3 Nærmere beskrivelse av mandatet og utvalget

Utvalget består av ti medlemmer og ledes av fylkesmann Ann-Kristin Olsen. Ved sammensetning av utvalget er det lagt vekt på å ivareta kompetanse innen følgende områder; jus, helsefag, kommunal kompetanse, politi, brukerkompetanse og internasjonal kompetanse.

Utvalget vil måtte avgrense sitt arbeid til å gjelde en kartlegging av tjenester og systemer, herunder de ulike deler av forvaltningen, som var involvert i eller i henhold til deres respektive ansvarsområder burde ha vært involvert i oppfølgingen av gjerningspersonene. Vurderingen av hvilke tjenester og områder som skal inngå, avgjøres av utvalget på basis av faktainnsamling om forløpene gjerningspersonene gikk igjennom før vedkommende tok liv. Utvalget skal selv vurdere hvordan disse forløpene skal avgrenses i tid og rom på en måte som sikrer et både faglig forsvarlig og ressursmessig overkommelig datagrunnlag, i lys av utvalgets oppdrag, disponible ressurser og tidsfrist. Utvalget skal etter planen avslutte sitt arbeid og avlevere sluttrapport innen 1. mai 2010.

3.1 Nærmere presisering av problemstillingene som utvalget skal undersøke

Utvalget skal gjennomgå systemer og forløp tilknyttet alle hendelser i Norge de siste fem år (fra 1. januar 2004 til 1.mai 2009) hvor mennesker med kjent psykisk lidelse har tatt liv.

Oppgaven til utvalget er at det skal redegjøre for de forhold som utvalget selv anser som betydningsfulle for at gjerningspersonene kom i en situasjon hvor den psykiske lidelsen, medvirket til at liv ble tatt. I forlengelsen av dette skal utvalget peke på hvor i systemene og/eller forløpene svikt oppsto og hva som kjennetegner den påpekende svikten, med henblikk på å lære av hendelsene. Videre skal utvalget undersøke hvorvidt, og eventuelt hvordan tjenestene og systemene har brukt erfaringene som ble gjort til å endre/forbedre senere praksis, herunder:

• Hvilke erfaringer som avstedkom og hvordan disse er blitt utnyttet i ettertid

• Hvorvidt/hvordan erfaringene ble omsatt i konkrete tiltak innen/imellom tjenestene

• Hvorvidt/hvordan problemstillinger aktørene eventuelt identifiserte på tvers av tjenestene/systemene ble fulgt opp som en del av tjenestens kvalitetsforbedrende arbeid

Utvalget skal spesielt undersøke og eventuelt vurdere følgende:

• Hva slags oppfølging som ble gitt før personene ble alvorlig syke

• Om det var forhold ved utskrivning som burde ha vært håndtert annerledes

• Hvorvidt taushetsplikt mellom etater var til hinder for nødvendig informasjonsflyt

• Hvorvidt det eksisterte ettervern/oppfølging i kommunen

• Hvorvidt lovbestemmelsene for bruk av individuell plan ble fulgt

• Hvordan mottaksforhold og oppfølging av gjerningspersoner med etnisk minoritetsbakgrunn har fungert

På bakgrunn av denne datainnsamlingen og vurdering av de funn utvalget gjør, skal utvalget gi Helse- og omsorgsdepartementet råd om hvilke tiltak som bør iverksettes for å forebygge at personer med kjent psykisk lidelse tar liv.

3.2 Beskrivelse av datakilder, metoder og juridiske rammer for utvalgets arbeid

Utvalgets tilnærming og metode til arbeidet skal ha et gjennomgående perspektiv hvor brukerforløp og systemer sees i en helhetlig sammenheng.

En av utvalgets oppgaver i henhold til mandatet er å beskrive tidligere utredningsarbeider, tilsynsrapporter og retningslinjer på området, og redegjøre for hvordan disse er fulgt opp.

