saker må antas å ville medføre en administrativ byrde både for revisor og for foretaket. Også forslagene om at slike revisorer årlig skal utarbeide en åpenhetsberetning samt forslagene om krav til revisorrotasjon og karenstid, vil medføre nye administrative byrder for slike revisorer. Samtidig er forslagene samlet sett egnet til forbedre kommunikasjonen mellom revisor og foretaket, og dermed blant annet til å styrke styrets oversikt over forhold knyttet til internkontroll, finansiell rapportering mv. Dessuten skal revisjonsutvalget særlig føre kontroll med revisors uavhengighet, og departementet legger til grunn at både dette og opplysningene som skal fremgå av åpenhetsberetningen sammen med kravene til revisorrotasjon og karenstid, vil være egnet til å bidra til å øke tillit til revisors arbeid.