7 Taushetsplikt for utvalget

7.1 Forslag i høringsnotatet

Det er avgjørende å gjøre det tydelig for personer som sitter med relevante opplysninger som kan belyse de ulike sakene at de ikke trenger å frykte uønsket videreformidling av de opplysninger de gir til utvalget.

Etter gjeldende rett vil utvalget være bundet av de alminnelige taushetspliktbestemmelser i forvaltingsloven §§ 13 flg. Forvaltningsloven § 13 inneholder en generell taushetsplikt for alle som utfører «utfører tjeneste eller arbeid for et forvaltningsorgan». Saklig omfatter bestemmelsen opplysninger om «noens personlige forhold» og opplysninger om «tekniske innretninger og fremgangsmåter samt drifts- eller forretningsforhold som det vil være av konkurransemessig betydning å hemmeligholde av hensyn til den som opplysningene angår».

Det ble i høringsnotatet foreslått en «tre-trinns» løsning tilsvarende til luftfartsloven § 12-19, jernbaneundersøkelsesloven § 17 og vegtrafikkloven § 48. Denne løsningen innebærer at utvalget på første trinn er bundet av forvaltningsloven regler om taushetsplikt. På det andre trinnet fastslås det at utvalget er bundet av strengere taushetsplikt i særlovgivningen dersom det mottar informasjon fra instanser og personer som er underlagt en strengere taushetsplikt enn det som følger forvaltningsloven. På det tredje trinnet gis utvalget taushetsplikt om opplysninger som fremkommer i forklaring for utvalget.

I andre og tredje ledd ble det foreslått en unntaksbestemmelse som ga utvalget rett til å gi videre opplysninger undergitt taushetsplikt dersom tungtveiende offentlige interesser tilsier det eller at opplysningene er nødvendige for å forklare årsakene til hendelsene hvor personer med kjent psykisk lidelse har tatt liv. Dette var ment å være en svært snever unntaksregel. I høringsnotatet ble det gitt som eksempel tilfeller hvor utvalget får informasjon som kan vise seg å være av stor betydning for politiets arbeid med de ulike hendelsene. Utvalget kan motta opplysninger som viser at den antatte gjerningspersonen er uskyldig. I et slikt tilfelle kan det være uheldig at utvalget ikke kan videreformidle disse opplysningene til politiet fordi de er bundet av en strengere taushetsplikt enn forvaltningsloven som ikke åpner for at opplysningene kan gis til politiet. Det ble likevel presisert i høringsnotatet at det er departementets oppfatning at det er svært få tilfeller hvor denne unntakshjemmelen kan tenkes brukt. Departementet presiserte også at unntaket ikke gir utvalget anledning til å videreformidle opplysninger undergitt taushetsplikt til departementet som er oppdragsgiver eller til offentligheten i sin rapport.

Lovforslaget skal sikre at personvernet til de personer som blir berørt av utvalgets arbeid blir ivaretatt på en best mulig måte.

7.2 Høringsinstansenes syn

Det er ingen av de høringsinstansene som i utgangspunktet er kritiske til lovforslaget som uttaler seg spesifikt om taushetspliktbestemmelsen som ble foreslått i høringsnotatet.

Når det gjelder denne taushetspliktbestemmelsen hadde Justis- og politidepartementetfølgende merknad. Departementet uttaler at

«Det bør fremgå av lovteksten hvem som skal kunne være adressat for opplysninger etter unntaksbestemmelsen i § 6-4 a annet og tredje ledd (siste del av setningen). Vi ser at samme forhold ikke er presisert i «mønsterbestemmelsene» (jernbaneundersøkelsesloven § 17 mv.). Ut fra temaets art, må det imidlertid forventes at taushetsbelagte opplysninger kan bli mer fremtredende i de undersøkelsene som dette utvalget skal foreta enn det som vil være vanlig ved undersøkelser av ulykker og hendelser. Reguleringsbehovet kan være større her. Det er nærliggende å tenke seg at opplysninger bare skal kunne gis til organer/personer som selv er underlagt lovbasert taushetsplikt.»

