5 Økt ansvar for arbeidsgiverne - mulighet til å sette arbeidstaker i arbeid før oppholdstillatelse er gitt

5.1 Høringsnotatet

I St.meld. nr. 18 (2007-2008) Arbeidsinnvandring er det foreslått at arbeidsgivere som oppfyller visse kriterier, skal kunne rekruttere direkte og la arbeidstakerne starte i arbeidet før tillatelse foreligger. Lovforslaget er en oppfølging av forslaget i arbeidsinnvandringsmeldingen.

Departementet foreslo på bakgrunn av dette at det i utlendingslovens § 23 ble gitt hjemmel til å fastsette forskrifter om at en arbeidsgiver kan få adgang til å la en arbeidstaker arbeide mens søknaden om oppholdstillatelse er under behandling (ordning med tidlig arbeidsstart). Det skal også kunne fastsettes forskrifter om hvilke arbeidsgivere som skal kunne omfattes av ordningen og om gjennomføring av ordningen.

Det ble videre lagt opp til at arbeidsgivere som går ut over sine fullmakter, skal kunne miste retten til å benytte ordningen. Departementet foreslo derfor en ny lovbestemmelse om at det i forskrift skal kunne gis nærmere bestemmelser om sanksjoner overfor arbeidsgivere som misbruker ordningen med tidlig arbeidsstart. Den nye lovbestemmelsen er foreslått lagt inn i utlendingsloven som ny § 27 a.

5.2 Høringsinstansenes merknader

Med unntak av Oslo politidistrikt er alle høringsinstansene som uttaler seg om forslaget, positiv til at arbeidsgivere som oppfyller visse kriterier, skal kunne rekruttere direkte og la arbeidstakerne starte i arbeidet før tillatelse foreligger. Videre er alle høringsinstansene som uttaler seg om forslaget, positiv til at det gis adgang til å forskriftsregulere sanksjoner overfor arbeidsgivere som misbruker ordningen. UDI foreslår at det gis en klar forskriftshjemmel for å kunne pålegge arbeidsgiverne plikter tilknyttet ordningen.

Oslo politidistrikt er negativ til ordningen med tidlig arbeidsstart. De peker på at ikke alle arbeidsgivere har like stor forståelse for, eller har evne og vilje til å forstå, vilkårene for tillatelse til faglært/spesialist. Oslo politidistrikt skriver videre:

«Når en arbeidstaker først er ansatt og har tiltrådt arbeidet er det skapt en forventning om at tillatelsen vil bli innvilget. Det er svært vanskelig å få forståelse for at et kanskje godt fungerende arbeidsforhold må avsluttes og at vedkommende må forlate riket.»

De skriver videre at det

«skaper problemer for politiet å avgjøre om når en komplett søknad er fremmet og dermed om arbeidet er lovlig. Vi er særlig skeptiske til at det skal innføres en ordning der politiet skal utstede en bekreftelse på at søknad er mottatt og at arbeidet kan tiltres. Dette er i praksis saksbehandling «over disk», det er ressurskrevende for politiet, og denne bekreftelsen vil kunne brukes til å skaffe skattekort.»

Oslo politidistrikt peker også på at dagens ordning med Servicesenter for utenlandske arbeidstakere (SUA) vil avhjelpe behovet for å kunne rekruttere nødvendig arbeidskraft, og at en ordning med tidlig arbeidsstart derfor synes unødvendig.

KIM advarer mot en situasjon der arbeidsgivere importerer arbeidskraft fra utlandet samtidig som det allerede er en uutnyttet arbeidskraftreserve i landet. I den økonomiske situasjonen som gjelder i dag, vil betydelig import av ny arbeidskraft være lite ønskelig for norsk samfunnsøkonomi i sin helhet.