For å kunne sette seg inn i alle sakene og gi etterfølgende råd til departementet skal utvalget kunne innhente nødvendige opplysninger fra alle relevante instanser, herunder personer som kan som kan besitte informasjon av betydning for utvalgets arbeid. Kilder kan være kommunehelsetjenesten, spesialisthelsetjenesten (f.eks. distriktspsykiatriske sentra, akuttavdelinger innen psykisk helsevern, tjenester innen rusbehandling m.v.) tilsynsmyndigheter, politi, kommunale tjenester, NAV, barnevern, familievernkontorer, kriminalomsorg og andre instanser/aktører. Utvalget skal i sitt arbeid inkludere opplysninger fra Den rettsmedisinske kommisjon som kan være av betydning.

Utvalget skal holde seg orientert om pågående arbeid i Justisdepartementet på området, herunder oppfølgning av rapporten fra utredningsgruppen som har foretatt etterkontroll av reglene om strafferettslig utilregnelighet, strafferettslige særreaksjoner og forvaring (Mæland-gruppen) og en planlagt kartlegging av drapssaker i samarbeid mellom Justisdepartementet og Kompetansesenter for sikkerhets-, fengsels- og rettspsykiatri for helseregion Sør-Øst.

Det ligger også i utvalgets mandat at man skal gi en generell redegjørelse for eventuelle tiltak som er blitt iverksatt i andre land for å hindre at personer med kjent psykisk lidelse tar liv.

Selv om det klare utgangspunkt er at det er systemene som skal kartlegges vil utvalget ved en slik gjennomgang likevel kunne stå overfor situasjoner der bl.a. ivaretakelse av rettssikkerhetsmessige hensyn i forhold til enkeltpersoner vil være viktig. I den grad det er tilfelle skal utvalget foreta sin undersøkelse i samsvar med de regler og prinsipper som er lagt til grunn i rundskriv G-4875 fra Justisdepartementet, datert 4. mars 1975 om «Regler om granskingskommisjoner» - så langt de passer. Utvalget skal i sin rapport ikke ta standpunkt til om det foreligger straffbart forhold, grunnlag for å kreve erstatning, eller grunnlag for andre sanksjoner.

Etter domstolsloven § 43 har utvalget adgang til å begjære bevisopptak ved domstolene. Dette kan dels være aktuelt i tilfeller der forklaring ikke blir gitt, og til dels i tilfeller der forklaring for domstol av andre grunner kan tenkes å være hensiktsmessig.

Utvalget skal varsle Helse- og omsorgsdepartementet dersom det i løpet av undersøkelsesperioden avdekkes særlige kritikkverdige forhold som det er grunn til å anta at departementet ønsker å bli informert om, bl.a. for at departementet skal få mulighet til raskt å kunne iverksette tiltak for å forebygge nye hendelser, uten å måtte avvente den endelige rapporten.

Utvalgets leder skal føre liste over de personer som mottar opplysninger undergitt taushetsplikt i forbindelse med utvalgets arbeid. Dette forutsetter imidlertid at Stortinget vedtar de lovendringene som fremgår av denne odelstingspreposisjonen.

3.3 Kort sammenfatning av mandatet

På bakgrunn av ovennevnte presiseringer skal utvalget:

• Med sikte på å lære av hendelsene, vurdere om svikt i systemer og forløp kan ha hatt betydning for at liv gikk tapt. Utvalget må vurdere om, i hvilken grad og eventuelt på hvilken måte slik svikt kan ha hatt betydning for at de aktuelle hendelser fant sted

• Gi råd om hvilke tiltak som bør iverksettes på tjeneste- og systemnivå for å forebygge at personer med kjent psykisk lidelse/rusmiddelavhengighet tar liv. Tiltakene kan være av faglig, juridisk, organisatorisk og/eller økonomisk art

• Undersøke mulige fellestrekk i sakene og vurdere hvilke funn som er av interesse for myndighetene med hensyn til utforming av politikk, tjenester og systemer på området

• I den utstrekning utvalget anser det mulig i forhold til disponibel tidsramme og ressurser, vurdere administrative, økonomiske og/eller juridiske konsekvenser av rådene som gis