7.3 Departementets vurderinger og forslag

Departementet mener det er viktig at utvalget gis taushetspliktbestemmelser som sikrer at opplysninger gitt til dem ikke tilflyter uvedkommende. Det er viktig å forsikre de personer som gir informasjon til utvalget at opplysningene ikke blir videreformidlet. Ingen av høringsinstansene har uttrykt seg negativt om selve behovet for en mer utfyllende taushetspliktbestemmelse enn det som følger av forvaltningsloven regler. Av den grunn vil departementet gi en lovbestemmelse om taushetsplikt som er tilnærmet lik den løsningen som er gitt i luftfartsloven § 12-19, jernbaneundersøkelsesloven § 17 og vegtrafikkloven § 48.

Lovforslaget innebærer at det på det første «nivået» vil alle medlemmene av utvalget og de som utfører arbeid for utvalget være underlagt taushetsplikt etter forvaltningslovens regler. Opplysninger som er undergitt taushetsplikt på første nivået skal bare kunne brukes på den måten som er foreskrevet i forvaltningsloven selv. Dette innebærer ingen endring i rettstilstanden, men departementet er av den oppfatning at det er hensiktsmessig å presisere dette av pedagogiske grunner og for å gi et mer fullstendig bilde av de viktigste bestemmelsene vedrørende taushetsplikt som utvalget må forholde seg til.

På det andre «nivået» vil medlemmene av utvalget og de som utfører arbeid for utvalget være underlagt taushetsplikt etter strengere taushetsregler i særlovgivningen, dersom de nevnte personer mottar opplysninger fra personer som selv er underlagt en slik taushetsplikt. Et naturlig eksempel er her helsepersonells taushetsplikt etter helsepersonelloven § 21.

Den unntakshjemmelen som ble foreslått i høringsnotatet som ga utvalget anledning til å videreformidle opplysninger undergitt taushetsplikt dersom tungtveiende offentlige hensyn tilsier det eller det er nødvendig for å forklare årsaken til hendelsen hvor liv gikk tapt, er etter nærmere vurdering av departementet blitt sløyfet fra lovforslaget.

Begrunnelsen for å ikke ta med dette unntaket er i hovedsak det formålet som ligger til grunn for oppnevnelsen av utvalget. Utvalget skal få tilgang til all den informasjon det finner relevant og nødvendig. For at utvalget skal oppnå dette er det essensielt at personer som har hatt befatning med sakene rent faktisk tør å gi disse opplysningene til utvalget uten frykt for videreformidling. Departementet ser at den unntakshjemmelen som ble foreslått i høringsnotatet kunne bidra til usikkerhet hos personer med relevant informasjon, da bestemmelsen kunne fremstå som upresis under hvilke omstendigheter opplysninger kunne gis videre og til hvilke personer og instanser.

På den annen side kan det tenkes noen svært få tilfeller hvor det ville vært behov for unntakshjemmelen, for eksempel ved videreformidling av svært sentrale opplysninger til politiet. Når departementet nå likevel utelater denne unntakshjemmelen er det også fordi at utvalget skal ha systemsvikt som hovedfokus, og ikke enkeltpersoners ansvarsforhold. Det arbeidet skal påtalemyndigheten og de rette tilsynsmyndigheter ta seg av. Med andre ord fremstår ikke behovet for unntakshjemmelen som særlig prekært.

Departementet er av den oppfatning at ved å sløyfe denne unntakshjemmelen vil man også til en viss grad imøtegå den generelle kritikken flere av høringsinstansene har hatt mot lovforslaget og dets uthuling av taushetsplikten. Taushetsplikten til utvalgets medlemmer og de som utfører tjeneste for utvalget innsnevres ytterligere.

På det tredje «nivået» vil opplysninger som er gitt i forklaring til utvalget være undergitt taushetsplikt. Departementet mener dette er nødvendig fordi opplysninger om organisatoriske forhold, operative prosedyrer, arbeidsbelastning og psykososiale forhold vil kunne være opplysninger i et helhetsbilde, uten at de er omfattet forvaltningslovens eller særlovgivningens taushetsregler.

Departementet vil også foreslå å ta inn i bestemmelsen et ledd som presiserer at taushetsplikten også gjelder etter at vedkommende har avsluttet tjenesten eller arbeidet og etter at utvalget har avsluttet sin virksomhet.