14 Lovforslagets administrative og økonomiske konsekvenser

14.1 Innledning

Forslaget er ment å effektivisere, klargjøre og skjerpe forbudet mot ulovlig innsidehandel og tilknyttede regler som er gitt til forebyggelsen av slik handel. Etter departementets syn vil lovforslaget bidra til å effektivisere det norske verdipapirmarkedet, noe som vil gi positive samfunnsøkonomiske gevinster. Gjennom forslaget legges det til rette for å bedre den alminnelige tilliten til verdipapirmarkedet, slik at dette kan funksjonere best mulig som kapitalkilde til næringslivet.

I lovforslaget er vurdert en rekke sider ved dagens praksis og regelverk, og det legges opp til flere endringer i lovreguleringen. Det foreslås blant annet å senke kvalifikasjonskravet for hvilke opplysninger som rammes av forbudsregelen mot ulovlig innsidehandel. Videre legger lovforslaget opp til å bevisstgjøre aktørers håndtering av kurssensitiv informasjon.

Når det gjelder sanksjoner, legger lovforslaget opp til at kompetansen til å begjære vinningsavståelse overføres fra Økokrim til Kredittilsynet. Videre foreslås det å innføre adgang til å anvende administrative sanksjoner i form av overtredelsesgebyr ved mindre overtredelser av meldepliktsreglene i §§ 3-1 og 3-3.

Lovforslaget innebærer enkelte økonomiske og administrative konsekvenser for myndighetene og for private aktører.

14.2 Konsekvenser for myndighetene

Lovforslaget er i hovedsak en klargjøring og skjerpelse av gjeldende forbud mot ulovlig innsidehandel, og av de bestemmelser som er gitt til forebyggelse av slik handel. Forslaget innebærer imidlertid også at Kredittilsynet kan få enkelte nye oppgaver, bl.a. gjennom at kompetansen til å begjære vinningsavståelse overføres fra Økokrim til Kredittilsynet.

De foreslåtte lovendringer forventes å beslaglegge noe forvaltningsmessig kapasitet hos myndighetene, særlig i en overgangsperiode. I hovedsak følger dette av at en senking av kvalifikasjonskravet for innsideinformasjon vil kunne medføre at flere transaksjoner faller inn under loven. Det må forventes at dette vil sette større krav til Kredittilsynets kompetanse og kapasitet, særlig i den fasen aktørene tilpasser seg de nye rammebetingelsene.

Lovforslaget inneholder også noen bestemmelser som forutsetter at nærmere regler fastsettes i forskrift. I en overgangsperiode vil dermed departementet og Kredittilsynet måtte bruke ressurser til utarbeidelse av slike utfyllende regler. Dessuten kan markedet, media og andre aktører ha et behov for informasjon i forbindelse med implementering og praktisering av nytt regelverk. Kredittilsynets utgifter utlignes på tilsynsobjektene.

14.3 Konsekvenser for private

For markedsaktørene, verdipapirforetakene og utstederforetakene vil forslaget kunne få enkelte økonomiske og administrative konsekvenser. Det vil i hovedsak være kostnader i en overgangsperiode knyttet til det å sette seg inn i et revidert regelverk, samt innarbeide rutiner for behandling av kurssensitiv informasjon.

Lovforslaget vil også i en overgangsperiode medføre noe merarbeid for børs eller autorisert markedsplass. Dette gjelder først og fremst i forbindelse med at nye forskrifter foreslås gitt av Kongen i medhold av lovforslaget, hvor det må antas at det vil være ønskelig at markedsplasser bidrar til utkast til forskrifter eller lignende.

Det ovennevnte forslag kan samlet sett medføre noe økte kostnader for de markedsaktørene som er underlagt tilsyn, men disse antas å være relativt begrensede. Det er departementets oppfatning at lovforslaget i sin helhet bidrar til samfunnsøkonomiske gevinster gjennom at tilliten til den organiserte omsetningen av finansielle instrumenter styrkes.