11 Endring av straffebestemmelsen i nåværende § 14-3

11.1 Gjeldende rett

I henhold til verdipapirhandelloven § 14-3 første ledd straffes forsettlig eller uaktsom overtredelse av innsidehandelforbudet i § 2-1 første ledd med bøter eller fengsel inntil seks år. Det samme gjelder for overtredelse av forbudet mot kursmanipulering i verdipapirhandelloven § 2-6.

I verdipapirhandelloven av 1985 var strafferammen for ulovlig innsidehandel opprinnelig bøter eller fengsel inntil 1 år, men ble endret til dagens nivå ved endringsloven av 1991. I Ot.prp. nr. 72 (1990-91) som lå til grunn for endringen heter det blant annet (s. 36):

«Finansdepartementet skrev dette i høringsnotatet:

Finansdepartementet antar at strafferammen ved overtredelsen av forbudet mot innsidehandel bør skjerpes vesentlig.

For simpelt tyveri, bedrageri og underslag er strafferammen bøter eller fengsel inntil tre år. For tilsvarende grove forbrytelser er strafferammen bøter eller fengsel inntil seks år. Ved avgjørelse av om et underslag er grovt skal det bl.a. legges vekt på om verdien av det underslåtte er betydelig eller om det er forøvd ved særlig brudd på den tillit som følger med vedkommende stilling eller virksomhet, jfr. strl. § 256. Finansdepartementet mener at de samme hensyn bør tillegges vekt ved utmåling av straff for overtredelse av forbudet mot misbruk av ikke offentliggjort informasjon, slik at både vedkommendes posisjon og høy mulig gevinst ved utnyttelse av informasjonen bør være momenter som fører til høy straff. Det foreslås ut fra disse forhold at maksimumsstraffen for overtredelse av innsidehandelforbudet heves fra 1 til 6 års fengsel.

Fengselsstraff skal (som nå) kunne anvendes også i kombinasjon med bot. Ved ileggelse av bøter for overtredelse av disse bestemmelsene må det tas hensyn til at boten statuerer en påkrevet økonomisk sanksjon, i tillegg til å nøytralisere konstaterbare eller sannsynliggjorte økonomiske gevinster.

Det foreslås også en endring i det nåværende siste pkt. i paragrafen om at overtredelse anses som forseelse. Når strafferammen er så høy som 6 år, bør overtredelsen på vanlig måte regnes som forbrytelse. Dette medfører bl.a. at også forsøk blir straffbart, jfr. strl. § 49.

Skyldformen er forsett eller uaktsomhet. Etter den nåværende bestemmelsen straffes forøvrig medvirkning på samme måte. Videre er det adgang til å idømme et foretak bøtestraff når en overtredelse er foretatt for å fremme dettes interesser. Det foreslås ikke endringer i dette.

Høringsinstansene har i det vesentlige sluttet seg til at strafferammen utvides. Flere av høringsinstansene har gitt uttrykk for at fengsel i inntil 6 år er en svært høy strafferamme, særlig når den er unyansert slik at den omfatter også de uaktsomme overtredelser. Riksadvokaten har imidlertid i sin høringsuttalelse gått inn for at strafferammen bør være fengsel i inntil 6 år også for de uaktsomme overtredelser. Departementet opprettholder forslaget fra høringsutkastet. Utvidelsen av strafferammen gjør det naturlig å anse overtredelser som en forbrytelse. Dette innebærer bl.a. at forsøk kan straffes, jfr. strl. § 45, og at foreldelsesfristen utvides til 10 år, jfr. strl. § 67.»

11.2 Kredittilsynets forslag

Etter Kredittilsynets vurdering kan den høye strafferammen, i kombinasjon med at strafferammen er felles for forsettlig og uaktsom overtredelse og ikke graderes etter hvorvidt det foreligger særlig skjerpende omstendigheter, innebære at domstolene kan være tilbakeholdne med domfellelser. Etter Kredittilsynets syn kan dette særlig være tilfelle der det bare foreligger uaktsomhet i grenseområdet nedad mot den straffrie handling. Imidlertid vil, etter Kredittilsynets vurdering, en generell nedsettelse av strafferammen kunne gi uheldige signalvirkninger. Kredittilsynet mener derfor det ikke er grunnlag for å foreslå en reduksjon av strafferammen for de særlige graverende tilfeller. Kredittilsynet uttaler blant annet (høringsnotatet s. 65):

