15 Lovtekniske endringer som følge av ny utlendingslov

Folketrygdloven knytter visse rettsvirkninger til begrepet flyktning. I folketrygdloven § 1-7 er flyktning i dag definert som en person som er innvilget asyl i Norge, eller som har fått reisebevis for utlendinger etter utlendingsloven § 19. I den nye utlendingsloven finnes bestemmelsene om asyl i lovens § 28. Dette innebærer at henvisningen i folketrygdloven § 1-7 må endres. Den nye lovbestemmelsen om asyl, innebærer en utvidelse av flyktningbegrepet til grupper som ikke omfattes av FNs flyktningkonvensjon, jf. Ot.prp. nr. 75 (2006-2007) kapittel 5. Ettersom folketrygdlovens regler knytter rettsvirkningene til at en person har fått asyl, får denne utvidelsen av flyktningbegrepet i utlendingsloven direkte virkning for folketrygden.

Som følge av lov 15. mai 2008 nr. 35 om utlendingers adgang til riket og deres opphold her (utlendingsloven), må henvisningene til utlendingsloven endres i lov om adgangen til visse områder, rettshjelpsloven, straffeprosessloven, folketrygdloven, kystvaktloven, passloven, SIS-loven, introduksjonsloven, statsborgerloven og skattebetalingsloven. Det er videre behov for enkelte mindre justeringer i introduksjonsloven og statsborgerloven som følge av en viss endring i terminologien i den nye utlendingsloven.