6 Departementets adgang til å instruere i sak om overføringsflyktninger

6.1 Høringsnotatet

Utlendingsloven § 35 annet ledd gir adgang for departementet til å beslutte at en eller flere bestemte personer skal overføres til Norge i medhold av § 35. I høringsnotatet har departementet foreslått en endring i § 35 annet ledd som tydeliggjør at departementet også kan instruere om at overføring skal nektes.

6.2 Høringsinstansenes merknader

UDI støtter forslaget. JURK bemerker at avslag har stor betydning for den det gjelder, og at forslaget kan svekke rettssikkerheten til den enkelte. Hamar biskop, NOAS og MiRA-senteret støtter ikke forslaget. Hamar biskop viser til at både UNHCR og UDI vurderer overføringsflyktningers sak, og mener at forslaget innebærer et nytt tredje trinn i behandlingskjeden med hensyn til avslag. MiRA-Senteret frykter også at dette vil kunne gi adgang til at politiske folkevalgte utnytter bestemmelsen til partipolitiske formål. NOAS mener det ikke er i samsvar med utviklingen innenfor dette feltet at departementet beholder en praksis som utvider departementets instruksjonsmyndighet i enkeltsaker.

6.3 Departementets vurderinger

Utlendingslovens § 76 annet ledd fastsetter at departementets generelle instruksjonsmyndighet ikke gir adgang til å instruere om avgjørelsen av enkeltsaker. I § 35 om overføringsflyktninger annet ledd fastsettes det at departementet, uavhengig av begrensningene i instruksjonsadgangen i § 76 annet ledd, kan instruere om at innreisetillatelse skal gis i enkeltsaker.

I Ot.prp. nr. 75 (2006-2007) Om lov om utlendingers adgang til riket og deres opphold her (utlendingsloven) sto følgende om bakgrunnen for denne bestemmelsen:

«Etter dagens praksis har det forekommet at departementet har instruert UDI om utfallet av enkeltsaker om innreisetillatelse. Selv om departementet ellers ikke kan instruere om utfallet av enkeltsaker (med unntak for saker som berører grunnleggende nasjonale interesser mv.), er det her ikke tale om en individuell rettighetsbestemmelse eller retur av personer som befinner seg i Norge, men en hensiktsmessig disponering av en begrenset kvote. Idet regjeringen fastsetter kvoten og departementet gir retningslinjer om uttak innenfor kvoten, bør også departementet ha adgang til å instruere i enkelttilfeller. Departementet ønsker derfor ingen realitetsendring på dette punktet.»

Slik bestemmelsen i § 35 annet ledd lyder, gir den imidlertid ikke adgang til å instruere om å nekte innreisetillatelse i enkeltsaker. I slike sammenhenger må det derfor eventuelt søkes hjemmel etter instruksjonsbestemmelsen i § 76 tredje ledd, som gjelder for saker som berører grunnleggende nasjonale interesser eller utenrikspolitiske hensyn. I praksis vil departementet sjelden ha behov for å instruere om å nekte overføring i andre saker enn de som vil være dekket av instruksjonsadgangen etter § 76 tredje ledd. Det fremgår imidlertid av det som er referert fra Ot.prp. nr. 75 (2006-2007) ovenfor at det ikke har vært departementets hensikt å snevre inn den generelle adgangen man har til å instruere om overføringsflyktninger i dag.

Når det gjelder innvendingene mot forslaget fra enkelte av høringsinstansene, vises til det som er sitert fra Ot.prp. nr. 75 (2006-2007) ovenfor, om at regjeringen fastsetter kvoten og at departementet gir retningslinjer om uttak innenfor kvoten, og at departementet derfor også bør ha adgang til å instruere i enkelttilfeller.