14 Merknader til de enkelte bestemmelsene

Til § 1

Formålsbestemmelsen gir uttrykk for bakgrunnen for loven. Det er utvalgets særlige behov for opplysninger som er nødvendige for å kunne utføre arbeidet med å påpeke feil og svikt i systemet, som er retningsgivende for bestemmelsene.

Til § 2

Bestemmelsen er tilnærmet lik jernbaneundersøkelsesloven § 14, luftfartsloven § 12-16 og vegtrafikkloven § 46.

Det fastslås at forklaringsplikten og opplysningsplikten gjelder for «enhver». Med det menes alle personer, privatpersoner og offentlig ansatte, som har vært i befatning med de sakene utvalgene skal gjennomgå og som kan besitte relevant informasjon. Polititjenestemenn, helsepersonell og ansatte i NAV, barnevernet, kommune mv. vil være omfattet av bestemmelsen og følgelig være undergitt forklarings- og opplysningsplikt.

Bestemmelsen fastslår at det gjelder en utvidet forklaringsplikt til utvalget, det vil si at forklaringsplikten gjelder uten hensyn til taushetsplikt som ellers påhviler vedkommende. Opplysninger av enhver art og form som kan være av betydning for utvalgets arbeid skal være omfattet, som for eksempel journalopplysninger. Det vil si at utvalget kan kreve utlevering av dokumenter og lignende som er nødvendig for deres arbeid.

Til § 3

Bestemmelsen lovfester at utvalgets behandling av personopplysninger skal være saklig relevant i henhold til mandatet. Utvalget skal påse at opplysningene som blir innhentet er nødvendige og relevante for formålet. Med andre ord vil mandatet sette rammer for hvilke personopplysninger utvalget kan behandle.

Til § 4

Bestemmelsen tilsvarer stort sett taushetspliktbestemmelsene i luftfartsloven § 12-19, jernbaneundersøkelsesloven § 17 og vegtrafikkloven § 48.

Første leddslår fast at personer som utfører tjeneste eller arbeid for utvalget har taushetsplikt etter forvaltningsloven. Dette er regulert i forvaltningsloven, men er tatt inn i loven av pedagogiske årsaker, og for å gi et mer fullstendig bilde av utvalgets arbeid, se generelle motiver i kapittel 7.

Det er ikke bare personer som er medlem av utvalget som er omfattet av bestemmelsen, men også personer som bistår utvalget som eksperter, sekretærer, konsulenter og lignende. Det er ikke noe krav at vedkommende står i et kontraktsmessig forhold til utvalget, så lenge vedkommende saklig eller faglig sett utfører en oppgave som utgjør en naturlig del av utvalgets arbeid.

I den grad forvaltningsloven selv tillater at opplysningene gis videre, skal det også være tillatt for de som utfører arbeid for undersøkelsesmyndigheten. Praktisk viktig er det at opplysninger som har statistisk from eller som er alminnelig tilgjengelig andre steder kan gis videre, jf. forvaltningsloven § 13 a. Det samme gjelder dersom den som har krav på taushet samtykker.

Forvaltningsloven § 13 b tillater et stykke på vei at opplysninger gis videre til andre personer i samme forvaltningsorgan eller til andre organ. Formålet med lovforslaget tilsier likevel at forvaltningsloven § 13 første ledd nr. 6 ikke kan gjelde for utvalget. Denne bestemmelsen tillater at opplysninger gis til påtalemyndigheten. En slik mulighet vil stride mot lovforslaget § 5.

Andre leddgir en videre taushetsplikt for utvalget enn de bestemmelser om taushetsplikt som fremgår av forvaltningsloven. Mottatte opplysninger som er underlagt strengere taushetsplikt enn etter forvaltningslovens regler vil være undergitt like streng taushetsplikt som etter vedkommende særlov. Det typiske eksempelet er leger og annet helsepersonell som har plikt til å forklare seg og gi dokumenter til utvalget. For slike opplysninger skal de strengere taushetspliktbestemmelser også gjelde for medlemmene i utvalget og de som utfører arbeid for utvalget som mottar opplysningene.

Denne delen av bestemmelsen henger nært sammen med at enhver har utvidet forklaringsplikt, jf. lovforslaget § 2. Siden ingen har rett til å nekte å gi opplysninger til utvalget, må loven til gjengjeld begrense den tillatte bruken av opplysningene. Taushetsplikten utgjør i denne sammenhengen bare en nødvendig del av en helhet av vernebestemmelser.

Tredje leddgår lenger enn første og andre ledd, og undergir utvalget taushetsplikt også om opplysninger som er mottatt av utvalget under pliktige forklaringer etter § 2.

Fjerde ledder nødvendig for å muliggjøre videreformidling av opplysninger som er undergitt taushetsplikt etter andre og tredje ledd, og som det ikke er noen saklig grunn til å holde skjult. For så vidt gjelder opplysninger som er undergitt taushetsplikt etter første ledd, følger det av forvaltningslovens egne regler, jf. merknadene til første ledd.

I femte ledd er det presisert at taushetsplikten gjelder også etter at en person som utfører tjeneste eller arbeid for utvalget har avsluttet sitt arbeid for utvalget. Taushetsplikten for gjelder også etter at utvalget har avsluttet sin virksomhet, både for utvalgets medlemmer og andre som har utført tjeneste eller arbeid for det. Det følger av lovforslaget § 6 at taushetsplikten dertil består ut over virketiden for §§ 1 til 3.

Til § 5

Bestemmelsen gir uttrykk for at opplysninger som er mottatt under forklaring til utvalget ikke kan brukes som bevis i en senere straffesak eller sivil sak. Det er kun opplysninger vedrørende den forklaringspliktige selv som skal avskjæres i en senere straffesak eller sivil sak. Opplysninger som den forklaringspliktige gir mot andre personer, andre institusjoner eller institusjonen vedkommende selv er ansatt i, er ikke omfattet av bestemmelsen.

Departementet vil påpeke at opplysninger gitt under forklaring til utvalget er underlagt taushetsplikt i sin helhet, jf. lovforslaget § 4 tredje ledd. Vernet mot selvinkriminering i Den europeiske menneskerettighetskommisjon nødvendiggjør en slik bestemmelse.

Til § 6

Virketiden for de nye bestemmelsene er tidsbegrenset, i samsvar med at utvalget ikke skal være permanent. Utvalget skal undersøke forhold til at personer med kjent psykisk lidelse har tatt liv de siste fem år (fra 1. januar 2004 til 1. mai 2009), og loven skal sikre at utvalget får tilgang til nødvendige opplysninger. Etter at utvalget har sluttført sitt arbeid vil det ikke være behov for lovbestemmelsene.

Taushetsplikten etter § 4 og vernet mot selvinkriminering (§ 5) skal imidlertid gjelde også ut over virketiden for resten av loven. Selvinkrimineringsvernet ville langt på vei bestå uavhengig av sistnevnte bestemmelse, men lovforslaget klargjør blant annet rekkevidden i forhold til sivile saker.