5 Behovet for lovendringer

5.1 Forslag i høringsnotatet

Departementet har som målsetting at utvalget skal gå igjennom alle hendelser hvor personer med kjent psykisk lidelse de siste fem år har tatt liv, og gi sin vurdering av hva som kan forbedres innen helsetjenesten for å unngå slike hendelser i fremtiden. Det er departementets oppfatning at dette er spørsmål som er av betydelig samfunnsmessig interesse å få kunnskap om. Av den grunn bør utvalget gis rammebetingelser som er tilfredsstillende i forhold til det mandat som er tildelt dem.

Departementet har i stor grad presisert i mandatet hvordan utvalget skal arbeide og hvilke saksbehandlingsregler som skal følges. Det ble gitt uttrykk for i høringsnotatet at det er departementets oppfatning at dersom utvalget skal være i stand til å levere en fullgod sluttrapport må det gis tilgang på opplysninger som er beskyttet av lovbestemt taushetsplikt. Dersom utvalget ikke får tilgang til all relevant informasjon vil det nødvendigvis bli svært vanskelig for dem å komme frem til konklusjoner som kan bidra til læring. En konsekvens kan også være at utvalget kommer frem til konklusjoner som kan være uriktige som følge av at taushetsbelagte opplysninger ikke har vært kjent for utvalget. Det er derfor departementets oppfatning at det er nødvendig med lovendringer som sikrer utvalget tilgang til all relevant og nødvendig informasjon.

Departementet har i høringsnotatet bygget de foreslåtte lovbestemmelsene i stor grad på tilsvarende bestemmelser om forklaringsplikt og taushetsplikt i luftfartsloven, jernbaneundersøkelsesloven og vegtrafikkloven. Det er departementets oppfatning at bestemmelsene i disse lovene er utformet på en slik måte at de gir de ulike undersøkelsesutvalg tilgang på de opplysninger som er nødvendig for deres arbeid, samtidig som de ivaretar personvernet til de personer som blir berørt av at utvalget gis tilgang til opplysninger som er underlagt lovbestemt taushetsplikt på en god måte.

5.2 Høringsinstansenes syn

De ulike høringsinstansene er delte i synet på behovet og ønskeligheten av de foreslåtte lovendringene i høringsnotatet. Datatilsynetuttaler at de

«innledningsvis vil bemerke at det å gjennomføre gransking av hendelser i trafikken skiller seg vesentlig fra det å gjennomføre gransking av syke personer, deres nettverk, deres handlinger og bakgrunn. Tilsynet reagerer derfor på at departementet nærmest ukritisk har lagt til grunn at de bestemmelsene som i dag gjelder for gransking i jernbaneundersøkelsesloven, luftfartsloven og vegtrafikkloven vil være anvendelig også i denne sammenheng.»

Norsk Psykologforeninger kritiske til lovforslaget og uttaler at de

«støtter departementets ambisjon ved nedsettelse av et utvalg som skal vurdere om det er systematisk svikt som ligger til grunn for drap som begås av personer med kjent psykisk lidelse. Foreningen har imidlertid en rekke betenkeligheter knyttet til lovforslaget, dets manglende dokumenterbare målsetting og mulige konsekvenser av dette, og kan derfor ikke støtte lovforslaget.»

Det fremkommer også av Den norske legeforeningsin høringsuttalelse at de generelt er uenige i behovet for lovendringer og at det

«Etter vår vurdering burde det vært vurdert om man kunne samle den samme kunnskap enklere og uten de samme personvernmessige omkostninger som forslaget innebærer. En gjennomgang av tilsynssaker og rettssaker knyttet til drap begått av psykisk syke de senere år ville antakelig føre til samme funn som undersøkelsesutvalget vil gjøre. Helsetilsynet i fylket og sentralt har særskilt kompetanse og hjemmel til dette arbeidet.»

Det er imidlertid flere høringsinstanser som er positive til lovforslaget. Barneombudetuttaler at

«for at oppnevnte utvalg skal kunne gå grundig inn i enkeltsakene, ser Barneombudet behovet for å ha bestemmelser om utvidet forklaringsplikt. På den måten må aktuelle instanser og personer forklare seg for utvalget. For å kunne se helheten og peke på hvor systemet kan ha sviktet, er det en forutsetning at utvalget får tilgang til alle nødvendige opplysninger som kan dokumentere forhistorien til de ulike gjerningspersonene.

På bakgrunn av dette støtter Barneombudet forslaget om nye lovbestemmelser i lov om etablering og gjennomføring av psykisk helsevern (midlertidig undersøkelsesutvalg).»

Norsk sykepleierforbund (NSF)gir også i sin høringsuttalelse tilslutning til at

«utvalget som nedsettes får tilgang til nødvendige opplysninger som er underlagt lovbestemt taushetsplikt for å kunne gjennomgå de aktuelle sakene i dybden og få tilstrekkelige grunnlag for sitt arbeid. Generelt ønsker NSF en streng fortolkning av taushetsplikten som er i dagens lovgivning. NSF forutsetter at pasienters integritet og personvern ivaretas i utvalgets arbeide og i foreslåtte lovbestemmelse. Begrunnelsen for den midlertidige endringen er godt faglig begrunnet i høringsnotatet.»