5.3 Departementets vurderinger

Ordningen med tidlig arbeidsstart skal sikre at arbeidsgivere som har behov for det, skal kunne rekruttere arbeidskraft på en enklere og mer effektiv måte enn i dag. Saksbehandlingstiden bør være så kort som mulig for alle typer tillatelser til å ta arbeid. Det har vært ønskelig å utvikle ordninger som gir arbeidsgivere større ansvar for å vurdere arbeidstakernes kompetanse og bedre muligheter til å ansette utenlandsk arbeidskraft uten at myndighetene vurderer kompetansen på forhånd. Folketrygdloven § 2-2 om medlemskap i folketrygden på grunnlag av arbeidsforhold i Norge vil komme til anvendelse for arbeidstakere som benytter seg av ordningen med tidlig arbeidsstart.

Ordningen med tidlig arbeidsstart vil gjelde for faglærte mv. som defineres etter kompetanse og spesialister som defineres på bakgrunn av lønnstilbudet. De gruppene som faller inn under ordningen med «skjerpede kompetansekrav» og ufaglært arbeidskraft, skal ikke kunne benytte seg av ordningen med tidlig arbeidsstart. Arbeidsgiverne har god kompetanse på å vurdere hvorvidt en arbeidstakers kompetanse er relevant for stillingen. Arbeidsgiverne som benytter seg av ordningen med tidlig arbeidsstart, skal derfor ha ansvaret for at arbeidstakerne faller inn under ordningens målgruppe, og at det om nødvendig foreligger godkjenning eller autorisasjon fra relevant fagmyndighet. For å motvirke muligheten for at arbeidsgivere misbruker ordningen, for eksempel ved å ta inn utlendinger som åpenbart er utenfor målgruppen, innføres det samtidig sanksjoner som gjør at arbeidsgivere som bryter vilkårene, kan miste retten til å benytte ordningen. Arbeidsgiveren vil også kunne straffes etter utlendingslovens straffebestemmelser.

Departementet er enig i at det bør gå klart fram av loven at det kan gis forskrifter som pålegger arbeidsgiver plikter for å kunne benytte seg av ordningen med tidlig arbeidsstart, slik UDI foreslår. Den nye ordningen vil supplere dagens ordning med Servicesenter for utenlandske arbeidstakere (SUA). Arbeidsgivere eller arbeidstakere som er usikre på om oppholdstillatelse vil bli innvilget, eller av andre grunner ikke ønsker å benytte seg av ordningen med tidlig arbeidsstart, vil kunne benytte seg av den vanlige søknadsprosedyren og starte arbeidet etter at oppholdstillatelse er innvilget.

Departementet støtter ikke Oslo politidistrikts vurdering om at den foreslåtte ordningen vil være ressurskrevende for politiet, og at en ordning hvor det utstedes en bekreftelse på at søknad er mottatt og at arbeidet kan tiltres i praksis er et forhåndstilsagn. For å kunne utstede en bekreftelse på at søknad er mottatt og at arbeidet kan tiltres forutsettes det i utgangspunktet kun en kontroll av at de nødvendige dokumentene er innlevert og utfylt. Det legges ikke opp til at det skal foretas noen vurdering av om vilkårene for den tillatelsen det søkes om er oppfylt. I og med at det ikke skal gjøres noen vurderinger av saken når søknaden mottas, vil ordningen være lite ressurskrevende. At det utstedes en bekreftelse på at søknaden er mottatt vil heller ikke kunne gi noen føringer for resultatet av søknadsbehandlingen. Både arbeidsgiver og arbeidstaker vil måtte være forberedt på at arbeidsforholdet må avsluttes og at søkeren må forlate landet dersom arbeidstakeren får avslag på søknad om oppholdstillatelse. Utgifter mv. i denne forbindelsen vil være et forhold mellom arbeidsgiver og arbeidstaker. Departementet vil i forskrift angi grunnvilkårene for hva som skal anses som fullstendig søknad, som for eksempel at søkerens identitet er kontrollert, at søknaden er fullstendig utfylt og at de nødvendige vedlegg (herunder arbeidstilbudsskjema) er lagt ved.