11 Lovtekniske spørsmål

11.1 Forslag i høringsnotatet

Regjeringen oppnevnte den 04.05.07 et utvalg som skulle vurdere endringer i regelverket for ad hoc granskingskommisjoner oppnevnt av det offentlige. Utvalget ble oppnevnt som følge av at det har vært et behov for klargjøring av og nærmere veiledning om viktige spørsmål ved offentlig oppnevnte granskingskommisjoner, herunder spørsmål om granskingskommisjoners sammensetning, rettigheter og plikter for eventuelle parter, vitner og andre berørte, granskingskommisjoners tilgang til opplysninger mv.

Granskingskommisjonsutvalget leverte 4. mai 2009 sin utredning NOU 2009: 9 Lov om offentlige undersøkelseskommisjoner. Utvalget foreslår en ny lov med generelle regler om oppnevning av og saksbehandling i offentlige undersøkelsesutvalg. Dette forslaget vil ikke ha betydning for det utvalget regjeringen allerede har oppnevnt for å undersøke mulig svikt i systemer og forløp knyttet til mennesker med kjent psykisk lidelse og som har tatt liv, men vil ha betydning for de lovtekniske valg som er gjort i proposisjonen her, bl.a. når det gjelder plassering og varighet av lovbestemmelsene.

Utvalget som er oppnevnt av Kongen i statsråd den 24. april 2009 skal ifølge sitt mandat gjennomgå hendelser hvor gjerningspersonen har hatt kjent psykisk lidelse og har tatt liv. Et av hovedmålene er at utvalget skal gi råd til departementet for hvordan man kan unngå slike hendelser i fremtiden. Departementet foreslo derfor i høringsnotatet å plassere de nye lovbestemmelsene i eget kapittel i lov 2. juli nr. 62 Lov om etablering og gjennomføring av psykisk helsevern (psykisk helsevernloven) under nytt kapittel 6 a.

11.2 Høringsinstansenes syn

Norsk Psykologforening er skeptiske til at lovbestemmelsene tas inn i psykisk helsevernloven. Det uttales at

«Det er allerede mange som stiller spørsmål ved i hvor stor grad denne loven krenker personer med psykiske lidelser gjennom å være en egen særlov. Det å belaste denne loven med ytterligere bestemmelser som kan virke krenkende, er betenkelig.»

Den norske legeforeningen gir også uttrykk for stor skepsis, og uttaler at

«Etter legeforeningens oppfatning er det svært uheldig å regulere dette som et eget kapittel i psykisk helsevernloven. Det er et dilemma at psykisk helsevern i dag i så stor grad er en lov om tvangsbruk. Den type regulering som her foreslås vil ytterligere forsterke bildet av at psykiske helsevernet befatter seg med personer som er farlige for samfunnet - og hvor det er nødvendig med særskilte inngrepshjemler.»

Legeforeningen er av den oppfatning at begrunnelsen departementet har gitt for sitt lovtekniske valg ikke er tilstrekkelig god, og at nettopp midlertidigheten av lovforslaget tilsier regulering i egen lov.

Helsedirektoratet stiller også spørsmål om hvorvidt det er hensiktsmessig å plassere lovbestemmelsene i psykisk helsevernloven. De kommer med noen alternative løsninger. Det uttales at

«Ett alternativ kunne enten være å ta inn egne bestemmelser i de lover som er aktuelle for det respektive området. Dette ville blant annet føre til at aktuelle unntak fra taushetsplikten ble bedre samlet i det regelverket som gjelder for de ulike yrkesgrupper. Et annet alternativ ville være å gi en egen lov, selv om dette ikke ville føre til mindre stigmatisering av mennesker med psykiske lidelser som sådan.»

Norsk Psykiatrisk forening støtter departementet forslag i høringsnotatet om at de nye lovbestemmelsene plasseres i psykisk helsevernloven.

11.3 Departementets vurderinger og forslag

Departementet er for så vidt enig i Norsk Psykologforening, Den norske legeforening og Helsedirektoratet sine betraktninger rundt valg av plassering av de nye lovbestemmelsene og deres bekymring for stigmatisering av denne gruppen av personer. Departementet mener likevel at dette ikke er en god begrunnelse for å foreslå en egen lov for det oppnevnte utvalget, da dette ikke fremstår som en betydelig bedre løsning for den nevnte gruppen enn å regulere dette i psykisk helsevernloven. Som Helsedirektoratet påpeker vil ikke en egen særlov føre til mindre stigmatisering av mennesker med psykiske lidelser som sådan, en oppfatning som departementet deler.

Departementet mener videre at det i utgangspunktet ikke er heldig å opprette en særlov for et undersøkelsesutvalg før det er besluttet hvordan Granskingskommisjonsutvalgets forslag i NOU 2009: 9 Lov om offentlige undersøkelseskommisjoner skal følges opp.

Når departementet likevel har besluttet å opprette en egen lov er det på bakgrunn av lovtekniske betraktninger. De fleste lovbestemmelsene som er foreslått skal være av midlertidig karakter. Likevel er noen bestemmelser av en slik art at de må gjelde på ubestemt tid. Dette av hensyn til de personer som blir berørt av lovforslaget, se kapittel 10.3. Det vil ikke være hensiktsmessig å ha et eget kapittel i psykisk helsevernsloven, hvor man etter en tid vil stå igjen med noen bestemmelser som uten de andre bestemmelsene vil være svært vanskelig å forstå i sammenheng med resten av loven. På bakgrunn av dette vil departementet foreslå en egen lov om forklaringsplikt, taushetsplikt mv. for utvalg som skal undersøke forhold knyttet til at personer med kjent psykisk lidelse har tatt liv.