«Imidlertid finner Kredittilsynet det hensiktsmessig å foreslå en differensiering av strafferammen, og da spesielt i sammenheng med forslaget om at kvalifikasjonskravet for straffbar innsideinformasjon senkes, jfr. pkt. 7.1 foran, hvoretter lovens straffebestemmelse i større grad differensierer strafferammen etter hvorvidt det foreligger særlig skjerpende omstendigheter. Kredittilsynet foreslår således at overtredelser av § 2-1 første ledd som hovedregel straffes med fengsel inntil 3 år, men at strafferammen økes til fengsel inntil 6 år ved særlig skjerpende omstendigheter. Det vises her til straffelovens bestemmelser for til dels tilsvarende forbrytelser som for eksempel bedrageri og utroskap, jfr. straffelovens kapittel 26, hvor disse forbrytelser som hovedregel straffes med fengsel inntil 3 år, men hvor grove tilfeller straffes med fengsel i inntil 6 år. Når det gjelder bedrageri kan overtredelser ved grov uaktsomhet straffes med fengsel i inntil 2 år. Videre kan det vises til straffelovens §§ 255 og 256 hvor det fremgår at underslag straffes med fengsel inntil 3 år, men hvor grovt underslag straffes med fengsel inntil 6 år. Den samme differensiering er også gjort gjeldende i børsloven, samt i utkastet til ny børslov, hvor forsettlig eller uaktsom overtredelse av opplysningsplikten straffes med bøter eller fengsel inntil 1 år eller begge deler, men hvor strafferammen økes til fengsel i inntil 3 år ved særlig skjerpende omstendigheter. Som det er redegjort for under kapittel 5 ovenfor har man også slike differensiert strafferammen for ulovlig innsidehandel i den danske og den svenske straffebestemmelsen.

De hensyn man tradisjonelt har lagt til grunn ved inndelinger av de ovennevnte straffebud er størrelsen av skaden og omfanget av den forbryterske virksomhet. Avgjørende for hvorvidt en overtredelse skal anses som grov blir således å vurdere etter handlingens objektive grovhet og gjerningsmannens subjektive skyld (jfr. Andenæs, Alminnelig strafferett, 3. utg. s. 399).

Etter Kredittilsynets vurdering vil de samme hensyn måtte tillegges vekt ved utmåling av straff for overtredelse av forbudet mot ulovlig innsidehandel, og denne distinksjonen bør komme til uttrykk i lovens ordlyd. Transaksjoner som blir foretatt med forsett, hvor den ulovlige transaksjoner har medført stor gevinst, gjentatte overtredelser eller at det i den angjeldende tilfelle også foreligger misbruk av stilling, tillit osv, vil kunne bedømmes som skjerpende omstendigheter og straffes med inntil 6 års fengsel.»

Kredittilsynet mener de ovennevnte hensyn også gjør seg gjeldende ved overtredelse av verdipapirhandelloven § 2-6 første og annet ledd (forbud mot kursmanipulering). Kredittilsynet foreslår derfor at den samme differensierte strafferammen gjøres gjeldende for overtredelser av denne bestemmelsen.

11.3 Høringsinstansenes merknader

Finansnæringens Hovedorganisasjon og Sparebankforeningen i Norge, Justisdepartementet, NHO, Skattebetalerforeningen og Økokrim støtter forslaget om at strafferammen for overtredelse av innsidehandelforbudet i § 2-1 første ledd og forbudet mot kursmanipulasjon i § 2-6 differensieres. Økokrim uttaler blant annet:

«Dette er i overensstemmelse med det system man anvender for vinningsforbrytelsenes vedkommende, der det skilles mellom simple og grove overtredelser.»

Norske Finansanalytikeres Forening mener at fengsel bør begrenses til grove overtredelser. Øvrige høringsinstanser har ikke hatt merknader til forslaget.

11.4 Departementets vurdering

Finansdepartementet viser til at gjeldende straffebestemmelse har en vid strafferamme for overtredelser av verdipapirhandelloven § 2-1 første ledd og § 2-6, ved at denne er begrenset oppad til seks år og nedad til bøter. I det enkelte tilfelle vil domstolene, dersom vilkårene for straff foreligger, ha anledning til å foreta en konkret straffeutmåling innenfor gjeldende strafferamme. Departementet kan vanskelig se at spørsmålet om skyld i det enkelte tilfellet vil være avhengig av at strafferammen er differensiert så lenge loven ikke stipulerer en minstestraff. Departementet kan av den grunn ikke se behov for en differensiering av strafferammen som foreslått av Kredittilsynet. Verdipapirhandellovens straffebestemmelse foreslås allikevel endret på bakgrunn av forslaget om avkriminalisering av mindre grove overtredelser av meldepliktsreglene, jf. pkt. 9.4 ovenfor. Bestemmelsen er videre foreslått omredigert i forhold til gjeldende utforming.