2 Bakgrunn

Bakgrunnen for lovforslaget er at Kongen i statsråd den 24. april 2009 oppnevnte et utvalg som skal undersøke mulig svikt i systemer og forløp knyttet til mennesker med kjent psykisk lidelse og som har tatt liv de siste fem år (fra 1. januar 2004 til 1. mai 2009). Dette utvalget bør få tilgang til opplysninger som er underlagt lovbestemt taushetsplikt. Nedenfor omtales først bakgrunnen for oppnevnelsen av utvalget, og deretter bakgrunnen for forslaget til lovendringer.

2.1 Bakgrunnen for oppnevnelsen av utvalget

Den 22. mars 2009 ble tre mennesker drept av en person hvor det er kjent at vedkommende har hatt oppfølgning både fra psykisk helsevern og kommunale tjenester. Det har forekommet flere lignende tragedier de siste årene. I mange av disse sakene har det vært grunn til å anta at flere av personene også har hatt betydelige rusproblemer. Slike hendelser reiser spørsmål om det var mulig å forutse voldshandlingene og om tragediene kunne ha vært unngått dersom gjerningspersonene hadde fått bedre oppfølgning av hjelpeapparatet. Et annet viktig spørsmål er hvorvidt eller hvordan de ulike instansene har etablert systemer for å lære av slike hendelser og om disse eventuelt har vært vellykkede.

Forhold rundt drap som er begått av mennesker med psykiske lidelser er også blitt gjennomgått tidligere, bl.a. av Rasmussenutvalget i 1998. For øvrig har Helsetilsynet i noen av sine tilsyn de senere årene hatt særlig fokus på hvordan psykotiske pasienter og pasienter med alvorlig psykisk lidelse har blitt fulgt opp av helsetjenesten. For eksempel ble det i 2003 ført tilsyn med 39 virksomheter innen spesialisthelsetjenester til voksne personer med psykiske problemer. Det ble blant annet konkludert med at rundt 50 % av virksomhetene hadde mangelfulle samhandlingsrutiner, og pasienter ble skrevet ut uten tilstrekkelig utredning og avtale om oppfølging. Det ble også påvist manglende kompetanse i spesialisthelsetjenesten, både i forhold til egne kvalitetsbehov og når det gjelder veiledning til kommunehelsetjenesten.

Helsedirektoratet og Politidirektoratet har sammen utarbeidet retningslinjer for hvordan politi og psykisk helsevern skal samarbeide i situasjoner hvor personer er til fare for seg selv eller sine omgivelser, jf. rundskriv IS-15/2006. Det er videre utarbeidet retningslinjer som skal hjelpe fagfolk i helsetjenesten å gjøre forsvarlige risiko- og farlighetsvurderinger, jf. rundskriv IS-9/2007. Det er også laget retningslinjer som skal brukes i forbindelse med utskrivning av pasienter fra institusjon i psykisk helsevern, jf. rundskriv IS-17/2004.

Tilsynsmyndighetene har ansvar for å kontrollere og følge opp de ulike tjenestenes virksomhet, og åpne tilsynssak i de tilfeller hvor det er mistanke om at svikt i tjenestene kan være årsak til at nevnte tragedier skjer. De ulike tilsynsorganenes ansvar er imidlertid begrenset til hvert sitt faglige område, noe som ikke tilstrekkelig avspeiler oppfølingssituasjoner hvor flere tjenester er i befatning med den samme personen samtidig og på ulike tidspunkter. En kartlegging av mulig tjenestesvikt i forhold til disse personene, vil kreve en annen tilnærming og metodikk enn hva som faller inn under de enkeltstående tilsynenes ansvar og oppgaver. En kartlegging av mulig svikt som ligger i systemet i dag nødvendiggjør et arbeid som ivaretar den tverrfaglige og sektorovergripende helhet i sakene. På denne bakgrunn har Helse- og omsorgsdepartementet oppnevnt utvalget som skal undersøke mulig svikt i systemer og forløp knyttet til mennesker med kjent psykisk lidelse og som har tatt liv de siste fem år.

2.2 Bakgrunnen for utvalgets behov for opplysninger undergitt taushetsplikt

Utvalget skal granske alle saker hvor personer med kjent psykisk lidelse har tatt liv de siste fem år, konkret og i detalj. Utvalget skal belyse alle forhold som lå bak hendelsene hvor liv gikk tapt, peke på hva som sviktet og hvor, og undersøke om det er fellestrekk i sakene som kan indikere systemsvikt. Formålet med oppnevnelsen er læring, slik at det kan iverksettes tiltak med sikte på å unngå slike tragiske hendelser i fremtiden. Det er ikke i utvalgets mandat å ta stilling til hverken straffespørsmål, erstatning, tilsyn m.m. Utvalget skal ha adgang til å innhente informasjon hos alle instanser og personer som har hatt befatning med disse sakene.

Hensikten med utvalget er at det skal gi råd til Helse- og omsorgsdepartementet om hvilke tiltak som bør iverksettes for å forebygge at personer med kjent psykisk lidelse tar liv.

For at utvalget skal kunne gjennomgå disse sakene i dybden og få tilstrekkelig grunnlag for sitt arbeid, må det få tilgang til opplysninger som er underlagt taushetsplikt. Taushetsplikten som helsepersonell, politiet og andre har, er hjemlet i ulike lover. Av den grunn er det nødvendig at det gis lovbestemmelser som unntar fra taushetsplikt og gir utvalget tilgang til nødvendige opplysninger slik at utvalget kan gjøre et grundig og tilfredsstillende arbeid. Det foreslås derfor en lov om forklaringsplikt, taushetsplikt mv. for utvalg som skal undersøke forhold knyttet til at personer med kjent psykisk lidelse har tatt liv.