Det fremkommer også av uttalelsene til Helsedirektoratetog Norsk Psykiatrisk foreningat de stiller seg positive til oppnevnelsen av utvalget og finner som utgangspunkt å kunne støtte de lovbestemmelser som er gitt i høringsnotatet.

5.3 Departementets vurderinger og forslag

De ulike taushetspliktbestemmelsene som finnes i lovgivningen i dag er et hinder for at utvalget skal få all den informasjonen det vil være behov for dersom det skal ha anledning til å gå i detalj i de konkrete sakene. Eksempelvis vil utvalget ikke kunne innhente journalopplysninger etter dagens lovgivning. Departementet vurderer det slik at utvalget ikke kan basere seg på å innhente samtykke fra de personer og instanser som besitter relevant informasjon. En slik løsning innbærer at utvalget kan, dersom noen personer eller instanser nekter å gi opplysninger, få et feil bilde av hendelsene og stå i fare for å komme til gale konklusjoner.

Det er også departementets vurdering at dersom utvalget skal få alle opplysninger som er nødvendige for å belyse de komplekse saksforholdene i de enkelte sakene må det pålegges en plikt for instanser og personer som besitter relevant informasjon om å meddele disse til utvalget. En slik plikt vil kreve lovendring.

En slik forklarings- og opplysningsplikt er tilsvarende til hjemmel Riksrevisjonen har i riksrevisjonsloven § 12. På helsetjenestens område har Statens helsetilsyn tilsvarende hjemler i helsepersonelloven § 30, kommunehelsetjenesteloven § 6-3 og spesialisthelsetjenesteloven § 6-2.

Det er følgelig riktig som Den norske legeforening påpeker at Statens helsetilsyn har hjemler for å undersøke kritikkverdige forhold tilknyttet helsetjenesten. Det er likevel departementets klare vurdering at disse hjemlene ikke er tilstrekkelige i forhold til det arbeidet utvalget er satt til å utføre i mandatet. Utvalget skal være i stand til å innhente opplysninger undergitt taushetsplikt fra flere instanser og personer enn kun innenfor helsetjenesten.

I forlengelsen av at det pålegges en forklaringsplikt for personer med relevant informasjon, er departementet av den oppfatning at det må gis spesialtilpassede taushetspliktbestemmelser som går foran forvaltningslovens generelle taushetspliktsregler som vil komme til anvendelse for utvalget. Dette fordi det antas at taushetsreglene i forvaltningsloven saklig sett ikke vil omfatte alle de opplysninger som det kan tenkes at utvalget skal innhente, men også fordi unntaksreglene i forvaltningsloven § 13 bokstav b er lite tilpasset til det arbeidet utvalget skal gjennomføre. Lovbestemmelsene er med andre ord ment å styrke personvernet til de personer og aktører som gir opplysninger til utvalget, samt ivareta personvernet til de personene som har utført handlingene som har endt med at menneskeliv har gått tapt på en best mulig måte.

Departementet er bevisste på det faktum at de foreslåtte lovbestemmelsene vil være en inngripen i personvernet til de personer som har utført de handlinger som har medført til at liv har gått tapt. Det kan tenkes at det i noen tilfeller vil medføre at dialogen mellom behandler og pasient blir mindre fri, og at personer med psykisk lidelse i verste fall unnlater å søke nødvendig helsehjelp. Likevel er departementet av den oppfatning at den samfunnmessige interesse som ligger til grunn for å oppnå læring på dette feltet, veier tyngre i dette tilfellet. Departementet har også vektlagt at det kun er et fåtall personer som vil få tilgang til de personsensitive opplysningene, og at unntaket vil ha begrenset varighet. I tillegg til dette vil departementet foreslå spesialtilpassede bestemmelser som pålegger utvalget taushetsplikt. Disse taushetspliktbestemmelsene er ment å ivareta personvernet til de personer som har utført de handlinger som utvalget skal undersøke og andre personer som blir berørt av utvalgets arbeid.

Ved å pålegge personer forklaringsplikt vil spørsmålet om vernet mot selvinkriminering i Den europeiske menneskerettighetskonvensjon bli satt på spissen. Departementet er av den oppfatning at det må gis en lovbestemmelse som gir vern mot straff og andre sanksjoner for de opplysninger som personer gir i forklaring til utvalget. Det gjøres ved at opplysninger som blir gitt i forklaring til utvalget avskjæres som bevis i en senere straffesak/sivil sak.

Når utvalget gis rett til å innhente opplysninger som er beskyttet av lovbestemt taushetsplikt, vil utvalget i sitt arbeid måtte behandle sensitive personopplysninger i henhold til personopplysningsloven. Departementet mener derfor at det må gis en lovbestemmelse som gir utvalget rett til å behandle sensitive personopplysninger. I den forbindelse har departementet også foreslått å unnta utvalget fra konsesjonsplikt etter personopplysningsloven kapittel VI. Personopplysningsloven øvrige bestemmelser vil gjelde for utvalget.

De ulike lovbestemmelsene som ble foreslått i høringsnotatet vil bli behandlet i detalj nedenfor under kapittel 6 til 9.